Sluttrapport. Implementering av Kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet Østfold

Transkript

1 Kvalifiseringsprogrammet Østfold NAV Østfold E-postadresse: Gamle Tindlundvei 3. PB 574, A703 Sarpsborg Fylkesmannen i Østfold E-postadresse: postmottak@fmos.no Vogtsgate 17, PB 325, 1532 Moss Sluttrapport Implementering av Kvalifiseringsprogrammet Greåker 16. desember 2010 Kjersti Salberg og Kristian Hjortkær Hansen

2 Kapittel 0 Sammendrag Prosjektgruppen startet arbeidet med implementeringsprosjektet i juni Det første møte i styringsgruppen ble avholdt 3. september. Oppdraget til prosjektgruppen var å sikre forankring av Kvalifiseringsprogrammet hos eierne, samarbeidsparter, ledelse og veiledere ved NAV-kontorene. Videre skulle prosjektet sikre at de fastsatte kvantitative mål for Østfold ble nådd. Styringsgruppen la vekt på at prosjektet skulle støtte NAV-kontorene slik at: Alle brukere i KVP har individuelt tilpassede program, som bygger på brukernes uttrykte ønsker om fremtidig deltakelse. Arbeidet med KVP er tilfredsstillende dokumentert Kvalifiseringsprogrammet er et godt kjent tiltak og tilgjengelig for alle som fyller lovens kriterier for deltakelse. Markedsarbeid (arbeidslivskontakten) og tiltaksutvikling er en integrert del av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er samordnet med alle satsinger med overlappende målgrupper Det er etablert et felles kommunalt og statlig eierskap lokalt NAV-kontorene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte Det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med en varig overgang fra prosjekt til drift Prosjektet har stort sett innfridd de krav som ble stilt fra sentralt hold og fra styringsgruppen. Det vesentligste avvik er at antall deltakere ligger 20 % lavere enn det periodiserte mål. Frem til september 2010 har det blitt tatt inn 669 brukere på KVP. Det er 164 som har avsluttet sitt program siden oppstart. Av de brukere som planmessig har avsluttet sitt program har 40 % gått til arbeid eller selvfinansiert utdanning. Andre 40 % har fått avklart at de har rett på dekning av livsopphold etter trygdeloven. De siste 20 % har hhv. gått tilbake til sosialhjelp eller over på arbeidsrette tiltak med individstønad. Vi anser disse resultatene som gode, bortsett fra at 23 % av de som er tatt inn i programmet har droppet ut, og NAV er ukjent med hvordan disse livnærer seg. En av grunnene til at brukere dropper ut er for dårlig oppfølging. Kvaliteten i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet viser en merkbar fremgang det siste året, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial. På bakgrunn av gjennomgangen av kvaliteten i arbeidet med KVP ved de enkelte NAVkontor i fylket mener prosjektgruppen at nedenstående forbedringspunkter bør vies oppmerksomhet fremover. 2

3 Vi foreslår at det settes i gang et arbeid for å etablere en metode (både faglig og systemmessig) for oppfølging som er allmenngyldig i NAV. Usikkerheten som vi har registrert omkring begrepene program, ukeplan og aktivitetsplan vil vi anbefale et sendes ut direktiver fra sentralt hold som en gang for alle fastslår hva som skal brukes, hvorfor og hvor det skal dokumenteres. Dette har også sammenheng med krav til taushetsplikt. Man må både få bygget opp et styringssystem som sikrer stabilitet, forutsigbarhet og tilgjengelighet til et variert tiltaksspekter for de grupper som har lang vei frem til arbeidsmarkedet. Dette vil kreve at det etableres en godt forankret tiltaksstrategi i ledelsen ved NAV-kontorene, slik at man sikrer at prioriteringer er faglig vurdert. Begrepsforviring og ulik språkbruk som kan spores tilbake til de styringsenheter i direktoratet som henvender seg til hhv. kommunene og NAV fylke bør det gjøres noe med. Det er store utfordringer i NAV-kontorene for å få til en helhetsforståelse virksomheten. Lovverk, forskrifter og rundskriv bør bidra til å gjøre dette enklere. NAV veiledere har et stort behov for å ha en felles metodikk særlig i møte med bruker, men også med samarbeidspartnere og samarbeid innad i kontoret. Her føler vi at det er behov for samkjøring sentralt og at det sendes entydige signaler ut i organisasjonen. Ved de større kontor hvor mottaksarbeidet er spesialisert, er det viktig å ha fokus på trekke KVP inn i mottakenes læringsarenaer, slik at potentielle brukere på et tidlig tidspunkt får et beslutningsgrunnlag til å søke KVP. Dette vil også styrke rettighetsperspektivet. For å gjøre hverdagen enklere på NAV-kontorene må NAV Østfold og Fylkesmannen samhandle og være på hverandres opplæringsarenaer, slik at de framstår mest mulig enhetlig. Man må også få til felles prioritering av satsningsområder. I denne sammenheng er det viktig at NAV Samarbeidsgruppe Østfold fortsetter sin samordningsvirksomhet. Av hensyn til lik behandling, erfaringsutveksling, signaler og tolkning av regelverk bør AVdir legge til rette for regionale og nasjonale samlinger omkring KVP temaet. Videre har ytre etat behov for at AVdir har ressurser til å låne autoritet og kompetanse i opplæringssammenheng til det regionale nivå. Vi registrerer det ligger et ubrukt potensial i samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Dette potensialet må få mer fokus fremover. 3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innholdsfortegnelse...4 Innledning...5 Mål og rammer...5 Gjennomføring...7 Kvalitetsbeskrivelse...10 Overføring til linjeorganisasjonen...12 Oppnådde resultater...13 Evaluering og forslag...14 Økonomi...15 Dokumentoversikt

5 Kapittel 1 Innledning Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet Prosjektet for implementering av kvalifiseringsprogrammet ble etablert medio Gjennom prosjektperioden har vi løpende revidert prosjektbeskrivelsen. Det har sin bakgrunn i to forhold. Prosjektperioden ble utvidet med 1 år og prosjektgruppen har innarbeidet høstede erfaringer i nye versjoner av prosjektbeskrivelsen. Den siste og 7. versjon vil bli lagt til grunn for sluttrapporten. Mandat Prosjektet skal forestå den nødvendige planlegging av og rapportering om implementering og drift av kvalifiseringsprogrammet i fylket. Dette innebærer at prosjektet skal levere nødvendig planleggings- og rapporteringsgrunnlag til linjen, når dette etterspørs. Prosjektets hovedoppgave er å: sikre at tiltakene i handlingsplanen for arbeidet med KVP blir gjennomførte rapportere til Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegge behov for ad hoc opplæring og søke å dekke dette behovet gjennom de faglige veiledere eller ved å be om leveranser fra NAV, fylkesmannen og/eller eksterne miljøer bidra til drift av forum for erfaringsutveksling for KVP og drive det i prosjektperioden informere om KVP til: o politisk og administrativ ledelse i kommunene o eksterne samarbeidsparter - (helseforetaket, fylkeskommunen, fengselsvesenet, kriminalomsorg i frihet, BUF-etat mv.) o frivillige organisasjoner o aktuelle brukerorganisasjoner o tjenesteleverandører bidra til hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med overgangen fra prosjekt til ordinær drift i linjen Kapittel 2 Mål og rammer Målsetting De fastsatte mål for antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet (KVP) i Østfold skal nås. Prosjektet skal støtte opp om NAV-kontorene, slik at de er i stand til å motivere brukerne til å delta i KVP, og slik at kontorene holder fokus på individualiserte programmer med høy kvalitet. 5

6 Prosjektet skal også sikre at det etablerte forum (Faglig forum) for erfaringsutveksling på tvers av kontorene fortsetter i Faglig forum skal være en møteplass for erfaringsutveksling og faglig utvikling. Videre vil prosjektet fortsette med å støtte opp om den felles faglige plattform, som er etablert i arbeids- og velferdsforvaltningen. Med felles faglig plattform menes oppfølgingsmodellen, behovsvurderingen etter 14a og arbeidsevnevurdering, hvor brukerens stemme skal høres. For deltakere i KVP skal det ligge en arbeidsevnevurdering til grunn for vedtaket om deltakelse i programmet, og den vil også ha stor betydning for vedtaksbegrunnelsen og utarbeidelsen av det individuelle program for deltakeren. Prosjektet skal støtte NAV-kontorene slik at: Alle brukere i KVP har individuelt tilpassede program, som bygger på brukernes uttrykte ønsker om fremtidig deltakelse. Arbeidet med KVP er tilfredsstillende dokumentert Kvalifiseringsprogrammet er et godt kjent tiltak og tilgjengelig for alle som fyller lovens kriterier for deltakelse. Markedsarbeid (arbeidslivskontakten) og tiltaksutvikling er en integrert del av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er samordnet med alle satsinger med overlappende målgrupper Det er etablert et felles kommunalt og statlig eierskap lokalt NAV-kontorene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte Det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med en varig overgang fra prosjekt til drift Samlet ressursinnsats i prosjektet Prosjektet ble initiert medio juni 2008, og var tenkt avsluttet ved utgangen av I forbindelse med statsbudsjettet for 2010 er det besluttet, at prosjektet skal videreføres i Det er bemannet med en seniorrådgiver fra hhv. fylkesmannen og fylkesdirektøren. Prosjektet disponerer 5 kommunale veiledere, som er frikjøpt fra sine arbeidsgivere hver med 0,2 årsverk (til sammen 1 årsverk). På bakgrunn av erfaringene fra 2009 med skulder ved skulder veiledning videreføres også frikjøp av 5 statlige veiledere som sammen med de kommunale veiledere kan drive med skulder ved skulder opplæring i nærmere angitte kontor. Prosjektet har ikke eget budsjett. Men det stilles midler til rådighet for prosjektet gjennom både fylkesmannen og NAV Østfold. Prosjektgruppen har fullmakt til å planlegge bruken av disse midler samlet, slik at bruken blir mest mulig effektiv. Prosjektplaner Prosjektets hovedoppgave er å sikre at tiltakene i handlingsplanen for arbeidet med KVP blir gjennomførte. 6

7 Prosjektets aktivitetsplan for 2010 inneholdt følgende elementer: Drift av faglig forum i henhold til planlagte møter Konferanser og seminarer Gjøre KVP kjent overfor: o Politisk og administrativ ledelse i kommunene o Trygdelegene og fastlegene o Eksterne samarbeidsparter o Frivillige organisasjoner o Aktuelle brukerorganisasjoner o Tjenesteleverandører Rette fokus mot kvalitet og internkontroll Besøksrunde til NAV lokalt fra faglige veiledere (skulder ved skulder veiledere) Kvalitetsoppfølging Rapportering Overgang fra prosjekt til drift Periodisering av måltallene for 2010 Organisering Prosjektet for iverksettelse av KVP eies i partnerskap av fylkesdirektør og fylkesmann. Det etablerte NAV Samarbeidsgruppe Østfold er styringsgruppe for prosjektet. Representanten fra KS i NAV Samarbeidsgruppe Østfold deltar også i styringsgruppen. Prosjektleder rapporterer til fylkesdirektøren. Prosjektgruppen består av prosjektleder fra NAV Østfold og prosjektmedarbeider fra fylkesmannen. Prosjektgruppen ved hhv. fylkesmannens og NAV Østfolds representant disponerer til sammen 10 faglige veiledere (2 årsverk). De to i prosjektgruppen bruker en del av sin tid på oppgaver som er nært relatert til KVP partnerskapsmøtene, sosialfaglig opplæring, leder av koordineringsgruppen for kompetansehevende tiltak mv. Kapittel 3 Gjennomføring Beskrivelse av selve prosjektarbeidet Styringsgruppen har godkjent vår prosjektplan bortsett fra siste versjon. Det har vært to møter i gruppen om året, hvor fremdriften i forhold til aktivitetsplanen har vært gjennomgått. Videre har styringsgruppen fått løpende orientering om den kvalitative og kvantitative utvikling gjennom bl.a. kopier av rapportene til AVdir Arbeidsgruppen ved Kjersti Salberg og Kristian Hjortkær Hansen har hatt ukentlige møter for å evaluere fremdriften, analysere avvik og iverksette korrigerende tiltak. I disse møtene har alle de praktiske forhold omkring de månedlige (til sammen 18 i prosjektperioden) Faglig forum blitt håndtert. 7

8 Prosjektet har også arrangert 2 konferanser Eksterne samarbeidsparter og Intern kontroll. Fra høsten 2008 og gjennom 2009 arrangerte vi 5 to dagers oppstartsamlinger for til sammen 8 kontor under etablering. Vi hadde også en grundig opplæring av våre 14 skulder ved skulder veiledere. Denne opplæring ble gjennomført med 3 samlinger av 2 dager. I tillegg til de programmerte rapporteringer og oppfølging av kontorene over telefon har vi besøkt alle kontorene i to runder (2009 og 2010) for å vurdere kvaliteten på KVP arbeidet. På oppfordring fra det sentrale prosjekt har vi også hatt en kvantitetsgjennomgang med 6 utvalgte kontor sommeren Prosjektgruppen har stort sett vært representert på alle NAV ledersamlingene gjennom hele prosjektperioden. Vi har deltatt i prosjekt Fra fengsel til KVP, styringsgruppen for prosjekt Kvalifiseringsprogrammet ved NAV Fredrikstad og har selvsagt besøkt kontorene som har bedt om veiledning og opplæring i KVP arbeid. Risikovurderinger i prosjektet Manglende politisk støtte i den enkelte kommune Sannsynligheten for at dette vil inntreffe er lav, men konsekvensene vil bli høye. Det er ingen signaler, som tyder på, at denne situasjonen vil oppstå i prosjektperioden. Mangel på kandidater som vil delta i programmet Markedsføringen av programmet gjennom å oppfordre brukere til å søke kan være en begrensning på antall søknader som kommer inn til NAV-kontorene. Tiltak for å hindre at denne risiko skal manifesteres, er at kommunene setter i gang markedsføring av programmet overfor potentielle brukere. Mangel på virkemidler i programmet Sannsynligheten er lav, men konsekvensene er store. Tiltak er at beslutningstakerne er oppmerksom på behovet for at individuelt tilpassede tiltak skal være tilgjengelige. Utilstrekkelig bemanning til å sikre nødvendig oppfølging av kandidatene Sannsynligheten er middels og konsekvensen på kort sikt er middels i og med det er mulighet for å kjøpe oppfølging, men på lengre sikt er konsekvensen høy (alvorlig) fordi NAV ansatte ikke får vedlikeholdt og bygget opp sin oppfølgingskompetanse. Tiltak her er å ha klar fokus på at hovedbegrunnelsen for etableringen av NAV lokalt er kontorets evne og mulighet til tett oppfølging av brukere på ulike arbeidsrettede tiltak og aktiviteter. Manglende evne/vilje til å skreddersy KVP til deltakeren Spesielt på statlig side kan risikoen være stor for at gammel regelverktenkning får gjennomslag og konsekvensene av dette kan bli store på grunn av et lite fleksibelt program og dermed økt fare for frafall. 8

9 Planlagt tiltak for å dempe denne risiko er gjentagende gjennomgang av intensjonene med ny tiltaksforskrift, som er langt mindre målgruppefokusert og innrettet for individuell tilpasset opplegg. Manglende sosialfaglig kompetanse ved enkelte NAV-kontor Sannsynligheten for at denne situasjon oppstår er kun til stede for de minste NAV-kontor. Planlagt tiltak for å redusere denne risiko er etablering av muligheter for videreutdanning (veilederstudie) og faglig utvikling (forum for erfaringsutveksling) og aktiv bruk av de faglige veilederne (kollegaveiledning). Manglende kompetanse om arbeidslivet og tiltaksutvikling ved enkelte NAV-kontor Sannsynligheten for at denne situasjon oppstår er stor, fordi det viser seg å være utfordrende å få til tverrfaglig jobbing ved de fleste NAV-kontor. Konsekvensen kan i noen tilfeller bli stor. Planlagt tiltak er løpende opplæring gjennom learning by doing med støtte fra de 5 skulder ved skulder veilederteam og andre opplæringsfora. Videre skal prosjektet fortsette sitt motivasjonsarbeid for at KVP veiledere deltar i tiltaksplanleggingen og utformingen av kravspesifikasjoner i forbindelse med innkjøp av arbeidsrettede tiltak. Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet i henhold til hovedmålene Kvantitet, Kvalitet og Prosjekt til drift Fra oppstart av prosjektet og frem til våren 2009 var det sterk fokus på å få kontorene i gang med finne kandidater til og ta inn brukere på KVP. Dette medførte en sterk fokus på å ha minst like mange brukere på KVP som det satt måltallet tilsa. Vi ble oppmerksom på at kvaliteten var sterkt lidende på grunn av fokus på kvantitet. Vi så at det var flere brukere på KVP uten arbeidsevnevurdering og med tomme program. Derfor endret vi både vår dialog og fokus på tema i opplæringen til innhold i programmene og kvalitet i saksbehandling, registrering og oppfølging. Dette førte til at vi planla og gjennomførte besøksrunde til det enkelte kontor for å gjennomgå utvalgte saker fra a til å. Aktivitetene for øvrig er beskrevet ovenfor. Læringsarenaer Den viktigste læringsarena har vært veileders dialog med bruker og refleksjon sammen med kolleger på sitt kontor. Prosjektet har gjennomført oppstartsamlinger, Faglig forum, konferanser, skulder ved skulder veiledning, besøk på kontorene og har vært tilgjengelig på E-post og telefon. Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer Vi har ikke etablert noen samarbeidsarenaer under prosjektets vinger. Derimot har vi lagt grunnlaget for at NAV-kontorene har gjort dette. Som eksempel har vi hatt representanter for IMDI øst, Husbanken, Kriminalomsorgen, SMP, DPS, Oppfølgingstjenesten m.fl. på våre ulike samlinger. Avvik fra planer Vår største avvik gjelder svikt i antall deltakere på KVP. Dette avviket kunne vi ha redusert, men valgt bevisst å prioritere kvalitet i arbeidet, noe som til en viss grad har gått ut over kvantiteten. 9

10 Vi hadde planlagt et seminar med tittelen: Forståelse gjennom forskning, holdninger, sykeliggjøring, hvordan møter vi Mennesker i pressede situasjoner. Men vi klarte ikke å skaffe kompetente innledere og den planlagte samling ble gjennomført som et Faglig forum med tema Markedsarbeid. Kapittel 4 Kvalitetsbeskrivelse Hovedinntrykkene fra våre møter med kontorene omkring kvalitet i KVP arbeidet er at det har vært merkbar fremgang i kvaliteten ved stort sett alle kontor fra 2009 til Rutiner for saksbehandling Omkring halvparten av kontorene har ikke dokumenterte rutiner for saksbehandlingen av KVP, men nesten alle har et følt behov for slike rutiner. Det er ingen kontor som har et ansvarsfestet internkontrollsystem med avviksrapportering. Det er kun få kontor som gir systematisk informasjon til potentielle brukere av KVP om den lovfestede rett de har til ordningen. Brukere som på eget initiativ søker KVP kjenner ofte noen som er på KVP, ellers fremmes søknadene i hovedsak etter en del motivasjonsarbeid fra veiledernes sin side. Det er noen brukere som har søkt/er blitt søkt inn på KVP som venter over 6 måneder på vedtak. Det skyldes ulike plausible forhold, men manglende tilgang på tiltak som veileder mener må inn i programmet går oftest igjen. Vi finner stort sett ingen avvik i saksbehandlingen sett i forhold til lovens krav. Alle fatter vedtak om ettårig program ved 1. gangs vedtak Bruk av Arena dokumentasjon og arbeidsevnevurdering Generelt sett er bruken av Arene uproblematisk, men det er fortsatt noen veiledere som ikke mestere systemet. Det mest problematiske vi har sett er usikkerheten på hvilken plan KVP bruker skal ha. Usikkerhet dreier seg om ukeplan som program kontra aktivitetsplan i Arena. Vi har kontor som både bruker KVP program/ukeplan og aktivitetsplan, men usikkerheten på hvilket datasystem som er riktig å bruke er stor. Vi har ikke klart å avklare dette på en entydig måte. Vi ser nå en meget god kvalitet på AEV, både prosessen og formaliseringen. Men det er flere kontor, hvor arbeidsevnevurderingen foretas andre enn brukerens veileder, noe som kan medføre at veiledere innsikt i brukers ønsker og muligheter ikke er tilstrekkelig.. 10

11 Vurdering av målgruppe Kontorene har generelt sett riktig vurdering av målgruppen. Vi startet opp med å fokusere på intensjonene med KVP om at personer som sto langt fra arbeidsmarkedet skulle støttes i å se egne muligheter. Samtidig som man kunne bygge opp et raust program med arbeid som mål over en periode på opp til 3 år. Vi forfektet også at et løp i KVP som munnet ut i avklaring av brukerens rettigheter var vellykket. Vi vurderte også manglende mestring av norsk som kvalifiserende til inntak på KVP. Vi ignorerte langt på vei kravet til behov for tett og koordinert bistand i denne sammenheng. I Østfold er det derfor noen inne på KVP som strengt tatt skulle hatt et annet tilbud. Nå er imidlertid dette forholdet langt på vei rettet opp. Det er mer enn 1/3 av de som på ordinær vis har avsluttet KVP som har gått over i AAP. Dette vurderer vi som en vellykket avklaring, fordi den tette oppfølging har bidratt til å avdekke og dokumentere helseproblemer og sikre at bruker får rett ytelse til livsopphold. Programinnhold Fortsatt finner vi brukere med tomme program, som har sin bakgrunn i enten manglende tilgang på passende tiltak eller for svak oppfølging fra kontorenes side. Det går for ofte igjen at KVP brukere venter på tiltaksplasser i skjermet virksomhet. Videre ser vi også at mulighetene for å etablere egnede tiltak er blitt redusert i forbindelse med overforbruket på tiltaksbudsjettet. Det har også vært en nedbygging av kommunale tiltak i de store kommunene i perioden hvor det var nesten ubegrenset tilgang på arbeidsrettede tiltak, dette viser seg vanskelig å reversere. De fleste program er utarbeidet i samråd med bruker og speiler brukers ønsker. Det er stort sett høy bevissthet om kravet til progresjon i programmene, men for lite fokus på overgang til arbeidsmarkedet og oppfølging etter overgang til arbeid. Kun et kontor har konsekvent plan får oppfølging av brukertiltaksarrangør og evaluering av utviklingen inne i programmet. Oppfølging De fleste kontor har svakere oppfølging enn det som er ment, og det som veileder selv vurderer som nødvendig. Det har sort sett sin bakgrunn i hvor store ressurser som er satt inn på området, på hvordan oppfølgingen er organisert og ikke minst at man mangler reflektert og systematisk oppfølgingsmetodikk. Videre merker vi en intern konflikt ved kontorene i prioritering av ressurser til oppfølging, på den ene siden tar forvaltningsoppgavene meget store ressurser og på den andre siden ser man at mange av de andre brukere med behov for spesielt tilpasset innsats ikke kan få så tett oppfølging som brukere på KVP. Oppfølgingen skjer stort sett på kontoret. Det er liten grad av oppfølging hos tiltaksarrangør og utenfor NAV-kontoret. Avslutning av program Nesten ingen får deltakerbevis. Men størsteparten får en gjennomgang og oppdatering av sin CV. Alle som slutter i programperioden får avslutningsvedtak. 11

12 Kapittel 5 Overføring til linjeorganisasjonen Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift Planene for overføring av KVP til ordinær drift Følgende fremgår av prosjektbeskrivelsen: Prosjektperioden løper til årsskiftet 2010/11. Prosjektet avsluttes i løpet januar 2011 med rapporteringen for 3. tertial. Før prosjektet avsluttes skal det nødvendige planleggings- og styringsinformasjon overleveres skriftlig til linjen. Dette skjer etter en prosess, hvor informasjon utveksles med avdelingsdirektør for arbeid og velferd tidlig i oktober Tidlig i november fremmer linjen sine krav til dokumentasjon fra prosjektet. Denne dokumentasjon overleveres tidlig i desember. Rådgiverne som skal ha ansvaret for oppfølging av KVP i linjen (både NAV Østfold og fylkesmannen) deltar på faglig forum 9. desember. Det etablerte forum for erfaringsutveksling (faglig forum) videreføres inntil eventuell erstatning er etablert. Det kan eventuelt skje ved at det blir etablert et eget faglig nettverk for KVP eller at oppgavene flyttes over i eksisterende faglige nettverk. Denne prosessen starter opp i 2. kvartal mellom prosjektgruppen og nettverksansvarlig ved NAV Østfold. Status Dokumentasjonen i forbindelse med overføring av ansvaret til linjen har vi definert som dette dokument. Vi har etablert et samarbeid om felles kompetanseplan for NAV-kontorene mellom Fylkesmann og NAV Østfold. Denne skal godkjennes i NAV Samarbeidsgruppe Østfold (styringsgruppen for KVP prosjektet). Dette er med på å sikre ikke bare felles kompetanseplan, men også at de to linjer er på en felles arena. Det er ikke avklart hvordan det som er bygget opp i Faglig forum skal videreføres i linjen. Det foreligger forslag til oppbygging/videreutvikling av faglige nettverk som også skal favne erfaringsutveksling, tolking av lovverk og faglig utvikling for KVP (og lav om sosiale tjenester i NAV). Tiltak/ videre organisering Prosjektet avvikles. I NAV linjen blir det ikke dedikerte ressurser på KVP. Fylkesmannen har derfor planer om å frikjøpe 50 % stilling på NAV Østfold for å sikre samarbeid om 12

13 KVP og HPMT. Det vil også understøtte samarbeidet på andre områder som oppfølging, forvaltning og tiltak. Dette sikrer også felles signaler til NAV-kontorene fra de to linjer. Samarbeidsavtaler Prosjektet har ikke inngått noen samarbeidsavtaler, og det har ikke vært planer om dette. Samordning av overlappende satsnings/ tjeneste/ fagområder I forbindelse med opprettelse av både statlige og kommunale nettverk, har partene tanker om å etablere en gruppe sammensatt av representanter for de ulike fagområder på fylkesnivå. Denne gruppe er tenkt å skulle koordinerende prioriteringer og samordning av innsatsområder. Utfordringer og oppfølging Dette er beskrevet ovenfor eller ligger implisitt i ovenstående beskrivelse. Kapittel 6 Oppnådde resultater En vurdering av oppnådde resultater (fylke/ lokalt) i forhold til planer og mål Kvalitet Vi har hatt fokus på kvaliteten i saksbehandlingen, AEV, sammenheng mellom brukers uttrykt mål og målene i programmene, effektive tiltak og tett oppfølging. På alle områdene ser vi fremgang og til dels stor fremgang. Når det gjelder tiltaksutviklingen ble den dessverre hindret på kort sikt, som følge av budsjettoverskridelser. Når det gjelder oppfølging er det fortsatt en lang vei å gå før den er i tråd med intensjonene og brukernes behov. Vi har begrunnet dette ovenfor. I prosjektperioden (frem til september) har det blitt tatt inn 669 brukere på KVP. Det er 164 som har avsluttet sitt program siden oppstart. Disse har gått til følgende: Flyttet ut av kommunen 33 Droppet ut av programmet 38 Planmessig avslutning av programmet 93 De som planmessig har avsluttet sitt program har gått til: Arbeid % Egenfinansiert utdanning 3 3 % Arbeidsmarkedstiltak 8 9 % Statlig inntektssikring med aktivitetskrav % Uføretrygd 5 5 % Sosialhjelp % Vi anser disse resultatene som gode, bortsett fra at 23 % har droppet ut. Noe av grunnen til dette kan skyldes for dårlig oppfølging. 13

14 Kvantitet Som nevnt tidligere la vi relativ stor vekt på å få inn mange på KVP frem til våren Vi anbefalte kontorene å konvertere brukere inn på KVP fra andre prosjektet som fattigdomssatsingen, ny sjanse mv. Dette førte til at man fikk inn så mange brukere at ressursene til kartlegging og oppfølging ikke strakk til. Det skortet også på å få etablert adekvate tiltak for disse brukerne. Konsekvensen av dette ble at vi flyttet fokus over på kvalitet i programmene. Dette gikk på bekostning på kvantiteten. Det er også noe som tyder på at diffuse budsjettsignaler har påvirket kommunenes motivasjon på inntak av nye brukere. Kort sagt så har vi stort sett ikke nådd de kvantitative målene det siste 1,5 året. Det er flere tegn på at de som har objektiv rett på KVP får tilbudet i flertallet av våre kommuner. Volumet beregnet på grunnlaget av sosialhjelpnøkkelen synes å stemme med virkeligheten. Fra prosjekt til drift De mål som vi satte oss for overføring til drift har vi praktisk talt vi fått til, men det er fremdeles ikke helt forankret i linjen på NAV fylke og hos Fylkesmannen. Kapittel 7 Evaluering og forslag Øvrige forslag til tiltak som følge av prosjektet Vi har tydelige indikasjoner på at ressurser satt inn på oppfølging av bruker og tiltaksarrangør gir god avkastning i form av kvalitet og vellykket resultat for bruker. Vi foreslår at settes i gang et arbeid for å etablere en metode for oppfølging som er allmenngyldig i NAV. Den skal gjelde for prekvalifiseringsfasen til KVP, oppfølging i programperioden og etter at programmet er avsluttet. Usikkerheten som vi har registrert omkring begrepene program, ukeplan og aktivitetsplan må fjernes. Vi vil anbefale et sendes ut direktiver fra sentralt hold som en gang for alle fastslår hva som skal brukes, hvorfor og hvor det skal dokumenteres. Dette har også sammenheng med krav til taushetsplikt. Spesielt våren 2010 har vist at dårlig styring av tiltaksbruken kan gi meget utilsiktede virkninger for KVP brukere. Man må både få bygget opp et styringssystem som sikrer stabilitet, forutsigbarhet og tilgjengelighet til et variert tiltaksspekter for de grupper som har lang vei frem til arbeidsmarkedet behov for spesielt tilpasset innsats. Videre er det viktig å få etablert en godt forankret tiltaksstrategi i ledelsen ved NAV-kontorene, slik at man unngår at tilfeldige kontrollere overtar også den faglige vurdering. Den løpende prioritering av tiltaksressursene må være basert på faglige vurderinger. 14

15 Begrepsforviring og ulik språkbruk som kan spores tilbake til de styringsenheter i direktoratet som henvender seg til hhv. kommunene og NAV fylke bør det gjøres noe med. Det er store utfordringer i NAV-kontorene for å få til en helhetsforståelse av den samlede virksomheten. Lovverk, forskrifter og rundskriv bør bidra til å gjøre dette enklere. Andre erfaringer og forbedringsforslag læring Vi konstaterer at NAV veiledere trenger å ha en felles metodikk særlig i møte med bruker, men også med samarbeidspartnere og samarbeid innad i kontoret. Det er utviklet metodiske prinsipper (HPMT) som kan bidra til å bygge bro over de ulike erfaringsgrunnlag veilederne har. Vi anbefaler at HPMT blir implementert som et felles faglig grunnlag. Også her føler vi at det er behov for samkjøring sentralt og like signaler utad. Det er liten kompetanse om inngangsvilkår og innhold i KVP hos flertallet av veilederne i mottakene. Det er viktig å ha fokus på trekke KVP inn i mottakenes læringsarenaer. Dette bør føre til at potentielle brukere på et tidlig tidspunkt får et beslutningsgrunnlag til å søke KVP, noe som også vil styrke rettighetsperspektivet. For å gjøre hverdagen enklere på NAV-kontorene må NAV Østfold og Fylkesmannen samhandle og være på hverandres opplæringsarenaer, slik at de framstår mest mulig enhetlig. Man må også få til felles prioritering av satsningsområder. I denne sammenheng er det viktig at NAV Samarbeidsgruppe Østfold fortsetter sin samordningsvirksomhet. Av hensyn til lik behandling, erfaringsutveksling, signaler og tolkning av regelverk bør AVdir legge til rette for regionale og nasjonale samlinger omkring KVP temaet. Videre har ytre etat behov for at AVdir har ressurser til å låne autoritet og kompetanse i opplæringssammenheng til det regionale nivå. Vi registrerer det ligger et ubrukt potensial i samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Dette potensialet må få mer fokus fremover. Kapittel 8 Økonomi Budsjett og regnskap for 2010 (Hva Fylkesmannen og NAV Fylke har anvendt av ressurser og til hvilke formål). Prosjektet har ikke hatt eget budsjett, men prosjektgruppen har sett på de midler som er stilt til rådighet fra hver av linjene i sammenheng. Fylkesmannen har satt inn vel 2. millioner kroner, og NAV Østfold har satt inn 1,3 millioner kroner. Disse midler har gått til: Fylkesmannen NAV Østfold Lønn og administrasjon av prosjektmedarbeider Frikjøp av veiledere, både kommunale og statlige Kurs og konferanser Kompetanseutvikling ved enkeltkontor

16 Kapittel 9 Dokumentoversikt Intern, administrativ dokumentasjon (planer, rapporter og annet arkivverdig materiale) Prosjektbeskrivelse: Vi har 7 versjoner av prosjektbeskrivelsen, men vi vedlegger kun tre av disse i oversendelsen: Versjon Prosjektbeskrivelse godkjent av styringsgruppen - av 4. september 2008 Versjon Prosjektet er forlenget til årsskiftet 2009/10 - av 17. desember 2008 Versjon Prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2010/11 av 8. oktober 2010 Det er lite endring fra første utkast og versjon 1.1 til den vedlagte versjon 1.2. Endringene skyldes at styringsgruppen ønsket en sterkere markering av behovet for forankring av prosjektet i kommunenes administrative og fagpolitiske ledelse. Endringene i versjon 1.3 og 1.5 er mer av kosmetisk art og gjelder presisering av at fylkesprosjektet var et iverksettelsesprosjekt og detaljering av aktivitetsplanen for Kvalitative rapporteringer: 2. tertial tertial 2008 (2 dokumenter) 1. tertial tertial tertial 2009 (2 dokumenter) 1. tertial