Kvalifiseringsprogrammet Rogaland. NAV Rogaland Fylkesmannen i Rogaland. Sluttrapport. Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

Transkript

1 Kvalifiseringsprogrammet Rogaland NAV Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Sluttrapport Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

2 Kapittel 0 Sammendrag. Sluttrapport om implementering av Kvalifiseringsprogrammet i Rogaland Arbeidet med implementering av Kvalifiseringsprogrammet(KVP) har vært drevet fram av Fylkesprosjektet/prosjektgruppa for KVP. Prosjektet ble etablert 1.juli 2008, etter et felles mandat gitt av Fylkesmannen og Fylkesdirektøren, konkretisert av Styringsgruppa for KVP. I tillegg til prosjektleder fra NAV-fylke og prosjektmedarbeider fra Fylkesmannen (prosjektledelsen), har frikjøpte kompetanseveiledere fra kommuner og NAVkontor utgjort prosjektgruppa. Hovedmålet har vært å bistå NAV-kontorene i å tilby KVP av høy kvalitet til flest mulig av brukerne i målgruppa. Prosjektet har tilbudt kontorene ulike opplæringsog kompetansetiltak. Fire ulike læringsarenaer har blitt benyttet: nettverk, kurs, oppfølging av enkeltkontor og ledersamlinger. Det siste halvåret har prosjektledelsen gjennomført en kvalitetsgjennomgang i de fleste NAV-kontorene i fylket. Gjennomgangen viser at det har vært en positiv tendens i utvikling av tiltak, individuell tilpasning og bruk av arena som verktøy. Andelen som avslutter program og går over i ordinært arbeid er høyest i landet, 44%, og det er også gode resultater mht andre arbeidsrettede tiltak og utdanning. Det er store forskjeller mellom kontorene/kommunene mht ressurser til KVParbeidet, organisering/internt samarbeid og kommunal forankring og forståelse av ordningen. Hovedutfordringen framover vil være å klare å prioritere ressurser til KVP etter at øremerkingen faller bort.

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Mål og rammer Målsetting Samlet ressursinnsats i prosjektet Prosjektplaner Organisering 5 3. Gjennomføring Beskrivelse av selve prosjektarbeidet Risikovurdering Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet Kvantitet Kvalitet Prosjekt til drift Læringsarenaer Nettverk Kurs Oppfølging av enkeltkontor Ledersamlinger Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer Avvik fra planer Kvalitetsbeskrivelse Rutiner for saksbehandling 12 2

4 4.2 Bruk av Arena - dokumentasjon og arbeidsevnevurd Vurdering av målgruppe Programinnhold Oppfølging Avslutning av program Overføring til linjeorganisasjonen Status Tiltak/videre organisering Videreføring av virkemidler og aktiviteter Samarbeidsavtaler Utfordringer Oppfølging Oppnådde resultater Kvalitet Kvantitet Fra prosjekt til drift Evaluering og forslag Evaluering Forslag læring Dokumentoversikt 24 3

5 Kapittel 1 Innledning I Rogaland er det 26 kommuner, som varierer i størrelse fra Utsira med ca 240 innbyggere til Stavanger med ca De to minste NAV-kontorene er knyttet opp mot Moderkontor, og i Stavanger har man opprettet 4 NAV-kontor. Forskjelligheten i størrelse innebærer også ulikhet i kompetanse, utfordringer, organisering og oppgaveløsning. Dette har også utfordret prosjektet i tilnærmingen til det enkelte kontor. Hovedmålene for prosjektet har vært å bidra til at NAV-kontorene blir satt i stand til å tilby kvalifiseringsprogram av høy kvalitet for flest mulig brukere i målgruppa. I tillegg har det vært et mål å forankre arbeidet med kvalifiseringsprogrammet i ledelsen ved NAV-kontorene og i kommuneledelsen. Kapittel 2 Mål og rammer 2.1 Målsetting Prosjektet har hatt som målsetting å understøttet NAV-kontorene slik at: Alle brukere i KVP har individuelt tilpassede program Arbeidet med KVP er tilfredsstillende dokumentert Kvalifiseringsprogrammet er et godt kjent tiltak og tilgjengelig for alle som fyller kriteriene for deltakelse i loven 4

6 Markedsarbeid (arbeidslivskontakten) og tiltaksutvikling er en integrert del av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet Alle NAV-kontorer når måltallet for Alle kontor har fått vedlikeholds- og utviklingsstøtte etter behov når det gjelder drift av KVP Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er samordnet med alle satsinger med overlappende målgrupper Det er etablert et felles kommunalt og statlig eierskap lokalt Kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte Det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med en varig overgang fra prosjekt til drift 2.2 Samlet ressursinnsats i prosjektet NAV fylke og Fylkesmannen har begge avsatt stillingsressurser tilsvarende 100% stilling i prosjektet. Fra fylkesmannen har det vært en hovedansvarlig og en backup. (I forkant av prosjektstart hadde fylkemannen tillegg engasjert 6 kompetanseveiledere i 20% stilling.) Fra prosjektstart var det engasjert 4 kompetanseveiledere i 20% stilling. Antall kompetanseveiledere og stillingsprosent disse har vært engasjert har variert i hele perioden. NAV-fylke har også benyttet øremerkede midler til å sette inn ekstraressurser i enkeltkontor. Fylkesmannen har også hatt gode økonomiske rammer til å iverksette kompetansehevende tiltak, inkludert å tildele kompetansetilskudd til kommuner til utvikling av KVP- arbeidet og tilgrensende områder. 2.3 Prosjektplaner Det ble utarbeidet en handlingsplan for arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet (vedlegg 1). Planen ble forankret i den regionale likeverdige arenaen, og er siden supplert med aktivitetsplaner som har blitt justert månedlig av prosjektgruppa for KVP (vedlegg 2). 5

7 2.4 Organisering Det ble i juni 2008 etablert en styringsgruppe for prosjektet, bestående av Fylkesdirektør, Fylkesmann og Direktør for Oppvekst og Levekår i Stavanger kommune. Parallelt ble Fylkesprosjektet for KVP etablert, med prosjektleder fra NAV fylke, prosjektmedarbeidere fra fylkesmannen og kompetanseveilederne. Prosjektleder har vært sekretær for styringsgruppa. Kapittel 3 Gjennomføring 3.1 Beskrivelse av selve prosjektarbeidet Prosjektledelsen har ikke hatt felles kontorsted, men kort vei til hverandres arbeidssted. Det har vært tett kontakt, minimum ukentlig, ofte daglig. Vi har som prosjektledelse lagt vekt på å fremstå enhetlig og har derfor valgt å besøke alle kontorene sammen. De fleste kontorene har vi besøkt flere ganger, særlig de med størst utfordringer. Prosjektgruppa har hatt månedlige møter. Her har opplæringsaktiviteter, oppfølging av kontorer ift måltall, organisering og kvalitet vært hovedtema. Kompetanseveilederne har hovedsakelig vært brukt til opplæringsaktiviteter kurs, nettverk og skulder-til-skulder-opplæring i enkeltkontor. Bruken av kompetanseveilederne har vært styrt ift å sette inn ressurser i kontorer med særskilte behov, på forespørsel fra enkeltkontor og ved stor opplæringsaktiviteter. 3.2 Risikovurderinger i prosjektet Risikovurderinger ble gjort fortløpende og oppsummert i de månedlige møtene i prosjektgruppa. Det ble laget en særskilt følge-med oversikt over alle kontorene som inneholdt utfordringer, aktuelle aktiviteter og hvem i prosjektet som skulle 6

8 være ansvarlig for oppfølgingen. Ulike områder har vært vurdert som særlig risikofylte i hele eller deler av prosjektperioden: Manglende forståelse i kommunen av finansieringsmodellen Manglende evne til å prioritere KVP i kontoret Mange datasystemer Manglende felles kommunalt og statlig eierskap i kontoret Manglende kompetanse, særlig ift tiltak og marked Manglende forståelse av brukers rettigheter For mange omstillinger og nyordninger i samme periode (nav-etablering, 14a, gosys, aap, eav, mv) 3.3 Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet: En del av aktivitetene går over i hverandre, og har variert i fokus fra kvantitet til kvalitet og over i overgangen fra prosjekt til drift Kvantitet Å styre aktiviteter på bakgrunn av måltall har vært en stor utfordring i mange kontorer. Måltallene for fylket har vært vanskelig å nå, men det har vært stor variasjon mellom kontorene, og stor variasjon for enkeltkontorer i løpet av perioden. Vi vil trekke fram følgende aktiviteter som har vært viktige ift å oppnå måltall: Brev Det er sendt ut to brev til ordførere og rådmenn i løpet av perioden et fra Fylkesmannen i starten på perioden, og et fra Fylkemannen og Fylkesdirektøren midt i perioden. Begge brevene fokuserte på nødvendigheten av å få opp måltall 7

9 Halvårlige ledersamlinger Dette har vært en viktig arena for å formidle styringssignaler fra AVdirektoratet, herunder måltall Dialogmøter (oppfølgingsmøter) i NAV Fylkesdirektøren har hatt regionale kvartalsvise dialogmøter md NAVlederne. I to av disse møtene har KVP vært tema og prosjektleder har deltatt. Oppfølging av kontorer med utfordringer mht måltall Fylkesprosjektet har fulgt tett opp kontorer som har slitt med måltall. Vi har invitert oss inn i møter med kommuneledelsen og har også vært på møter i forkant av implementeringen for å berede grunnen. Styringsgruppa har hatt eget møte med kommuneledelsen for kontorer som var langt unna måloppnåelse Regional likeverdig arena Har hatt jevnlige møter i hele perioden, hvor måloppnåelse i KVP har vært fast tema. Prosjektleder har også vært invitert til enkelte av disse møtene. Nettverk Måltall og rekruttering av brukere har vært tema på alle nettverkssamlingene i perioden. Deltakelse i prosjektgruppa for KVP i Stavanger og Sandnes Prosjektleder har deltatt i begge gruppene Kvalitet Når det gjelder aktiviteter knyttet til kvalitet, er disse nærmere beskrevet under pkt 3.4 Læringsarenaer. Utgangspunktet for aktiviteten har vært å gi tilbud om nødvendig grunnopplæring i form av kurs om KVP til alle ansatte i NAV-kontor, dette for å legge til rette for at KVP skulle bli en integrert tjeneste i kontorene. Fordi ordningen er ny, har det vært viktig å legge til rette for arenaer for spørsmål, erfaringsdeling og refleksjon. Nettverk har vært det viktigste virkemiddelet her. 8

10 Ledersamlingene har vært hovedarena for forankringsarbeid, for å skape forståelse av ordningen og sikre tilstrekkelig kompetanse i ledergruppa. Fordi kontorene og kommunene er så forskjellig, har mye av aktivitetene dreid seg om å følge opp enkeltkontor,- på telefon, mail, og ikke minst ved besøk i kontor Prosjekt til drift Styringsgruppa for KVP har avholdt eget møte mellom Fylkesmannen, NAV-fylke og enkeltkontor/kommuneledelse med særskilte utfordringer i forbindelse med å forankre KVP og sikre overgangen fra prosjekt til drift. NAV-ledersamlingene i 2010 har fokusert spesielt på overgangen fra prosjekt til ordinær drift. Prosjektledelsen har besøkt (nesten) alle NAV- kontor med fokus både på en kvalitetsgjennomgang og overføring av KVP til linjeorganisasjonen. Fylkesmannens årlige møte med ordførere og rådmenn viet i år stor plass til NAV, kommunal forankring, eierskap, partnerskap og KVP. 3.4 Læringsarenaer Vi har i hovedsak benyttet fire læringsarenaer: Nettverk, kurs, oppfølging av enkeltkontor, ledersamlinger Nettverk Vi har hatt fire nettverkssamlinger i året, totalt ni samlinger. Etter hvert som kontorene ble etablert, har vi hatt regionale samlinger to ganger i året og samlinger for hele fylket to ganger i året. Formålet med nettverkene har vært erfaringsdeling, inspirasjon og kompetansetilførsel. Tema for nettverkene, i tillegg til informasjon fra fylkesprosjektet og gruppearbeid med utgangspunkt i egne problemstillinger, har vært: KVP i et NAV- kontor organisering og program Hvordan forene måltall og kvalitet? 9

11 NAV marked hva er det, og hvordan nytte dem ift KVP? Tiltak i KVP hva finnes og hvordan bruker vi dem? Fengselsprosjektet Arbeidsevnevurdering hvorfor og hvordan? HUSK kontoret om prosjekter, teater og brukermedvirkning Hele brukeren! KVP og overlappende satsinger boligsosialt og KTP Den fruktbare samtalen Kompetansekartlegging - 14a To av nettverkssamlingene har vært studieturer over tre dager; i 2009 reiste vi til Ålborg og i 2010 reiste vi til Bergen. Hovedformålene her har vært å bli inspirert, få nye ideer, dele erfaringer, knytte kontakter og ha det kjekt sammen Kurs I forbindelse med etableringen av NAV-kontor, fikk alle kontorene tilbud om dagskurs i KVP, i tillegg til dagskurs om sosialt arbeid i NAV, hvor KVP inngikk som en liten del. Kompetanseveilederne var også sentrale i opplæringen knyttet til Arbeidsevnemetodikken og i den nye modulen Møte med bruker. Det siste året har vi hatt kurs for nyansatte/nye i KVP. Samlet for hele prosjektperioden har Fylkesprosjektet hatt hele eller delansvar for 70 kursdager: Grunnopplæring, Kvalifiseringsprogram 14 Grunnopplæring sosialt arbeid i NAV 8 Arbeidsevnemetodikk 31 Møte med bruker Oppfølging av enkeltkontor 10

12 Prosjektgruppa har i hele perioden stilt veiledningsressurser til rådighet for enkeltkontor. Noen kontorer har blitt tett fulgt opp, andre har klart seg uten bistand. Enkelte kontorer har ikke ønsket bistand, og har heller ikke klart å implementere KVP på en god måte. Det siste året har det vært viktig å kunne tilby kontorene veileder med god kompetanse i Arena, for å bistå bl a med utarbeidelse av aktivitetsplan og å utnytte tiltaksspekteret. Prosjektledelsen har i høst foretatt en kvalitetsgjennomgang i 22 av 29 kontorer. Vi har da møtt NAV-leder, som oftest med de i kontoret som jobber med KVP. I enkelte møter har også representanter fra kommuneledelsen vært til stede, slik vi har oppfordret til i vår invitasjon. Møtene har blitt gjennomført etter samme mal (vedlegg 3), og det er sendt ut oppsummering til kontorene i etterkant Ledersamlinger Fylkesmannen har de siste 10 årene samlet lederne for sosialtjenesteområdet to ganger årlig. Dette har fortsatt etter NAV-etableringen og har etter hvert gått over til å bli NAV-ledersamlinger som det siste året har vært felles med NAV fylke. Kvalifiseringsprogrammet har vært et deltema på alle samlingene i prosjektperioden, med særlig fokus på overgang fra prosjekt til drift de to samlingene i Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer Prosjektet har ingen samarbeidsavtaler med tilgrensende satsinger, og lite faste/formaliserte møtepunkter. Men det har i hele perioden vært forskjellig informasjons- og samarbeidsaktivitet. Tidlig i prosjektperioden holdt prosjektledelsen innlegg om KVP på seminarer med Kriminalomsorgen, Spesialisthelsetjenesten og hos ulike tiltaksarrangører. Fylkeskoordinator for Arbeid og psykisk helse har møtt i prosjektgruppa og orientert om satsingen, og har også sittet i kontorfellesskap med prosjektleder. Vi har i fellesskap vært medarrangører i en stor fylkeskonferanse om Inn På Tunet. KS er løpende orientert om KVP gjennom den Regionale likeverdig arenaen. 11

13 Prosjektet har tett kontakt med HUSK-kontoret ved Universitetet i Stavanger. 3.6 Avvik fra planer Ingen avvik. Vi har i perioder hatt utfordringer med å rekruttere nye kompetanseveiledere for å kunne følge opp kontor med særskilte behov, og aktivitetene har i disse periodene ikke vært så høy som vi har ønsket. Kapittel 4 Kvalitetsbeskrivelse Vi vil her ta utgangspunkt i den kvalitetsgjennomgangen vi har foretatt i 22 NAVkontor det siste halvåret, supplert med informasjon og erfaringer kompetanseveilederne har gjort seg i eget kontor eller i oppfølgingsarbeidet i enkeltkontor, samt inntrykk vi har fått gjennom henvendelser og ulike treffpunkt Rutiner for saksbehandling Det er en generell forbedring på rutineområdet på mange kontor. Likevel er det også store mangler på enkeltkontor, for eksempel: Søknadsskjema er ikke tatt i bruk Vedtak om innvilgelse mangler Begrunnelse for vedtak mangler i mange kontor Hjemling i gammel lov Egen samtykkeerklæring er i liten grad tatt i bruk 12

14 Vedtak om avslutning mangler Deltakerbevis er kun tatt i bruk i i to kontor Innhold i program følger ikke av vedtak, og følger heller ikke som vedlegg til vedtak Manglende rutiner for å tilby individuell plan 4.2 Bruk av Arena dokumentasjon og arbeidsevnevurdering Arena har vært en stor utfordring i de fleste kontor, fordi det stort sett er kommunalt ansatte som jobber med KVP, og de har i liten grad vært opplært i dette verktøyet. Mye av opplæringen har skjedd skulder til skulder, og har ikke vært tilstrekkelig kvalitetssikret. Det ble holdt kurs i arbeidsevnevurdering for alle ansatte en hel høst, men for mange kom denne opplæringen på feil tidspunkt, de lærte et program som de ikke skulle bruke i nær framtid. Dette kan være noen av forklaringene på at det har tatt og fortsatt vil ta lang tid før Arena som verktøy sitter. Enkelte steder har Arena-terskelen vært så høy at en har unnlatt å ta inn deltakere i KVP. Arbeidsevnevurdering er i stor grad dokumentert i Arena, men innholdet i vurderingene er av varierende kvalitet. Dette henger sammen med at det er manglende forståelse av AEV i mange kontor, hva som er hensikten, hva det skal brukes til AEV er bare noe som må legges inn i Arena. Det er forskjellig praksis i kontorene for hva som dokumenteres i Arena og hva som dokumenteres i de ulike kommunale systemene. Noen steder dokumenteres mye dobbelt, andre bruker bare Arena og noen bruker Arena til å henvise til registrering i de sosiale systemene. Notat i Arena brukes av mange, mens andre skriver journalnotater i kommunale systemer. Aktivitetsplan brukes i stadig økende grad, men detaljeringsgraden er ikke god nok mange steder til at aktivitetsplanen kan erstatte kvalifiseringsprogram. 4.3 Vurdering av målgruppe 13

15 Den største forandringen har skjedd inni hodene på folk, sa en NAV-leder. Og med det mente han at både statlige og kommunalt ansatte tidligere har undervurdert brukere og særlig sosialhjelpsklienters muligheter for å kunne være i arbeid/arbeidsrettede aktiviteter. Det å vurdere hvilke brukere som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og hvor tett og koordinert bistand vurderes som hensiktsmessig og nødvendig er i stor grad skjønnsutøvelse. Hvordan en sikrer kvaliteten på denne skjønnsutøvelsen varierer mellom kontorene. Noen kontorer har faste fagmøter hvor dette drøftes, noen har teammøter og noen steder jobber veilederne veldig selvstendig ift disse vurderingene. Det er stor forskjell på kontorene ift hvilke brukere som er tatt inn i KVP først. Enkelte kontorer har valgt å ta inn de tyngste, som tidligere alltid har falt mellom ulike møbler, mens andre har startet med de letteste, og kanskje aldri kommet ned til den tyngste brukergruppa. Langtidssosialhjelpsmottakere er hovedmålgruppa i omtrent alle kontorene. Mange av disse brukerne har rus- og/eller psykiske problemer. Flere kontor særlig de store har også tatt inn mange deltakere som kommer fra Introduksjonsprogrammet. 4.4 Programinnhold De statlige brukerne bor i Staten, de kommunale bor i Kommunen. Selv om statlige tiltak i større grad er tatt i bruk for denne brukergruppa, er det for liten kunnskap om hvordan statlige tiltak kan brukes blant de som jobber med KVP. I mange kontorer bruker en de tiltakene en alltid har brukt og har liten utvikling i retning av nytenkning. Men vi ser også at nye tiltak tilpasset denne målgruppa etableres i flere kommuner. Det er også en positiv utvikling ift å sette sammen godt individuelt tilpassede program som består av ulike tiltak, både statlige og kommunale. 14

16 Noen av utkantkontorene opplever utfordringer med å finne tiltaksarrangører i nærmiljøet og å benytte seg av eksisterende tiltaksarrangører som ligger langt unna. Dette kan virke begrensende ift å gjøre programmene individuelt tilpasset. Innhold i program henger også sammen med graden av oppfølging. Det ser ut til at veilederne begrenser bruk av tiltak i program som krever at de følger tett opp for eksempel å følge bruker mellom ulike aktiviteter. 4.5 Oppfølging Organisering av kontorene legger føringer for oppfølgingsarbeidet. Noen kontor har egne ansatte som driver sosialfaglig oppfølging av brukere, enten ansatte i KVP eller som en del av kommunens miljøarbeidertjeneste. Andre kontorer har ikke tilgang på slike ressurser og kjøper oppfølgingstjenester i større grad. I flere kontor har kommunen i utgangspunktet lagt få stillingsressurser inn i NAVkontoret og har i liten grad brukt de øremerkede midlene til å etablere nye stillinger. Dette får store konsekvenser for oppfølgingen av enkeltbrukere, og vi ser en sammenheng mellom mulighet for oppfølging, definisjon av målgruppe og innhold i program. Det er vanskelig å ha full oversikt over hvor mange som dropper ut fordi de ikke får tilstrekkelig oppfølging. Generelt er veilederne i de små kontorene tettere på brukerne, henter, følger og bringer. 4.6 Avslutning av program I Rogaland har 44% av deltakerne med planlagt avslutning av program gått til jobb, heltid eller deltid. Ca 2/3 av alle planlagte avslutninger har ført til arbeidsrettet aktivitet. Det viser seg at mange av deltakerne i KVP har rettigheter til ytelser etter Folketrygdloven, og dette er en viktig årsak til at program avsluttes. Avslutning til AAP medfører ofte ikke fortsatt tett oppfølging, selv om behovet er der. 15

17 Noen avslutninger skjer fordi en ikke har mulighet/ork/kreativitet til å prøve nye tiltak eller innfallsvinkler. Noen kontor følger opp deltakerne etter avsluttede program, selv om de har avsluttet til jobb/utdanning. Kapittel 5 Overføring til linjeorganisasjonen 5.1 Status Kvalifiseringsprogram er implementert i alle NAV-kontor, det siste kontoret var på plass i november To av kontorene; Utsira og Kvitsøy, er så små at Kvalifiseringsprogrammet administreres fra Moderkontorene Haugesund og Randaberg. I forbindelse med overføringen til ordinær drift har vi siste halvår hatt kvalitetsoppfølging med 22 av 29 kontor. Fire av kontorene vi ikke har besøkt, har måltall på en eller mindre, og de tre siste vil vi ha oppfølging med neste år. Hensikten med besøkene har først og fremst vært å sikre at KVP er godt forankret som tiltak i NAV-kontoret og kommunen. Vi har også hatt fokus på kvalitetssikring, individuell tilpasning og dokumentasjon. Vi har møtt NAV-lederne, og i de fleste kontorene alle ansatte som jobber med KVP. I tillegg har vi anmodet om at eventuelt ansvarlige i kommunene er med på møtene, noe enkelte av kontorene har benyttet seg av. Hovedpunkter i møtene har vært rutiner/saksbehandling, dokumentasjon/arbeidsevnevurdering, programinnhold/brukermedvirkning og prosjekt til drift. 5.2 Tiltak og videre organisering Videreføring av virkemidler og aktiviteter 16

18 På bakgrunn av tilbakemeldinger fra NAV-kontorene og de erfaringene vi har gjort oss i prosjektperioden, har prosjektledelsen besluttet å videreføre følgende virkemidler og aktiviteter, som tidligere beskrevet: Nettverk Opplæring av nytilsatte Ledersamlinger Kompetanseveiledere Regional likeverdig arena Kompetansetilskudd Samarbeidsavtaler Det er foreløpig ikke utarbeidet noen samarbeidsavtale på KVP-området mellom Fylkesmannen og Fylkesdirektøren, men det er enighet om at arbeidet skal følges opp fra begge parter, og at prosjektledelsen vil være sentral på dette i hver sine etater. En antar at Mål og disponeringsbrev og Embetsoppdraget vil legge noen føringer for dette. Det er mulig at en vil se samarbeidet i sammenheng med det arbeidet som foregår på Den regionale likeverdige arenaen. Kvalifiseringsprogrammet har i dag ikke noe særskilt fokus i partnerskapsavtalen; det inngår bare som en del av tjenesteinnholdet. Framover vil dette bli et naturlig fast revisjonspunkt for å sikre prioritering av området. I tillegg vil Fylkesdirektøren ha felles oppfølgingsmøter av NAV-kontoret med kommunen. Her vil KVP være et fast punkt, ref målekortet Samordning av overlappende satsnings/ tjeneste/ fagområder 17

19 Internt hos Fylkesmannen er det satt ned en gjensidig informasjonsgruppe ift rus, boligsosialt, psykisk helse, gjeldsrådgivning og KVP. Dette arbeidet vil fortsette, slik at en i størst mulig grad kan samordne satsingene på disse områdene. Når det gjelder Arbeid og psykisk helse vil det bli tatt grep for å sikre et tettere samarbeid om felles brukere. 5.3 Utfordringer Det er en rekke utfordringer knyttet til overgangen fra prosjektorganisering til ordinær drift: Kommunal forankring og eierskap En gjennomgående erfaring er at kommunene ikke har brukt det øremerkede tilskuddet til å gjøre NAV-kontoret i stand til å tilby individuelt tilpassede program og tett oppfølging til brukerne. Flere av kommunene som har brukt penger til stillinger, trapper nå ned bemanningen igjen Det er en stor utfordring at øremerkingen av tilskudd faller bort. Kommuneøkonomien er styrende for brukerens rettigheter, konsekvensene av at brukerne har fått en ny rettighet gjennom KVP er ikke godt nok forstått Etablering av kommunale tiltak for brukere som har behov for det Tiltaksplasser for deltakerne i ordinær kommunal virksomhet Organisering av arbeidet med KVP i kontoret Fortsatt er det stort sett kommunalt ansatte som jobber med KVP. I mange kontor er det tette skott mellom kommunale og statlige tjenester og tiltak. Det betyr at selv om kontoret innehar tilstrekkelig kompetanse samlet 18

20 sett til å kunne tilby individuelt tilpassede program, blir ikke kompetansen utnyttet. Ytelsen er styrende for oppfølgingen av bruker, ikke behovet. I mange tilfeller vil en bruker som går fra KVP til AAP miste oppfølgingen. I tillegg vil han måtte skifte veileder, noe som også er tilfelle dersom han går fra en statlig til en kommunal ytelse. Det har vært vanskelig å prioritere KVP i en del kontor. Dette kan bli enda vanskeligere når fokuset som har vært gjennom prosjektorganiseringen forsvinner Det er mangelfull kompetanse på flere områder, særlig knyttet til markedsarbeid og utnyttelse av tiltaksspekteret 5.4 Oppfølging Både Fylkesmannen og Fylkesdirektøren har ansvaret for at det utarbeides en samarbeidsavtale for oppfølging av KVP, og at denne blir jevnlig evaluert. For å sikre ordningens fortsatte prioritet og utvikling, vil det også være helt nødvendig at AV-direktoratet følger opp dette arbeidet i begge linjer. Kapittel 6 Oppnådde resultater 6.1 Kvalitet Variasjonen på dette området er store, både mellom kontorene og mellom de ulike kvalitetsområdene internt i samme kontor. Rutiner for saksbehandling De fleste kontorene har lagt ned et betydelig arbeid i å få på plass rutiner, og det har vært en krevende jobb. I mange kontorer er det gode saksbehandlingsrutiner, 19

21 men vi ser også at det gjenstår en del, særlig knyttet til vedtak. Bruk av Arena dokumentasjon og arbeidsevnevurdering Det er en positiv utvikling både i forståelsen av og bruken av Arena som verktøy, men det går fortsatt veldig sakte framover i enkelte kontor. Vurdering av målgruppe Det er en økt bevissthet om hvem som faller inn under målgruppa for KVP. Men vi ser en dreining fra en raushet til en innsnevring av målgruppa, og ser dette som et resultat av den kommunale økonomien og reduksjon i måltall. Programinnhold På dette området har det vært en positiv utvikling. Vi ser imidlertid at organiseringen i en del kontor med tette skott mellom kommunalt og statlig ansatte begrenser tiltaksbruken og dermed også muligheten for å skreddersy program. Selv om mange har fått økt kompetanse i bruk av statlige tiltak, er kunnskapen om hvordan disse kan utnyttes fleksibelt for dårlig. Oppfølging Generelt er de små kontorene tettest på brukerne og mest fleksible i sin oppfølging av enkeltbrukere. Noen av de mellomstore kontorene har fått gjennomslag for at KVP forutsetter stillingsressurser til oppfølging, og har gjennom dette klart å gi individuell og tett oppfølging. Vi ser også at en del større kontorer ikke har prioritert oppfølgingsressurser i samme grad. Noen av disse har valgt å kjøpe oppfølgingsressurser fra tiltaksarrangører, en ordning som kan gi god individuell oppfølging, men som også medfører at bruker i liten grad har en relasjon til NAV-kontoret/veileder Avslutning av program 44% av deltakerne som planmessig har avsluttet program, har gått til jobb, og ca 2/3 har gått til arbeidsrettede tiltak eller utdanning! 20

22 Vi ser en sammenheng mellom oppfølging av bruker og avslutning av program, i den forstand at brukere som ikke møter/faller ut av program, avsluttes. Slik vi vurderer det, kunne en del av disse fortsatt ha vært i program med tettere oppfølging. Det siste året er det også en økende tendens til å avslutte brukere til AAP, ofte via sosialhjelp. Dette er i en del tilfeller en måte å redusere antall brukere på for de kontorene som ligger over forventet beholdningstall. 6.2 Kvantitet Fylket har gjennom nesten hele perioden ligget forholdsvis lavt mht måloppnåelse knyttet til måltall. En hovedårsak til dette er at alle de største kontorene har hatt store problemer med å komme i gang med ordningen og prioritere tilstrekkelige ressurser til arbeidet. Per oktober 2010, som er de siste tallene vi har, er det 693 deltakere i program, og tallet på deltakere er økende. Vi regner med at vi gjennom hele året vil ligge på en måloppnåelse på ca 92% av beholdningstallene. Dette er ikke et tall vi er fornøyd med. 6.3 Fra prosjekt til drift Prosjektets hovedaktivitet i forbindelse med overgangen til ordinær drift har vært besøk i tilnærmet alle kontor, med dette som et hovedtema. Vårt inntrykk fra disse besøkene, er at de har bidratt til å holde fokus på KVP mht til kvalitet, forankring og videre drift. Fylkemannens møte med ordførere og rådmenn i desember var også et viktig bidrag i dette arbeidet. Opplæring i KVP av nyansatte er forankret i NAVs opplæringspakke og vil bli videreført. Dette, i tillegg til felles ledersamlinger bidrar til at NAV fylke og Fylkesmannen fremstår enhetlig på dette området. Nettverk har vært en viktig læringsarena i prosjektperioden og vil bli videreført, slik at vi best mulig sikrer fortsatt god kompetanse hos veilederne. 21

23 Kapittel 7 Evaluering og forslag 7.1 Evaluering Grepet som ble tatt mht å prosjektorganisere arbeidet og å gi NAV-direktøren ansvar for prosjektstyringen, mener vi har vært hovedgrunnen til at KVP er blitt så godt implementert i kontorene. Det har gitt nødvendig trykk for å få opp måltallene. Prosjektorganiseringen har også gitt en enhetlig styring og et tydelig signal ut mot NAV-kontorene om å forene kvantitet og kvalitet og statlig og kommunal innsats. Et annet godt grep var å etablere styringsgruppe helt i startfasen av prosjektet, og å oppnevne kommunaldirektøren i vår største kommune, Stavanger, til styremedlem. Dette bidro til at Stavanger fikk økt fokus på KVP og prioriterte å sette av flere ressurser til arbeidet, slik at de fikk opp måltallene og etter hvert også kvaliteten. Det har vært viktig å ha tilstrekkelige ressurser i prosjektet. Organiseringen av personellressursene, i form av frikjøp av kompetanseveiledere, har vært utfordrende. I Rogaland har vi hatt stor utskiftning av veiledere, og det har vært vanskelig å rekruttere inn nye, også fordi behovene i NAV-kontorene har endret seg. Styringssignalene fra AV-direktoratet har også endret seg i løpet av perioden. Et suksesskriterium har vært å ha gode økonomisk rammer på kompetansesiden. 22

24 Det er vanskelig å vurdere sin egen rolle i et prosjekt en fortsatt er en del av. Vi har stilt oss spørsmål ved om det er ting som burde ha vært gjort annerledes for å kunne ha bistått de kontorene som sliter mest på en bedre måte. Skulle vi ha vært mer pågående ift å sikre bedre kommunalt eierskap og forståelse av finansieringsordningen, større prioritering av KVP i NAV-kontorene, bedre forståelse av brukernes rettigheter? 7.2 Forslag til tiltak læring Alle de flotte solskinnshistoriene vi har fått høre i kontorene, har bekreftet at det er mulig for de aller fleste å oppleve økt livskvalitet og komme i arbeidsrettet aktivitet. Kvalifiseringsprogrammet, slik det har utviklet seg, er et veldig godt tiltak for mange mennesker. Forutsetningene for at det skal lykkes, er at brukerne blir møtt med respekt av tjenesteutøvere som har tid og tro på dem, at de får en kontaktperson og nødvendig oppfølging over lang nok tid. For mange vil dette handle om en tidsperiode på betydelig mer enn to år. Det er viktig å holde fast på at Kvalifiseringsprogrammet skal være en raus ordning for de brukerne som står lengst unna arbeidsmarkedet. Dette innebærer at kommunene må sette av nødvendige ressurser til arbeidet, at NAV-lederne må rydde plass til oppfølgingsarbeid i kontorene og at departement og direktorat fortsatt må holde fokus på ordningen og sørge for gode rammebetingelser. Kapittel Dokumentoversikt 23

25 8 1. Handlingsplan for Kvalifiseringsprogrammet 2. Aktivitetsplan for høsten 2010 (eksempel) 3. Mal for gjennomføring av kvalitetsgjennomgang 24