Sluttrapport. Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

Transkript

1 Kvalifiseringsprogrammet Akershus NAV Akershus Tlf: Postboks 6603 St.Olavsplass 0129 Oslo Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tlf: Postboks 8111 dep OSLO Sluttrapport Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

2 Sammendrag Rapporten gir en kort oversikt over hvordan prosjektet har valgt å arbeide, mål og rammer, samt aktiviteter som er bygget inn i kontaktpunkter med veiledere, ledere og samarbeidspartnere. Kvalitetsgjennomgangen presenteres som en oppsummering av åtte dybdeintervju og generelle inntrykk etter tett kontakt med samtlige NAV-kontor. Noen av resultatene presenteres i korte trekk, og det gjøres rede for hvordan overgangen til en driftsfase er planlagt og forberedt. Utfordringer kommunene står overfor når kvalifiseringsprogrammet (KVP) legges inn i ordinær drift er mange, og her presenteres noen av de områdene som bør vektlegges for at rettssikkerheten ivaretas og kvaliteten i tjenesten videreutvikles. Under evaluering og forslag ser vi aktivitetene i lys av mandatet, og peker på innsatsområder videre. Rapporten avsluttes med en redegjørelse for hvordan tildelte midler til Fylkesmannen og NAV Akershus er disponert i Sluttrapport Implementering av Kvalifiseringsprogrammet Akershus Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Mål og rammer s. 4 Gjennomføring s. 5 Kvalitetsbeskrivelse s. 9 Overføring til linjeorganisasjon s. 14 Oppnådde resultater s. 15 Evaluering og forslag s. 16 Økonomi s. 17 Dokumentoversikt s. 19 2

3 Kapittel Innledning 1 Hensikten med rapporten er å oppsummere implementeringen av KVP. Arbeidet med å implementere kvalifiseringsprogrammet (KVP) har fra oppstarten i august 2007 til prosjektavslutning i 2010 vært et arbeid i stadig utvikling. Mandatet (vedlagt) har gitt prosjektet rikelig rom og selvstendighet i forhold til å utforme aktiviteter og samhandling etter de skiftende behov og de rammer lokalkontorene har hatt. Prosjektet har vært styrt av NAV Fylke og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Målsettingen har vært at KVP skal bidra til at flest mulig gis anledning til en tilbakeføring til arbeidsmarkedet. Sekundært har målsettingen vært å øke aktivitet og samfunnsdeltakelse, og å bedre livskvalitet for den enkelte deltaker. Aktivitetene har vært å: Sikre implementering ved nye NAV-kontor, siste kontor åpnet april 2010 Sikre kvaliteten i arbeidet Bidra til måloppnåelse Sikre fokus på eksternt samarbeid, markedsarbeid og tiltaksbruk. Sikre kompetanse, faglig forståelse og verktøy/virkemidler Arbeidet har utviklet seg fra å handle om implementeringen til å handle om kvalitet og å finne lokale løsninger. Siste fase har dreid seg mye om å tilrettelegge for å videreutvikle arbeidet. Sluttrapporten vil gjennomgå de mål og strategier prosjektet har lagt til grunn, gjennomførte aktiviteter og de resultatene som er oppnådd så langt. Det vises også til tidligere tertialrapporteringer (vedlagt) som er mer beskrivende i forhold til konkrete aktiviteter og samarbeid. Sluttrapporten vil med dette være en gjennomgang av prosjektets samlede aktivitet, og vil munne ut i en beskrivelse av de utfordringer og muligheter prosjektet ser for seg framover. 3

4 Kapittel Mål og rammer 2 NAV Fylke og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har styrt prosjektet. Fylkesdirektør ved NAV Akershus og underdirektør ved Fylkesmannens sosial og familieavdeling inngår i eget samarbeidsutvalg sammen med representanter fra KS og representanter for kommunenes politiske/administrative ledelse. Samarbeidsutvalget har hele tiden fulgt prosjektets arbeid med KVP, og har etterspurt oppdateringer og oversikt over status. Prosjektet har ellers hatt god tilgang til lederressurser, nøkkelpersoner og støttefunksjoner innad i NAV Fylke og hos Fylkesmannen. Egen styringsgruppe eller arbeidsgruppe ble derfor ikke vurdert som hensiktsmessig, og det har vært enighet om at prosjektets aktiviteter har falt under ordinære ledelseslinjer. Fra prosjektets begynnelse 1.august 2008 har det fra NAV Fylke vært ansatt samme prosjektleder. Fra Fylkemannens side var en person ansatt frem til mars 2009, og hvorpå en annen tok over frem til prosjektets avslutning den 31. desember Prosjektet har kun hatt to ansatte i perioden 1. januar 2010 til 1. juli Mandatet, av 1. august 2008 (vedlagt) var utarbeidet av fylkesdirektør og fylkesmann i fellesskap, og har gitt følgende føringer: Prosjektmedarbeiderne skal bistå det enkelt NAV-kontor med tanke på implementering og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Det innebærer: å sikre engasjement og motivasjon i den enkelte enhet å utvikle praktiske rutiner internt i NAV-kontoret og med den enkelte kommune kompetanseheving og opplæring i lov- og regelverk bistå kontorene som har D-dag for oppstart av NAV-kontor med å forberede vedtak for kvalifiseringsprogrammet slik at vedtak kan fattes umiddelbart etter D-dag. å finne aktuelle deltakere til programmet og sikre kvalitet i oppfølgingsarbeidet å sikre at alle aktuell målgrupper blir inkludert å ta i bruk eksisterende - og utvikle nye virkemidler, inkludert den statlige tiltaksporteføljen. Stillingene innebærer at man tilbringer mye av arbeidstiden ute på NAVkontorene. I tillegg skrev det tidligere Sosial - og helsedirektoratet i brev av 1. november 2007 at Fylkesmennene i samarbeid med NAV Fylke hadde ansvaret for å iverksette og tilrettelegge de lokale kompetansetiltakene. I hvert fylke skulle 4

5 det rekrutteres kommunale veiledere med nøkkelkompetanse, som skulle tilby bistand både med iverksettelsen av kvalifiseringsprogrammet i det enkelte NAV-kontoret og med gjennomføringen av lokale kompetansetiltak. Fylkesmannen frikjøpte i utgangspunktet tre kompetanseveiledere med ansettelse fra 1. januar 2008, hvorav en sluttet etter kort tid. Prosjektet hadde da to kompetanseveiledere, hver i 50 prosent stilling, frem til august En av disse gikk over i annen stilling lokalt og den andre var i prosjektet ut året Kompetanseveilederne drev modulopplæring i forbindelse med oppretting av NAV-kontor, og var ikke videre involvert i prosjektets daglige virke utover dette. Kompetanseveilederne deltok på nasjonale og regionale samlinger, og i opplæringen i prosessledelse. Våren 2010 ble det utlyst stilling som kompetanseveileder på nytt, og fra 1.juli 2010 tiltrådte en person på full tid. Planverk Det er skrevet prosjektplaner for årene 2008, 2009 og 2010 (vedlagt). Hovedaktiviteten i prosjektplanen for 2008 var: å få på plass en lovforståelse introduksjon til arbeidet som tok høyde for lokale forskjeller rutiner sikre strukturer for erfaringsutveksling utvikle gode interne arbeidsprosesser Hovedaktiviteten i prosjektplanen for 2009 var: utvikle kvaliteten og kompetansen tett kontakt med lokal ledelse og veilederne øke måloppnåelsen Hovedaktiviteten i prosjektplanen for 2010 var: tverrfaglig samarbeid markedsarbeid bedret resultatoppnåelse Prosjektet har vært særskilt finansiert via øremerkede midler, se kapittel 8. Kapittel Gjennomføring 3 Prosjektet har hatt fokus på arbeidsmetoder, kvalitet og innhold i programmet. Valg av arbeidsform og metode har gitt gode resultater og tjenester i mange kontor. 5

6 Prosjektets rolle og arbeidsmetode Prosjektet har hele tiden vært bevisst i valg av framgangsmåte og kommunikasjonsform overfor kontorenes ledelse og veiledere. I spennet mellom støtte og kontroll, har prosjektet i all kommunikasjon hatt en rådgivende rolle, også med hensyn til kommunens og lokal ledelses egen styringsrett. Prosjektet har hatt brukere og brukermedvirkning som fokus. Kvalitativt og faktisk innhold i KVP er drøftet i de fleste møter. Måltallene og utviklingen er fulgt nøye. Ved avvik har prosjektet intervenert direkte, både for å undersøke bakgrunnen for avvik og for å tilby hjelp. Oppfølging av avvik har medført utstrakt møtevirksomhet. Tema for disse møtene har oftest vært å gå gjennom arbeidsmetodikken, bemanningsnøkkel og rekruttering, tiltak og økonomi. Alvorlige avvik er rapportert til fylkesdirektør, som har hatt direkte dialog med NAV-lederne og rådmenn. Tilgjengelighet for lokalkontorene har vært vektlagt, og prosjektet har hele tiden kommunisert direkte: via en utstrakt møtevirksomhet lokalt via nettverkene ved å arrangere egne fagdager for veilederne via telefon og ved å svare på e-post prosjektet har etablert en egen e-postkasse som har vært en kanal direkte til veiledere og mellomledere med eksempelvis rutinebeskrivelser i Arena, tips om fagkurs, tiltak og virkemidler, samarbeidsfora og lokale hendelser av interesse å bli med i fagmøter lokalt bistått NAV-ledere i deres forberedelse til kommunemøter gjennomføre etterspurt opplæringer i lovverket og metodikk lokalt er prioritert Prosjektet har utarbeidet: maler (oppstartrutiner, økonomirutiner, deltagerbevis, brev til fastleger), og fordelt materiell utarbeidet ved noen kontor. I tillegg har prosjektet svart på henvendelser vedrørende: lovforståelse, enkeltsaker, samarbeidspartnere, metodiske utfordringer og virkemiddelbruk. Prosjektet har gjennom hele prosjektperioden holdt egne ledere underrettet om arbeidet, og om kontorenes framdrift og utvikling. I tillegg til tett kontakt med det enkelte kontor, både veiledere, mellomledere og NAV-ledere, har prosjektet vektlagt kompetanseoppbygging ved å arrangere fagdager og regionale nettverkssamlinger for veiledere. Temaene har blant annet vært: 1. Individuell plan 2. Marked og tiltaksarbeid 3. Kognitiv svikt og rus 4. Motivasjon - hvordan motivere deltakere og egenmotivasjon som veileder. 6

7 5. Flerkulturelt arbeid - i samarbeid med IMDI 6. Yrkesutøvelsen - hva det innebærer å drive tett individuell oppfølging 7. Lovgjennomgang av Lov om sosiale tjenester i NAV, i tillegg til hva loven sier ad. rettigheter til nødhjelp 8. Pøbelprosjektet og ungdom 9. Felles konferanse med ulike satsninger hos Fylkesmannen under tittelen Felles bruker felles mål om tverrfaglig samarbeid 10. HPMT helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming 11. Progresjon og endringsarbeid i KVP 12. Personlighetsforstyrrelser og hvordan tilrettelegge oppfølgingen 13. Gruppearbeid som metode om atferdsendring i grupper 14. Religion og kulturforståelse 15. KVP og tilsyn Høsten 2008 og våren 2009 arrangerte prosjektet egne opplæringsdager i daværende Lov om sosiale tjenester 5a (program vedlagt). Nettverk Prosjektet etablerte fire regionale nettverk i fylket: Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Vestregionen Temaene på våre arrangement har vært på bestilling fra veiledere, og har vært et resultat av hva de har følt behov for å bygge mer kompetanse rundt. I tillegg har vi videreformidlet føringer og erfaringer fra Arbeids - og velferdsdirektoratet og sentralt prosjekt. Tema på felles fagdager har vært: lovforståelse yrkesutøvelsen oppfølgingsarbeid markeds- og tiltaksarbeid tverretatlig samarbeid På et av nettverksmøtene med nettverket for vestregionen ble Bjørn Hauger fra Sareptas leid inn for å forelese om Anerkjennende intervju (AI). Et NAVkontor i denne regionen fant dette veldig relevant og i tråd med hvordan de ønsket å jobbe, og inngikk en avtale om prosessveiledning fra Sareptas. NAVkontoret og Fylkesmannen dekket hver sin halvpart av samlet kostnad for fire halvdagssamlinger med prosessveiledning høsten Prosjektet har fått tilbakemeldinger om at det faglige innholdet har vært nyttig, oppklarende og lærerikt. I starten hadde nettverket en uformell tone. Deltagerne fikk spørre og diskutere. Etter hvert har nettverksdeltakerne selv fremmet forslag til tema. Prosjektet har selv bidratt til å få feltet belyst, eller leid inn eksterne foredragsholdere. Prosjektet har sett at behovet for rettslige avklaringer har avtatt noe. Inntryk- 7

8 ket er at måten nettverkene er organisert på, har dekket opp mye av veiledernes behov for avklaringer, kompetanse og erfaringsdeling. Gjenstående utfordringer beskrives mer utfyllende under punktet Erfaringer og utfordringer. Aktiviteten og involveringen i lokalt arbeid vurderes å være en nøkkel til at så mange veiledere og ledere faktisk har forholdt seg til prosjektet både i implementeringen og i forhold til videreutvikling av KVP lokalt. Utfordringer i gjennomføringen: Prosjektet har vært bemannet med operative ansatte og utfordringene har derfor vært: stort arbeidspress i perioder liten tid til refleksjon arbeidsformen kan ha gått noe på bekostning av strukturert arbeid at NAV-kontoret har hatt ulike utfordringer i etableringsfasen ensidig fokus på måltallene mangelfulle forskrifter og rundskriv Valget av arbeidsmetode har også vært krevende i forhold til lederforankring. Diskusjoner om ressursbruk og interne samarbeidsforhold måtte mellomledere og NAV-leder involveres i. Prosjektet har vært opptatt av å ivareta styringsretten til lokal ledelse. Ved konflikter har vi valgt å oppfordre til tettere samarbeid mellom leder og veiledere, noen ganger med prosjektet tilstede i fellesmøter. Overgang til driftsfase: Prosjektet har avklart med veilederne og ledere underveis hva det vil innebære at KVP går inn i ordinær ramme fra At KVP er en lovhjemlet rettighet uavhengig av aktivitetskrav og kapasitet, er understreket. I forhold til NAVledere er overgang til drift og hva dette vil kreve av styring og ledelse tatt opp i lederforum med fylkesdirektør. Videre har overgangen vært et naturlig tema i høstens partnerskapsmøter. Prosjektet har hatt direkte kontakt med mange NAV-ledere for videre tilrettelegging med hensyn til plan, budsjettering og samarbeid med kommuneadministrasjon. Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer I hele perioden har prosjektet hatt tilgang til og nært samarbeid med hele fagmiljøet i NAV Akershus. Det har vært etablert samarbeid med: rådgiver med Nasjonal strategiplan for psykisk helse som felt, rådgiver for skjermet sektor og rådgiver ved arbeidsrådgivningskontoret med rus og legemiddelassistert rusbehandling (LAR) som felt kontrollere med ansvar for tiltaksporteføljen kontaktpersoner med ansvar for kontakt mot IMDI, fengselsvesen, oppfølgingstjenesten og personer som har vært involvert i etablering av nye kontor og oppfølgingsansvar ut mot kontorene generelt NAV-faglig nettverk for oppfølging og reaktivisering fram til etablering av ny modell for nettverkene høsten Regionale nettverkskoordinatorer ble 8

9 invitert inn i KVP-nettverkene, for å sikre informasjon og samordning av aktiviteter innen oppfølgingsarbeid fylkets kompetansekoordinator med hensyn til å sikre nødvendig opplæring blant annet i Arena Våren 2010 etablerte NAV Akershus egen tiltaksenhet, noe som har gitt større spillerom for utvikling av lokale tiltak innrettet på KVP-deltakere. Lokalt samarbeid mellom tiltaksarrangør og NAV-kontor er vesentlig styrket, eksempelvis med kurset Jobb og muligheter. I samarbeidet med tiltaksenheten trekkes også lokale ressurser og lokale arbeidsgivere inn for å utvikle muligheter for den enkelte. Tiltaksenheten i Akershus har også initiert tettere kommunikasjon og samarbeid mellom aktørene (tiltaksarrangører, regionale kontrollere, kontroller i fylket, veiledere og ledere) som i sum har gitt: bedret lokal forankring større behovsdekning og bedret innholdsmessig kvalitet I Akershus ser vi nå at KVP har gitt økt fokus på lokal tiltaksutvikling. Det er mange NAV-kontor som har utviklet egne kommunale lavterskeltiltak. Med utspring i Fylkesmannens ulike fagmiljøer er det nylig etablert samarbeid mellom personer med ansvar for ulike satsningsfelter som rus, økonomisk rådgivning, boligsosialt arbeid, barnefattigdom og psykisk helse. I november 2010 deltok prosjektet i et samarbeid med Fylkesmannens satsninger om å arrangere en vellykket konferanse over to dager. Tittelen på konferansen var Felles bruker - felles mål. Kapittel Kvalitetsbeskrivelse 4 Prosjektet har vektlagt kvalitet i relasjonen mellom deltaker og veileder, og kvalitet i programinnholdet hele veien. Brukerfokus og medbestemmelse har vært en del av dette i tråd med NAVs oppfølgingsstrategi. Innenfor rammen av implementering av ny arbeidsmetodikk med behovsvurdering (nå 14 a) og arbeidsevnemetodikk, har evaluering og vurderinger rundt deltakernes progresjon og endringsbehov vært drøftet. Høsten 2010 ble det gjennomført en kvalitetskontroll. Kapasitetsmessig hadde ikke prosjektet mulighet til å gjennomføre kvalitetskontroll ved alle kontor. Metoden prosjektet valgte, var å gjennomføre dybdeintervjuer med åtte tilfeldig utvalgte kontor. Alle intervjuene er gjennomført med veiledere og NAV-leder. Ved middels og større kontor har også avdelingsleder deltatt. For å markere at arbeidsprosessen rundt KVP blir annerledes ved et lite kontra et 9

10 stort kontor, oppsummeres funn etter kontorstørrelse. I tillegg har vi valgt å oppsummere de inntrykk prosjektet har gjort seg rundt det enkelte punkt ut fra kjennskap til samtlige kontors praksis. Selv om det er spesielle omstendigheter ved noen få kontor, sier det generelle inntrykket noe om hovedtendens. Funn fra dybdeintervjuene og hovedtendensen presenteres i følgende tabell: Kontorstørrelse Lite kontor N=2 Middels kontor N=2 Stort kontor N=4 Generelt inntrykk N=22 Bruk av Arena Arenabruken er god, men det er noe usikkert hvor mye som må dobbeltregistreres i begge systemer. Arenabruken er god, ett kontor har ikke kommet igang med å skrive 14a vedtak. Arenabruken er god, to kontor har ikke kommet igang med å skrive 14avedtak. Ved ett kontor har ikke alle aktivitetsplan enda. Arena er hovedverktøy Dobbeltregistrering er ressurskrevende og tildels forvirrende. 14a er ikke like innarbeidet. Ikke alle rutiner er like godt ivaretatt i Arena Rutiner Har ikke utarbeidet egne skriftlige rutiner, bruker det som er fordelt fra fylkesprosjektet. Ett kontor har også laget andre små oppskrifter på enkelte oppgaver. Har utarbeidet egne rutiner, ett kontor bruker kvalitetslosen, og ett kontor har laget egen startpakke. Rutinene er tilgjengelig og oppdateres underveis. Med ett unntak har alle jobbet mye med skriftlige rutiner. Ved siste kontor er arbeidet med skriftliggjøring planlagt, men rutiner diskuteres løpende. Mye arbeid er lagt ned i rutineutarbeidelse. Store kontor har større behov for å skriftliggjøre og tilgjengeliggjøre, da flere personer er involvert i arbeidsprosessen Rutiner krever hyppig revisjon og fokus på praksis, og alle har mer å hente på videreutvikling av rutinerevisjon. 10

11 Individuell plan (IP) Deltakerne informeres det skrives aktivitetsplaner i Arena. Få har IP Samme Samme Litt variabelt mht hvor aktiv veileder er i samtalen Alle deltakere har en plan som er individuell, mens få har IP. Begrepsforvirring er framdeles et hinder. Både veileder og deltaker er i starten mest opptatt av å komme i gang. Lite rutiner og praksis rundt evaluering og medvirkning i planendringer underveis Brukers inflytelse på egen plan Godt ivaretatt Godt ivaretatt, ikke alltid lett å følge opp Godt ivaretatt, ett kontor peker på innflytelsen som ledd i metodikken, konklusjon i AEV videreføres i aktivitetsplan. Godt ivaretatt i oppstart av program Evaluering og endringer underveis er mer krevende Avslutning av program Ingen har sluttet utenom utløp av vedtaksperiode. Kontorene har rutiner på vedtak om stans permisjon og deltakerbevis Godt ivaretatt, dekket opp via rutiner. Godt ivaretatt, dekket opp via rutiner og praksis. Noe ulik praksis mht å skrive avsluttende journal/notat. Godt ivaretatt God forståelse av krav til enkeltvedtak Få klagesaker 11

12 Nye deltakere Situasjonsbestemt rekruttering, alle i kontoret er involvert. Skriflig informasjon om rekruttering, gjennomgang av lister/aktuelle kandidater i faste møter mm Variabel praksis ikke alle i kontoret er like godt kjent med KVP. Aktuelle møter mm brukes. Litt avhengig av hvem som gjennomfører AEV. Vanskelig å finne balanse mellom rekruttering av nye og løpende oppfølging. Alle bommer litt på målgruppa i perioder. Vanskelig å plassere KVP i oppfølgingsstrategien som følge av at det er ulike løp inn i KVP Store endringer i føringer på arbeidsmetodikk på kort tid gjør at det er lett å komme på etterskudd (AEV, 14a) Økonomi,deling mellom kommune og stat Uklarheter rundt kommunens bidrag ingen omdisponering. Refusjon følges opp. Ved ett kontor omdisponeres økonomisk sosialhjelp etter intensjonen. Ved det andre bygges det nå opp kommunal arbeidsggruppe. Meldekort og refusjoner følges opp. Uklart om alle omdisponeres. Tre av fire har god kontroll på meldekort og refusjoner. Ved ett kontor er det etablert eget kommunalt tiltak, mens ved to kontor samarbeides det tett med allerede eksisterende kommunale tjenester. Ikke alle omdisponerer økonomisk sosialhjelp. Avhengig av å følge opp refusjon Kan være utfordrende å få aksept for at satsing på KVP gir avkastning når sosialhjelpsutgiftene øker samtidig. KVP har gitt grobunn for å styrke/ opprette Lokale tiltak. Kommunale tjenester og statlige tiltaksplasser benyttes godt 12

13 Samordning rundt satsninger med overlappende grupper Godt samarbeid og koordinering med andre både etater og tjenester. Godt samarbeid, mindre fokus på koordinering Godt samarbeid, noen har formalisert samarbeid. Kan være vanskelig å infri forventninger fra flyktningeseksjonen. Godt internt samarbeid Lite fokus på samordning av KVP og statlige satsninger De fleste har mer å gå på Ønsker mer samarbeid med OT Lite fokus på frivillige Kompetanse og ressurser Godt ivaretatt Har vært en vanskelig ressurssituasjon I perioder Kompetanse godt ivaretatt Godt ivaretatt totalt To kontor holder på med rekruttering og ett kontor har nyansatte KVP er krevende mht behov for brev kompetanse Finansieringen fører til kortsiktige ansettelser som gjør tjenesten sårbar Flere kontor har hatt utfordringer mht å få aksept for tidsbruk og tett individuell kontakt med deltakerne Flinke fagfolk som er flinke til å utnytte intern kompetanse Stor vilje til å orientere seg mot fagutøvelsen Rapportering Godt ivaretatt, noen uklarheter rundt enkelte spørsmål Godt ivaretatt, veiledere gjør jobben Godt ivaretatt, veiledere gjør jobben Noen uklarheter rundt enkelte spørsmål Alle rapporterer, de fleste kvalitetssikrer kvantitativ tertialrapport dårlig Kvalitativ tertialrapp har vært veldig god 13

14 Læring i kontoret Ett kontor sier de trenger ytterligere opplæring på kontoret om KVP Godt ivaretatt Møter og mail benyttes aktivt Godt ivaretatt Møter og mail benyttes aktivt Mye god vilje, ikke alltid like god tid KVP-veiledere flinke til å orientere seg om muligheter Mye nytt mht verktøy og metodikk, mye internt fokus på brukerkontakt og oppfølging Resten av kontoret er opptatt med sitt, variabelt hvor mye kolleger er involvert. Arbeidet rundt KVP gir generelt mye læring for mange Funnene viser at noen temaer og innsatsområder hører med i det videre arbeidet. Noen tema er knyttet opp til generell arbeidsmetodikk, mens andre utfordringer mer handler spesifikt om rettssikkerhet og kvalitet i KVP for deltakerne. Kort og punktvis dreier det seg om: internkontroll og å tilrettelegge for gode skriftelige rutiner helhetlig metodikk for oppfølging ved kontorene 14a individuell plan lovforståelse og rettsikkerhet god nok bemanning og ressurser i KVP fortsatt fokus på markedsarbeid og tiltaks/tjenesteutvikling Kapittel Overføring til linjeorganisasjonen 5 Fylkesmannen har et definert faglig ansvar for KVP i Dette defineres som det ansvaret Fylkesmannen allerede har i dag med tanke på opplæring, råd og veiledning. Det er fastsatt at fylkets fire KVP-nettverk skal fortsette videre, og at 14

15 den samme representanten fra Fylkesmannen som har vært i prosjektet det siste halv annet året skal drifte nettverkene. Fylkesmannen har i oppdrag å samarbeide med ulike satsninger og har begynt å planlegge hvordan en kan trekke overlappende satsninger inn i KVP-nettverkene, i felles arrangement mv. I arbeidet med målekort er det i Akershus for 2010 lagt inn to indikatorer på KVP. Det er ikke endelig avklart hvilke variabler som vil ligge i målekortet for Prosjektet har som forberedelse til driftsfase gitt råd og konkret veiledning på økonomiske beregninger, prognoser, budsjettering og regnskapsoppfølging. Fylkesmannen og NAV Akershus vil samarbeide for å planlegge videre arbeid. Samarbeidsutvalget vil ved behov ha KVP og utviklingen framover på sin agenda, og vil også kunne trekke tråder mot oppfølging av enkeltkontor via begge styringslinjer. Kapittel Oppnådde resultater 6 Kvantitet: Resultatene p.t. er svært bra ved 13 av i alt 22 kontor. Akershus har ett kontor som har valgt å erstatte fastsatt måltall for 2010 med egen plan etter samarbeid mellom kommune, NAV-leder og fylkesdirektør. I og med kontrets størrelse, vil dette påvirke måltallet for Akershus. Flere kontorer har i perioder hatt rekrutteringsproblemer. Dette har påvirket deres måloppnåelse. Andre kontorer har ikke hatt økonomi til å tilsette veiledere. Enkelte kontor som tidligere i høst har hatt for få oppfølgingsressurser har i siste periode rekruttert inn flere medarbeidere. Dette forventes å gi bedre totalresultat i sluttfasen. Det vises her til tidligere rapporteringer. Kvalitet: Kvalifiseringsprogrammet og prosjektet har bidratt til å gi mange nye deltakere et tilbud de ellers ikke ville fått. Gjennom programmet har deres behov blitt kartlagt og de har fått prøve seg i tiltak. Halvparten av de som har avsluttet program på en styrt måte har kommet i jobb. Prosjektet har vært opptatt av å bygge ut kvalifiseringsprogrammet som et kvalitativt godt tilbud for deltaker og lagt stor vekt på at deltaker skal oppleve reell brukermedvirkning. Kanskje kunne overgangen til arbeid vært enda høyere, med noe mindre fokus på måltall. 15

16 Prosjektet har sett at både brukermedvirkningen og relasjonsarbeid mellom veileder og bruker er godt ivaretatt lokalt. Tilbakemeldinger fra deltakere gir et positivt bilde av den tjeneste kontorene har bygd opp. Gjennom nettverkene, som gjennomgående tema i faglige samlinger og i drøftinger med veiledere, har prosjektet søkt å øke forståelsen for deltakernes situasjon og de muligheter som finnes. Hovedmålet har hele tiden blir understreket, da ønsket resultat har vært å gi flest mulig deltakerne mulighet for overgang til arbeid. Overgang til driftsfase: Prosjektets vurdering her er at på tross av en presset kommuneøkonomi er kommunene, NAV-ledere og veiledere godt rustet til selv å ta over ansvaret. Prosessene som prosjektet har initiert og vært deltakende i, har bidratt til at ledere er kjent med sitt ansvar for å sikre gode rammer for videre arbeid. Veiledere er kjent med sitt ansvar for å stadig bedre og utdype egen kompetanse. Videreføring av nettverkene sikrer rom og tid for fortsatt erfaringsutveksling og faglig forbedringer. NAV Akershus har hatt god kontroll på bruken av eksisterende tiltak og virkemidler. Mange deltakere har hatt statlige tiltak som programinnhold. Arbeidet som er lagt ned i å koordinere ressurser og innsats mot andre satsinger, eksempelvis boligsosialt arbeid, rus og psykiske helse, vurderes også å ha styrket mulighetene til å utforme individuelt tilrettelagte program. Å ha en tverrfaglig og tverretatlig tilnærming, muliggjør en samlet ressurs- og kompetanseutnyttelse. KVP er derfor blitt et sentralt virkemiddel og setter en standard for gode arbeidsprosesser og oppfølgingsarbeid. Fylkesmannen vil følge opp KVP-nettverkene. NAV vil fortsatt tilby bistand i forhold til arenaopplæring, utvikling av forhold til felles arbeidsmetodikk eller prosessveiledning for å bistå kontorene med en felles oppfølgingsmetodikk i tråd med 14a. Kapittel Evaluering og forslag 7 Fylkesprosjektet mener at mandatets krav er oppfylt, prosjektet har: bidratt til å sikre engasjement og motivasjon i den enkelte enhet utviklet praktiske rutiner internt i NAV-kontoret og med den enkelte kommune og bidratt til erfaringsdeling av disse sørget for kompetanseheving og opplæring i lov- og regelverk 16

17 bistått før oppstart av NAV-kontor med å finne aktuelle deltakere og forberede vedtak og program, slik at vedtak kan fattes umiddelbart etter D-dag bidratt til at kontorene har drøftet vilkårene for KVP opp mot egne prioriteringer i rekrutteringen av deltakere gitt opplæring i og bidratt til diskusjoner i kontorene for å sikre at alle aktuelle deltakere blir inkludert bidratt til å sikre kvalitet i oppfølgingsarbeidet Flere deltaker har dratt nytte av eksisterende og nyutviklede virkemidler, inkludert den statlig tiltaksporteføljen. Prosjektet har gjennom fagdager, nettverksarbeid og kontorbesøk bidratt til at dette har stått i fokus. Prosjektet vurderer det slik at vi har fulgt prosjektets mandat og er av den oppfatning at implementeringen og oppfølgingen av KVP i Akershus har forløpt etter intensjonen. Fylkesprosjektet har brukt mye av arbeidstiden ute på NAV-kontorene, noe vi mener har resultert i engasjement, kompetanseheving og gode løsninger. Om prosjektet skulle oppsummere temaer det kunne være nødvendig fortsatt å arbeide med eksempelvis gjennom KVP-nettverkene, måtte dette bli: Implementering av 14a i alle kontorer, med opplæring Fortsatt fokus på retten til individuell plan Videre opplæring i forhold til lovverk og rettsikkerhet Helhetlig oppfølging i NAV tverrfaglig samarbeid på tvers av de ulike satsningene Benytte Fylkesmannen tilskuddordninger i større grad Prosjektet har hatt stort utbytte av fylkesdirektørs interesse og engasjement for KVP, og hvordan dette er tatt opp videre i så vel partnerskapsmøter som i lederforum. Kapittel Økonomi 8 Understående viser et oppsett for de utgiftene fylkesprosjektet har hatt i forbindelse med stillinger knyttet til prosjektet, arrangementer og kompetanseveiledere i Utgifter KVP 2010 OSLO AKERSHUS 17

18 1 fast stilling pr fylke (inkl. aga, feriepenger & overhead, samt driftsutgifter pr stilling , ,- Arrangementer, seminarer, nettverksmøter, fagsamlinger for kommunalansatte og lignende, samt arrangement med overlappende satsinger/ begge fylker , ,-(1) KVP - kompetanse veiledere ,-3) ,-(2) 1) Inkludert leie av lokaler, mindre bruk av leide lokaler i Oslo 2) Inkludert drift, aga, feriepenger og overhead (50 prosent stilling på årsbasis) 3) Frikjøp av veiledere i Oslo Når det gjelder egen økonomi, kan prosjektet i etterkant erfare at en tettere involvering kunne har gjort at vi kunne ha utnyttet alle ressursene på en bedre måte, særlig med tanke på kompetanseveiledere. Prosjektet ser i ettertid at vi skulle hatt kompetanseveiledere tilknyttet prosjektet en lenger periode enn hva vi faktisk har hatt. Fylkesprosjektet mener imidlertid at dette ikke har gått vesentlig på beskostning av prosjektets innhold og gjennomføring. Generell tildeling av midler til NAV Akershus for 2010 er foruten dekning av prosjektlederstilling benyttet etter eget budsjett. Noen justeringer i forhold til tiltak og beløp er under arbeid, men prosjektet har i hovedsak benyttet midlene til formål som oppsatt: TYPE TILTAK PRIS Lokalbaserte tiltak: 1. Ruskoordinerende tiltak. 2. Nevropsykologisk testing som gruppetiltak, se søknad 3. Andre lokale tiltak etter søknad , , ,- Regionale tiltak: 1. Arbeidstreningsprosjekt, søknad under arbeid. 2. Tilskudd ungdomsprosjekt. 3. Tilskudd videreføring av ungdomsprosjekt. 4. Tilskudd til arbeidstreningsprosjekt for mennesker med psykiske utfordring, se søknad. 5. Andre regionale tiltak etter søknad , , , , ,- Brukerrettede arrangementer: Regionale dialogmøter mellom KVP-medarbeidere og brukere, i samarbeid med HUSK og KREM. (4 a kr ,- ) ,- 18

19 Utgifter tilknyttet opplæringstiltak: ,- Eksempelvis foto/video-dokumetasjon, kulturelle innslag, utstyr til rollespill etc. SUM ,- Kapittel Dokumentoversikt 9 1. Mandat 2. Prosjektplan Prosjektplan Prosjektplan Kvalitativ tertialrapport 3.tert tert tert tert tert tert Program for noen av fagdagene og arrangementene. 19