Sluttrapport. Implementering av Kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet Troms

Transkript

1 Kvalifiseringsprogrammet Troms NAV Troms Tlf: Strandgt. 41 Telefaks: Tromsø Sluttrapport Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

2 Kapittel 0 Sammendrag Sluttrapport Implementering av Kvalifiseringsprogrammet fikk alle kommuner brev med følgende innledning: Regjeringen innfører et kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad overfor personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet hjemles i et nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven og trer i kraft fra og med 1. november 2007 i kommuner som har etablert et lokalt NAV-kontor sammen med den lokale arbeids- og velferdsetaten ble det i brev fra Regjerningen orientert om at arbeidet med kvalifiseringsprogrammet skulle organiseres i et felles prosjekt for de to statlige etater, ledet av fylkesdirektøren i samarbeid med Fylkesmannen. Innholdsfortegnelse Kap. 1 Innledning side 2 Kap. 2 Mål og Rammer side 3 Kap. 3 Gjennomføring side 3 Kap. 4 kvalitetsbeskrivelse side 8 Kap. 5 Overføring til linjeorganisasjonen side 10 Kap. 6 Resultater side 11 Kap. 7 Evaluering og forslag side 11 Kap. 8 Økonomi side 14 Kap. 9 Dokumentoversikt side 14

3 Kapittel 1 Innledning Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet Fylkesmannen i Troms og NAV Troms har siden etableringen av NAV kontor startet hatt faste samhandlingsmøter (NAV forum) ca. 4 ganger i året. Samarbeidet har i hovedsak omhandlet kompetanse i NAV kontor og kvalifiseringsprogram. Gjensidig informasjon og koordinerte opplæringsaktiviteter har vært hovedtema på møtene. Kvalifiseringsprogrammet var tema første gang på møte Mandat Med utgangspunkt i brev til fylkesmenn og fylkesdirektører av juni 2008 etablerte NAV Troms og Fylkesmannen i Troms fylkesprosjektet med følgende mandat. II. Mandat: Prosjektgruppa skal implementere kvalifiseringsprogrammet i NAV kontorene gjennom å - informere nye NAV kontor tidlig i etableringsfasen om ordningen og de krav som stilles til kontoret for å få måloppnåelse - gi kompetansehevende tiltak om lovverk og virkemidler - bistå NAV kontorene i arbeidet med å kartlegge, motivere, veilede og utarbeide program - følge opp NAV kontorene i henhold til lokal plan og resultatoppnåelse III. Organisering: Prosjektet eies av Fylkesdirektøren i Troms i samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Prosjektleder: Bente Andreassen, NAV Troms Prosjektmedarbeider: Eva Angell/Nils Aadnesen, Fylkesmannen i Troms Sølvi Killie NAV Troms Rannveig Methi, NAV Troms Kompetanseveiledere: - Kommunale - John Kane, NAV Harstad - Jillian Helin, NAV Lenvik - Marit Ingebrigtsen NAV Tromsø - Statlige - Kirsti Sørstrøm - Mari-Mette Graff Kompetanseveiledere i oppstartsfasen baserte seg på kompetanse på sosialtjenestens område samt kompetanse fra opplæring av nye NAV kontor og den kompetansepakke som var utviklet, bla. modul 2. Høsten 2008 ble en ny gruppe veiledere etablert. Fokus var å holde kurs og gi veiledning av NAV kontorene. Veiledergruppen besto av Gry Eikanger, Sølvi Killie og Jillian Helin. Fra høsten 2009 kom også Gunn-Annie Kileng inn i veiledergruppen. I 2010 har prosjektet bestått av: Bente Andreassen (leder), Nils Aadnesen, Eva Angell og Sølvi Killie. Kompetanseveiledere: Jillian Helin, Gunn-Annie Kileng og Gry Eikanger 2

4 Kapittel 2 Mål og rammer Målsetting (planlagte resultater og virkninger) Hovedmål: Implementere kvalifiseringsprogrammet i alle NAV kontor. Prosjektet har hatt følgende delmål: - oppnå det antall brukere som Troms til enhver tid har hatt som måltall - Sørge for at kvalifiseringsprogrammet fra første dag var en del av NAV kontorenes ordinære drift. - bistå kontorene gjennom veiledning slik at de etablerte gode arbeidsrutiner for å tilby et individuelt program til de som trengte det. Samlet ressursinnsats i prosjektet (inkl. bemanning) Fylkesmannen har hatt to medarbeidere som har deltatt etter behov tilsvarende ca 1 stilling. I tillegg ble 3 kompetanseveiledere (John Kane i Harstad, Jillian Helin i Lenvik og Marit B. Ingebrigtsen i Tromsø) frikjøpt i 15 % stilling (årsvirkning) i I 2009 var frikjøpet 50 % på henholdsvis på John Kane/Gry Eikanger, Jillian Helin og Gunn-Annie Kileng. I 2010 har 3 kompetanseveiledere vært frikjøpt i 50 % stilling. NAV Troms har hele perioden hatt prosjektleder samt prosjektmedarbeider i 2009 og NAV Troms har også i perioder hatt kompetanseveiledere i etableringsløpet som også har veiledet på kvalifiseringsprogrammet. Tilsvarende 1 stilling. Prosjektplaner Det er utarbeidet årlige prosjektplaner for prosjektet, vedl. 1, 2 og 3. Organisering Prosjektgruppen har hatt samarbeidsmøter etter behov. Det har ikke vært etablert en egen styringsgruppe. Prosjektleder har rapportert løpende til fylkesdirektøren. Prosjektets resultat og oppgaver har vært tema på samhandlingsmøtene mellom fylkesmannen og NAV Troms (NAV forum). På disse møtene har også KS og etter hvert representant fra rådmannsutvalget også deltatt. Kvalifiseringsprogrammet har vært gjennomgående tema på styringsdialoger og øvrig resultatoppfølging i NAV kontorene, på partnerskapsmøter med fylkesdirektøren og rådmannen i alle kommuner. Programmet har også vært tema på NAV Troms sine ledermøter, på møter i tjenesteområdene, og på fylkesmannens årlige konferanse med alle rådmenn. Kapittel 3 Gjennomføring Beskrivelse av selve prosjektarbeidet 3

5 Generelt: Prosjektperioden kan deles i to faser. Den første fasen ra oppstart i 2008 og ut I denne perioden etablerte vi NAV kontor parallelt med implementering av kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet ble presentert som det rause program som skulle gi muligheter til de som har stått lengst unna arbeidslivet. Det var i denne perioden viktig å få flest mulig brukere inn i program (øke volumet) får deretter å få kvalitetsutvikling i innholdet. Det var viktig å etablere rutiner, og være åpne i forhold til utvalget av kandidater. I 2010 har NAV - kontorene kommet i driftsfasen. NAV -kontorene Troms er etablert og organisering og oppgaveløsinger begynt å sette seg. Fokus har vært innholdet i program (kvalitetsutvikling), resultater og måloppnåelse. NAV kontorene har stilt krav til leverandørene av tiltak at de skal lage individuelt tilpassede program i samarbeid med bruker og NAV kontoret. NAV Troms har fra første dag organisert kvalifiseringsprogrammet som en del av ordinær drift idet vi ønsket at det skulle være en ordinær oppgave i NAV kontoret. Fylkesdirektøren har fulgt opp NAV - kontorene gjennom ordinære oppfølgingsrutiner med et månedlig resultatoppfølgingsskjema, og ved behov eller manglende måloppnåelse har prosjektet bidratt med kompetansehevende tiltak, veiledning og erfaringsoverføring fra andre NAV kontor. Kvalifiseringsprogrammet er presentert av prosjektet som det NAV ske virkemidlet. For å gi bruker et best mulig program (god avklaring og et individuelt tilpasset program), viser erfaringene våre at det er viktig å ta i bruk hele NAV - kontorets kompetanse. Prosjektet har forankret denne forståelsen i NAV kontorene. I starten av prosjektperioden var det i hovedsak medarbeidere fra kommunal side som arbeidet med programmet. I 2010 ser vi en utvikling der flere medarbeidere har fått kompetanse og jobber bredere, slik at både statlige og kommunalt tilsatte arbeider med program. I NAV kontor der ikke alle arbeider med programmet viser erfaringer at god samhandling internt i NAV kontoret er viktig for å utnytte helheten av kontorets kompetanse. Spesielt i kontor av en viss størrelse er dette viktig. På fylkesnivå har kvalifiseringsprogrammet gjennom hele perioden vært organisert som prosjekt. I 2010 har prosjektet i tillegg til måltall hatt økt fokus på kvalitet, særlig på arbeidsevnevurdering og innhold i program. NAV har innført arbeidsavklaringspenger hvor arbeidsevnevurderingen har hatt et bredt fokus. Dette har medført at flere medarbeidere har kompetanse på arbeidsevnevurderinger og kompetansehevingen gjør at flere medarbeidere i NAV- kontor er rustet til å arbeide med kvalifiseringsprogram. Risikovurderinger i prosjektet Prosjektgruppen har hatt fokus på følgende risikoområder: - Kvalifiseringsprogrammet må ikke bli noe som bare de som kommer fra sosial skal arbeide med! Alle brukerne som henvender seg til NAV for å få bistand til å komme i arbeid og aktivitet skal møtes med den samme metodikken, uavhengig av hvilken stønad de har og hvor de kommer fra. - Tilstrekkelig antall brukere? Flere kontorer har i prosjektperioden meldt at de ikke har brukere i målgruppen. - Individuelt program som fører til mål om arbeid eller aktivitet? I oppstarten var det god tilgang av tiltaksplasser i statlig sektor og flere arbeidsmarkedsbedrifter kom opp med tilbud om kurs og program for målgruppen. Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet i henhold til hovedmålene: Implementering av prosjektet: 4

6 Oppstartsmøter: - Fra prosjektet ble startet opp hadde vi et første oppstartsmøte med nye kontor i god tid før kontoret hadde sin etableringsdag (D-dag). Til stede på disse møtene var prosjektleder og en av fylkesmannens prosjektdeltakere samt leder i kontoret og de medarbeiderne som leder valgte å ta med. I små kontor traff vi ofte de aller fleste medarbeiderne. Mål for møtet: Felles kompetanseplan og innføring av kvalifiseringsprogrammet. (vedl. 4 og 5: eks. temaer som ble brukt som utgangspunkt for møter) Innholdet i møtet: diskutere rollene i NAV - kontorene, arbeidsmetoder, brukergruppe og spesielt om all den kompetansen som kontorene besittet og som var viktig å få delt med hverandre. Alle kontor utarbeidet en kompetanseplan for alle medarbeiderne og vi orienterte om kompetansepakken som ble tilbudt alle NAV kontor før etablering, samt de kompetansetiltak som fylkesmannen så for seg fremover, blant annet planlagt opplæring for alle NAV ansatte i sosialtjenesteloven, herunder reglene for kvalifiseringsprogrammet. Bakgrunnen for kvalifiseringsprogrammet ble gjennomgått samt introduksjon av regelverket. I tillegg snakket vi om hva som kunne være innhold i et kvalifiseringsprogram og virkemidler, samt hvordan fylkesprosjektet var organisert, om kompetanseveilederne og hva de kunne bidra med. Tilbakemeldingene til prosjektet på disse møtene har vært at dette var gode møter. Medarbeiderne fikk snakke om alt det nye, om rollene i kontorene og oppgavene som for mange var helt ny. Det å kunne sette av tid til å få en innføring og for å skape en oversikt ble sett på som positivt. KVP-patruljen på tur: Kompetanseveilederne var aktivt brukt i NAV - kontorene i oppstartsfasen; 2008 og Her bidro de til etablering av rutiner i kontoret, finne aktuelle brukere samt bistand i forhold til å utarbeide program var et særlig godt år i jobbingen mot det enkelte NAV kontor og deres vei mot å oppnå måltall. Kompetanseveilederne fikk navnet KVP-patruljen med slagordet Klart vi kan. Dette signaliserte en vilje til å komme ut i kontorene og suksessfaktoren til KVP patruljen i møte med kontorene har vært at de har tatt utgangspunkt i det enkelte kontor, dets behov og utfordringer. Dette var ingen møter med de store foilseriene. Dette var arbeidsmøter hvor alle måtte delta aktivt. Utgangspunktet var måltall, teknikker og rutineinnføringer, men også kvalitet, innhold i program og veien videre. Maler som var utarbeidet fra de kontorene som var i gang ble delt ut til de som ønsket det. Kompetanseveilederne har hatt ansvaret for hver sine fagområder hvor de har hatt spesielt god kompetanse. Dette har helt klart vært en suksessfaktor da de kunne dekke flere områder sammen, og ga også en signaleffekt til kontorene i forhold til hvordan det kunne være smart å være organisert i dette arbeidet. Kombinasjonen av besøk på de enkelte kontor, evt. flere kontor sammen, tilgjengelighet på telefon og e-post når medarbeiderne hadde behov for avklaringer og støtte i egne vurdering og nettverksamlinger rundt om i fylket, gav gode resultater. KVP patruljen ble godt kjent i fylket og kunne bistå der det var behov. De som ikke meldte inn behov fikk også besøk av KVP patruljen gjennom at veilederne selv inviterte seg på besøk. De fikk alltid gode tilbakemelding på denne måten å arbeide på. KVP patruljen rustet seg til innsats også i Gjennom opplæring og input-dager med Bjørn Hauger fra Sareptas om anerkjennende intervju og prosessledelse var de klar til å bistå ytterligere i forhold til måloppnåelse og kvalitetsutvikling i kontorene. Metoden går ut på å fokusere på det kontorene får til, hva som er faktorene som må være til stede for å lykkes, og så jobbe videre med dette. NAV kontorene har i 2010 ikke etterspurt bistand fra KVP patruljen i samme grad. Om lag halvparten av kontorene har hatt veiledning i kontoret i Veiledning har i tillegg skjedd pr. telefon og e-post, og 6 kontorer fik besøk av kompetanseveilederne høsten 2010 i forbindelse med kvalitetsgjennomgangen. Veiledningen har i tillegg tatt en form hvor NAV kontorene i større grad har brukt hverandre i veiledningen, i møter i tjenesteområdene på ledernivå og i fagmøter. 5

7 Ettersom NAV kontorene har fått egne erfaringer har de uttykt behov for og gjennomført praktisk veiledning og kontakter en kollega i et annet NAV kontor. Deler av denne kollegaveiledningen har omhandlet praktisk bruk og erfaringer med hvilke tiltak som virker og er mulig å benytte på ulike brukergruppers utfordringer.. Erfaringssamlinger: Troms har 24 NAV kontor. Disse kontorene er organisert i 4 tjenesteområder, Sør, Midt, Nord og Tromsø-området. Det har vært viktig for fylkesprosjektet at den kompetansen som blir etablert i kontorene må deles med de andre. Dette for å skape nye tanker basert på gode erfaringer, felles forståelse i hele fylket og rettsikkerhet overfor brukerne i Troms. Vi gjennomførte erfaringssamlinger i alle tjenesteområdene i mars og april Kontorene var da i ulike faser. Noen hadde hatt kvalifiseringsprogram en stund, andre var nettopp begynt og noen var ikke startet opp. Målsettingen i disse samlingene var å dele erfaringer fra de etablerte kontorene med de kontorene som ennå ikke var kommet i gang eller nettopp var startet opp. Kompetanseveilederne organiserte erfaringsdelingen og metoden for Anerkjennende intervju og prosessledelse ble benyttet. Medarbeiderne som fikk dele erfaringer opplevde at det var positivt å få fokusere på det de fikk til, samtidig som de som lyttet fikk ta del i gode eksempler som de kunne bruke inn i eget kontor. (Vedl 6 program erfaringssamlinger) I 2010 ble det gjennomført en erfaringssamling for tjenesteområde Nord med to mindre NAV kontor i tillegg. Øvrige samlinger måtte utgå på grunn av sykdom. Konferanser: Fylkesprosjektet har hatt to konferanser i 2009 og Målgruppene for konferansene har i utgangspunktet vært rådmenn, NAV-ledere og medarbeidere som arbeider på området kvalifiseringsprogram. På den første konferansen deltok rådmannen i Harstad kommune. Mål med samlingen i 2009: Å synliggjøre aktiviteten og suksessen med KVP. Holde fokus og trøkk. Ett av hovedinnleggene her var fra Harstad med rådmannen og NAV leder i Harstad. Innlegget viste hvorfor NAV Harstad tidlig lyktes med å nå sitt måltall. Både rådmannen og NAV leder var tydelig eier av kvalifiseringsprogrammet. Forankring i ledelse er en viktig suksessfaktor i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet. (vedl. 7 program) I 2010 hadde konferansen som hovedoverskrift: - Ved å fokusere på suksesser, skapes det enda flere suksesser Konferansen bygde på Mulighetskonferansene i Målgruppen her var medarbeidere som arbeider med kvalifiseringsprogrammet og oppfølging av brukere i NAV. Det handlet om å finne de gode fortellingene, den historien i møte med bruker som virkelig ble bra for bruker. Disse gode fortellingene ble det forsket på for å finne hvilke faktorer som var til stede og som var årsak til at historien ble god. Dersom man gjør mer av de tingene som virker, så vil enda mer virke. (vedl 8 program) 6

8 Kompetanseveilederne har hatt aktive roller i gjennomføringen av konferansene og bidratt til at disse ble gjennomført med gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kvalitet: Fylkesmannen har ansvar for regelverket og veiledningen på dette. De har derfor også hatt ansvar for den undersøkelse som er gjort av kvaliteten i saksbehandlingen av søknader og vedtak. Prosjektet har bistått i dette arbeidet. Fylkesmannen innhentet en sak fra hvert av de små kontorene og 3 saker fra de store kontorene. Resultatet av undersøkelsen ble sendt ut til NAV lederne i april I tillegg ble denne gjennomgått på fylkets ledersamling i mai Resultatet ble også gjennomgått i fylkesmannens dagskurs 18. mai hvor alle NAV kontor deltok. I tillegg var resultatet tema på erfaringssamlingen for TO Nord i juni (vedl 9 fylkesmannens rapport) NAV Troms har i samarbeid med Arbeidsrådgivningskontoret gjennomgått et utvalg arbeidsevnevurderinger som er gjennomført i 2009 og Utvalget har bestått i arbeidsevnevurderinger som grunnlag for kvalifiseringsprogram og for arbeidsavklaringspenger. Avvik fra planer (jf. prosjektplanene) Troms vil ikke oppnå ikke måltallet for2010 i forhold tilantall deltakere i program. Ved utgangen av november er det 9 NAV- kontor som har risiko knyttet til å nå sine måltall. Noen NAV - kontor mangler aktuelle brukere i målgruppen. Planlagte erfaringssamlinger i 3 tjenesteområder i 2010 måtte utgå grunnet sykefravær i prosjektgruppen. Ut over dette har vi gjennomført de tiltak som er nevnt i prosjektplanene. Eksempler på tiltak som er kommet i gang lokalt: Kommunale tiltaksplasser: I 2010 har tilgangen til tiltaksplasser vært noe begrenset, og arbeidet mot kommunen for kommunale tiltaksplasser har hatt fokus dette året. Lokal NAV leder har hatt ansvaret for dette i samarbeid med kommunen for øvrig og i noen tilfeller markedskoordinatorene i tjenesteområdet. Det kan her vises til for eksempel fra NAV Kvæfjord som nå planlegger å etablere prosjekt ved hjelp av blant annet Kvalifiseringsprogrammet midler. NAV leder i Kvæfjord har tatt som utgangspunkt at Vi opplever det som viktig å få satt i gang treffsikre tiltak for å få ungdommer og flyktinger i Kvæfjord ut av passive trygdeordninger og inn i aktivitet og arbeid. Vi startet derfor opp arbeidet med å etablere et tiltak i kommunal regi. Prosjektet har vi kalt KRAFT krafttak mot fattigdom og passivitet blant ungdommer i Kvæfjord kommune Målgruppen for tiltaket er passive langtidsmottakere av sosialhjelp ungdommer og flyktninger. Hovedmålet med arbeidet er at målgruppene skal inn i en normalisert tilværelse hvor arbeid og aktivitet er en integrert del av hverdagen. Ingen skal være passive mottakere av sosialhjelp. Prosjektet prøves ut over 2 år. Det tilsettes en prosjektleder i 20 % stilling med tilknytning til NAV-kontoret, samt en stilling som miljøarbeider/ miljøterapeut i 100 % stilling, som skal være arbeidsleder for målgruppene. Rent praktisk ser vi for oss en rekke oppgaver som vil være meningsfullt arbeid for målgruppene, for eksempel - vedlikehold av grønt areal og bygninger, hjelp og sosialt samvær med eldre og funksjonshemmede, snørydding, ulik praksis innen privat næringsliv etc. Midler for å realisere prosjektet tilsvarende 1,2 årsverk overføres fra budsjettpostene Tilskudd til kvalifiseringsstønad, Bidrag til livsopphold og Hjelp til andre formål. Tiltaket vil altså ikke innebære økte utgifter 7

9 for kommunen, men dekkes ved hjelp av omdisponering. Saken er tatt inn i formannskapets forslag til budsjettinnstilling for 2011, og behandles i kommunestyret 14.desember NAV Harstad har hatt samarbeid med Høgskolen i Harstad om kvalifiseringsprogrammet. 2 forskere ved HiH, Gro Ramsdal og Rikke Gürgens Gjærum, har intervjuet 10 unge deltakere med KVP. 5 av hvert kjønn. Fokus har vært opplevelsen av utenforskap for unge som står utenfor skole og arbeidslivet. De har lagt fram sine funn på forskningsdagene på HiH sept og på Sortland Arbeidssenters KVP konferanse okt Fakta sakset fra Harstad Tidende : Forskningsleder Rikke Gürgens Gjærum ved Høgskolen i Harstad har forsket på ungdom uten skole og arbeid. Sammen med kollega Gro Ramsdal legger hun i dag fram resultatene etter forskning om drop-out ungdom og ufrivillig utenforskap. Studien er gjort fra 2008 til i dag på bakgrunn av dybdeintervjuer av fem jenter og fem gutter i Troms fylkes i alderen år, som alle er en del av NAVs kvalifiseringsprogram. Ungdommene er ofte ressurssterke, men noe gikk feil underveis Barneidretten er for konkurransepreget Ungdom uten arbeid er ikke tapere Manglende voksenkontakt fikk konsekvenser Lager teaterforestilling om temaet Hver femte ungdom som begynner på videregående skole i dag, dropper ut. De fleste etter førsteåret Problemet er nasjonalt, men Troms, Finnmark og Agder har de høyeste frafallstallene «Usedvanlig teater» har siden 2005 vært et fordypningsprosjekt for bachelor-studentene på Vernepleierstudiet. Kapittel 4 Kvalitetsbeskrivelse Beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorets arbeid med kvalifiseringsprogrammet Fylkesmannen i Troms gjennomførte en kvalitetsundersøkelse i 2009/2010. Fylkesmannen ba om å få tilsendt én anonymisert sak knyttet til kvalifiseringsprogrammet fra hvert NAV-kontor. Konkret ba man om arbeidsevnevurdering, enkeltvedtak der kvalifiseringsprogram innvilges og selve kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannen ga en generell tilbakemelding til NAV-kontorene i eget skriv av ( Vedlegg fylkesmannens rapport) Det ble fokusert på områder der innsendt dokumentasjon tyder på at mange kontor kan forbedre seg på enkelte punkter. Fylkesmannen anbefalte og/eller forutsatte at kontorene dokumenterer på hvilken måte man har samarbeidet med deltageren i forhold til arbeidsevnevurderingen vurderer å sammenligne sin praksis knyttet til arbeidsevnevurdering vurderer sin praksis for å unngå sammenblanding av begrepene kvalifiseringsprogram og individuell plan 8

10 sikrer dokumentasjon på at deltagerne er orientert om sin rett til individuell plan rutinemessig gir generell informasjon om lov om sosiale tjenester i NAV 37 (samordning med arbeidsinntekt) til deltagerne vurderer om man gir tilstrekkelig informasjon om retningslinjer for permisjoner og at man sikrer at enkeltvedtak treffes når permisjonssøknad behandles gir en kort begrunnelse i enkeltvedtakene for hvorfor man mener at vilkårene for KVP er oppfylt for den aktuelle deltager gjennomgår sine standardtekster i enkeltvedtakene, slik at informasjon og krav som bare har relevans i forhold til økonomisk sosialhjelp tas bort gjennomgår hvorvidt standardmaler for enkeltvedtak i forhold til KVP har korrekte lovehenvisninger (det var registrert feil blant annet knyttet til 20 og 38 siste ledd) bruker betegnelsen kvalifiseringsprogram på det dokument som skal ivareta lovens krav til slikt program vurderer om det vil være hensiktsmessig å spesifisere kvalifiseringsprogrammene nærmere i forhold til hvordan full tid skal disponeres påser at ulike tiltak inngår i samme periode i samme program, når dette er nødvendig for å oppnå målsettingen for den enkelte deltaker Fylkesmannens tilbakemelding er brukt til kvalitetsforbedring på NAV- kontorene i Troms. Prosjektet har også foretatt en kvalitetsgjennomgang høsten Vi tok her utgangspunkt i mal for kvalitetsgjennomgang, som er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. De lokale kompetanseveilederne gjennomgikk skjemaet sammen med medarbeidere på egne kontor (Tromsø, Lenvik og Harstad) og på tre andre NAV-kontor i fylket (Kvæfjord, Balsfjord og Målselv). Prosjektet samlet kompetanseveilederne til en felles oppsummering. Enkelte hovedpunkter refereres her, samt under kapittel 5 og 7. Følgende forhold kan forbedres på en del kontor: Gjennom arbeidsevnevurderinger er det viktig å fokusere på hva den enkelte er interessert i og får til. Det må sikres at potensielle deltagere aktivt blir informert om ordningen med kvalifiseringsprogram, jf sotjl NAV 17. Det må sikres at samarbeidspartnere har tilstrekkelig kunnskap om KVP og at NAVkontoret generelt har på plass samarbeid med andre kommunale tjenestetilbud, jf arbeidsog velferdsforvaltningsloven 14 første ledd. Det må i større grad sikres at behovet for individuell plan blir avklart i den enkelte sak, jf sotjl NAV 33. Dette vil også tydeliggjøre eventuelt behov for samarbeid med andre instanser. Det må sikres at NAV-kontorene er i stand til å ivareta koordinatorrollen i forhold til individuell plan i enkeltsaker. Dette gjelder de saker der det er ønskelig og hensiktsmessig at ansatt på NAV-kontoret er koordinator. Det bør i større grad avklares og drøftes hva som kan være kommunale tiltak i et kvalifiseringsprogram. Her er det en del ulike tolkinger og ulik praksis. 9

11 Flere deltakere i KVP har en uryddig økonomi, og trenger oppfølging knyttet til økonomisk rådgivning. Dette bør gis nødvendig plass i programmet til den enkelte. Det bør i større grad konkretiseres hvordan full tid skal disponeres, i form av ukeplaner mv. (se også Fylkesmannens gjennomgang). Dette bidrar til klarere forventninger og mer effektive program. NAV-kontoret må i nødvendig grad ha en samlet oversikt over hvilke arbeidsgivere som brukes i forhold til ulike grupper og tilbud. Særlig i større kommuner er det behov for en samordnet oversikt, uavhengig av ytelser. Tiltaksarrangører må følges opp generelt og oppfølging direkte fra NAV-kontoret må også ivaretas i enkeltsaker. Det finnes uheldige eksempler på tilbud gjennom tiltaksarrangører. Det må sikres at det utstedes deltakerbevis, jf sotjl NAV 30 sjette ledd, og at det brukes god papirkvalitet mv. Funn ved gjennomgang av arbeidsevnevurderinger ( et utvalg av saker) 1) Svært god Arena-kompetanse i forhold til AEV. 2) Bedring av forståelse for bruk av AEV som metode for oppfølging. Dette gjelder for medarbeidere fra alle de tre etatene. 3) AEV brukes fortsatt som teknisk instrument for å få gjort vedtak om ytelse eller som instrument for å få tilgang på tiltak. 4) Betydelig bedring siste halve år for metodens intensjon i forholdet mellom arbeidsmarked og individ, likevel behov for markedskunnskap a. Fordi arbeidslivsforhold ikke benyttes etter intensjonene, er vurderingene i ressursprofilen metodisk ikke knyttet til et konkret eller tenkt arbeidsmarked. 5) Ikke presis forståelse av kategorier. a. Omgivelsesforholdet arbeid brukes i mange tilfeller for å oppsummere brukers arbeidserfaring og i noen grad brukers barrierer ifht å være i arbeid. b. Omgivelsesforholdet dagligliv brukes til å beskrive brukers arbeidsbarrierer slik de fremtrer i brukers privatliv. c. Faktaopplysninger forveksles med vurderinger 6) Behov for en mye sterkere kobling mellom AEV og aktivitetsplan. Aktivitetsplanens tiltak må ha sin begrunnelse i AEVen. 7) Viktig å fokusere på AEV som metode for å resonnere og dermed som metode for å vurdere innsatsbehov. Konklusjon på sakene som er gjennomgått er at det fortsatt er utfordringer i forhold til kvalitet i oppfølgingsarbeidet og i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet. Kapittel 5 Overføring til linjeorganisasjonen Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift Det er bare fylkesprosjektet som har vært organisert i prosjekt. NAV- kontorene er godt forberedt på at kommunen viderefører sitt ansvar for kvalifiseringsprogrammet alene fra Alle NAV kontorene i Troms har kvalifiseringsprogram som en av flere kommunale indikatorer på NAV kontorets målekort. Indikatorene er valgt og målsatt i samarbeid med rådmannen. 10

12 Fylkesdirektøren og rådmannen vil månedlig gjennom målekortet og i minimum to årlige partnerskapsmøter ha fokus på NAV - kontorets måloppnåelse på statlige og kommunale indikatorer, herunder kvalifiseringsprogram. NAV kontorene i Troms vet at fylkesmannen fra 2011 har veiledningsansvar og vil ha tilsyn med kvalifiseringsprogram som for øvrige kommunale tjenester. Fylkesmannen har gjennom deltakelse i prosjektet og opplæringsansvaret på KVP svært gode forutsetninger for å ta stafettpinnen alene og følge opp kommunene på kvalifiseringsprogram fra Kapittel 6 Oppnådde resultater - En vurdering av oppnådde resultater (fylket/lokalt) i forhold til planer og mål: Ved utgangen av november 2010 har NAV- kontorene i Troms 226 personer i program. Dette er et godt resultat når vi ser på brukergruppen som har vært rekruttert inn i programmet. I hovedsak er dette personer som har stått særlig langt fra arbeidslivet, og som har en lang vei å gå før de kan komme ut i arbeid. Når vi ser på resultatene for Troms, så har vi fått det til! Ca 6 % av de som har avsluttet program har gått over til arbeidsrettede tiltak. Ca 8 % er i skole, og ca 27 % er gått over i arbeid (helt eller delvis) o Kvalitet Troms har fortsatt behov for kvalitetsutvikling med vekt på arbeidsevnevurdering og innhold i program. o Fra prosjekt til drift NAV kontorene har fra første dag organisert arbeidet i drift og har målsatt arbeidet for Kapittel 7 Evaluering og forslag 11

13 Med bakgrunn i de erfaringene som er gjort i løpet av prosjektperioden samt kvalitetsundersøkelsen: Forankring: Det er viktig at arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er forankret i kommunens ledelse. Kommunens ledelse må ha kunnskap om ordningen og tro på at den kan bidra til arbeid og aktivitet. Det registreres at enkelte kommuner budsjetterer mer i forhold til måltall og øremerkede midler, enn hva en aktiv oppfølging av dem som kunne ha krav på KVP kunne tilsi. Enkeltpersoner som får avslag på KVP, vil kunne få medhold gjennom klagebehandlingen hos Fylkesmannen, men det er liten grunn til å tro at dette vil oppveie manglende informasjon og motivasjonsarbeid. Organisering: Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er en oppgave for hele NAV-kontoret, og ikke bare en kommunal ordning. Det er ulike erfaringer i forhold til hvordan man bør organisere arbeidet, men det må i hvert fall sikres en robust løsning, som ikke er helt avhengig av enkeltpersoner. Samtidig har det vist seg at dedikerte ildsjeler har betydd mye for utvikling av tilbudet. NAV-kontorene må følge loven og utvikles tilbudet gjennom ny plikt til internkontroll. Fylkesmannen vil ha tilsyn med NAV kontorene gjennom systemrevisjoner. Det er ennå ulike oppfatninger knyttet til verdien av kvalifiseringsprogram og hvilken oppfølging som er nødvendig for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Faglige diskusjonen må derfor videreføres, jf forvarlighetskravet i sotjl NAV 4. De gode historiene knyttet til kvalifiseringsprogram må i første omgang fortelles på eget kontor. Kompetanse: Områder som må ha fokus i 2011: Juridisk metode, saksbehandlingsregler og skjønn. Arbeidsevnevurdering og oppfølgingsmetodikken i NAV Innhold i program ved bruk av statlige og kommunale tiltak med mål om arbeid i slutten av perioden. Individuell plan Erfaringsdeling: Større kommuner har en del spesielle utfordringer, og det bør vurderes å legge til rette for erfaringsutveksling dem imellom. I 2010 ble det gjennomført erfaringssamling for Skien, Kristiansand og Tromsø. Tromsø vurderte dette som nyttig. Innad i fylket kan møteplasser for Harstad, Lenvik og Tromsø være aktuelt. Overgang tiltak arbeid: Et aktuelt tema knyttet til kompetansehevende tiltak fremover, vil være overgangen fra kvalifiseringsprogram til arbeid. Her begynner en nå å få mer konkrete erfaringer og utfordringer. Kompetansehevende tiltak må også gjenspeile at mye av arbeidet og metodikken ikke er spesielt for KVP, men dreier seg om oppfølgingsarbeid generelt. Måloppnåelse: Troms kom ikke helt i mål mht måltall for Vi hadde en god måloppnåelse i 2009 da fylket lå godt over stipulert måltall. Imidlertid førte reduksjon i måltall for 2010 til en reduksjon i måloppnåelsen. Vi så en klar nedstyring av antall i forhold til tilskudd og måltall. Dette ble særlig tydelig i de kontorene som lå over måltall i Kravet til periodisering av måltall måned for måned og kriteriene for periodisering legger nok føringer for den innsats som gjøres i forhold til måloppnåelse. Overgangen til gjennomsnittlig måltall ble hovedsakelig vanskelig for de kontor som ikke var kommet godt nok i gang i 2009 og som hadde en mengde i forhold til kommunestørrelse. Fra prosjekt til drift 12

14 Fylkesdirektøren har hatt kvalifiseringsprogrammet som tema i partnerskapsmøter og på fledersamlinger. I tillegg har fylkesmannen Kvalifiseringsprogrammet som tema på januarmøtene sine med lederne i kommunene. Dette skulle sikre en klar forankring i kommunene og i NAV kontorene. Fylkesmannen og NAV Troms vil fortsatt ha felles arenaer hvor både kompetanse og måloppnåelse i NAV kontorene vil være aktuelle temaer. Et videre samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV Troms i forhold til utvikling av kompetanse og felles arbeidsmetodikk i NAV kontorene vil det være behov for. Mål- og disponeringsbrev og embetsoppdrag er ikke mottatt og årets siste samhandlingsmøte ( NAV Forum) er derfor utsatt til 25. januar. Tema for dette møtet vil Fylkesmannen er klar for oppfølging av kontorene fra Vurderinger for neste år: Andre erfaringer og forbedringsforslag læring Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad jf sotjl NAV 35 annet ledd. Mange i denne gruppen får et behov for supplerende sosialhjelp og det bør vurderes hvorvidt stønadsnivået bør settes likt for alle deltakere. I flere saker har en aktiv bruk av økonomisk sosialhjelp etter sotjl NAV 19 vært nyttig for å fjerne hindringer knyttet til å delta i program mv. Det forutsetter aksept fra kommunens ledelse til å bruke slik stønad for å komme i gang med viktige tiltak. Det bør vurderes å omtale denne koblingen i nytt rundskriv til sotjl NAV. Så langt som mulig må det tilstrebes forutberegnelighet i statlige midler til tiltaksplasser. Det er uheldig dersom man i løpet av året får en berg-og-dal-bane -situasjon i forhold til tilgjengelige ressurser. Parallelt må kommunene etablere tiltaksplasser slik at de ivaretar sitt ansvar for brukere i målgruppen for kvalifiseringsprogram. NAV-kontorene er blitt bedre på sine bestillinger og det er mange gode eksempler på individuelle og fleksible løsninger fra tiltaksarrangører. Dette samarbeidet må videreføres og utvikles. Det er også et stort potensial i å samarbeide nærmere med frivillige organisasjoner, eksempelvis Røde Kors. Arbeidet med KVP har bidratt til at NAV-kontorene her ser nye muligheter. Andre viktige faktorer som har vært til stede for å lykkes med å få brukere i program: Det tas her utgangspunkt i de signaler som ble gitt ved oppstarten av programmet og prosjektperioden, hvor det primære var å få flest mulige personer inn i programmet: 1. Søknadsprosessen: a. Ikke still for store krav til formalia b. Ikke still for store krav til programmet i starten c. Raushet i forhold til at arbeidsaktiviteten i starten ikke må være for stor. d. Det er ikke krav til at vedkommende skal komme i arbeid. Det er tilstrekkelig med at vedkommende på et eller annet tidspunkt kanskje kommer i arbeid. 2. Kompetanse i kontoret: a. De som skal arbeide med KVP må ha kunnskap om målgruppa b. Det må være stor kunnskap om hvordan gjennomføre en endrings-samtale. c. Har de som arbeider på området rett kompetanse og motivasjon d. Raushet i forståelse av målgruppen og ordningen 3. Organisering: a. Hele kontorene må ha et forhold til hvordan kontorene skal nå måltallene felles ansvar og motivasjon. b. Og de må ha eierskap til programmet. 4. Bistandsbehov: 13

15 a. Det må være kort vei fra medarbeidere som ønsker bistand til de som kan gi bistand. Tidsaspektet har stor betydning for denne målgruppen. Kapittel 8 Økonomi Budsjett og regnskap for 2010 (Hva Fylkesmannen og NAV Fylke har anvendt av ressurser og til hvilke formål) Fylkesmannen har i 2010 brukt midler over kapittel 621.post 63 (Kvalifiseringsprogram) til frikjøp av lokale veiledere, dekning av utgifter til KVP-konferanse i Tromsø 8-9 november og tilskudd til kompetansehevende tiltak i Kvænangen og Harstad. NAV Troms har i 2010 følgende regnskap pr og ventes å benytte det tildelte budsjett fullt ut i Budsjett: Ordinær lønn Reise og opphold Husleie Bruk hittil i år Kapittel 9 Dokumentoversikt Intern, administrativ dokumentasjon (planer, rapporter og annet arkivverdig materiale) Vedl. 1: Brev om implementering og oppfølging juni 2008 Vedl. 2: Prosjektbeskrivelse for 2008 Vedl. 3: Prosjektbeskrivelse for 2009 Vedl. 4: Prosjektbeskrivelse for 2010 Vedl 5: Fylkesmannens foilserie for oppstartsmøter i NAV kontor 14

16 Vedl. 6: NAV Troms sin foilserie for oppstartsmøter i NAV kontor Vedl. 7: Program for erfaringssamlinger i 2009 Vedl. 8 : Program for erfaringssamling i 2010 Vedl. 9 : Program for konferanse i 2009 Vedl. 10: Program for konferanse i 2010 Vedl. 11 : Fylkesmannens kvalitetsrapport