RAPPORTERING OM KVALIFISERINGSPROGRAMMET. Arbeids- og velferdsdirektoratet

Transkript

1 RAPPORTERING OM KVALIFISERINGSPROGRAMMET 2014 Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 Årsrapportering Kvalifiseringsprogrammet Rapporten om Kvalifiseringsprogrammet (KVP) består av fylkesmennenes rapportering og enkelte tall om utvikling i programmet. Fylkesmennenes rapportering bygger på erfaring fra tilsyn, dialog med NAV-kontorene, fagdager og samlinger med NAV-ledere og veiledere, møte med kommunene og direkte kontakt med utvalgte NAV-kontor og NAV Fylke. I forbindelse med denne rapporteringen har direktoratet ønsket å få vite mer om hvordan fylkesmennene jobber ut mot NAV-kontorene, hvilken effekt det har hatt og hva man vurderer som kjennetegn ved kontorer som jobber godt med KVP. Direktoratets oppsummering Direktoratet opplever at årets rapportering er mer positiv enn tidligere. Tilsyn på KVP i 2013/14 har bidratt til økt fokus på ordningen, kontor har gjennomgått egne rutiner og det kan virke som kvaliteten på tjenesten mange steder har blitt bedre. Antall deltakere i KVP har økt i årets siste måneder. En bevisstgjøring på tjenesten gjennom tilsyn og ellers ved direkte henvendelser til NAV-kontor med få deltakere har hatt effekt. Mange fylkesmenn jobber offensivt mot NAV- kontorene, etterspør resultater på KVP og er ellers tilgjengelige for å drøfte saker og veilede på ulike problemstillinger. Dette bidrar til bedre kvalitet i tjenesten. Flere fylkesmenn ber i samtaler og i møter med direktoratet om faglig påfyll og drahjelp for å opprettholde trykket på KVP og møte de utfordringer som beskrives. I årsrapporteringen for 2013 skrev direktoratet følgende: «En forutsetning for godt KVP-arbeid er at rammevilkårene er til stede. Nødvendige rammevilkår er at ledelsen prioriterer KVP, at de som jobber på kontoret har kunnskap om ordningen og at veilederne har mulighet til å følge opp deltakerne tett og koordinert.» Dette sammenfaller med tilbakemeldingene i denne årsrapporteringen, noe som blant annet understreker betydningen av å jobbe godt med informasjon om KVP til ledelsen i kommuner og NAVkontor. Fylkesmennene mener at ledelsesforankring er viktig for godt KVP-arbeid, at tjenesten er tilgjengelig og at det avsettes tilstrekkelig tid til arbeidet. Flere fylkesmenn arrangerer egne samlinger for NAVledere hvor erfaring fra tilsyn har vært tema. Ledelsesforankring i NAV-kontoret er avgjørende for hvordan det arbeides med KVP i den enkelte kommune. Et fylke har brukt NAV-leder fra et annet fylke til å reflektere fra et lederperspektiv om bruken av KVP kontra sosialhjelp. I et embete er de oppgitt over at de i lang tid har rapportert at de største utfordringene i KVP-arbeidet er manglende lederforankring. De peker på at manglende forankring hos ledelsen fører til en nedprioritering av KVP. Flere fylkesmenn jobber aktivt med å bevisstgjøre NAV-ledere om det ansvaret de har, og stimulerer og oppfordrer til økt bruk av KVP som virkemiddel. Godt arbeid med KVP krever kompetanse på flere områder. Veiledere skal kunne etablere relasjoner, håndtere fagsystemer, gjøre gode kartlegginger og vurderinger, kjenne regelverket knyttet til KVP, forstå ordningens plass i oppfølgingsmetodikken i NAV, være gode på arbeidsrettet oppfølging med mer. Rapporteringen kan tyde på at kompetanse i KVP-arbeidet bygges best i fagmiljøer som primært håndterer oppgaver knyttet til KVP. 2

3 Som ved tidligere rapporteringer nevnes god kvalitet på behovs- og arbeidsevnevurderinger og korrekt utfall i 14 a vedtak som særdeles viktig for at potensielle deltakere skal få tilbud om KVP. Direktoratet vil se nærmere på dette og utarbeide eksempler på gode vurderinger. En Fylkesmann rapporterer at manglende finansiering av KVP medfører at kommuner ikke satser nok på KVP og hevder at man i tilsyn så at NAV- ledelsen ikke bidrar til at KVP er tilgjengelige for potensielle deltakere. I mange fylker er det interesse for hva den statlige overføringen er, og hvilken forventning det er til antall deltakere i program. Direktoratet har siden tilskuddet ble tatt ut av grønt hefte bedt departementet om føringer på dette. Fylkesmennene har i tidligere rapporteringer gjort oss oppmerksomme på at det er utfordringer knyttet til at KVP er en engangsrettighet og at varighet i program er for kort. De sier at erfaring viser at KVP gir resultater, men at programperioden i noen tilfeller kan være for kort for en del deltakere. Det hevdes også at utvidet mulighet til å gi permisjon vil øke fleksibiliteten i arbeidet med KVP. En Fylkesmann ber direktoratet ta denne saken opp til ny diskusjon for eventuell lovendring. Direktoratet vil vurdere om det er behov for eventuelle endringer i regelverk som følge av tilbakemeldingene fra effektevalueringen 1, rapportering og det landsomfattende tilsynet. Flere gir tilbakemelding på at mange opplever at det er vanskelig å utarbeide gode, fulltidsprogrammer. I små kommuner er det utfordringer knyttet til både arbeidsmarked og tilgang på tilpassede tiltak. Små kommuner kan imidlertid dra fordel av interkommunalt samarbeid. Problemstillingen ser vi også i store kommuner. Det er spesielle utfordringer knyttet til at tiltakene varer fra 9-15, mens et kvalifiseringsprogram skal være på 37,5 timer per uke. Direktoratet mener det det er stor fleksibilitet knyttet til hva programmet kan inneholde for den enkelte. Det er mulig å legge inn planlagt egentid/aktiviteter ut over de arbeidsrettede tiltakene. En mer kreativ tilnærming til innhold i program og den enkeltes behov vil muligens medføre at det vil være mindre problematisk å fylle programtiden. Samtidig er målgruppen de som står lengst fra arbeidslivet. Det er derfor en utfordring til enhver tid å ha gode programmer på fulltid for alle deltakerne. 1 «Leaving Poverty Behind? The Effects of Generous Income Support Paired with Activation» (2014) av Knut Røed og Simen Markussen (Frischsenteret) 3

4 Mars 2008 Juni 2008 September 2008 Desember 2008 Mars 2009 Juni 2009 September 2009 Desember 2009 Mars 2010 Juni 2010 September 2010 Desember 2010 Mars 2011 Juni 2011 September 2011 Desember 2011 Mars 2012 Juni 2012 September 2012 Desember 2012 Mars 2013 Juni 2013 September 2013 Desember 2013 Mars 2014 Juni 2014 September 2014 Desember 2014 Utviklingen gjennom året Nedgangen i antall KVP-deltakere ser ut til å ha stoppet opp i 2014, og antallet deltakere ved utgangen av året var om lag Dette var 120 flere enn tolv måneder tidligere. Direktoratet antar at det landsomfattende tilsynet i 2013 og 2014 har bidratt til økt oppmerksomhet rundt KVP. Figur 1. Antall KVP-deltakere pr. fylke desember desember 2014 Figur 2. Antall KVP-deltakere

5 Figur 3 viser at andelen deltakere under 25 år har gått ned siden programmets oppstart. I Oslo, hvor andelen lenge har ligget ned mot fem prosent, har man hevdet at kommunen har bedre virkemidler enn KVP for unge. Direktoratet er usikker på hvorfor andelen har gått ned på landsbasis. En mulig årsak er at programmet er en engangsrettighet og at NAV-kontorene prøver ut andre virkemidler før de tilbyr KVP. Figur Andel KVP-deltakere under 25 år 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 4. Hva KVP-deltakerne gikk til etter gjennomført/planmessig avviklet program Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) 34% 38% Økonomisk sosialhjelp 22% 22% AAP (eller tidligere ordninger for midlertidig inntektssikring) 11% 16% Arbeidsmarkedstiltak 9% 11% Skolegang/utdanning 5% 5% Uførepensjon (varig inntektssikring) 2,1 % 1,0 % Annet/ukjent 11% 12% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45%

6 Figur 4 viser at overgangen til arbeid var høyere i 2014 (38 prosent) enn i hele perioden fra 2008 til 2014 (34 prosent). Videre ser vi at overgangen til Arbeidsavklaringspenger var lavere i 2014 (11 prosent) enn i hele perioden (16 prosent). En mulig årsak til lavere overgang til AAP kan være at NAV-kontorene foretar bedre behovs- og arbeidsevnevurderinger enn tidligere. Tabell 1 viser tilsvarende overganger pr. fylke. For små fylker kan antallet gjennomførte være lavt, og tallene er sårbare for eventuelle feilrapporteringer fra enkeltkontor. Tabell 1. Antall gjennomførte/planmessig avviklede KVP og hva deltakerne gikk til pr. fylke i 2014 Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Uførepensjon Annet/ ukjent Østfold 34 % 20 % 2 % 2 % 18 % 22 % 1 % 150 Akershus 46 % 8 % 4 % 1 % 8 % 19 % 14 % 283 Oslo 39 % 13 % 3 % 0 % 7 % 24 % 13 % 874 Hedmark 39 % 15 % 4 % 1 % 14 % 19 % 9 % 79 Oppland 31 % 16 % 10 % 3 % 13 % 15 % 11 % 91 Buskerud 41 % 14 % 4 % 1 % 7 % 20 % 14 % 81 Vestfold 36 % 10 % 5 % 0 % 19 % 18 % 11 % 101 Telemark 37 % 6 % 7 % 3 % 10 % 26 % 11 % 139 Aust-Agder 29 % 13 % 0 % 0 % 16 % 13 % 29 % 46 Vest-Agder 23 % 6 % 7 % 1 % 14 % 22 % 28 % 101 Rogaland 38 % 8 % 4 % 1 % 9 % 27 % 13 % 238 Hordaland 36 % 8 % 4 % 0 % 13 % 27 % 13 % 311 Sogn og Fjordane 45 % 17 % 10 % 0 % 10 % 10 % 7 % 25 Møre og Romsdal 44 % 21 % 5 % 0 % 10 % 6 % 14 % 63 Sør-Trøndelag 43 % 7 % 7 % 1 % 10 % 26 % 7 % 193 Nord-Trøndelag 46 % 8 % 12 % 8 % 17 % 8 % 2 % 51 Nordland 38 % 7 % 10 % 2 % 16 % 23 % 4 % 89 Troms 36 % 8 % 8 % 0 % 22 % 12 % 14 % 50 Finnmark 33 % 7 % 7 % 0 % 20 % 20 % 13 % 42 Landet 38 % 11 % 5 % 1 % 11 % 22 % 12 % Arbeidsavklaringspenger (AAP) Økonomisk sosialhjelp Antall gjennomførte/ planmessig avviklede KVP Skolegang/ utdanning 6

7 Fylkesmennenes bidrag for å sikre tilbud om KVP Fylkesmennene er omforente i synet på at det landsdekkende tilsyn på Kvalifiseringsprogrammet har bidratt til å sikre at aktuelle brukere i større grad får tilbud om deltakelse i KVP. I tilsyn har man avdekket mange avvik knyttet til tildeling og gjennomføring av KVP, og at dette ikke gjøres i henhold til lovkrav. I forbindelse med tilsyn har man hatt tett dialog med de kontorene som har hatt tilsyn, samt hvordan lukke avvik. En Fylkesmann sier: «Det er vårt inntrykk at gjennomføringen av tilsynene har bidratt til økt fokus på kvalifiseringsprogram som en rettighet, og at tilsynet dermed også har hatt en opplærende effekt. Dette gjelder også for kommuner der det ikke har vært gjennomført tilsyn.» En annen Fylkesmann sier: «Vi meiner tilsyna kan bidra til at aktuelle brukarar får tilbod om deltaking. Vi har gjennomført tilsyn i fire kommunar. Resultatet etter dette landsdekkande tilsynet presenterte vi på NAV-leiarsamling i desember. Vi oppmoda alle kommunar om å lese tilsynsrapportar og rettleiar for tilsynet, og vurdere eiga drift av kvalifiseringsprogrammet opp mot dette.» I et fylke ble det i tillegg til det offisielle tilsynet foretatt egentilsyn ved åtte NAV-kontor. Kontorene gjennomgikk egne rutiner og egen saksbehandling. «Ved oppstart bidro de ulike kontorene til et felles fokus på endringsarbeid og innspill, tips og erfaringer med tilsyn i tillegg til internkontroll for å skape en god prosess inn mot egentilsynet. Fylkesmannen gjennomgikk internkontrollforskriften og en forenklet veileder, laget for egentilsynet. Det ble også gitt tilbud om oppfølging i egentilsynsperioden fra Fylkesmannen - fire av kontorene benyttet seg av dette. Alle var enige om at egentilsyn som metode for internkontroll var en god måte å få en gjennomgang av egen praksis innen kvalifiseringsprogrammet. Ved avslutningen av egentilsynet møttes kontorene på nytt og gjennomgikk funn fra eget kontor og delte erfaringer.» Kontorene som deltok på egentilsynet kom med følgende innspill til hva som er nødvendig for å jobbe bra med KVP: Ha kompetanse på samtlige fagsystemer Kjenne til NAV sine statlige og kommunale virkemidler Alle som tar i mot brukere på NAV-kontorene har kjennskap/basiskunnskap om KVP Har fokus på den individuelle vurderingen At kontorene har gode rutiner og at disse følges Lokale besluttere på AEV for å sikre at kvaliteten er god nok Få til program som er tilpasset og som gir progresjon etter brukerens utvikling Synliggjøre brukermedvirkningen og at ønskene blir vurdert og tatt hensyn til Egentilsynene bidro sammen med det landsomfattende tilsynet på KVP til å ha mer fokus på målgruppe, gode rutiner og kunnskap om virkemidler i NAV. I forbindelse med tilsyn, har man hatt veiledning med NAV-ansatte og ledere med fokus på hvordan brukere som er aktuelle for deltakelse skal identifiseres på en forsvarlig måte. 7

8 Flere fylkesmenn har i KVP-nettverkene trukket frem de kontorene som har hatt tilsyn og dermed spredt erfaringene til flere kontor. Dette mener man har bidratt til at de enkelte kontor gjennomgår egne rutiner for hvordan potensielle deltakere fanges opp. En Fylkesmann hevder at alle NAV-kontorene i fylket informerer om KVP via brosjyrer, skjerm med mer, og mener at brukerne derved har anledning til å be om mer informasjon hvis de ønsker det. Et annet embete sier at det der jobbes systematisk med å kartlegge og vurdere deltakere for KVP. Mange kontor har utarbeidet faste rutiner for informasjon om KVP og flere NAV-kontor har KVP på målekortet. Samtidig sier de fleste at få søker på tjenesten av seg selv uten å ha blitt veiledet til det. I de fleste fylker har man gjennom opplæring, NAV-ledermøter og Samarbeidsforum oppfordret kontorene til å ha løpende gjennomgang av sosialhjelpsmottakere for å vurdere innsatsbehov og om KVP vil være egnet tiltak. Flere følger opp KVP arbeidet ved faglig kvalitetsutvikling og opplæring i lovforståelse ved å delta i samarbeidet mellom kommunene og NAV Fylke. I de fleste tilfeller prioriterer NAV Fylke å være med på samlinger og i KVP-nettverk. Kvalifiseringsprogrammet er et prioritert tema i kontakt som fylkesmennene har med NAV-kontorene og NAV Fylke. Spørsmål om aktuelle brukere får program står sentralt. En Fylkesmannen ser særlig to hovedutfordringer: at brukerne ikke søker om tjenesten og at NAV til dels ikke tilbyr den til aktuelle brukere. En Fylkesmann inviterte alle NAV-ledere til frokostmøter. På grunn av lav påmelding ble disse utsatt til inneværende år. Flere fylkesmenn tilbyr kontor med få deltakere veiledning på hvordan de skal finne aktuelle deltakere. Mange takker ja til tilbudet og i disse kontorene ser man økt antall deltakere, men også avklaring med tanke på deltakere som ikke skal i KVP. Fra et annet embete sier man at tilsyn og tall fra månedsrapporteringene tilsier at det er et potensiale for flere deltakere i program der. I tillegg at det er et behov for å styrke kompetansen på oppfølging av deltakerne for å sikre at de får tilpassede program som vil føre til arbeid på hel- eller deltid. Flere embeter skriver at kommunene må arbeide systematisk for å styrke det sosialfaglige arbeidet i NAV-kontoret samt bidra til å utvikle partnerskapet i NAV. Flere fylkesmenn har gitt veiledning til de kontorene som har hatt tilsyn, og man oppfordrer i stor grad alle kommuner til å benytte seg av tilsynsrapportene for å utvikle tjenestene i eget område. Flere embeter sender månedlig ut oversikt over deltakertall til hvert kontor og spør blant annet hvorfor enkelte kontor har flere deltakere enn forventet og andre mye lavere. De ber NAV-kontorene om å forklare avvik mellom oppgitte tall i den manuelle rapporteringen (tidligere QuestBack, nå SurveyXact) og Arenaregistrering. De undersøker også om sosialhjelpsmottakere er registrert med riktig innsatsgruppe. Et embete har egen koordineringsgruppe bestående av NAV-direktør, Fylkesmann og KS samt representant for rådmannen. Status for de kommunale tjenestene i NAV-kontorene settes på dagsorden. I dette embetet har man årlig to dagsmøter med NAV-ledere. KVP er alltid et av temaene på dagsorden og man problematiserer nivået på antall deltaker i forhold til den enkelte kommunestørrelse. En Fylkesmann sier at KVP som er sammensatt av kommunalt og statlig regelverk også er en prøvestein på samarbeid mellom kommune og stat. I prosjektperioden hadde NAV sitt fylkesledd ansvar for KVP og sammen med Fylkesmannen var det større fokus og innsats i KVP-arbeidet. Det var øremerkede midler og KVP kom tydelig frem i NAV sitt mål og disponeringsbrev. 8

9 I et embete sier de at deres egen KVP-rådgiver arbeider ut mot kontorene, og gir veiledning både én til én og i grupper. En annen fylkesmann sier de har stående tilbud om veiledning både pr. telefon og ved å reise til NAV-kontoret. Denne Fylkesmannen opplever at NAV- kontorene i liten grad er interessert i tilbudet. Flere NAV-kontor lurer på om de «er for strenge», og om bruker er «klar nok» for å begynne i program. Mange mener at forskrift og rundskriv er «innskrenkende» med tanke på utfordringene målgruppen for kvalifiseringsprogram ofte har. Fylkesmennene driver utstrakt veiledning. De fleste nevner da tema som: Å finne aktuelle deltakere Hvordan organisere arbeidet i kontoret Hvordan arbeide med behovsvurdering etter Nav-lovens 14a Gjennomføring og kvalitet på arbeidsevnevurdering Programinnhold Å lage gode programmer som brukeren har et eierforhold til, som er arbeidsrettet og konkret Hva betyr det at KVP er en rettighet, inngangsvilkår, samt hva er oppfølging av deltakere i program. De fleste mener at det er viktig å ha KVP-nettverk og egne medarbeidere som jobber med KVP. En Fylkesmann gir øremerket midler til de største kommunene i fylket slik at de skal være i stand til å drifte KVP-nettverk og invitere andre kommuner inn. Andre har gitt øremerkede midler til kommunene til kompetansefremmende tiltak på KVP. I de fleste fylker arrangerer Fylkesmannen i samarbeid med NAV Fylke en til fire samlinger i året for KVP-veiledere. Temaene har i stor grad vært knyttet til ulike funn fra tilsynene. Blant annet: Forsvarlige tjenester, lov om sosiale tjenester i NAV 4 og 6 KVP og lov om sosiale tjenester i NAV 17 Kvalifiseringsprogram som en rettighet Inngangsvilkår Oppfølging av deltakere i program Samtaleteknikk Dele suksesshistorier Arbeidsevnevurdering og KVP Rundskrivet Erfaringsutveksling Hvordan kommunen sikrer forsvarlig tildeling av KVP Kompetanse og kapasitet Oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp Organisering av arbeidet med KVP Hvordan skal NAV-kontorene foreta forsvarlige identifiseringsprosesser? Bruk av KPV funksjon i Arena Alternativ til vold, rusavvenning og ungdom Flerkulturell forståelse, tverrkulturell veiledning og grunnleggende ferdigheter Nøkkelen for å lykkes med KVP Kartlegging av bruker kan vi spørre om alt? Veiledning, metode og kartlegging KVP som virkemiddel i sosialt arbeid Forskrift om intern kontroll for kommunen i Arbeids- og velferdsforvaltningen 9

10 Mangfold og inkludering KVP knyttet til samfunnsstraff med mer KVP og utdanning Veiledere på NAV-kontor uttrykker at de ønsker mer faglig påfyll, og at det er viktig med erfaringsutveksling og fagligutvikling. Samlingene bidrar til dette, og det er viktig at de fortsatt arrangeres. I et embete sier de at man ikke har hatt samlinger for NAV-kontorene da innføring av veiledningsplattformen og andre statlige satsinger tar all tid. Ifra NAV-kontor i dette fylket sies KVP å være en ressurskrevende ordning. «Det tar for mye tid å følge opp brukerne i det omfang som er nødvendig for å kunne vise til gode, positive resultater.» Tilsyn viser at NAV-kontorene ofte tok inn deltakere i KVP som man uten for stor arbeidsbyrde var sikre på å lykkes med. Ofte benyttet man seg av arbeidsmarkedsbedrifter og andre ferdig utarbeidede tiltak med ledig plass uten at det er vurdert som hensiktsmessig og nødvendig. «Kontorene har liten systematisk kartlegging og tilnærming til aktuelle deltakere da de mener at ordinær saksbehandling av søknader tar all kapasitet og tid fra saksbehandlerne. Vi ser at hovedutfordringene i godt oppfølgingsfaglig arbeid, ennå handler mye om rettighetsforståelse, leder forankring og felles arbeidsmetoder i systemet.» Et embete jobber konkret med å se KVP i sammenheng med andre fagområder som rus, psykisk helse og sosial. Denne Fylkesmannen har hatt dagsmøte med alle NAV-kontorene i fylket. I forkant av møtet blir NAV-leder kontaktet for å gjennomgå utfordringer og godt arbeid på sosialtjenesteområdet. Her er KVP et av flere tema. Disse møtene har sammen med erfaring fra tilsyn gitt Fylkesmannen verdifull innsikt i KVP arbeidet. I et embete forteller man at flere NAV-kontor vurderer internt om en bruker kan være aktuell for KVP, uten at bruker i alle tilfeller er kjent med at saken tas opp. Dersom man konkluderer med at søker er en aktuell deltaker blir vedkommende oppmuntret til å søke. I motsatt fall får ikke bruker avklart retten til KVP. Beslutningen om at bruker ikke er aktuell for Kvalifiseringsprogram, eller ikke fyller vilkårene, blir i de fleste tilfeller ikke skriftliggjort eller journalført. Fylkesmannen har ønsket å bevisstgjøre at praksis med interne diskusjoner kan være uheldige, at bruker må gi samtykke og at man må dokumentere utfallet. Flere NAV-kontor sier de vil endre praksis. Flere fylkesmenn nevner at stadig flere av de som er i målgruppen for KVP får innvilget AAP eller individstønad. Det hevdes at flere av de som mottar AAP fyller vilkårene for KVP og ville hatt større utbytte av det. En Fylkesmann sier at det er en klar sammenheng mellom godt arbeid på området og at det er dedikerte medarbeidere på KVP. Det innebærer ansatte som er interessert i feltet og som gis tid og rom til å arbeide med det. De har færre brukere å følge opp, har god lovforståelse og anvendelse. Kontorene har i tillegg gode rutiner for KVP arbeidet. Man anser KVP som mulig tiltak på lik linje med andre tiltak i NAV, og lar brukers behov gi retning for hvor omfattende oppfølgingen skal være. Denne tilnærmingen er på «gode kontor» ledelsesforankret. Flere fylkesmenn tilbyr opplæring til nyansatte i NAV. «Kvalifiseringsprogrammet er del av opplæringa i sosialtenestelova som vi tilbyr alle nytilsette i Nav. Vi har gjennomført slik opplæring vår og haust. Også meir erfarne rådgjevarar ved Nav-kontora har delteke.». En Fylkesmann underviser 10

11 nyansatte i KVP regelverket, lov om sosiale tjenester i NAV med forskrift og rundskriv samt NAV lovens 14a. Denne type opplæring vurderes som viktig da flere lokalkontor har høy turnover og endringer i arbeidsoppgaver blant sine ansatte. Effekter av fylkesmennenes arbeid Mange fylkesmenn sier de får gode tilbakemeldinger på sine nettverkssamlinger for KVP veiledere. Nettverk og fagdager bidrar til en bedre forståelse av KVP, loven håndheves riktig og kvaliteten på KVP blir bedre. Man ser at høyere kompetanse gir bedre kvalitet i tjenesten. Fylkesmannens aktiviteter bidrar til å opprettholde fokus på området. «Å måle effekten av vårt arbeid er en stor utfordring. Vi opplever ofte at KVP info som er gitt ikke nødvendigvis gjenspeiler seg i praksis, noe vi oppdager i dialoger og tilsyn. Dette gjelder både retten til KVP, innhold i program og oppfølging. Vi har likevel tro på at aktivitet på området fra vår side er med å minne NAV kontoret på at KVP er viktig og aktuelt for brukere som har rett.» En Fylkesmann sier at de fleste kontorene der har gode rutiner for å ivareta de deltakere som gjennomgår eller har gjennomgått KVP. Tett oppfølging, stor kreativitet og brukermedvirkning i utforming av programmene som styrker deltagelse og tilknytning til arbeidsmarkedet. Ellers ser man at de fleste kontorene som har hatt veiledning har hatt jevn økning i deltakertall. Et eksempel på dette er Narvik som har økt gjennomsnittlig deltakertall fra 2,9 til 17 deltakere. Man ser også effekt på de kontorene der Fylkesmannen tilbød seg å komme, men hvor kontorene takket nei. «Det kan virke som om bevisstheten om at Fylkesmannen har et ekstra blikk på enkeltkontor bidrar til økt fokus på KVP internt i kontoret og flere får tilbud om deltagelse. Fylkesmannen vurderer at tilsynet har bidratt til at NAV-kontorene i større grad sikrer at de som har krav på KVP får tjenesten». En annen Fylkesmann hevder at det er vanskelig å måle effekt av tilsynet. Det er få klagesaker på området, og man mottar få henvendelser fra NAV-kontorene som gjelder KVP. «I noen av kontorene som har blitt omfattet av tilsynet, har antall deltakere i KVP økt, mens i andre kontor har antallet gått ned.» Når antallet har gått ned har det sammenheng med at man vurderte målgruppen feil. Ved et større kontor har man som følge av tilsynet opprettet fire nye stillinger. I tillegg vil flere av kontorene organisere arbeidet med KVP på en annen måte. «Slik Fylkesmannen vurderer det har KVP fått større fokus og en bedre forankring, både i kommunen og i ledelsen ved kontorene. Det et økende fokus på å gjøre programmene enda bedre ikke bare at brukeren skal ha et program i seg selv. På nettverkene har det vært tatt opp samarbeid med andre instanser inn i KVP-programmene og hvordan få til enda mer helhetlige program.» Kjennetegn ved NAV-kontor som arbeider godt med KVP Resultatene av godt KVP-arbeid er treffsikre vurderinger, bistand etter behov, at de som har krav på det får program og en relativt høy overgang til arbeid og utdanning. NAV-kontorene får til dette i varierende grad, og tilsynet har avdekket at det mange steder ikke jobbes godt nok med KVP. 11

12 Samtidig er det flere kommuner og NAV-kontor som har gode resultater å vise til. Vi har i denne rapporteringen ønsket å rette oppmerksomheten mot disse og hva som kjennetegner arbeidet de gjør. Er det noen tydelige fellestrekk og hvilke er i så fall disse? Alle fylkesmennene har besvart dette spørsmålet, og det er noen gjengangere blant svarene. Organisering, forankring, oppmerksomhet og kompetanse (kunnskap og ferdigheter) er stikkord. Mange peker på at egne medarbeidere med mulighet for å vie all, eller største delen, av sin tid til KVParbeidet er et viktig kjennetegn. Det vises videre til betydningen av at veilederne har nødvendig kompetanse knyttet til kartlegging, relasjonsarbeid, regelverk, fagsystemer og NAVs tiltak og virkemidler. God organisering av, og kompetanse hos, veilederne er viktige suksessfaktorer. Lederforankring er en annen. En av fylkesmennene sier det på denne måten: «NAV-leder og kommunal ledelse må ha kunnskaper om og fokus på rettssikkerhet for brukerne. Forståelse av den menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske gevinsten av å arbeide tett og godt med brukerne må bli en befestet grunntanke i kontorene. Felles helhetlig, kvalitetsmessig, faglig tenkning innad i kontorene må prioriteres til fordel for dataverktøy, stadig nye satsinger, skjemautfyllinger og rapporteringer. Kontorer som lykkes i arbeidet med KVP, har også ofte dedikerte medarbeidere som arbeider konkret med programmet». Det vises i rapporteringen til at ledelsesforankringen på alle nivåer er viktig og innebærer både formalisering, oppmerksomhet, prioritering, kompetanse og evne til å se sammenhenger. De fleste peker på behovet for forankring hos kommune- og NAV-ledelse, men også hos ledelsen på fylkesnivå og i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Andre kjennetegn som trekkes frem er: Veiledere som klarer å bruke standarden og spekteret av tiltak på en god måte Oversikt over langtidsmottakere Oppmerksomhet knyttet til å gjøre gode behovsvurderinger og lage program som deltakere har et eierforhold til KVP-team med helhetlig oppfølging Handlingsrom og budsjett til å lage gode, individuelt tilpassede programmer Tilgang på individuelt, tilpassede arbeidsrettede tiltak Tilgang til kommunale lavterskeltiltak/aktivitets-avklaringstiltak Fleksibilitet i tiltaksbruk og tiltaksplasser, god arbeidsmarkedskontakt Kommunen har et styring/internkontrollsystem som omfatter KVP Faste veiledere/team møter opp i nettverk og på fagdager og øver opp kompetansen om KVP Ikke oppfølging uavhengig av ytelse Gode interne systemer som sikrer rekruttering av deltakere, tett, individuell oppfølging, relevante aktivitetsplaner og gode rutiner for beregning og utbetaling av KVP-stønad Brukermedvirkning Klar ansvarfordeling Oversikt over krav til dokumentasjon og systematisk planarbeid i en KVP-sak Begrenset antall brukere per veileder Ledelse som setter KVP i sammenheng med behovs- og arbeidsevnevurdering Sosialfaglig kompetanse 12

13 Samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV Fylke I de fleste tilfeller arrangeres KVP-samlinger i samarbeid med NAV Fylke. I fylker hvor Fylkesmannen står som arrangør alene blir NAV Fylke invitert. De fleste embeter samarbeider med NAV Fylke om felles kompetanseplan, og flere har felles kompetanseveiledere som holder kurs, opplæring og veileder NAV-kontorene. I ett embete sier man: «Det synes nå som om en felles formening om at sosialfaglig, kvalitetsmessig arbeid med brukerne må prioriteres og at gode resultater for NAV-kontorene, bare kan oppnås ved styrking av NAV-ledernes evne til å lede hele kontoret mot felles mål for innbyggernes rettigheter.» Eksempler på ulike samarbeid: Samarbeidsavtaler Fylkesmann/NAV Fylke om felles aktiviteter Månedlige møter for å koordinere kompetansehevende tiltak og planlegge felles fagdager for NAV-kontorene Fylkesmenn deltar på NAV-leder møter i regi av NAV Fylke Fylkesmannen har deltatt på kvalitetsgjennomgang i NAV-kontorene Felles deltakelse i arbeidsgruppe for samhandling og kompetanse En Fylkesmann sier samarbeidet har vært tett i mange år, og man har også utarbeidet et strategidokument knyttet til samhandlingen I ett fylke deltar Fylkesmannens veileder på NAV sine nettverksmøter og andre møter ved behov Fylkesmann og NAV Fylke sin kontaktperson for KVP har jevnlig kontakt. Man koordinerer felles opplæringsplaner I flere fylker er det kvartalsvise møter mellom NAV-ledelse og rådgivere hos Fylkesmann Felles samlinger og konferanser Felles besøk til lokalkontor og kommuner Felles studietur for KVP-veiledere I et fylke har Fylkesmannen egen kontaktperson på tiltak, intro og marked i NAV Eksempler på ulike tema man samarbeider om: Behovsvurdering hvordan gjøre dem gode? Arbeidsevnevurdering Supported employment Kvalitet i brukermøte Tiltak og virkemiddel Innføring av veiledningsplattformen Kommunens oppfølgingsarbeid og bruk av statlige tiltak Arbeidsrettet oppfølging Sammenheng mellom lov om sosiale tjenester i NAV og NAV-lovens 14a Kommunale og statlige virkemidler i sammenheng Hvem er målgruppen for KVP? KVP fra A til Å Arbeid med deltakere som har dårlige norsk ferdigheter Organisering av arbeidet i kontoret En Fylkesmann poengterer at KVP ikke er prioritert fra NAV Fylke. De mener KVP-oppdraget til NAV Fylke er for rundt formulert i Mål og disponeringsbrev til fylkene. Derfor setter ikke NAV av tilstrekkelig med ressurser til dette og deltar kun på samlinger i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. 13