Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Transkript

1 Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging av langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette er en del av vår tilsynsvirksomhet med kommunale sosialtjenester. I tilbakemelding fra tjenestemottagere blir relasjonen til veilederen på NAV kontoret trukket frem som den viktigste faktoren for om de opplever å få relevant bistand fra sitt lokale NAV kontor. Fylkesmannen i Aust-Agder Side 1

2 1: Innledning: NAV Reformen har som et av sine hovedmål at flere skal i arbeid og aktivitet og færre på stønad. To av hovedgrepene i reformen var å samle lokal arbeidsformidling, trygdekontor og kommunal sosialtjeneste under en felles ledelse, samt å forenkle regelverk for virkemiddelbruk og inntektssikring. Bakgrunnen for reformen var blant annet at brukere med sammensatte behov opplevde å bli kasteballer mellom de ulike etatene. Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp har ofte sammensatte behov. Flere studier har vist at langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som gruppe er overrepresentert med livsbetingelser som svekker deres generelle muligheter for arbeidslivstilknytning: (1) Omtrent halvparten har så dårlig helse at det går utover evnen til å fungere i hverdagen 58 prosent rapporterer høy utbredelse av psykiske plager. Mange har hatt/ har rusmiddelproblemer Mange rapporterer om oppvekstproblemer Høy dødelighet. En viktig indikator på om NAV reformen har virket etter hensikten vil derfor være om brukere med sammensatte behov får tilgang til tiltak som understøtter arbeidsrettede rehabiliteringsforløp. For å bistå personer med sammensatte behov har det lokale NAV kontoret et bredt spekter av virkemidler. Det forventes at NAV kontoret i dialog med den enkelte sosialhjelpsmottaker er aktiv i å tilby ulike tiltak for å understøtte målsettingen om flest mulig i arbeid og aktivitet. De sosiale tjenestene i NAV har som sitt samfunnsoppdrag å bidra til bedre levekår for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.(2) For å oppnå dette er det imidlertid av vital betydning at en tar i bruk NAV kontorets samlede portefølje av virkemidler, både statlige og kommunale. I tilsynssammenheng er dette utfordrende da Fylkesmannen bare har et tilsyns- og kontroll mandat som gjelder de tjenestene som ligger i den kommunale styringslinjen. I denne undersøkelsen har vi derfor prøvd å undersøke om langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp får tilgang til den samlede porteføljen av virkemidler i NAV kontoret. Vi har også intervjuet brukere av kontorene for å undersøke i hvilken grad de opplever å kunne medvirke i egen sak og ha innflytelse på de tiltak som iverksettes. Fig. 1 Fylkesmannen i Aust-Agder Side 2

3 2: Bakgrunn: Aust-Agder scorer relativt dårlig på en del indikatorer for velferd og levekår. Kostra (Kommune-Stat- Rapportering) tall for 2011 viser at i Aust-Agder mottok 4,4 % av befolkningen i alderen år økonomisk sosialhjelp. De siste ti årene har Aust-Agder vært blant fylkene med høyest andel sosialhjelpsmottagere. (Fig. 2) 4,8 4,6 4,4 4,2 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år EAKUO Landet uten Oslo EKA01 Østfold EKA07 Vestfold EKA08 Telemark EKA09 Aust-Agder EKA10 Vest-Agder (Fig.2) Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene i Aust-Agder fra Gjerstad med 8,7 prosent sosialhjelpsmottakere til Lillesand hvor bare to prosent i aldersgruppen år fikk sosialhjelp i (Fig.3) Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0914 Tvedestrand 0926 Lillesand (Fig.3) Fylkesmannen i Aust-Agder Side 3

4 Aust-Agder er også blant fylkene med høyest andel langtidsmottakere. Av dem som mottok økonomisk sosialhjelp i vårt fylke var 37% langtidsmottakere, dvs. at de mottok økonomisk stønad i 6 måneder eller mer i løpet av (Fig.4) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer EAKUO Landet uten Oslo EKA01 Østfold EKA07 Vestfold EKA08 Telemark EKA09 Aust-Agder 25 EKA10 Vest-Agder (Fig. 4) Andel langtidsmottakere varierer sterkt fra kommune til kommune i fylket. Tvedestrand og Arendal og Grimstad har en andel på over 40% langtidsmottakere, mens Åmli har redusert andel langtidsmottakere fra 33% i 2009 til 0% i (Fig. 5) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0914 Tvedestrand 0926 Lillesand 0929 Åmli (Fig. 5) Fylkesmannen i Aust-Agder Side 4

5 3 Metode: Fylkesmannen har i oppdrag å føre tilsyn med at de kommunale sosialtjenestene i NAV yter tjenester i samsvar med loven. Dette gjøres blant annet gjennom systemrevisjoner, og som klageinstans for vedtak om kommunale tjenester fattet av de lokale NAV kontorene. Videre har Fylkesmannen i oppdrag å følge med på utviklingstrekk i levekårene i fylket. For å få et bedre bilde av hvordan NAV kontorene arbeider for å sikre innbyggerne både en forsvarlig inntektssikring og mulighet til å komme i arbeid valgte vi å undersøke hvordan NAV kontorene i Grimstad og Gjerstad arbeidet med oppfølging av langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette har vi gjort gjennom å undersøke i hvilken grad mottakere av økonomisk sosialhjelp blir værende i en passiv stønadstilværelse, eller om disse får bistand til annen type inntektssikring og tiltak som bidrar til at den enkelte øker sine muligheter for overgang til arbeid. Dette ble gjort på følgende måte: - Oversikt over brukere ved de to kontorene som enten var registrert som langtidsmottakere(*) av økonomisk sosialhjelp pr , eller var registrert med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde på utbetalingstidspunktet ble innhentet. - Tilfeldig utplukk av 40 enkeltbrukere i denne gruppen. (12 Gjerstad, 28 Grimstad) - Gjennomgang av journaler på den enkelte bruker for å undersøke hvilke tiltak og hva slags inntektssikring den enkelte av disse brukerne hadde pr. september Intervju av to veiledere ved hvert kontor - Telefonintervju av 8 brukere av kontorene (*) Langtidsmottaker = mottatt økonomisk sosialhjelp i 6 mnd. Eller mere i et kalender år. 4 Funn: - De fleste med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2011 hadde fått annen inntektssikring innen sep Av de 40 undersøkte sakene hadde 34 fått annen inntektssikring pr. september Av disse hadde 28 fått innvilget en statlig trygdeytelse. (Fig. 6) Status sep. 2012/ Statlig ytelse som forutsetter KVP Arbeid Økonomisk Annet Kommune aktivitet eller behandling sosialhjelp Grimstad(28) Gjerstad (12) Sum Fig 6. Fylkesmannen i Aust-Agder Side 5

6 - Arbeidet dokumenteres i liten grad Det løpende arbeidet i den enkelte sak er lite dokumentert. I særlig grad mangler det nedtegnelser vedrørende de vurderinger som er gjort, hvilke drøftinger en eventuelt har hatt sammen med bruker og hvilke konklusjoner som er truffet. Dette gjør at valg av tiltak kan fremstå som noe vilkårlig. - Et flertall av de intervjuede brukerne er ikke fornøyd med hvordan NAV kontoret legger til rette for medvirkning i egen sak. Seks av åtte brukere var misfornøyde med hvordan NAV kontoret la til rette for medvirkning i egen sak. Et flertall rapporterer at de opplever å ha liten innflytelse og lite dialog med veileder. Dette gjelder både i forbindelse med planlegging og iverksetting av tiltak. Fastsettelse av servicebehov er avgjørende for hvilke tiltak og hvilken oppfølging den enkelte får fra NAV kontoret. Bare en av brukerne vi intervjuet var klar over hvilket servicebehov som NAV kontoret hadde vurdert vedkommende til å ha. En av de intervjuede hadde fått informasjon om kvalifiseringsprogrammet.(fig. 7) Imidlertid rapporterte 5 av brukerne at de i perioder hadde vært svært fornøyde med oppfølging og mulighet til medvirkning i egen sak, men at dette var helt avhengig av veilederen på kontoret. To av de intervjuede formulerte det slik: «Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren, ordnet det seg» Det er lett å få kontakt med veileder på NAV kontoret 37,5 % Jeg samarbeider godt med min veileder på NAV kontoret 37,5 % Jeg vet hvilket servicebehov NAV har vurdert at jeg har 12,5 % Det er utarbeidet en plan for hva som skal skje i min sak 25 % Jeg har medvirket i planlegging 25 % Jeg har hatt innflytelse på hvilke tiltak som er blitt valgt 25 % Jeg har fått god informasjon om tiltak før jeg har startet opp 25 % Jeg har fått informasjon om hvilke rettigheter jeg har 25 % Jeg har fått informasjon om kvalifiseringsprogrammet (KVP) 12,5 % Fig. 7 - Høy arbeidsbelastning på veilederne Veiledere rapporterer om høy arbeidsbelastning, en travel hverdag gjør at den enkelte veileder må prioritere hva som skal følges opp. Inntektssikring er det som prioriteres høyest. - Lav registreringskvalitet på de undersøkte NAV kontor Den enkelte kommune rapporterer hvert år inn til SSB på sine aktiviteter i sosialtjenestefeltet. Disse tallene er grunnlaget for de såkalte KOSTRA tallene hvert år. Ved gjennomgang av lister for 2011 fant Fylkesmannen i Aust-Agder Side 6

7 vi at flere av personene som fremkom i KOSTRA statistikken, ikke var registrert med korrekte data. Ledelsen ved det enkelte kontor bekreftet at KOSTRA tallene ikke ga et korrekt bilde av situasjonen ved kontoret. 5 Konklusjoner: «Naving» er i følge språkrådet årets nyord i Begrepet dukket opp i mediene i mars 2012 og beskriver et fenomen hvor unge velger å ta seg et friår og lever på ytelser fra NAV.(3) Resultatene i vår undersøkelse viser at det er liten grunn for å tro at dette fenomenet er særlig utbredt i de undersøkte kommuner. Det er et fåtall som blir gående passivt på økonomisk sosialhjelp over tid. Vi har imidlertid ikke undersøkt om NAV kontorene sikrer at brukere som har fått innvilget stønader som forutsetter aktivitet, faktisk følger opp og er i arbeidsrettede tiltak som øker muligheten for lønnet arbeid. Den viktigste faktoren for at brukerne av kontoret opplever å få relevant og god bistand er kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos den veilederen de møter. De ansatte formidler at det fra statlig side har vært iverksatt mye opplæring for å øke kunnskapsnivået, mens kommunal ledelse i liten grad har sikret at de ansatte har den nødvendige kompetansen for å ivareta de kommunale oppgavene. Det formidles videre at en savner ferdigheter på å kunne møte brukere som ofte står i utfordrende situasjoner på en god måte. I tillegg til kunnskaper og ferdigheter må den enkelte veileder ha tid nok til en forsvarlig oppfølging av den enkelte bruker. Veilederne rapporterer om en presset arbeidssituasjon som i for liten grad gir rom for dette. 1) Dahl og Løddemel m/fl ) Lov om sosiale tjenester i NAV: ( 3) Vedlegg: Varselbrev Gjerstad Kommune Varselbrev Grimstad kommune Informasjonsbrev til tjenestemottakere Fylkesmannen i Aust-Agder Side 7