ÅRSRAPPORTERING OM KVALIFISERINGSPROGRAMMET. Arbeids- og velferdsdirektoratet

Transkript

1 ÅRSRAPPORTERING OM KVALIFISERINGSPROGRAMMET 2015 Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 DIREKTORATETS VURDERINGER Ved utgangen av 2015 var det i overkant av deltakere i KVP. Det er omtrent det samme nivået som ved utgangen av 2014, og om lag 120 flere enn ved utgangen av I løpet av 2015 var det rundt personer som gjennomførte eller planmessig avviklet KVP. Om lag 42 prosent av disse gikk til arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd). 58 prosent gikk til et arbeidsrettet løp (arbeid, arbeidsmarkedstiltak eller skolegang/utdanning). Dette var en økning på 4 prosentpoeng for begge kategorier i fra året før. Den positive overgangen til arbeid er gledelig. Mulige årsaker kan være at man jobber bedre med de som er i program eller at man i større grad tilbyr KVP til de man tror lett kan komme i arbeid. Fylkesmennene gjør mye godt faglig arbeid ut mot NAV-kontorene. I mange fylker er det egne KVPteam og veiledere. Enkelte har også frikjøpt ressurs til å drifte KVP team i fylkene. I fylker hvor man ikke har dette er allikevel KVP et tema i de ulike berøringspunktene fylkesmennene har med både NAV Fylke, NAV-kontor samt administrativ og politisk ledelse i kommunene. Rapporteringer tyder på at dedikerte KVP-veiledere har større mulighet til å prioritere målgruppen og arbeide med utvikling av kompetanse knyttet til tett og individuell oppfølging av KVP deltakere. Det er fortsatt en utfordring at KVP ikke er godt nok forankret i NAV-kontoret og i den kommunale ledelsen. Fylkesmennene gjør mye for å forankre KVP, men sier de trenger drahjelp fra direktoratet i dette arbeidet. Direktoratet mener at det er viktig at fylkesmennene forsetter arbeidet med å veilede NAV-kontor, og jobbe for god lederforankring både i kommunen og ved NAV-kontoret. Direktoratet vil for øvrig vurdere hvordan vi best kan bistå fylkesmennene i dette arbeidet. Tilsyn på KVP i 2013/14 avdekket en del kritiske funn knyttet til at KVP ikke var tilgjengelig for målgruppen og at programmenes innhold ikke var gode nok. Mange har rettet opp de avvik som ble funnet i tilsyn, og fylkesmennene har drevet utstrakt veiledning. Flere fylkesmenn sier det ikke er grunnlag for å si at potensielle deltakere ikke får tilbud om program da man har så godt som ingen klagesaker. Det har aldri vært mange klagesaker på KVP. Mangel på klagesaker og få henvendelser fra NAVkontorene om KVP bør ikke bety det samme som at det er nok oppmerksomhet om ordningen eller at alle i målgruppen får tilbud om program. Direktoratet vil fortsette å være til stede på fagsamlinger og være i dialog med fylkesmennene på hvordan vi best mulig kan svare opp disse utfordringene. Økt kunnskap om KVP generelt kan muligens oppnås ved bedre og lettere tilgjengelig informasjonsmateriell på kontorene og på nett. Det er få NAV-kontor som selv ber om veiledning fra fylkesmennene. De fleste takker imidlertid ja når de får tilbud om det, og er også fornøyd med dette. Direktoratet vurderer at den veiledning fylkesmennene (ofte sammen med NAV Fylke) gjør er viktig. Den er med på å avdekke faglige utfordringer med KVP-arbeidet og setter NAV-kontorene i stand til å utføre arbeidet på en bedre måte. Et eksempel på dette er at flere fylkesmenn sier at NAV-kontor kan sette langtidsmottakere av sosialhjelp i standard eller situasjonsbestemt innsats uten at disse får sin arbeidsevne vurdert, og dermed heller ikke blir vurdert for KVP. To fylkesmenn er spesielt positive til arbeidet med KVP i eget fylke. Direktoratet ønsker å se nærmere på hva som ligger bak disse vurderingene og om det eventuelt er noe som kan overføres som gode ideer til andre embeter. Direktoratet har igangsatt arbeid for å møte flere av utfordringene som nevnes i rapporteringen, blant annet revidering av KVP-regelverket. I tillegg er metodikk knyttet til oppfølging av flyktninger/innvandrere og brukere med sammensatte problemer tatt inn i Veiledningsplattformen. Det 2

3 pågår også forsøksvirksomhet knyttet til utvikling av virksomme metoder for å lette overgangen til ordinært arbeidsliv for deltakere i KVP, og det utvikles en forenklet oppfølgingsmetodikk for NAV. Fylkesmennenes vektlegging av å møte utfordringene i KVP-arbeidet med samlinger og veiledning er interessant. Dette underbygges også av anerkjent læringsteori som vektlegger betydningen av læring gjennom praksisutøvelse og samhandling mellom kolleger. Et embete rapporterer at det i stor grad er flyktninger og innvandrere som er deltakere i KVP, og at det er viktig at direktorat og departement følger utviklingen framover knyttet til økt behov for tilpassede arbeidsrettede tiltak for flyktninger. Dette samsvarer i stor grad med rapportering fra andre fylker, og er en viktig tilbakemelding også i det pågående arbeid med innføring av aktivitetsplikt. 3

4 KVP-tall for 2015 Den manuelle rapporteringen fra NAV-kontorene til direktoratet gjennom internettspørreverktøy SurveyXact viser at ved utgangen av 2015 var om lag personer i Kvalifiseringsprogram. Dette var omtrent like mange som ett år tidligere. Figur 1. Antall KVP-deltakere pr. fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 31. desember desember desember Andelen deltakere under 25 år har gått ned fra i overkant av 20 prosent til rundt 15 prosent siden programmets oppstart og fram til Ved utgangen av 2015 hadde i overkant av 70 prosent av KVP-deltakerne norsk statsborgerskap. Denne andelen har vært relativ stabil de siste årene. 4

5 Mars 2008 Juni 2008 September 2008 Desember 2008 Mars 2009 Juni 2009 September 2009 Desember 2009 Mars 2010 Juni 2010 September 2010 Desember 2010 Mars 2011 Juni 2011 September 2011 Desember 2011 Mars 2012 Juni 2012 September 2012 Desember 2012 Mars 2013 Juni 2013 September 2013 Desember 2013 Mars 2014 Juni 2014 September 2014 Desember 2014 Mars 2015 Juni 2015 September 2015 Desember 2015 Figur 2. Antall KVP-deltakere (månedstall) og antall under 25 år (tertialtall) KVP-deltakere Under 25 år Rundt gjennomførte (gikk hele perioden ut) eller avviklet program planmessig etter avtale med NAV-kontoret i 2015, mot i 2014 og i Frafallet var på rundt 400 personer både i 2015 og 2014, mens det var i underkant av 500 i Frafallet har gått noe ned over tid. Figur 3 viser at overgangen til arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) blant de rundt som gjennomførte eller planmessig avviklet program var høyere i 2015 (42 prosent) enn i de to foregående årene. Videre ser vi at overgangen til økonomisk sosialhjelp var noe lavere i 2015 (20 prosent) enn i de to foregående årene. 58 prosent gikk til et arbeidsrettet løp (arbeid, arbeidsmarkedstiltak eller skolegang/utdanning). Dette var en økning på 4 prosentpoeng fra året før. 5

6 Figur 3. Hva KVP-deltakerne gikk til etter gjennomført/planmessig avviklet program Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Økonomisk sosialhjelp AAP (eller tidligere ordninger for midlertidig inntektssikring) Arbeidsmarkedstiltak Skolegang/utdanning Uførepensjon Annet/ukjent 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Tabell 1 viser tilsvarende overganger per fylke. For små fylker er antallet gjennomførte lavt, og tallene er da sårbare for eventuelle feilrapporteringer fra enkeltkontor. Tabell 1. Antall gjennomførte/planmessig avviklede KVP og hva deltakerne gikk til pr. fylke i 2015 Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Uførepensjon Annet/ ukjent Østfold 32 % 11 % 6 % 5 % 22 % 14 % 9 % 148 Akershus 44 % 8 % 5 % 3 % 6 % 24 % 10 % 342 Oslo 47 % 13 % 3 % 0 % 5 % 21 % 11 % 895 Hedmark 45 % 12 % 2 % 4 % 8 % 18 % 12 % 105 Oppland 37 % 19 % 8 % 2 % 6 % 17 % 12 % 105 Buskerud 45 % 10 % 1 % 0 % 22 % 10 % 13 % 81 Vestfold 35 % 8 % 10 % 1 % 18 % 23 % 5 % 105 Telemark 37 % 10 % 8 % 1 % 9 % 24 % 12 % 140 Aust-Agder 34 % 12 % 7 % 0 % 2 % 34 % 10 % 43 Vest-Agder 31 % 10 % 14 % 1 % 14 % 20 % 10 % 83 Rogaland 29 % 12 % 3 % 3 % 13 % 26 % 13 % 240 Hordaland 40 % 10 % 6 % 0 % 13 % 21 % 10 % 292 Sogn og Fjordane 30 % 9 % 16 % 0 % 5 % 23 % 16 % 42 Møre og Romsdal 56 % 14 % 7 % 4 % 11 % 7 % 2 % 56 Sør-Trøndelag 55 % 3 % 6 % 2 % 15 % 13 % 5 % 170 Nord-Trøndelag 26 % 11 % 9 % 3 % 20 % 14 % 17 % 42 Arbeidsavklaringspenger (AAP) Økonomisk sosialhjelp Antall gjennomførte/ planmessig avviklede KVP Skolegang/ utdanning 6

7 Nordland 34 % 13 % 4 % 2 % 19 % 20 % 8 % 105 Troms 40 % 6 % 4 % 1 % 21 % 20 % 7 % 61 Finnmark 60 % 0 % 10 % 0 % 5 % 15 % 10 % 19 Landet 42 % 11 % 5 % 1 % 11 % 20 % 10 % Samarbeid mellom fylkesmennene og NAV Fylke Fylkesmennene er i stor grad fornøyd med samarbeidet med NAV Fylke. I de fleste embetene har man regelmessig kontakt knyttet til felles utfordringer, utarbeidelse av felles kompetanseplaner og avklaring av hvilke behov NAV-kontorene har for ulik kompetanse. Det er utstrakt samarbeid knyttet til samlinger og kompetanseheving. I enkelte fylker har man satt av egne veiledningsressurser og frikjøpt veiledere fra NAV til å drifte KVP-nettverk. Andre har øremerkede ressurser til å drive sosialfaglig opplæring knyttet til Sosialtjenesteloven. Ikke alle fylkesmenn har egen kontaktperson i NAV Fylke for KVP arbeidet. I et embete uttrykker de ønske om fast kontaktperson fra NAV på de sosiale tjenestene da man erfarer at NAV ikke har tid til å samarbeide med Fylkesmannen. I et annet fylke sier man at NAV Fylke alltid er til stede på samlinger, men utover det ikke bidrar til å gjøre kvalifiseringsprogrammet tilgjengelig for aktuelle deltakere. De fleste mener at samarbeidet med NAV-Fylke knyttet til kompetanseheving i NAV-kontorene er nyttig og nødvendig. NAV har spesialkompetanse på behovs- og arbeidsevnevurdering samt veiledningsplattformen. Det er nødvendig å se dette i sammenheng med fylkesmennenes sosialfaglige kompetanse og tilnærming. Noen poengterer at det i KVP arbeidet er spesielt viktig med et nært samarbeid mellom fylkesmennene og NAV Fylke. I tillegg er det også nødvendig å sikre forankring hos NAV-leder og i politisk og administrativ ledelse i kommunen. Det er viktig at KVP ses i sammenheng med de øvrige sosiale tjenestene og NAV og kommunens øvrige virkemidler. Basert på funn og oppfølging etter tilsyn tar mange fylkesmenn kontakt med kontor som har utfordringer og tilbyr veiledning og opplæring. Noen tilbyr sine tjenester på generelt grunnlag, mens andre gir veiledning og opplæring på etterspørsel fra NAV- kontorene. På direkte henvendelse takker de fleste ja til veiledning av Fylkesmann og NAV fylke. Derimot er det færre som selv tar kontakt og har faglige problemstillinger knyttet til KVP. Som ved tidligere rapporteringer kommer det fram at et vellykket KVP arbeid er avhengig av ledelsesforankring og hvordan kontorene organiserer arbeidet. Fylkesmennene bidrar til å bevisstgjøre ledere på deres ansvar samt gir økt forståelse for hvorfor KVP er et bra virkemiddel. Det er i kontor som har egne KVP veiledere/ team man ser best effekt av ordningen. Mange veiledere opplever KVP som byråkratisk og krevende. Det er viktig med kompetente veiledere som får de rette rammebetingelsene for arbeidet. Det er krevende å følge opp deltakerne og det er krevende å få til et bra innhold i program. Kommunens ansvar Arbeids- og velferdsdirektoratet sender ut månedlig statistikk til fylkesmennene over blant antall deltakere i den enkelte kommune. Flere fylkesmenn sender oversikten videre til NAV-kontorene, kommenterer resultatet og etterspør i kommuner som har få eller ingen deltakere hvorfor situasjonen er slik. Mange tilbyr også veiledning til slike kontor og mener det er med på å bevisstgjøre og sette fokus på KVP. I følge de fleste fylker er det stor variasjon i hvilken grad kommunene kjenner til KVP. De ulike fylkesmenn, KS, rådmenn og NAV-fylke har samarbeidsavtaler og møtes jevnlig gjennom året. KVP er alltid et tema på disse møtene. Det er imidlertid mange kommuner som ikke har 7

8 synliggjort KVP i budsjett, og flere fylkesmenn mener at kommuneledelsen heller ikke kjenner nok til ordningen. I mange fylker overlates oppfølging av KVP deltakere til tiltaksarrangører. De fleste fylkesmenn mener imidlertid at man ser best resultat av KVP arbeidet der kommunene selv følger opp deltakere som er i program. Selv i fylker som har hatt økning i antall deltakere mener man at det er flere som bør få tilbud om KVP. Deltakere i KVP er i økende grad innvandrere med til dels dårlige ferdigheter i norsk. Det rapporteres også at flere innvandrere ikke får tilbud om KVP da de ikke kan nyttiggjøre seg av tiltakene. Fylkesmenn mener at kommunene ikke satser nok på tiltak for denne gruppen. Det er behov for kompetanseheving på oppfølging av brukere som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Dette er også en brukergruppe som man nok bør ivareta særskilt med tanke på deres rettssikkerhet og behov for informasjon. Det er tilnærmet ingen klagesaker på KVP, og det er få brukere som tar kontakt og etterspør ordningen. Får de som skal tilbud om et kvalifiseringsprogram? I flere fylker hevder man at det ikke er grunnlag til å si at potensielle deltakere ikke får tilbud om program. Dette begrunnes av flere med at det er få henvendelser fra NAV-kontorene på KVP og så godt som ingen klagesaker på ordningen. Flere fylkesmenn mener det er NAV-kontorene selv som må informerer om KVP. Det er en tjeneste som ikke er godt nok kjent hverken blant potensielle deltakere eller veiledere i kontorene. Det sier at KVP blir nedprioritert og at man ikke ser hvilket potensiale som ligger i KVP for brukergruppen. Ingen fylkesmenn betviler at KVP er et godt tilbud og at man har gode erfaringer med at KVP fører til arbeid, utdanning eller annen avklaring for deltaker. Gjennom tilsyn ble det avdekket at ikke alle med rett til KVP får tilbud om program. Dette framheves igjen. Deltakere er avhengig av å bli identifisert gjennom gode behovs- og arbeidsevnevurderinger etter NAV loven 14a. Mange fylkesmenn er opptatt av at brukere får feil innsatsområde. Brukere som har hatt sosialhjelp i årevis må ikke settes på standard eller situasjonsbestemt innsatsområde. At brukere får feil innsatsområde er også nevnt i tidligere rapporteringer som en begrensning for at potensielle deltakere får tilbud om program. I ett fylke mener man at Fylkesmannens arbeidet mot styring og ledelse av de de sosiale tjenestene generelt er blitt bedre og at brukere får de tjenestene de skal ha. Fylkesmannen vil fortsette dette arbeidet og oppmuntrer i tillegg kommunene til å følge med på de tilsyn som har vært samt foreta eget tilsyn. En Fylkesmann sier at de vil foreta stikkprøve- tilsyn for å vurdere om brukere får tilbud om program. De fleste fylkesmennene oppmuntrer kommunene til å ha kontroll på hvem som mottar sosialhjelp slik at disse kan vurderes for KVP. Dette er et virkemiddel til at flere får program. I flere kontor hvor man i utgangspunktet mente man ikke hadde deltakere som passet for KVP fikk man en stor økning i antall deltakere etter at fylkesmenn veiledet og vurderte mulige kandidater sammen med veiledere på kontorene. Flere fylker rapporterer om økning i antall deltakere i KVP. I et kontor har det vært en økning på 42 deltakere etter tilsyn i et annet over 20. Det rapporteres at det er i store kontor man ser økning av deltakere i KVP. I mange små kontor er det få eller ingen deltakere, noe som kan skyldes mangel på kompetanse, ressurser og mangel på tiltak. I et fylke har man stabilt antall deltakere for fylket, men en dramatisk nedgang i en av de middel store kommunene. Dette følger Fylkesmannen opp og har også bedt om et møte med ledelsen på dette NAV-kontoret. 8

9 I ett fylke hevder man at kontorene tar inn de i KVP som man tror man kan lykkes med uten for stor innsats. I dette fylke benytter man seg også av arbeidsmarkedsbedrifter som har ledige plasser uten at det er vurdert som hensiktsmessig og nødvendig for deltakerne. KVP blir ansett som en inntektssikring og ansvar for oppfølging legges på tiltaksarrangør. Fylkesmannen mener at kontorene har liten systematisk kartlegging og tilnærming til aktuelle deltakere da saksbehandling etter Sosialtjenesteloven 18 og 19 tar all tid. Ett annet fylke hevder at det stort sett er tilgang på tiltaksplasser som regulerer i hvilken grad man tar inn deltakere i program. Hvis man anser at «måltallet» er nådd regulerer også dette tilbudet. Fylkesmannen må hele tiden presisere at KVP er en rettighet for de som fyller vilkårene. To fylker rapporterer at alle som bør få tilbud om program får det. I det ene prioriterer kommunen KVP høyt og man har eget KVP team og veiledere. I det andre fylket sendte Fylkesmannen ut en spørreundersøkelse til alle kontorene og ba dem svare på om kontorene mente at alle som bør få får tilbud om program (se vedlegg). Fylkesmannen skriver i sin oppsummering at NAV-kontorene gjennomgående har god oversikt over målgruppen og potensielle deltakere i KVP. Besvarelsene gir grunn til optimisme. Er fylkesmannen fornøyd med KVP-arbeidet i eget fylke? De fleste fylkesmennene rapporterer om et sammensatt bilde, både når det gjelder antallet deltakere og kvaliteten på arbeidet som utføres. Bildet varierer både innad i kontorene og mellom de ulike NAVkontorene i fylket. Følgende svar illustrerer denne tvetydigheten: «Nei. Og ja. Som nevnt i tidligere rapporter er variasjonen stor.» «Fylkesmannen er fornøyd med KVP-arbeidet i noen av kommunene, mens det i andre er potensiale for forbedring. Noen NAV-kontor viser at de er flinke til å identifisere brukere. Mens andre NAVkontor sliter med å opprette og følge opp et godt og individuelt tilpasset program.» Tre embeter gir uten forbehold uttrykk for at de fornøyde med KVP-arbeidet. Ett refererer til tilstanden, et annet viser til en positiv utvikling i arbeidet. Det siste skriver «Ja, som en hovedkonklusjon». Hvordan møter Fylkesmannen utfordringene med KVP, og hvilke tiltak har størst effekt? Alle utfordringene er nevnt i tidligere rapporter fra fylkesmennene. Det dreier seg om forståelse og etterlevelse av regelverk, kompetanse på markedsarbeid, prioritering av program, ledelsesforankring, tilgang på passende tiltak, rigid regelverk, lokalt næringsliv, kompleks saksbehandling, mangel på aktuelle kandidater, samordning av IKT-systemer, kompetanse på arbeid med flyktninger og innvandrere, problemer med å sette sammen gode programmer og ferdigheter innen oppfølgingsmetodikk. Fylkesmennene møter disse utfordringene blant annet ved å tematisere dem på fagdager og i nettverksmøter, samt i veiledning til NAV-kontorene. KVP er tema på samlinger både for NAVledere og veiledere. 9

10 Når det gjelder hvilke tiltak som har størst effekt trekker fylkesmennene særlig frem samlinger for ledere og veiledere. Fagopplæring og utveksling av erfaringer og gode grep som spesielt virkningsfullt. Også tilsyn med påfølgende veiledning, tilrettelegging for erfaringsdeling i og mellom NAV-kontor, og jobbing med lederforankring av KVP sies å ha stor effekt. Kompetansehevende tiltak i 2015 De fleste fylkesmennene rapporterer at de har gitt tilbud om råd og veiledning, og arrangert nettverksog fagsamlinger og konferanser. Dette er aktiviteter i henhold til oppdraget på resultatområde 73.3 Kvalifiseringsprogrammet i Embetsoppdraget for 2015, hvor det står: Kommuner med få deltakere i KVP skal ha fått tilbud om råd og veiledning for å bidra til at brukere som har rett til KVP får tilbud om deltakelse. Fylkesmannen har arrangert/bidratt til å arrangere kompetansehevende tiltak som kurs, konferanser, møter, nettverkssamlinger og erfaringssamlinger som tilbud til alle NAVkontorene. Erfaringer fra tilsyn har blitt systematisk brukt i KVP-arbeidet. Fylkesmannen har ved behov gitt bistand/råd og veiledning til det enkelte NAV-kontor. I tillegg rapporterer flere av fylkesmennene at de har gjennomført opplæring i Sosialtjenesteloven. Rapporteringen synliggjør at utviklingen av arbeidet med KVP ses som en del av det helhetlige arbeidet ved NAV-kontoret. Eksempelvis er følgende tiltak nevnt: Kurs i motiverende intervju (MI) i samarbeid med NAV-fylke Innføring av Veiledningsplattformen sammen med NAV-fylke Aktiv jobbing i forbindelse med innføringen av «Ny i NAV» Kvalifiseringsprogrammet som en integrert del av tre dagers opplæring i MI og Arbeidsmarkedsplattformen KVP-fagsamling over to dager hvor tema blant annet var Supported employment og oppfølging av arbeidsgiver Nettverkssamling hvor Arbeidsevnevurdering har vært ett av temaene Noen fylkesmenn rapporterer i tillegg om nye aktiviteter som skal følges opp eller videreføres i En fylkesmann har gitt tilskudd til de fem største bykommunene for at de skal drifte nettverk og være pådriver for de andre kommunene. Fylkesmannen skal bistå ved behov, og NAV Fylke prioriterer å delta. Samme fylkesmannsembete skriver at de også har arrangert fire hele dagssamlinger om nevropsykologi og veiledning av flyktninger og innvandrere. Et annet embete utlyste våren 2015 midler til kompetanse- og utviklingstiltak med formål om å styrke NAV-kontorenes arbeid innen Sosialtjenesteloven. Fagdager med egenevaluering og plan for kontinuerlig kvalitetsforbedring av oppfølgingsarbeidet på de store kontorene nevnes av en annen fylkesmann. Dette embetet skriver videre at «Kontoret gjennomgår med bistand fra fylkesleddenes kompetanseveiledere, sitt eget arbeid med behovsvurderinger, arbeidsevnevurderinger, planarbeid, samtale med bruker og andre moduler, etter metode fra standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging. Fagdagene gjennomføres jevnlig 4 ganger i året eller mer på hvert kontor. Planen er at dette skal innføres i alle kontor med fastsatt planer også i årene framover.» En fylkesmann rapporterer at de i 2015 arrangerte konferansen «Folk først». Denne henvendte seg til «alle som arbeider med mennesker som trenger bistand fordi de strever med ulike utfordringer i livet. 10

11 Det dreier seg da om ansatte i NAV, barnevern, psykisk helse, barnefattigdom, spesialhelsetjeneste osv. Med bakgrunn i samhandlingsreformen og stadig mer fokus på å jobbe helhetlig og sammenhengende med mennesker som har sammensatte behov, har vi valgt den tverrfaglige/tverretatlige tilnærmingen for kompetanseheving». De skriver videre at de fikk gode tilbakemeldinger på konferansen, og at de derfor skal gjennomføre tilsvarende konferanse i Det samme embetet rapporterer at de, i samarbeid med KS og Høgskolen i fylket har gjennomført videreutdanning i helse- og sosialrett, forvaltning og rettsanvendelse (startet i 2014), og at opplæring i bestemmelsene om KVP i Sosialtjenesteloven er en viktig del av videreutdanningen. Områder hvor det er spesielt viktig å tilføre kompetanse Regelverk er det området som nevnes hyppigst. Her pekes det spesielt på forståelse av inngangsvilkår (særlig rus- og språkproblematikk), forvaltningsloven og vilkårsbruk. Et embete skriver at det ikke er noen veiledere i fylket som kun jobber med KVP, og at det kan være utfordrende å holde seg oppdatert på ordningen når KVP er en av mange oppgaver som skal utføres. Arbeid med flyktninger og innvandrere nevnes av flere. Oppholdskommunens ansvar, vurdering av fast bopel og kultursensitiv veiledning av fremmedspråklige deltakere nevnes særskilt i denne sammenheng. Andre områder som trekkes frem er Supported employment (SE), samtaleferdigheter, kunnskap om arbeidsmarkedet, veilede og følge opp programaktiviteter, sette sammen gode fulltidsprogrammer og hvordan få til tilpasset, koordinert og individuell oppfølging. 11