2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet

Transkript

1 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Dag W. Aksnes Pål Børing Frank Foyn Hebe Gunnes Inger Henaug Elisabeth Hovdhaugen Eric Iversen Kristine Langhoff Svein Myro Svein Olav Nås Terje Bruen Olsen Kristoffer Rørstad Trude Røsdal Bo Sarpebakken Gunnar Sivertsen Ingunn Stangeby Susanne Lehmann Sundnes Kaja Wendt Jannecke Wiers-Jenssen Ole Wiig Lars Wilhelmsen Per Olaf Aamodt

2

3 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 51 Hovedpunkter Menneskelige ressurser Studenttallsutviklingen Antall studenter i Norge er 4 årene, til nær 23 i 21. de siste Norge har en høy andel utenlandsstudenter sammenlignet med andre land. Høyere grads kandidater Totalt ble det uteksaminert i overkant av 11 høyere grads kandidater i Norge i 21. blant mastergrads- Kvinnene har vært i kandidatene siden 24. Doktorgrader i Norge Flest doktorgrader avlegges innenfor naturvitenskapelige eller teknologiske fag, mens veksten i antall doktorgrader de senere årene har vært størst innenfor medisin og helsefag. Kvinneandelen blant doktorandene har økt fra 7 prosent i 197 til 46 prosent i 21. Doktorander med utenlandsk statsborgerskap utgjorde 28 prosent av doktorandene i 21. Gjennomføringsgraden i forskerutdanningen har økt de siste årene. Arbeidsmarkedet blant høyt utdannede Flest sysselsatte med høyere utdanning vi innenfor helse og sosialtjenester, undervisning og offentlig forvaltning. Næringen med høyeste andel høyt utdannede sysselsatte, nesten tre fjerdedeler, er undervisning. FoU-personale og FoU-årsverk 64 personer deltok i FoU i Norge i 29. De utførte til sammen 36 FoU årsverk. Antall FoU personer og FoU årsverk økte både i universitets og høgskolesektoren og instituttsektoren fra 28 til 29, men gikk ned i næringslivet. Om lag tre fjerdedeler av FoU årsverkene ble utført av forskere/faglig personale. Andel forskere/faglig personale med doktorgrad var lavest i næringslivet (1 prosent). Kvinnene var i blant forskerne/det faglige personalet ved høgskolene. Nest høyest kvinneandel hadde helseforetakene, fulgt av offentlig rettede forsk ningsinstitutter. Andel personer med utenlandsk statsborgerskap er 2,5 ganger høyere blant forskerne enn i befolkningen som helhet. Utførte FoU årsverk i utenlandskontrollerte foretak utgjorde 27 prosent av totalt utførte årsverk i næringslivet. Ressurser til FoU og innovasjon FoU utgiftene i Norge utgjorde 42 milliarder kroner i 29, en gjennomsnittlig årlig realøkning på 2,1 prosent fra 27. FoU utgiftene utgjorde 1,8 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP) i 29. Universitets og høgskolesektoren stod for 32 prosent av de totale FoU utgiftene i Norge i 29. Helseforetakene utgjorde nær 6 prosent av totale FoU utgifter i 29. I instituttsektoren fant veksten i FoU utgifter mellom 28 og 29 sted ved de offentlig rettede instituttene, de næringslivsrettede instituttene hadde nullvekst. Næringslivets FoU innsats hadde en realnedgang på 3,7 prosent fra 28 til prosent av næringslivets totale FoU aktivitet ble utført i industrien, mens tjenesteytende næringer stod for 47 prosent. FoU foretak har gjennomgående høyere verdiskaping enn foretak uten FoU. Tematiske og teknologiske prioriteringer Globale utfordringer, inkl. energi, miljø og utvik lingsforskning, var det største tematiske området i 29, med en FoU innsats på nesten 1 milliarder kroner. Innovasjonsaktivitet og -kostnader Totalt 27 prosent av foretakene i næringslivet rappor terte om produkt eller prosessinnovasjons aktivitet i 28, og innovasjonstilbøyeligheten økte med foretaksstø-- r relse. Eget FoU arbeid utgjorde 64 prosent av innovasjonskostnadene i 28, mens kjøp av FoU tjenester fra andre utgjorde 19 prosent. Finansiering av ressurser til FoU Offentlige kilder 46 prosent av FoUutgiftene i 29, mens næringslivet stod for 42 prosent. Andre nasjonale kilder og utlandet stod for henholdsvis 4 og 8 prosent. Finansiering av FoU utgifter fra utlandet er femdoblet i løpet av de siste 2 år. Grunnbudsjett var viktigste universitets og høgskolesektoren, fulgt av Forskningsrådet. Næringslivet var viktigste for teknisk industrielle institutter i instituttsekto ren, mens Forskningsrådet var største sieringskilde for samfunnsvitenskapelige og regionale forskningsinstitutter. i

4 52 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 75 prosent av egenutført FoU-aktivitet i nærings livet var finansiert av foretakenes egne midler. Industrien har høyere egenfinansiering enn tjenesteytende næringer. SkatteFUNN-ordningen bidrar med rundt 8 prosent av samlet finansiering for de minste foretakene (1 49 sysselsatte). Bevilgninger fra Norges forskningsråd Forskningsrådet bevilget 6,7 milliarder kroner til de tre forskningsutførende sektorene i 21. Institutt sektoren mottok 41 prosent av disse bevilgningene, universitets- og høgskolesektoren 37 prosent. Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet Bevilgningene til FoU i vedtatt statsbudsjett for 211 anslås til 23,5 milliarder kroner, eller 3,7 prosent av totalt statsbudsjett. Dette er beregnet til,87 prosent av BNP, en liten nedgang fra året før. Resultater av FoU og innovasjon Patentering i Norge Norske aktører er primært fokusert på hjemmemarkedet når de patenterer. Samtidig stod norske aktører for om lag 2 prosent av totalt antall patentsøknader i Norge i perioden Andel utenlandske aktører som er involvert i sampatentering i norske hjemmepatenter er økende, noe som viser at norske aktører oftere innoverer med utenlandske aktører. Vitenskapelig publisering og sitering Norske forfattere ved de statlige høgskolene hadde særlig høy vekst i antall vitenskapelig publisering fra 26 til 21. Det var internasjonalt samarbeid om 56 prosent av de vitenskapelige tidsskriftsartiklene. Resultater av innovasjon i næringslivet Omsetning av nye varer og tjenester i næringslivet har gått ned fra 26 til 28. Overlevelse i nyetablerte foretak Tre av ti nyetablerte foretak overlevde i fem år, og aksjeselskapene hadde høyest overlevelsesgrad. Overlevelsesgraden øker med foretakets størrelse målt i antall ansatte. Innledning Menneskelige ressurser er den viktigste drivkraften i det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet. Det er essensielt at arbeidskraften har høy og riktig kompetanse for å hevde seg internasjonalt. I kapitlet blir det vist at det over lang tid har vært en vedvarende vekst i antall studenter i Norge. I 29 var det 23 studenter i utdanningssystemet. Tallene viser imidlertid også at en forholdsvis liten del av massen av studenter blir uteksaminert som høyere grads kandidater hvert år. I 29 var tallet vel 7 ; det vil si bare 3 prosent av totalt antall studenter. Dette viser klart at en stor andel av studentene enten utdanner seg til lavere grad eller faller fra underveis. Blant kandidater med høyere grad er det en langt høyere andel enn tidligere som også tar doktorgrad. Antall doktorgradsdisputaser ligger i dag på rundt 1 2 årlig. Det er også verdt å merke seg at det er mange utlendinger som tar norsk doktorgrad. I 21 utgjorde de hele 28 prosent av alle doktorander. Stadig flere av de utenlandske doktorandene blir i Norge. Generelt er det en økende andel forskere i Norge som er utenlandske statsborgere, noe som vitner om en klar inter nasjonalisering i norsk forskning. Veksten i antall personer med høyere utdanning har ført til at andelen av totalt antall sysselsatte med høyere utdanning har økt over tid. Den delen av arbeidsmarkedet som stiller krav til høyere utdanning, har også hatt lavere arbeidsledighet enn andre deler av arbeidsmarkedet. Det foreligger detaljert statistikk om menneskelige ressurser knyttet til forskning og utvikling; både målt ved antall personer og utførte årsverk. Trenden viser fortsatt økning i FoU-årsverk og personale, men den fordeler seg noe ulikt på de tre hovedsektorene uni versiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og næringslivet. Utvikling i kostnader til FoU vil naturligvis være knyttet til utvikling i menneskelige ressurser. Forskning er uten tvil arbeidsintensivt. Nær 2/3 av de samlede FoU-utgiftene er direkte lønnskostnader. Samlede FoU-utgifter viser økning, men lavere vekst enn foregående år. Et interessant trekk er likevel at kostnadene som andel av BNP øker, noe som i hovedsak skyldes nedgang i BNP. Finansieringsstrukturen i de tre hovedsektorene viser at næringslivet i stor grad finansierer egen forskning, mens offentlige midler er dominerende i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Statistikken har ganske god dekning for måling av innsatsfaktorer i forskning og innovasjon. Det viktigste er likevel hva forskning kaster av seg i form av nye produkter eller prosesser, nye behandlingsformer av ulike sykdommer, bedre klima, høyere lønnsomhet

5 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 53 for næringslivet mv. Fagerbergutvalget var også opptatt av dette; hvordan få til høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning av forskningsinnsatsen og hvordan måle de samfunnsmessige effektene av forskning. Disse størrelsene er imidlertid vanskeligere å måle, og statistikken er langt mer mangelfull på dette området, en konklusjon også Fagerbergutvalget kom fram til: Å rendyrke effekter av forskning. Indikatorrapporten presenterer enkelte resultatorienterte indikatorer. Disse omfatter indikatorer for innovasjon i norsk næringsliv, patentering, foretakenes overlevelsesevne og vitenskapelig publisering og sitering. Det dokumenteres også at det foregår betydelig innovasjon i offentlig sektor. I tillegg legges det fram resultater for norsk deltakelse i EUs rammeprogram. Innenfor visse om råder har Norge god suksessrate. Et felles trekk ved gode resultater er at dette svært ofte oppnås i samarbeid med andre; ulike partnere både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere hadde Indikatorrapporten et eget kapittel om samarbeid. Dette er nå flettet inn i de øvrige kapitlene. Figur Antall studenter ved norske universiteter/ vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler Antall studenter Statlige høgskoler Universiteter og vitenskapelige høgskoler Tallene for 21 er foreløpige. 2.1 Menneskelige ressurser Studenttallsutviklingen Vekst i studenttall særlig sterk fra 1985 til 1995 Gjennom de siste 4 årene har det i Norge vært en vekst i antall studenter fra i underkant av 54 til nærmere 23 studenter. Veksten i antall studenter henger sammen med store endringer ved universitetene og høgskolene. Utvikling mot masseutdanning har endret karakteren av våre institusjoner og fagmiljøer. Et økende studenttall betyr isolert sett økte belastninger på det vitenskapelige personalet, men samtidig har antall ansatte økt, og dermed også den totale virksomheten, herunder FoU-virksomheten. Den viktigste konsekvensen er likevel et økende utdanningsnivå i den yrkesaktive befolkningen. Den ne veksten vil fortsette selv om vi skulle fryse fast studenttallene på det nåværende nivået. De som i dag trer inn på arbeidsmarkedet, har betydelig mer utdanning enn de som avslutter sitt yrkesaktive liv. Vi starter oversikten over studenttall i 1971, se figur 2.1.1, dels på grunn av tallgrunnlaget, men først og fremst fordi det var da det ble etablert en høgskolesektor utenom universitetene. Da hadde vi alt hatt en svært sterk vekst ved universitetene. Fra 196 til 1975 ble antall universitetsstudenter firedoblet fra ca. 1 til 4. Med etableringen av høgskolesektoren fra 1994 betegnet som statlige høgskoler var det en bevisst Kilde: SSB politikk å kanalisere det meste av veksten dit, og studenttallet stagnerte ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene helt fram til slutten av 198-tallet. Dette førte også til en stagnasjon i antall faglige stillinger. Den neste vekstperioden i antall studenter fra slutten av 198-tallet og fram til midt på 199-tallet ga også en økning i antall faglige stillinger. En ny periode med stabilitet ved universitetene varte i om lag ti år fra Siden har det vært stor vekst. Etter 25 skyldes endringene i fordelingen mellom statlige høgskoler og universiteter/vitenskapelige høgskoler hovedsakelig at to statlige høgskoler fikk universitetsstatus. I den perioden vi ser på, er det de nye universitetene i Stavanger og Agder som bidrar til vridningen mellom de to sektorene. I tillegg inngår noen flere lære steder under universiteter/vitenskapelige høgskoler; NLA høgskolen (tidligere Norsk Lærerakademi) og Kunsthøgskolene i Bergen og Oslo. Ser vi perioden under ett, preges universitetene og de vitenskapelige høgskolene av to perioder med sterk vekst og to lange perioder med stagnasjon, mens studenttallet ved de statlige høg skolene i det store og hele har steget jevnt og trutt i hele perioden. Norge har høy andel utenlandsstudenter Norge har lange tradisjoner for å ha mange studenter i utlandet og har en høyere andel utenlandsstudenter enn de fleste vestlige land. Dette skyldes blant annet

6 54 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Figur Antall norske gradsstudenter i utlandet 1958/59 21/11. 1 Antall studenter Figur Antall norske delstudenter i utlandet 2/1 29/1. Antall studenter /-59-62/-63-66/-67-7/-71-74/-75-78/-79-82/-83-86/-87-9/-91-94/-95-98/-99-2/-3-6/-7-1/ /-1-1/-2-2/-3-3/-4-4/-5-5/-6-6/-7-7/-8-8/-9-9/-1 1 Tallene for 21/211 er foreløpige. Kilde: Lånekassen Kilde: Lånekassen at studiekapasiteten i Norge har vært lavere enn etterspørselen innenfor enkelte fag og at man har hatt en internasjonaliserings- og studiefinansieringspolitikk som tilrettelegger for studier i utlandet. Et sentralt virke middel i denne politikken er at Lånekassen gir lån og stipend for studier i utlandet, slik at det ikke nødvendigvis er dyrere å ta en utdanning i utlandet sammenlignet med Norge. Noen grupper studenter velger utlandet først og fremst fordi de ikke får plass på studiet de ønsker, i Norge. Medisinstudenter og veteri nærstudenter er eksempler på dette. Men i dag velger flertallet å reise ut fordi de ønsker å studere i et utenlandsk miljø, med de faglige, kulturelle og sosiale utfordringer som ligger i dette. Noen ønsker også å få en utdanning som ikke tilbys i Norge. Utviklingen i antall norske studenter som tar en hel grad i utlandet, har fulgt omtrent samme mønster som antall studenter i Norge fram til 23, se figur Da gikk tallet på utenlandsstudenter ned noen år. Mulige årsaker til dette er at studiefinansieringen ble lagt om, slik at det for mange ble dyrere å ta utdanning i utlandet, samtidig som Kvalitetsreformen førte til et mer bredspektret utdanningstilbud i Norge. Tallene har tatt seg opp igjen de senere år, noe som blant annet kan ses i sammenheng med at presset på utdanning i Norge har økt. Engelskspråklige land mest populære De landene som mottar flest norske studenter, er Storbritannia, Danmark, Australia, Polen, USA og Ungarn. Norske studenter velger i økende grad land der språkterskelen er lav, det vil si engelskspråklige land, nordiske land og østeuropeiske land som tilbyr studieprogrammer på engelsk. Siden midt på 199-tallet har antallet som studerer i Øst-Europa økt jevnt, og det er i hovedsak medisinstudenter som velger disse landene. Australia var tidlig på 2-tallet det mest populære studielandet for nordmenn, men antallet som reiser dit, er betydelig redusert de senere år. Danmark har også opplevd en økt tilstrømming av studenter de senere år, og Handelshøjskolen i København er den enkeltinstitusjon i utlandet som har flest norske studenter. De fagområdene som er mest populære er medisin, økonomi og administrasjon, samfunnsfag, kunstfag og humaniora. I tillegg til at mange reiser ut for å ta en hel grad i utlandet, er det stadig flere som har utenlandsopphold som en del av sin norske utdanning. Disse omtales gjerne som delstudenter. En del av disse reiser ut på studieprogrammer som ERASMUS og Nordplus, men de fleste reiser ut gjennom andre utvekslingsavtaler eller på eget initiativ. Når det gjelder delstudenter, foreligger det statistikk for et kortere tidsrom. Figur viser derfor kun utviklingen for det siste tiåret.

7 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 55 Bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring FOKUSBOKS NR. 2.1 Stryker eller slutter Siden innføringen av Reform 94 har tre av ti, det vil si mellom 15 og 18 unge årlig, ikke bestått videregående etter fem år. De slutter eller stryker. Dette vekker bekymring. Politikerne vil redusere bortvalget og øke andelen som består videregående opplæring. Flere kan bestå I prosjektet Bortvalg og kompetanse fant vi at blant strykerne og slutterne hadde halvparten bestått til og med år to. Blant dem som har klart seg gjennom to år, er det et potensial for også å klare det tredje året. Her ligger en utfordring og en mulighet for pedagogene i videregående opplæring. Dersom halvparten av strykerne og slutterne består, 9 årlig, vil prosentandelen bestått øke fra 7 til 85 fem år etter påbegynt videregående. Det de kan fra før, betyr mest Når vi undersøker hva som påvirker utfallet av videregående, finner vi, på linje med så godt som all internasjonal frafallsforskning, at de unges karakterer fra ungdomsskolen har klart størst betydning. Dette betyr at den viktigste grunnen til slutting og stryk, er at de unge ikke har godt nok faglig grunnlag med seg fra grunnskolen. Hver tiende stryker i ungdomsskolen NIFU-rapporten fra 28 viser at ca. 1 prosent av alle som gikk ut av ungdomsskolen i 24 27, manglet karakter eller hadde karakteren 1 i minst ett fag. Formelt sett stryker man ikke i ungdomsskolen, men ut fra videregående skoles kriterier er dette stryk. I realiteten stryker altså hver tiende, eller 6 tiendeklassinger årlig. Alle kan ikke Når vi vet hvor mye grunnlaget de unge har med seg inn i videregående, betyr, gir det grunn for å hevde at en betydelig andel av ungdomskullene går ut av grunnskolen uten å ha tilegnet seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å bestå videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de neste fem årene. Konsekvens av Reform 94 I stedet for å erkjenne dette og handle deretter, opptrer systemet som om alle kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Hvert år søker så godt som hele grunnskolekullet seg inn i ordinære løp. Dette til tross for at rådgivere og kontaktlærere vet at mange ikke har de nødvendige faglige forutsetningene. Dette skjer som en konsekvens av normen om at alle skal ta videregående. De fleste søkte videregående allerede før 1994, men Reform 94 normaliserte og forsterket denne normen, og reformen kan også ha bidratt til den uuttalte forventningen om at alle kan bestå videregående. Reform 94s andre ansikt Reform 94 er likevel det tiltaket som i størst grad har redusert bortvalg og bedret gjennomføringen i videregående. Reformen fjernet bortvalget mellom grunnskolen og videregående og doblet andelen som består yrkesfag. Reform 94 var bra for 7 8 prosent av årskullene, men skapte en videregående skole som ikke gir et godt nok tilbud til de 2 3 prosent med svakeste faglige forutsetninger. Grunnkompetanse En mulig vei å gå er å gi de unge med de svakeste faglige forutsetninger et tilbud der de får starte et løp hvor full studie- eller yrkeskompetanse i utgangspunktet ikke er målet. Det finnes én slik mulighet som er formalisert gjennom lov og forskrift; lærekandidatordningen. Ordningen er en parallell til lærlingordningen, men lar ungdom ta videregående med reduserte læreplanmål: De er lærekandidater i stedet for lærlinger, de har opplæringskontrakter i stedet for lærlingkontrakter. De går opp til kompetanseprøve i stedet for fagprøve, oppnår grunnkompetanse i stedet for yrkeskompetanse, og får kompetansebevis i stedet for fagbrev. Muligheten har eksistert siden februar 21, men til tross for alle som sliter faglig og som kunne nytt godt av ordningen, har bare litt over en halv prosent årlig vært lærekandidater. Underforbruket er stort i forhold til behovet. Det har de siste årene vært gjennomført et forsøk med et annet tilbud som kan lede til grunnkompetanse; praksisbrevordningen. Dette forsøket evalueres ved NIFU, men når dette skrives, foreligger ikke sluttrapporten fra denne evalueringen. Ikke blindvei Det er viktig at de som i første omgang sikter mot grunnkompetanse, har mulighet til å gå videre til fagbrev når de er klare for det. Som lærekandidat kan man få lov til å fokusere på egne interesser og oppleve mestring. Mestring er sentralt. Når unge får jobbe med noe de mestrer, gir det gjerne ringvirkninger på andre områder. Mange elever får også til oppgaver som var vanskelige før. Vi har sett at unge som har startet et løp for å oppnå grunnkompetanse, har opplevd mestring, blitt motiverte og har gått videre og klart fagbrevet. Bedre enn nuller og huller Et argument mot å la unge satse på grunnkompetanse, er at det er lettere å få jobb når man har fagbrev. Selvsagt er det slik. Men for en del unge er ikke fagbrev alternativet. Alternativet er et vitnemål fullt av nuller og huller som viser hva de ikke kan. Da er det bedre med et kompetansebevis som viser hva de kan.

8 56 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Fra 7 til 9 prosent Med bedre tilpasset opplæring bør andelen unge som består videregående, kunne økes fra 7 opp mot 85 9 prosent etter fem år. Men fortsatt er det noen som ikke har tilegnet seg de nødvendige forutsetningene fra grunnskolen for å bestå videregående. Disse bør få et langt bedre tilbud enn de får i dag. Målet bør ikke være at de skal klare studie- eller yrkeskompetanse i første omgang. Målet bør være at de skal oppnå en så god grunnkompetanse som mulig. Settes de til å strekke seg mot det uoppnåelige, er fallhøyden stor. Får de starte med å strekke seg litt lavere, kan det hende de rekker høyere etter hvert. Les mer: Markussen, E., Frøseth, M. W., Lødding, B. og Sandberg, N. (28): Bortvalg og kompetanse. NIFU STEP-rapport 13/28. Eifred Markussen, NIFU Delstudentene fordeler seg på et bredere spekter av land enn gradsstudentene, og det er relativt sett flere som studerer utenfor Europa og engelsktalende land. Likevel er det engelsktalende land som er aller mest populære; USA, Storbritannia, Australia og Tanzania var de landene som hadde flest delstudenter i 29/21. Fagområdene flest reiser ut på, er samfunnsfag, økonomi og administrasjon, teknologi og ingeniørfag og helse- og sosialfag. En betydelig andel av de som har utvekslingsopphold i Tanzania er studenter innenfor helse- og sosialfag, eksempelvis sykepleierstudenter som har praksisopphold Høyere grads kandidater Det samlede antallet kandidater med høyere grad fra norske universiteter, vitenskapelige, statlige og private høgskoler økte fra om lag 9 1 i 28, 11 i 29 til 11 3 i 21. Det høye kandidattallet, de siste to årene reflekterer ikke i første rekke en kandidatøkning, men i stor grad at Handelshøyskolen BI er med i statistikken fra 29 med 1 8 mastergrader i 29 og 1 5 mastergrader i 21. sosialfag/idrettsfag har vært temmelig jevnstore de siste årene med kandidater, dernest følger humaniora ( ), juss (78 85) og peda gogiske fag m.fl. (55 6). Økning ved de statlige høgskolene Ved de statlige høgskolene har det vært en ikke ubetydelig økning: Fra 29 til 21 økte antall kandidater fra om lag 88 til om lag 1 135, eller med 29 prosent. Økningen har vært på 9 prosent siden 2, til tross for at både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har forsvunnet fra høgskolestatistikken i løpet av disse årene (i henholdsvis 25 og 28). Fra 28 til 21 økte halvparten av skolene sin kandidatproduksjon med over 5 prosent. 2 statlige høgskoler er med i statistikken i 21, med Høgskolen i Ålesund som siste nye tilskudd med ni mastergrader. Medisin/helse/sosial/idrett er det største fagfeltet i høgskolegruppen, dernest følger økonomi/administrasjon. Pedagogiske fag m.fl. er også et stort fagfelt i høgskolegruppen, nest størst i 29 med nesten 2 mastergrader. Status quo ved universiteter, vitenskapelige, kunsthøgskoler og private høgskoler Når vi ser bort fra BI, er kandidattallet i 29 og 21 omtrent status quo med nye høyere grads kandidater årlig ved universiteter, vitenskapelige høgskoler, kunsthøgskoler og private høgskoler. BIs tilkomst har endret statistikkbildet: naturvitenskap/teknologi har tidligere vært det desidert største fagfeltet, nå må det vike plassen for økonomi-administrasjon som det største fagfeltet for mastergrader, men med naturvitenskap/teknologi som en svært god nummer to. Økonomi-administrasjon har masterkandidater de siste to årene, nat.vit./teknologi har Samfunnsvitenskap og medisin/helse/ 1 Kilde: SiU (21): Mobilitetsrapport 21. Stabil kvinneandel de seneste år Kvinneandelen blant masterne (fra alle typer læresteder) passerte 5 prosent i 24. Den har siden økt gradvis og ligget på 54 prosent siden 28. Pedagogiske fag m.fl. har høyest kvinneandel med 77 prosent og har hatt høyest kvinneandel i hele perioden for denne statistikken (tilbake til 1991). Medisin/helsefag ligger også høyt, rundt 7 prosent de siste årene, men her har økningen i kvinneandel vært stor innenfor perioden. I motsatt ende av statistikken finner vi ikke uventet naturvitenskap/teknologi som har hatt den laveste kvinneandelen, varierende mellom 32 og 37 prosent siden 23. Før det skåret også økonomi-administrasjon dårlig når det gjaldt kvinnelig representasjon, med andeler mellom 31 og 36 prosent i årene

9 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Fra og med 24 har dette fagfeltet økt kvinneandelen betydelig og har ikke siden 25 vært under 4 prosent. I både 29 og 21 var kvinneandelen for økonomi-administrasjon på 47 prosent. Siden midten av 199-tallet har humaniora og samfunnsvitenskap vært temmelig stabile med en kvinneandel på rundt 6 prosent, varierende mellom 58 og 63 prosent (ett unntak for samfunnfag i 27 med 65 prosent). Juss ligger noe lavere enn humaniora og samfunnsfag i hele perioden, men i de siste årene har kvinneandelen for juss krøpet over 6 prosent. Figur Høyere grads kandidater ved universitetene i perioden etter fagfordeling. 1 Prosent Realfag og teknologiske fag Utviklingen ved universitetene De siste 4 årene har det vært en formidabel økning i antallet uteksaminerte høyere grads kandidater ved universitetene, fra drøyt 2 1 i 197 til rundt 6 5 i 21. Antall uteksaminerte høyere grads kandidater er betydelig lavere enn antall registrerte studenter, som i 29 utgjorde om lag 23. Hovedårsaken til dette er at studenttallet inkluderer alle studenter på alle nivåer og årskull, både heltid og deltid, samt på bachelor studier og profesjonsstudier som ikke fører fram til en høyere grad. Kandidater omfatter personer som har avlagt mastergrad eller hovedfag. Frafallet blant studentene ligger på ca. 25 prosent, i tillegg til at mange bruker lenger tid enn normert på å fullføre studiene. Store endringer i fagfordeling blant høyere grads kandidater ved universitetene Selv om veksten omfatter alle fagfelt, har økningen ikke vært lik i alle fagfelt. Denne oversikten tar for seg tre områder: humaniora, samfunnsvitenskap og realfag/teknologi ved universitetene. I 197 utgjorde realfagskandidatene 45 prosent av alle høyere grads kandidater, mens humaniora utgjorde 12 prosent og samfunnsvitenskap 8 prosent. Andelen kandidater i realfag og teknologi var ganske stabil fram til midten av 199-tallet og har deretter stort sett minsket. I 21 er det mindre enn 3 prosent av alle kandidater som har realfaglig utdanning. I samfunnsvitenskap har det derimot vært en økning i andelen kandidater siden midten av 198-tallet, fra en andel på ca. 1 prosent av kandidatene til 18 prosent i 21. Mye av denne økningen kan tilskrives den eksplosive veksten i høyere utdanning på 199-tallet. 2 Med universitetene menes de fire breddeuniversitetene Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, AVH/NTH/ NTNU og Universitetetet i Tromsø. 2 1 Samfunnsvitenskap Humaniora er foreløpige tall (N=6 457). Nedgangen i realfag i 21 skyldes omleggingen til femårig sivilingeniørutdanning ved NTNU fra og med Kilde: NIFU, Akademikerregisteret Humaniora viser et noe mer sammensatt mønster, der andelen høyere grads kandidater med humaniorautdanning lå mellom 11 og 16 prosent fram til midten av 198-tallet. Deretter sank andelen kandidater til 7 8 prosent fram til 1992, da den igjen økte til prosent. Dette kan sannsynligvis også tilbakeføres til veksten i høyere utdanning på 199-tallet. Vi observerer videre at nedgangen i realfagenes andel av kandidatene er mye kraftigere enn oppgangen i human iora og samfunnsvitenskap, men det kommer av at det samtidig også har vært en økning i andel som tar en høyere grads utdanning innenfor lærerutdanning eller pedagogiske fag samt økonomiske og admin istrative fag. Den relative veksten har dermed vært størst i de myke fagene ved universitetene, ikke i de harde realfagene. Profesjonsfagene jus og medisin viser ikke samme mønster som de andre, men det skyldes at dette er fag med større adgangsbegrensning. Andelen kandidater i medisin (helsefag) går ned på 199-tallet, men det kommer av at det ikke opprettes nye studieplasser og at kandidatproduksjonen dermed er stabil. I jus ser det ut til at det har vært noe større fleksibilitet i forhold til å ta opp flere studenter og dermed øker kandidatproduksjonen mer i takt med de andre områdene.

10 58 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Figur Norske doktorgrader i perioden i tiårsperioder. Antall 1 Figur Norske doktorgrader i perioden etter kjønn. Prosent Kvinner Menn 197- tallet 198- tallet 199- tallet 2- tallet (11 år) Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret Doktorgrader i Norge Avlagt høyere grads eksamen er en forutsetning for å påbegynne et doktorgradsstudium. Tilbøyeligheten til å gjennomføre et doktorgradsstudium er imidlertid forskjellig for kandidatene i de ulike utdannings gruppene. Mens om lag hver femte kandidat med høyere utdanning i et naturvitenskapelig fag avlegger doktorgraden, er andelen om lag én av ti kandidater blant dem med utdanning i humaniora, samfunnsfag eller medisin og helsefag. Bare et fåtall juridiske kandidater (én prosent) tar doktorgraden. Doktorgrader i Norge Ved utgangen av 21 var det avlagt godt over 2 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler gjennom alle tider, fra den første i prosent av disse er avlagt ved Universitetet i Oslo og 25 prosent ved NTNU. Det har vært en nesten ekspo nensiell vekst i antall nye doktorgrader i løpet av de siste fire tiår, se figur I de tre siste tiårene av 19-tallet ble det gjennomført i underkant av 9 disputaser. Så langt på 2-tallet er antallet nesten 1, altså nærmere halvparten av alle doktorgrader som er avlagt i Norge gjennom tidene. 28 var et rekordår med disputaser. I 29 var det en liten nedgang til 1 148, men i 21 økte antallet igjen til Kvinneandelen blant doktorene har økt over tid, se figur I 197 ble 7 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner. I 198 var kvinneandelen 1 prosent, i prosent og i 2 35 prosent. Siden 26 har andelen kvinneandelen ligget stabil på prosent. Flest doktorgrader i naturvitenskap og teknologi Om lag 34 prosent av de norske doktorgradene som ble avlagt i 21, ble tatt i naturvitenskapelige eller teknologiske fag. Dette er en klart lavere andel enn i 199, da disse to fagområdene samlet stod for mer enn halvparten av doktorgradene i Norge, se figur Av de øvrige doktorgradene i 21 finner vi 33 prosent av gradene i medisin og helsefag, 21 prosent i samfunnsvitenskap, 8 prosent i humaniora og 4 prosent i landbruksvitenskap/veterinærmedisin. Fra 2 til 21 har antallet doktorgrader totalt økt med 6 prosent i gjennomsnitt per år. Økningen var sterkest i medisin og helsefag med 11 prosent årlig gjennomsnittsvekst. I teknologi har det vært nullvekst. I de øvrige fagområdene varierer den årlige gjennomsnittsveksten fra 8 prosent i samfunnsvitenskap til 4 prosent i humaniora.

11 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 59 Figur Norske doktorgrader i tre perioder etter fagområde. Antall Humaniora Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Samfunnsvitenskap Landbruksvitenskap/veterinærmedisin Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret Høy gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen på disputastidspunktet er om lag 38 år. Dette har endret seg lite i de senere år. Det er imidlertid forskjell på fagområdene. I 21 var gjennomsnittsalderen 33 år i naturvitenskap og teknologi, 37 år i landbruksvitenskap/veterinærmedisin, 4 år i humaniora og samfunnsvitenskap og 41 år i medisin og helsefag. Figur Norske doktorgrader i perioden etter doktorandens statsborgerskap. Prosent Utenlandsk statsborgerskap 7 Flere utlendinger tar norsk doktorgrad Innslaget av personer med utenlandsk statsborgerskap blant doktorandene ved norske institusjoner øker fortsatt. I 21 utgjorde utlendingene 28 prosent mot mindre enn 1 prosent ved begynnelsen av 199-tal- - landsk statsborgerskap 43 prosent i 21, i landbruksvitenskap/veterinærmedisin 39 prosent, i matematikk/ naturvitenskap 36 prosent og i medisin og helsefag 24 prosent. I samfunnsvitenskap og humaniora var andelen lavere, henholdsvis 19 og 15 prosent hadde utenlandsk statsborgerskap. Mer enn halvparten av doktorandene med utenlandsk statsborgerskap kommer fra et annet europeisk land. Tyskland er det enkeltland som har vært sterkest representert blant doktorandene i de senere år Norsk statsborgerskap Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

12 6 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Figur Kumulativ gjennomføringsgrad 1 i doktorgrads studiet for forskningsstipendiater fra 21/22 etter fagområde. Prosent Figur viser at etter ni år hadde om lag 8 prosent av stipendiatene i matematikk og naturvitenskap, teknologi, landbruk og medisin/helse som startet doktorgradsstudiet i 2/21 avlagt doktorgraden. I human iora og samfunnsvitenskap var tilsvarende andeler i underkant av 7 prosent. Figuren viser dessuten at stipendiatene i matematikk og naturvitenskap fullførte studiet på kortest tid, mens stipendiatene i samfunnsvitenskap brukte lengst tid Matematikk og naturvitenskap Etter 5 år Teknologi Landbruk, fiskeri og vet.medisin Medisin og helsefag Etter 7 år Humaniora Samfunnsvitenskap Etter 9 år 1 Tid fra startår som stipendiat til avlagt doktorgrad. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret og Forskerpersonalregisteret Alle Nærmere om doktorgrader Doktorgradsutstedende institusjoner Alle de åtte universitetene og ni vitenskapelige høgskolene har generell rett til å tildele doktorgrad, med unntak av Høgskolen i Molde som har dobbel status som statlig høgskole og vitenskapelig høgskole i logistikk med doktorgradsrett. Følgende seks statlige høgskoler har rett til å tildele doktorgrad innenfor avgrensede fagområder: Høgskolene i Oslo, Akershus, Gjøvik, Lillehammer, Telemark og Vestfold. Det gir til sammen 23 institusjoner med doktorgradsrett i Norge. Per mai 211 har ytterligere to høgskoler søkt NOKUT om akkreditering av doktorgradsprogrammer. Datakilder Norsk doktorgradsstatistikk bygger på Doktorgradsregisteret ved NIFU. Doktorgradsstatistikken publiseres på NIFUs nettside. Bedre gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen Evalueringen av norsk forskerutdanning viste at gjennomstrømningen i doktorgradstudiet ikke var tilfredsstillende. 3 Det var for få som fullførte studiet, og de som disputerte, brukte for lang tid. Gjennomføringsgraden har imidlertid vært jevnt stigende, og nye tall viser en markant forbedring etter årtusenskiftet. 4 I et langtidsperspektiv har det vært en formidabel økning i andelen stipendiater med tre- og fireårs kontrakter som avlegger doktorgraden. Blant kullene som startet opp i 198/1981, hadde 3 prosent disputert etter 5 år, 38 prosent etter 7 år og 45 prosent etter 9 år. Blant de tilsvarende kullene fra 2/21 hadde dobbelt så mange 59 prosent disputert etter 5 år, 72 prosent etter 7 år og 76 prosent etter 9 år. 3 Norges forskningsråd (22): Evaluering av norsk forskerutdanning. Forskningsrådet har nylig utlyst en ny evaluering av forskerutdanningen i Norge, og den forventes påbegynt høsten Kyvik, S. og Olsen, T. B. (29): Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen. NIFU STEP-rapport 4/29. NORBAL NORBAL er en statistikkbase bygd opp ved NIFU. Basen inneholder statistikk om avlagte doktorgrader og aktive doktorgradsstudenter i de nordiske og baltiske land. NORBAL er tilgjengelig på NIFUs nettside via FoU-statistikkbanken. Om godkjenning av utenlandske doktorgrader NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan gi generell godkjenning av utenlandsk doktorgrad som likestilt med norsk ph.d., i henhold til norske doktorgradskriterier: NOKUT foretar ingen faglig vurdering av den utenlandske doktorgraden, men sammenligner utdanningsstrukturene. En faglig vurdering av en utenlandsk doktorgrad kan foretas av universitet eller høgskole som tilbyr et doktorgradsstudium innenfor samme fagområde. NOKUT har per mai 211 gitt generell godkjenning til 65 utenlandske doktorgrader som likestilt med norsk ph.d.

13 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 61 Flere utenlandske doktorgradskandidater blir i Norge Vi har sett at andelen doktorander med utenlandsk statsborgerskap er særlig høy innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap (MNT-fag), hvor henholdsvis 4 og 37 prosent av kandidatene hadde annet statsborgerskap enn norsk i 29. NTNUs tall for opptak av doktorgradsstipendiater ved fakultetene som utdanner teknologer og realister i 28 og 29, viser at 66 prosent av de nye stipendiatene hadde utenlandsk statsborgerskap. Andelen doktorgradskandidater med utenlandsk statsborgerskap innenfor MNT-fagene vil dermed øke i årene som kommer, og det er derfor viktig å få kunnskap om hvorvidt disse kandidatene blir værende i Norge, og om de går inn i en akademisk karriere. I alt 539 personer disputerte for doktorgraden innenfor MNT-fagene ved NTNU i perioden Av disse var 175 utenlandske statsborgere, og 4 prosent av disse var ansatt ved et norsk lærested eller forskningsinstitusjon i Tilsvarende var 42 prosent av de norske doktorandene ansatt innenfor akademia i Norge. Omtrent en femtedel av de utenlandske statsborgerne som disputerte i perioden 27 29, var ansatt ved NTNU per 1. oktober 29, de fleste av disse som postdoktor. Totalt 18 prosent av de utenlandske doktorgradskandidatene var ansatt ved enheter i instituttsektoren, de fleste av disse ved miljøer i Trondheims-regionen. De øvrige som var i jobb ved et forskningsinstitutt, var ansatt enten i hovedstadsregionen eller i Rogaland. Blant de 364 norske kandidatene var 15 prosent ansatt ved NTNU og 22 prosent i instituttsektoren. En av de utenlandske hadde fått fast stilling ved NTNU i 29, det samme gjaldt 9 av de norske. På to områder skilte de norske doktorgradskandidatene seg fra de utenlandske. For det første var en mye større andel av de norske ansatt ved andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, 5 prosent mot 1 prosent av kandidatene med utenlandsk statsborgerskap. Av de norske tilknyttet andre læresteder enn NTNU var de fleste ansatt i fast vitenskapelig/ faglig stilling (primært førsteamanuensis) ved en statlig eller privat høgskole. Det kan dermed se ut som om de norske doktorgradskandidatene er mer mobile innenfor Norge enn tilfellet er for de utenlandske. Sistnevnte gruppe vil muligens søke seg til utenlandske læresteder heller enn til andre norske læresteder. Den andre forskjellen ligger i at en liten andel av de norske kandidatene innehadde teknisk/adminis- 5 Gunnes, H. (211): Utenlandske doktorgradskandidater ved NTNU i 27, 28 og 29 og deres videre karriere i norsk akademia. NIFU Arbeidsnotat 7/211. Figur Doktorgradskandidater innenfor teknologi og realfag ved NTNU i perioden etter region for statsborgerskap og stilling i 29. Andre regioner (N=25) Asia (N=65) Europa (N=85) Norge (N=364) Prosent Fast vitenskapelig/faglig stilling Postdoktor Annen stilling ved UoH-institusjon Forsker i instituttsektoren Ikke ved norsk forskningsinstitusjon Kilde: NTNU/NIFU, Forskerpersonalregisteret trative stillinger, noe som ikke var tilfellet for noen av de utenlandske. Muligens ser enkelte av de norske doktorgradskandidatene administrasjon som alternativ karrierevei, mens de utenlandske ikke gjør det. Det var dessuten regionale forskjeller knyttet til opprinnelsesland i henhold til om doktorgradskandidatene blir værende innenfor akademia, se figur Doktorgradskandidatene i utvalget ble delt inn i 4 regioner etter opprinnelsesland; Norge, Europa, Asia og Andre regioner. Andelen doktorgradskandidater som var ansatt innenfor norsk akademia i 29, var minst blant kandidatene fra Andre regioner, mens det var flest europeere som ble i akademia, 45 prosent. Andelen som gikk inn i en postdoktorstilling (uavhengig av lærested og insti tusjon), var størst blant kandidatene fra Andre regi oner og Europa. Andelen som gikk til instituttsektoren var totalt sett like stor for de norske og de europeiske doktorandene. Blant de asiatiske og personer fra andre regioner var andelen som har fått jobb i institutt sektoren, betydelig lavere enn for de to øvrige regionene. Selv om 4 prosent av doktorgradskandidatene med utenlandsk statsborgerskap innenfor MNT- fagene som ble uteksaminert ved NTNU i perioden gikk inn i en akademisk karriere i Norge,

14 62 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Enklere byråkrati for utenlandske statsborgere Utlendingsforskriftens 6 regulerer oppholdstillatelse for faglærte og spesialister, hvor doktorgradskandidater klart kommer inn under definisjonen. Forskriften ble endret i 29, og innebærer at det har blitt enklere å rekruttere og beholde folk som blir oppfattet som spesialister. Tidligere var det strenge krav til dokumentasjon av kompetanse for spesialister fra land utenfor EØS-området. Nå stilles det krav til minimumslønn og at stillingen ikke kan bemannes av innenlandsk arbeidskraft/arbeidskraft fra EØS/EFTA-områdene, samtidig er kravene knyttet til utdanning og fagdokumentasjon myket opp. Nyutdannede og forskere kan dessuten få innvilget midlertidig opphold i seks måneder for å søke arbeid som faglært. En årlig kvote for antall faglærte/spesialister fra land utenfor EØS- eller EFTA-området er fastsatt av Arbeidsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet. For tiden er denne på 5 personer. er det likevel usikkert hvor mange av dem som faktisk blir værende i norsk akademia i årene som kommer. 16 prosent av kandidatene var ansatt i midlertidige stillinger, som postdoktor og eksternt lønnet forsker, og det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser om disse blir værende i Norge når prosjektperioden er over Arbeidsmarkedet blant høyt utdannede I 29 var det nærmere 2,5 millioner sysselsatte i Norge. Figur viser antall sysselsatte med høyere utdanning innenfor de ulike næringene i 29, samt andelen disse utgjorde av totalt antall sysselsatte. Flest sysselsatte med høyere utdanning finner vi innenfor helse- og sosialtjenester, undervisning og offentlig forvaltning. Andelen sysselsatte med høyere utdanning er derimot størst innenfor undervisning (72 prosent), faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58 prosent) og informasjon og kommunikasjon (54 prosent). universitets- eller høgskolenivå, 6 finner vi at disse utgjorde om lag 22 personer i 29. Antallet har økt fra om lag 17 personer i 24. Dette gir en økning i høyt utdannede sysselsatte på 31 prosent. Samtidig vokste totalt antall sysselsatte med 12 prosent i perioden. Dermed har veksten i antall høyt utdannede sysselsatte vært betydelig høyere enn veksten blant alle sysselsatte i perioden Det har vært vekst i antall sysselsatte totalt innenfor de fleste næringer fra 24 til 29, men grunnet en omlegging av SSBs standard for næringsgruppering kan vi ikke presentere sammenligninger i tidsperioden for enkeltnæringer. 33 prosent av alle sysselsatte i Norge har en uni - versitets- og høgskoleutdanning enten på lavere eller høyere nivå i prosent av alle sysselsatte har ikke utdanning utover videregående skolenivå, mens 22 prosent ikke har utdanning ut over barne- og ungdomsskolenivå. Det fremgår av figur at høyest andel høyt utdannede sysselsatte i Norge finnes i næringen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I denne nær ingen er hele 28 prosent av de sysselsatte høyt utdannet. Det er ikke overraskende at det er mange høyt utdannede sysselsatte innenfor denne nærings sektoren, ettersom næringen blant annet omfatter juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, administrativ rådgivning, arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, forskning og utviklingsarbeid samt veterinærtjenester. Andre næringer i figuren med en høy andel høyt utdannede blant de sysselsatte er offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 7 med 19 prosent, undervisning med 18 prosent og bergverksdrift og utvinning med 17 prosent. Innenfor undervisning finner vi den høyeste andelen av de syssel satte med universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå med 57 prosent. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting utgjør 5 prosent av totalt antall sysselsatte. Dette tilsvarer om lag 122 personer. Vi finner en høyere andel sysselsatte personer innen offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring med 6 prosent og undervisning med 8 prosent. Det er relativt få sysselsatte innen bergverksdrift og utvinning, hvor vi finner om lag 45 personer eller 2 prosent av totalt antall sysselsatte. Klar vekst i høyt utdannede sysselsatte Ser vi nærmere på antall høyt utdannede sysselsatte, dvs. personer med minimum femårig utdanning på 6 I henhold til Norsk standard for utdanningsgruppering 2 (NUS2) omfatter denne gruppen personer med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå (nivå 7) og personer med forskerutdanning (nivå 8). Standarden er et klassifikasjonssystem for samtlige norske utdanninger. 7 Sosialforsikring består av trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning.

15 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 63 Figur Antall sysselsatte med høyere utdanning 1 og andel sysselsatte med høyere utdanning av totalt antall sysselsatte i 29 etter næring 2. Antall 225 Prosent Helse- og sosialtjenester Undervisning Off. adm. og forsvar, trygd/off. forvaltn. Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Informasjon og kommunikasjon Industri Finansierings- og forsikringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Transport og lagring Kulturell virks., underholdning og fritidsakt. Bergverksdrift og utvinning Bygge- og anleggsvirksomhet Annen tjenesteyting Omsetning og drift av fast eiendom Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsf. Vannforsyning, avløpsog renovasjonsvirks. Antall sysselsatte med høyere utdanning i 29 Andel sysselsatte med høyere utdanning i 29 1 Høyt utdannede sysselsatte omfatter personer med høyere utdanning av kort og lang varighet. 2 Figuren viser hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN27). I figuren er næringene lønnet arbeid i private husholdninger og internasjonale organisasjoner og organer utelatt, ettersom dette er relativt små næringer målt i antall sysselsatte. Sysselsatte i ukjente næringer er også utelatt. Kilde: SSB, sysselsettingsfiler/nifu Flest sysselsatte finnes i næringen helse- og sosialtjenester. Om lag 49 personer er sysselsatte i denne næringen, eller 2 prosent av alle sysselsatte. Andelen høyt utdannede i denne næringen ligger på gjennomsnittet for alle næringer på 8 prosent. Andelen av de sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå er imidlertid 37 prosent, og høyere enn gjennomsnittet på 25 prosent. Innenfor næringen overnattings- og serveringsvirksomhet finner vi den laveste andelen høyt utdannede sysselsatte med 1 prosent. Om lag 78 personer er sysselsatte i denne næringssektoren, eller 3 prosent av totalt antall sysselsatte. Denne næringen sysselsetter flest med utdanning på barne- og ungdomsskolenivå (44 prosent). Bygge- og anleggsvirksomhet er den næringen som har den høyeste andelen sysselsatte med utdanning på videregående skolenivå (62 prosent). Mobilitet blant arbeidstakere Mobilitet måles her ved å se på næringsfordelingen blant arbeidstakere i 24 og 29. Som figur viser, befinner over halvparten av arbeidstakere seg innenfor samme næring begge år; 2 prosent er nye på arbeidsmarkedet i 29, og nærmere 25 prosent har byttet næring. Noen virksomheter tjener på arbeidsmobilitet, mens andre kan miste viktig kompetanse. En viss mobilitet i et dynamisk arbeidsmarked regnes som et sunnhetstegn i økonomien, ettersom mobilitet skaper konkurranse mellom bedriftene om å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Arbeidsmobilitet avhenger i stor grad av forholdene på arbeidsmarkedet. Overnattings- og serveringsvirksomhet er med 41 prosent den næringen som har den høyeste andelen sysselsatte som er nye på arbeidsmarkedet siden 24. Den laveste andelen nye sysselsatte finnes innenfor

16 64 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Figur Andel sysselsatte i 29 etter utdanningsnivå og næring. 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Annen tjenesteyting Total Barne- og Videregåendog Universitets- Høyt Prosent ungdomsskole høgskole- utdannede skole utdanning, lavere nivå 1 Figuren viser hovednæringer etter Standard for næringsgruppering (SN27). I figuren er næringene lønnet arbeid i private husholdninger og internasjonale organisasjoner og organer utelatt, ettersom dette er relativt små næringer målt i antall sysselsatte. Sysselsatte i ukjente næringer er også utelatt (1 18 personer i 29). Kilde: SSB, sysselsettingsfiler/nifu næringene kraftforsyning 8 med 8 prosent og finan - si erings- og forsikringsvirksomhet med 9 prosent. Høyest mobilitet mellom næringer fra 24 til 29 finner vi i omsetning og drift av fast eiendom med 45 prosent, forretningsmessig tjenesteyting med 43 prosent, kultur, underholdning og fritid med 42 prosent, og kraftforsyning med 41 prosent. Lavest mobilitet finner vi innenfor næringene helse- og sosialtjenester med 17 prosent og varehandel, reparasjon av motorvogner med 19 prosent. Industri, kraftforsyning og finansierings- og forsikringsvirksomhet er de næringene som har høyest arbeids stabilitet, målt i andel sysselsatte i 29 som var i samme næring i 24, alle 65 prosent. Høy arbeids stabilitet finner vi også innenfor undervisning med 64 prosent, helse- og sosialtjenester med 64 prosent, transport og lagring med 61 prosent, og byggeog anleggsvirksomhet med 6 prosent. Omvendt finner vi at forretningsmessig tjenesteyting (25 prosent) har lavest andel sysselsatte som forblir i næringen. 8 Kraftforsyning består av elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning.