2 Menneskelige ressurser

Transkript

1 2 Menneskelige ressurser Clara Åse Arnesen Hebe Gunnes Aris Kaloudis Kristine Langhoff Terje Næss Terje Bruen Olsen Kristoffer Rørstad Tore Sandven Bo Sarpebakken

2 9

3 2 Menneskelige ressurser 91 Forskning og utviklingsarbeid (FoU) bygger på menneskers kunnskap og kompetanse. Tilgang på mennesker med tilstrekkelig utdanning og erfaring er således en grunnleggende forutsetning og den viktigste ressurs for å drive FoU og innovasjon. Kompetanse er en avgjørende faktor for å ta i bruk og utnytte eksisterende teknologi på nye måter og for å utvikle ny teknologi. Et høyt kompetansenivå blir derfor viktig for å kunne opprettholde konkurranseevnen og en høy levestandard. Et høyt kompetansenivå er i tillegg et gode i seg selv for det enkelte individ og for samfunnet. Kompetanse erverves både gjennom det formelle utdanningssystemet, gjennom opplæring og treningsaktiviteter på jobb, gjennom opplæring som tilbys som en del av arbeidsmarkedstiltak, og gjennom deltakelse i kurs og andre opplæringsaktiviteter. Når det gjelder det formelle utdanningssystemet, var det en betydelig vekst i studenttallet særlig fra slutten av 198-tallet til midt på 199-tallet, og Norge er blant de OECD-land som satser mest på høyere utdanning. Andre land har imidlertid hatt høyere vekst i andelen som tar høyere utdanning de senere årene, og en diskusjon omkring nivået for andelen med høyere utdanning er viktig. Det underutnyttede potensialet av kvinner i forskningen diskuteres internasjonalt. Kjønnsbalansen i norsk forskning er bedre enn i mange land, men den er fortsatt preget av skjev representasjon; mens det finnes flere kvinnelige studenter enn menn, er det fremdeles få kvinner som innehar professor- eller seniorforskerstillinger. I dette kapitlet presenteres statistikk og indikatorer knyttet til FoU-personalet og det akademiske arbeidsmarkedet samt høyere utdanning. Indikatorene belyser utviklingen med noen internasjonale sammenligninger. Kapitlet er organisert i seks hoveddeler. Kapittel 2.1 omhandler studenttallsutviklingen, høyere grads kandidater samt utviklingen i antall doktorgrader i Norge og Norden. Kapittel 2.2 gir en presentasjon av FoU-personale fordelt etter sektorer. Det fokuseres spesielt på kvinner i forskningen også i et europeisk perspektiv. Kapittel 2.3 tar for seg forholdet mellom antall personer som deltar i FoU og utførte FoU-årsverk fordelt etter sektor, inkludert en kort internasjonal sammenligning av FoU-årsverk. I kapittel 2.4 ser vi nærmere på arbeidsmarkedet for de høyere utdannede. Vi ser på doktorenes yrkeskarrierer, opplæring i arbeidslivet, samt mobilitet blant arbeidstakere. Kapittel 2.5 inneholder internasjonale sammenligninger av høyere utdanning. I kapittel 2.6 har vi tatt med fire korte, signerte artikler som på ulike måter omhandler de menneskelige ressursene i norsk forskning. Den første diskuterer kvinner og menns ulike forskningskapasitet på bakgrunn av nye data fra en større internasjonal studie, deretter følger en tekst som omhandler kandidatenes avtagende bruk av engelsk i norske master- og doktorgradsavhandlinger. Med bakgrunn i nyest tilgjengelige undersøkelser rettes søkelyset deretter mot tid til forskning ved universitetene, mens den siste teksten diskuterer studiegjennomstrømningen etter innføringen av kvalitetsreformen. 2.1 Høyere utdanning Studenttallsutviklingen Studenttallene stabiliseres Det totale tallet på studenter medregnet utenlandsstudenter, holder seg fortsatt stabilt, se figur Det er fremdeles en svak tendens til vekst i tallet på studenter i Norge, men denne har blitt oppveid av en tilsvarende reduksjon i tallet på utenlandsstudenter. Wiers-Jenssen m.fl. (28) mener at nedgangen i antall utenlandsstudenter de seneste årene kan skyldes endringene i studiefinansieringsordningen i 24 som gjorde det dyrere å studere i utlandet, og at kvalitetsreformen kan ha gjort norske læresteder mer attraktive. Fra 27 til 28 økte tallet på utenlandsstudenter med nesten 3, men nivået er fortsatt lavere enn det var på midten av 199-tallet. Den store økningen i tallet på studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 27 og 28 skyldes at flere høgskoler har fått endret sin status til universitet eller vitenskapelig høgskole (Høgskolen i Agder, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen). For de tradisjonelle universitetene var det med unntak av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor tallet på studenter var stabilt, en ganske betydelig nedgang i antallet studenter fra 26 til 28. Tallet på studenter ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø ble redusert med 8 prosent. Nedgangen i antallet universitetsstudenter har sammenheng med en betydelig nedgang i antall studenter innenfor tradisjonelle universitetsfag som humanistiske fag, og samfunnsfag og jus. Størst nedgang har det vært for fagfeltet humanistiske og estetiske fag, hvor tallet på studenter ble redusert fra nesten 3 i 25 til under 25 i 27. For fagfeltet samfunnsfag og jus ble tallet på studenter redusert fra 31 5 i 25 til 28 5 i 27.

4 92 2 Menneskelige ressurser Kandidatundersøkelsene NIFU STEP har siden 1972 årlig utført spørreskjemaundersøkelser blant kandidater fra universiteter og høgskoler om kandidatenes tilpasning i arbeidsmarkedet. I undersøkelsene kartlegges omfang av sysselsetting, arbeidsledighet og annen mistilpasning i arbeidsmarkedet, hvor kandidatene arbeider, hva slags yrke de har, hva de tjener med mer. Kandidatundersøkelsene omfatter to ulike typer undersøkelser: halvtårsundersøkelsen og spesialundersøkelser. Halvtårsundersøkelsen er en undersøkelse av nyutdannede kandidater omtrent et halvt år etter avsluttet utdanning. Undersøkelsen omfatter kun vårkull og gjennomføres minst annet hvert år. For høyere grads kandidater og siviløkonomer finnes tidsserier tilbake til For lavere grads kandidater finnes en del tall for kandidater fra mer profesjonsrettede utdanninger som ingeniørutdanning, allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning med mer, men kun for enkelte år og ikke som sammenhengende tidsserier. I 27 var bachelorkandidater fra de fire breddeuniversitetene med i halvtårsundersøkelsen for første gang. Spesialundersøkelser gjennomføres de årene det ikke er halvtårsundersøkelser. Dette er gjerne undersøkelser av enkeltgrupper lengre tid etter eksamen, hvor blant annet yrkeskarriere etter endt utdanning kartlegges. Hovedresultatene fra undersøkelsene publiseres på NIFU STEPs nettsider så snart de er klare: prosjekter/nasjonale/kandidatundersoekelsene Figur Antall studenter i perioden etter utdanningssektor. Antall studenter Utenlandsstudenter Kilde: Statistisk sentralbyrå Universiteter og vitenskapelige høgskoler Statlige og private høgskoler Produksjon av kandidater med høyere grad Det samlede antallet kandidater som avla høyere grads eksamen ved universiteter, vitenskapelige, statlige og andre høgskoler, var i 27 tett på 1. 9 prosent av kandidatene kom fra universitetene, de vitenskapelige høgskolene og andre høgskoler, og 1 prosent fra de statlige høgskolene. Kandidatproduksjonen steg med 18 prosent i tidsrommet 25 27, denne økningen er nesten dobbelt så høy som økningen i tidsrommet I løpet av det siste tiåret, , har kandidattallet økt fra om lag 6 7 til 1 årlig, eller med 49 prosent. Den kraftige veksten som kandidattallene i 26 og spesielt 27 representerer, er antakelig ekstraordinær i den forstand at den ble forsterket av et «siste rush» av kandidater som ville ta en gammel grad, dvs. hovedfag, innen fristen løp ut, våren 27. Humaniora og pedagogiske fag øker mest På de seks universitetene og de vitenskapelige høgskolene med flere 1 har økningen i antall høyere grads kandidater vært på 46 prosent i perioden De to siste årene, 25 27, står alene for en økning på 19 prosent. Det er «pedagogiske fag med flere» 2 og samfunnsviterne som har hatt den største kandidattallsøkningen i tiåret med henholdsvis 275 og 91 prosent. Deretter følger humanistene med 74 prosent. Totalt var det innenfor pedagogiske fag 577 kandidater i 27, samfunnsvitere og humanistene. 1 «Med flere» inkluderer kunsthøgskolene og Norsk Lærerakademi, Bergen Arkitekt Skole, Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen. 2 «Pedagogiske fag med flere» inkluderer pedagogiske fag, samferdselsfag/logistikk og sikkerhetsfag. Pedagogiske fag utgjorde cirka 98 prosent av denne gruppen (26 27) ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene m.fl. Ved de statlige høgskolene utgjorde pedagogiske fag rundt 6 prosent av denne gruppen (25 27), og når det gjelder kandidater med høyere grad i alt, utgjorde pedagogiske fag 9 prosent av gruppen pedagogiske fag med flere (25 27).

5 2 Menneskelige ressurser 93 Pedagogiske fag hadde også en svært sterk vekst fra 25 til 27, på 43 prosent, bare overgått av humanistene med en vekst på 46 prosent. Økningen for pedagogene er forsterket av at Universitetet i Stavanger kom til i 25, men dette forklarer ikke hele veks ten. Den største kandidatproduksjonen og samtidig den minste økningen i kandidatproduksjonen finner vi innenfor naturvitenskap og teknologi med nesten 2 3 kandidater i 1997 og 2 6 kandidater i 27. Denne gruppen har totalt økt med 13 prosent det siste tiåret, og med bare 3 prosent de siste to år. Tallene har svingt noe siden 21. Juristene økte med beskjedne 4 prosent fra 1997 til 27, fra 85 til 835. Også her har det vært svingninger i tallene i tiåret. Økonomi/administrasjon hadde 722 nye kandidater i 27. Dette inkluderer både «gamle» siviløkonomer fra NHH og nye mastergrader i økonomi/administrasjon, samt høyere revisor-kandidater som NIFU STEP har hatt med i tallene siden 23. Økningen i kandidattall ser ut til å skyldes dette forholdet fra 22 til 23, men senere i tiåret ser vi en nedgang i revisorkandidater og en økning i andre typer mastergrader i økonomi/administrasjon. For «helsefag/sosial/idrett» har produksjonen økt med 57 prosent i tiåret og med 13 prosent fra 25 til 27. I 27 ble det uteksaminert kandidater fra områdene medisin (om lag 5, inklusiv utenlandsmedisinere), idrett, odontologi, farmasi, pleie- og omsorgsfag, veterinærmedisin, sosialfag og terapeutiske fag. Figur Antall høyere grads kandidater ved universiteter og vitenskapelige høgskoler m.fl. i perioden etter fagfelt. Antall kandidater Pedagogiske fag med fl. Medisin/helse/sosial/idrett Naturvitenskap og teknologi Økonomi/administrasjon Jus Samfunnsvitenskap Humaniora Kilde: NIFU STEP/Akademikerregisteret Stadig flere statlige høgskoler med høyere grads studier Antallet kandidater med høyere grad fra de statlige høgskolene er nær fordoblet fra 1997 til 27, fra om lag 5 til 97, dette til tross for at Høgskolen i Stavanger har fått universitetsstatus og er tatt ut av gruppen statlige høgskoler fra og med 25. Økningen ved de statlige høgskolene skyldes ikke minst at stadig flere læresteder har fått høyere grads studier. I 1995 registrerte vi 5 statlige høgskoler med avlagte høyere grader, i 27 var tallet kommet opp i 2. Totalt økte kandidattallet med 17 prosent fra 25 til 27. Høgskolene har fremdeles flest kandidater innenfor økonomi/administrasjon, men antallet har faktisk gått noe ned fra 25 til 27 på fagområdet. Naturvitenskap og teknologi er et stort område i høgskolesektoren, her har det også vært en liten nedgang. Ved høgskolene registrerte vi den kraftigste økningen i medisin/sosial/idrett, her økte kandidattallet fra 31 til 147 kandidater. Som ved universitetene har humaniora økt kraftig fra 25 til 27, med 79 prosent. Mer enn halvparten av kandidatene er kvinner Kvinneandelen for kandidater med høyere grad totalt har økt fra 39 prosent i 1991 til 55 prosent i 27. Samtidig har kvinneandelen økt på samtlige fagområder, minst i naturvitenskap og teknologi, hvor den har vært lavest hele tiden med 29 prosent i 1991 og 35 prosent i 27, og mest i medisin/helse/idrettsfag, fra 51 til 69 prosent. Pedagogiske fag med flere har den høyeste kvinneandelen med 8 prosent i 27, og dette fagområdet har hatt den høyeste kvinneandelen i hele perioden , med 7 prosent i Området favner høyere grad i pedagogikk og logistikk og sikkerhetsfag. Pedagogene utgjør rundt 9 prosent i denne gruppen, og det er pedagogene som står for den høye kvinneandelen, med 85 prosent kvin-

6 94 2 Menneskelige ressurser Figur Norske doktorgrader i perioden etter kjønn. Antall 1 4 Figur Doktorgrader i de nordiske land i perioden Antall Sverige Finland 6 Danmark 4 2 Menn Kvinner 1 5 Norge Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret Kilde: NIFU STEP/NORBAL ner i 27, i gruppen logistikk/sikkerhet er 34 prosent kvinner Doktorgrader i Norge og Norden Ved utgangen av 28 var det avlagt nesten 18 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler gjennom alle tider fra den første i Like mange grader er avlagt i løpet av de siste elleve år som i alle de foregående årene til sammen. Det årlige antall disputaser er nesten fordoblet i løpet av 2-tallet, fra 647 i 2 til i 28, se figur Økningen var betydelig i begynnelsen av 199-tallet, mens utviklingen ble mer ujevn rundt årtusenskiftet. I løpet av de fem siste årene, 24 28, har det funnet sted en meget sterk økning i antallet årlige doktorgrader. Kvinneandelen blant doktorene har økt over tid. I 199 ble 17 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner. Seks år senere var kvinneandelen dobbelt så høy. Deretter fulgte en periode med moderat økning. I årene stabiliserte kvinneandelen seg på 38 4 prosent, men gikk opp til 45 prosent både i 27 og 28. Relativt sterk økning i doktorgrader de senere år Sammenlignet med de andre nordiske land var økningen i antall doktorgrader i Norge svak på 199-tallet og fram til 23 24, slik det fremgår av figur Sverige har, naturlig nok som følge av sin størrelse, alltid hatt et større antall doktorgrader enn nabolandene. I 199 ble det utstedt om lag like mange doktorgrader i Norge som i Danmark og Finland. Utviklingen deretter var imidlertid forskjellig. Norge hadde en betydelig svakere vekst enn både Danmark og Finland fram til årtusenskiftet. Etter dette fortsatte økningen i Finland, mens det årlige antallet i Danmark har stabilisert seg på rundt 1 med noen utslag fra år til år. I Norge skjøt veksten fart først i 24, og i 27 ble det avlagt nesten like mange doktorgrader i Norge som i Danmark. I forhold til innbyggertallet avlegges det noen flere doktorgrader i Norge. Finland, og naturligvis Sverige, ligger fortsatt betydelig høyere, både i antall grader totalt og i forhold til folketallet, se figur Kvinnene var i flertall blant doktorene i Finland og Sverige i 27, med henholdsvis 56 prosent og 51 prosent. Samme år var kvinneandelen i Norge 45 prosent og i Danmark 42 prosent. Flest doktorgrader i naturvitenskap og teknologi Om lag 34 prosent av de norske doktorgradene som ble avlagt i 28, ble tatt i naturvitenskapelige eller teknologiske fag. Dette er en klart lavere andel enn i 199, da disse to fagområdene samlet stod for mer enn halvparten av doktorgradene i Norge. Det er også en noe lavere andel enn i de andre nordiske land. Av de øvrige norske doktorgradene i 28 finner vi

7 2 Menneskelige ressurser 95 Figur Avlagte doktorgrader per million innbyggere i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Årlig gjennomsnitt for perioden Antall Kilde: NORBAL Danmark Finland Norge Sverige 27 prosent av gradene i medisin og helsefag, 22 prosent i samfunnsvitenskap, 11 prosent i humaniora og 6 prosent i landbruksviten skap/veterinærmedisin. I løpet av femårsperioden har antallet doktorgrader totalt økt med nærmere 1 prosent i gjennomsnitt per år. Økningen var sterkest i samfunnsvitenskap og i medisin og helsefag, med henholdsvis 14 prosents og 12 prosents årlig gjennomsnittsvekst. Lavest vekst finner vi i teknologi 3 prosent. Figur viser utviklingen i antall doktorgrader i tre perioder siden begynnelsen av 199-tallet. Høy gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen på disputastidspunktet er om lag 38 år. Dette har endret seg lite i de senere år. Det er imidlertid forskjell på fagområdene. I naturvitenskap og teknologi disputerer man i yngre alder, år, enn hva tilfellet er i de andre fagområdene med vel 4 år både i humaniora, samfunnsvitenskap og medisin og helsefag. I 27 var gjennomsnittsalderen i Finland også 38 år, i Sverige 37 år og i Danmark 35 år. I alle de nordiske land er de mannlige doktorene noe yngre enn de kvinnelige. Figur Norske doktorgrader i periodene , og etter fagområde. Antall Humaniora Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Samfunnsvitenskap Landbruksvitenskap/veterinærmedisin Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret

8 96 2 Menneskelige ressurser Figur Doktorenes statsborgerskap i periodene , og Prosent Norsk Utenlandsk Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret Nye nærings-ph.d.-er Doktorgradsutdanningen har tradisjonelt vært innrettet mot en karriere i akademia eller ved en annen forskningsinstitusjon. Det har vært en bevisst politikk fra myndighetenes side å styrke forskningskompetansen også i næringslivet. Som et element i dette er det innført en ordning med nærings-ph.d., administrert av Norges forskningsråd. Nærings-ph.d. er en doktorgrad som utføres i samarbeid mellom en bedrift og en doktorgradsutstedende institusjon. Bedriften kan få et økonomisk tilskudd fra Norges forskningsråd tilsvarende 5 prosent av stipendiatsatsen i en treårsperiode for å la en kvalifisert medarbeider arbeide med en doktorgrad på en problemstilling som er av strategisk betydning for bedriften. Kravene til vitenskapelig nivå er de samme for en nærings-ph.d. som i ordinære doktorgradsprogrammer. Ordningen ble innført i 28, med øremerket finansiering av 1 nærings-ph.d.-er over statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 29, inkludert tilleggsbevilgninger, er det satt av 4 millioner kroner til nærings-ph.d.-ordingen. For 29 er det lyst ut 6 nye stillinger. Ordningen er i første omgang en prøveordning for femårsperioden Flere utlendinger tar norsk doktorgrad Det er et økende innslag av personer med utenlandsk statsborgerskap blant dem som avlegger doktorgrad ved norske institusjoner. Utlendingene utgjør i de senere år nærmere 25 prosent mot mindre enn 1 prosent ved begynnelsen av 199-tallet, se figur Det er relativt flest utlendinger i teknologi og færrest i samfunnsvitenskap og humaniora. De fleste med utenlandsk statsborgerskap kommer fra et annet europeisk land. Tyskland er det enkeltland som har flest doktorander i 28. Dette viser en særskilt undersøkelse av utenlandske statsborgere som har avlagt en norsk doktorgrad (Brofoss og Olsen, 27). 1 av 5 med forskerutdanning fra utlandet I norsk arbeidsliv finner vi mange med forskerutdanning fra andre land. Dette er enten nordmenn som har tatt doktorgraden ved utenlandske institusjoner, eller utenlandske statsborgere med doktorgrad som har kommet til Norge. Vi kjenner ikke eksakt omfanget av denne gruppen, men NIFU STEPs data tyder på at utenlandske doktorgrader står for om lag 2 prosent av det samlede antall doktorgrader blant det vitenskapelige og faglige personalet ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Tabell Doktorgrader i Norge gjennom alle tider, , etter utstedende institusjon. 1 Institusjon (år for første doktorgrad) Antall Universitetet i Oslo (1817) Universitetet i Bergen (1949) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) (1924) Universitetet i Tromsø (1974) 1 16 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (1927) 929 Universitetet i Stavanger (2) 58 Universitetet i Agder (26) 9 Norges veterinærhøgskole (1959) 374 Norges Handelshøyskole (1957) 251 Norges idrettshøgskole (199) 7 Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) (1985) 46 Norges musikkhøgskole (22) 11 Høgskolen i Bodø (23) 19 Høgskolen i Molde (26) 1 Høgskolen i Oslo (28) 1 Det teologiske Menighetsfakultet (1991) 47 Handelshøyskolen BI (2) 46 Misjonshøgskolen (26) 7 Totalt Institusjonsnavnene har endret seg i årenes løp. Her er brukt nåværende navn. Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret

9 2 Menneskelige ressurser 97 Nærmere om doktorgrader Datakilder Norsk doktorgradsstatistikk bygger på Doktorgradsregisteret ved NIFU STEP. Doktorgradsstatistikken publiseres her: statistikk/doktorgradsstatistikk NORBAL NORBAL er en statistikkbase bygget opp ved NIFU STEP på oppdrag av NordForsk. Basen inneholder statistikk om avlagte doktorgrader og aktive doktorgradsstudenter i de nordiske og baltiske land. NORBAL er tilgjengelig her: statistikk/norbal Om godkjenning av utenlandske doktorgrader NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan gi generell godkjenning av utenlandsk doktorgrad som likestilt med norsk ph.d. i henhold til norske doktorgradskriterier: NOKUT foretar ingen faglig vurdering av den utenlandske doktorgraden, men sammenligner utdanningsstrukturene. En faglig vurdering av en utenlandsk doktorgrad kan foretas av universitet eller høgskole som tilbyr et doktorgradsstudium innenfor samme fagområde. NOKUT har per april 29 gitt generell godkjenning til 38 uten landske doktorgrader som likestilt med norsk ph.d. Doktorgrader gjennom alle tider Fra den første doktorgraden i 1817 er det avlagt nærmere 18 doktorgrader ved norske institusjoner per utgangen av 28. Universitetet i Oslo står for 4 prosent av doktorgradene. Doktorgradsutstedende institusjoner fremgår av tabell Ved enkelte institusjoner er tildelingsretten begrenset til bestemte fagfelt. 2.2 FoU-personale FoU-personale etter FoU-utførende sektorer I 27 var nesten 6 personer i Norge involvert i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Tallet omfatter alt personale som deltok i FoU, inklusiv teknisk og administrativt personale som assisterte og administrerte FoU-virksomheten. FoU-personalet består av nesten 42 forskere/faglig personale, mens om lag Figur Totalt FoU-personale i perioden etter sektor for utførelse. Antall Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk 18 hadde teknisk-administrative stillinger. 3 Antall personer som deltok i FoU, har dermed økt med om lag 5 3 personer, eller nesten 1 prosent, fra 25. I totaltallet inngår personale fra tre sektorer; universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og bedrifter i næringslivet, se figur Universitets- og høgskolesektoren var den største av de tre sektorene i 27, hvor totalt 27 personer hadde sitt arbeidssted. Av disse var 19 8 forskere/ faglig personale, mens 7 3 var i tekniske og administrative stillinger. Forskerpersonale ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner er inkludert i universitets- og høgskolesektoren og utgjorde 2 3 personer i Forskere/faglig personale omfatter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren personer som innehar en stilling med forskningskomponent. I næringslivet regnes FoU-personale med høyere utdanning som forskere/faglig personale. Øvrig FoU-personale i næringslivet er klassifisert som teknisk-administrativt personale. Teknisk-administrativt personale kan ha høyere utdanning i både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, men her er det altså stilling som ligger til grunn for inndelingen, og ikke utdanning.

10 98 2 Menneskelige ressurser FoU-personale i næringslivet økte med 1 2 personer fra 25 og utgjorde 22 personer i 27. Av disse hadde 14 5 høyere utdanning. Fra 25 til 27 økte antallet forskere/faglig personale i næringslivet med 2, mens antallet teknisk-administrativt personale gikk ned med i nesten 9. Dette er en motsatt utvikling sett i forhold til forrige statistikkårgang, da antallet forskere/faglig personale ble redusert samtidig som antallet teknisk-administrative økte. Målt i antall personer som var involvert i FoU, var instituttsektoren den minste av de tre sektorene, med 1 6 personer i 27. I forhold til 25 var dette en økning på nesten 13 prosent, for øvrig den prosentvis største veksten av de tre sektorene. Estimater for antall forskere ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner ble inkludert i instituttsektoren i 27, disse utgjorde om lag 4 personer. Tidligere har det kun blitt estimert FoU-årsverk for dette personalet. Liten endring i doktorgradshyppigheten Av den totale forskerpopulasjonen på 42 hadde 11 3 personer, eller 27 prosent, doktorgrad i 27. Dette er den samme andelen som i 25. I instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren var doktorgradshyppigheten blant totalt antall forskere/ faglig personale like høy, 37 prosent, mens andelen av forskerpersonalet med doktorgrad i næringslivet var 9 prosent. Sammenlignet med 25, økte doktorgradsandelen i instituttsektoren med to prosentpoeng, mens den for næringslivet gikk ned med ett prosentpoeng. I universitets- og høgskolesektoren var doktorgradsandelen den samme både i 25 og 27. Dette har sammenheng med at rekrutteringsstillinger var den stillingskategorien i universitets- og høgskolesektoren som økte mest i perioden. Ser vi på det faste vitenskapelig/faglige personalet i sektoren, finner vi at doktorgradshyppigheten økte fra 42 prosent i 25 til 43 prosent i 27. Veksten i doktorgradsandel var størst ved de statlige høgskolene, fra 17 til 2 prosent, samtidig gikk den litt ned for vitenskapelige høgskoler m.fl FoU-personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren Stor vekst innenfor medisin og helsefag I instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren sett under ett, var det flest forskere/faglig personale innenfor medisin og helsefag, i underkant av 7 personer i 27, se figur Av disse var Forskerpersonalregisteret Forskerpersonalregisteret ved NIFU STEP er en database som inneholder opplysninger om vitenskapelig/faglig personale, forskere, høyere administrativt personale og ledelse i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og ved helseforetakene. Opplysningene som registreres om den enkelte, er navn, fødselsnummer, arbeidssted samt opplysninger om høyere grads utdanning og eventuell doktorgrad. Opplysninger om forskerpersonalet samles inn per 1. oktober, og innhentes direkte fra de forskningsutførende enhetenes sentrale administrasjoner. Dette suppleres med opplysninger direkte fra det enkelte institutt eller avdeling gjennom FoUstatistikkens spørreskjema. De innsamlede opplysningene benyttes til utarbeidelse av offisiell statistikk for norske myndigheter og som grunnlag for internasjonal statistikk utarbeidet av OECD og Eurostat. De innsamlede data benyttes også som statistikkgrunnlag i analyser av blant annet rekrutteringsbehov, fag- og fagområdefordelinger, samt mobilitet i det norske forskningssystemet. Forskerpersonalregisteret ble etablert i 1965, med data tilbake til Deretter foreligger data for 1965 og hvert år frem til 197. Etter dette finnes data for 1972, 1974 og Fra og med 1977 har Forskerpersonalregisteret blitt oppdatert annet hvert år og fra 27 hvert år. 3 2 tilsatt ved et helseforetak, 4 mens 3 6 var ved universiteter og høgskoler. Dette er en økning på over 1 3 personer siden 25, og veksten er den største blant alle fagområdene. Samfunnsvitenskap var det nest største fagområdet i de to sektorene hvor antall forskere/faglig personale til sammen utgjorde 6 5 personer i 27, noe som ga en vekst på 12 prosent i forhold til 25. Noe av denne veksten, om lag 15 personer, skyldes at noen institutter har skiftet fagområdetilknytning 5 til fordel 4 I 27 ble innsamlingsrutinene for forskere/faglig personale ved helseforetakene endret. Tidligere ble opplysninger innhentet kun fra universitetssykehusene, hvor den enkelte sykehusavdeling var rapporteringsenheten. Nå innhentes opplysningene via Ressursmålingen av forskning og utvikling i helseforetakene, og omfatter alle landets helseforetak. I 27 ble opplysninger om personale innhentet fra helsefore tak med universitetssykehusfunksjoner, mens det ble laget estimater for forskere/faglig personale ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner. Disse utgjorde i underkant av en tredjedel av økningen i antall personer innenfor medisin og helsefag. 5 Enhetene som inngår i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, klassifiseres på fagområde etter mestkriteriet, med bakgrunn i de opplysningene de selv oppgir om faglig aktivitet i FoU-statistikkens spørreskjemaer.

11 2 Menneskelige ressurser 99 Figur Forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i 27 etter fagområde. Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin Antall Offentlig rettede institutter Næringsrettede institutter Universiteter og vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret for samfunnsvitenskap. I tillegg ble statistikkgrunnlaget i 27 utvidet ved at Dronning Mauds Minne Høgskole for førskoleutdanning og Forsvarets skolesenter ble inkludert. Målt i antall personer var teknologi det tredje største fagområdet med om lag 4 4 personer i 27. Teknologi hadde en vekst på 5 personer i forhold til 25. Personalet som var tilknyttet fagområdet matematikk og naturvitenskap, talte til sammen over 4 1 i 27, 2 flere enn i 25. Antall personer innenfor humanistiske fag hadde en beskjeden vekst på tre prosent fra 25 og utgjorde dermed 3 6 forskere/faglig personale i 27. Det minste fagområdet samlet sett i de to sektorene er landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin, hvor antallet personer talte i overkant av 1 7 i 27. Dette var en reduksjon på 11 personer i forhold til forrige statistikkårgang, noe som blant annet skyldes at ingen virksomheter ved de statlige høgskolene i 27 oppga at de hadde hovedtyngden av sin FoU-virksomhet innenfor landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin. Antall stipendiater øker fremdeles Antallet doktorgradsstipendiater i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren utgjorde nesten 5 i 27, se figur Dette gir en økning på nesten 75 personer, eller 15 prosent, siden 25. Veksten blant stipendiatene er dermed høyere enn for det øvrige personalet i sektorene. Videre med fører dette at andelen stipendiater av det totale personalet i universitets- og høgskolesektoren har økt med to prosentpoeng siden forrige statistikkårgang til 23 prosent i 27. Den store veksten skyldes hovedsakelig at antallet stipendiater som er finansiert direkte over lærestedenes grunnbudsjett, dvs. universitets- og høgskolestipendiater, har økt kraftig med nesten 55 personer. Antall stipendiater finansiert av Norges forskningsråd og andre eksterne kilder har vært stabil siste

12 1 2 Menneskelige ressurser toårsperiode og talte henholdsvis 1 15 og 63 i 27. I 25 ble stipendiater finansiert direkte av helseforetakene inkludert som egen kategori i Forskerpersonalregisteret, og i løpet av en toårsperiode er antall helse foretakstipendiater fordoblet fra 13 i 25 til 25 i 27. Stipendiater som hadde sin arbeidsplass ved et forskningsinstitutt i instituttsektoren, utgjorde 5 personer i 27. Imidlertid finnes det personer i andre stillinger som også arbeider med en doktorgrad, som for eksempel forskere ved forskningsinstitutter eller ved bedrifter i næringslivet. Alle som er i gang med et doktorgradsløp ved et universitet eller en høgskole i Norge, må være registrert ved og inngå en doktorgradsavtale med et lærested. Slike doktorgradsavtaler registreres i Database for høyere utdanning som driftes av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Statistikken herfra viser at det forelå 7 91 doktorgradsavtaler ved norske læresteder i 27. Dette tilsier med andre ord at om lag 2 flere personer arbeider med en doktorgrad enn antall registrerte stipendiatstillinger. I universitets- og høgskolesektoren er det flest stipendiater innenfor medisin og helsefag hvor antallet var 1 3 i 27. I forhold til 25 gir dette en vekst på nesten 3 stipendiater. Innenfor de samfunnsvitenskapelige fagene utgjorde stipendiatene 1 personer i 27, dette var 2 flere enn for to år siden. Disse to fagområdene har dermed hatt den desidert største veksten blant fagområdene og langt mer enn gjennomsnittet for sektoren. Innenfor fagområdet matematikk og naturvitenskap ble det registrert 9 stipendiater i 27, dernest følger teknologi med 73 stipendiater. De to siste fagområdene; humaniora og landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin har hatt langt svakere vekst enn de andre, og hadde henholdsvis 46 og 1 stipendiater i 27. Figur Antall stipendiater i universitets- og høg skolesektoren og instituttsektoren i perioden etter finansieringskilde. Antall Stipendiat helseforetak Stipendiat instituttsektor Stipendiat andre Stipendiat Norges forskningsråd UoH-stipendiat Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret årlig vekst på 35 stipendiatstillinger, er også nesten innfridd. Veksten fra 23 og fram til og med 27 gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 335 stipendiatstillinger. Politiske mål innfridd? Utviklingen i antallet forskerrekrutter sett i forhold til målsetninger som er blitt befestet i de senere års stortingsmeldinger, tyder på at virkemidlene har hatt en positiv effekt og at målene delvis er nådd. I hvert fall om man legger det totale antallet stipendiater til grunn og ikke bare de som er politisk styrt og finansiert direkte av lærestedene. Målet var at Norge ved utgangen av 27 skulle ha 2 flere stipendiatstillinger enn i 1999, da det ble registrert 3 15 stipendiater i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. I 27 var antallet nesten 5. Økningen i antall stipendiater ble befestet i både Rekrutteringsmeldingen (St.meld. 35, 21 2) og i «Vilje til forskning» (St. meld. nr. 2, 24 25), og ble nesten nådd i 27, se figur Utviklingen fra 24 til 27 med en Stor økning i forskerstillinger ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner Totalt deltok 3 2 personer i FoU ved helseforetakene i 27, av disse var 2 8 ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. Forskerpersonalet ved helseforetakene består primært av leger som bruker deler av sin arbeidstid til forskning og utviklingsarbeid, samt personale i rene forskerstillinger, det vil si postdoktor, doktorgradsstipendiat eller forsker. I tillegg deltar en del støttepersonale i FoU-aktiviteter, dette omfatter administratorer, teknikere, laboranter, sykepleiere og annet fagpersonale. I 27 ble det registrert 1 42 leger som deltok i FoU ved disse enhetene, og 86 personer i forsker-, postdoktor- eller doktorgradsstipendiatstillinger, som vist i figur Blant forskerpersonalet ved disse institusjonene var 4 prosent kvinner, og 39 prosent

13 2 Menneskelige ressurser 11 Figur Antall stipendiater i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i perioden etter fagområde. Antall 1 6 Figur Leger som deltok i FoU og helseforetakslønnet forskerpersonale ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i 25 og 27. Antall Medisin og helsefag Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Humaniora Landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret Sykehusforskere med annen utdanning Sykehusforskere med mat.nat/ teknologi-utdanning Sykehusforskere med cand.med.- utdanning hadde doktorgrad. I tillegg kommer 1 1 personer i teknisk-administrative stillinger, hvorav 32 hadde utdanning på universitetsnivå. Flere av helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner har et nært samarbeid med universitetene, både når det gjelder undervisning og forskning, og flere steder deler universitets ansatte og helseforetaksansatte forskere lokaler. Det er også relativt vanlig at leger som deltar i FoU, har professor II-stillinger ved universitetene og at viten skapelig personale med medisinsk utdanning ved universitetene innehar II-stillinger som leger ved helseforetakene. I 27 ble det registrert 264 professor II som hadde sin hovedstilling ved et helseforetak. Helseforetakslønnede forskere ble for første gang skilt ut som egen stillingskategori i Forskerpersonalregisteret i 25, vi kan dermed kun sammenligne tall for disse i 25 og 27. Opplysninger om leger som deltok i FoU ved universitetssykehusene, er imidlertid samlet inn tilbake til 196-tallet via henvendelser direkte til avdelingene eller tilsvarende i forbindelse med FoU-statistikkens spørreskjema. I 1991 ble det registrert 85 leger som deltok i FoU ved universitetssykehusene, i 25 var antallet økt til Fra 25 til 27 gikk antall leger som deltok i FoU litt ned, fra 1 49 til 1 42, samtidig som antall helseforetakslønnede doktorgradsstipendiater, postdoktorer og forskere ble fordoblet, fra 29 til 58. Leger som deltok i FoU Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret Forskere/faglig personale med medisinsk grunnutdanning utgjorde den største gruppen av forskerpersonalet ved helseforetakene både i 25 og 27, men andelen sank fra 9 prosent i 25 til 81 prosent to år senere. Blant de helseforetakslønnede forskerne hadde 11 personer, eller 4 prosent, medisinsk grunnutdanning i 25. Personer med høyere utdanning innenfor matematikk/naturvitenskap og teknologi utgjorde den nest største forskergruppen dette året. Gruppen av forskere med annen eller ukjent utdanning økte mest fra 25 til 27, slik det fremgår av figur Det er sannsynlig at flere av de nye sykehusforskerne med ukjent utdanning har medisinsk utdanning fra utlandet. Administratorene i universitets- og høgskolesektoren er høyere utdannet enn teknikerne Totalt 17 8 personer i teknisk-administrative stillinger deltok i FoU i 27, av disse var 7 3 i universitets- og høgskolesektoren, 3 1 i instituttsektoren og 7 4 i næringslivet. I FoU-statistisk sammenheng skilles det mellom forskere/faglig personale, som innehar stillinger med forskningskomponent og som

14 12 2 Menneskelige ressurser krever høyere utdanning, og teknisk-administrativt personale. I næringslivet kategoriseres personale uten høyere utdanning som teknisk-administrativt personale, mens i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren gjøres inndelingen etter stilling, og flere ansatte i tekniske og administrative stillinger har både universitetsutdanning og doktorgrad. Teknisk-administrativt personale inngår ikke i Forskerpersonalregisteret. Oversikt over dette personalet innhentes imidlertid fra lærestedene i universitets- og høgskolesektoren, og brukes primært til å beregne FoU-årsverk for denne personalgruppen. Teknisk-administrativt personale som deltok i FoU i universitets- og høgskolesektoren i 27, utgjorde 3 7 personer i administrative stillinger og 3 6 per - soner i tekniske stillinger. 6 Av administratorene var 9 prosent lønnet av lærestedenes basisbevilgning, og 1 prosent av eksterne kilder. Antall administrative stillinger lønnet av eksterne midler har økt de senere årene, og det dreier seg i første rekke om saksbehandlere på instituttnivå. 7 3 prosent av det tekniske personalet i universitets- og høgskolesektoren var lønnet av helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, 6 prosent var lønnet av lærestedenes basisbevilgning, og de resterende 1 prosentene var lønnet av eksterne kilder. Blant det administrative støttepersonalet hadde rundt 4 prosent høyere utdanning på universitetsnivå og 3 prosent doktorgrad, tilsvarende 25 og 3 prosent blant det tekniske personalet. Det administrative støttepersonalet i universitets- og høgskolesektoren hadde dermed høyere utdanning enn det tekniske støttepersonalet i sektoren, men doktorgradsandelen var den samme FoU-personale i næringslivet Økning i næringslivets FoU-personale fra 26 til 27 I 27 var nærmere 22 personer involvert i FoUaktiviteter i næringslivet. Dette er en økning på 1 personer eller 4 prosent fra 26. Det var også en liten økning fra 25 til 26, 1 prosent. Antall personer i forhold til antall årsverk viser at FoU-personalet brukte 7 prosent av sin arbeidstid på FoU-arbeid i 27. Dette har holdt seg stabilt fra Personale tilsatt ved lærestedenes sentrale administrasjoner er i henhold til internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk ikke inkludert her, heller ikke bibliotekpersonale. 7 Se Gornitzka, Larsen og Gunnes (29): Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår. Det har tidligere vært langt flere FoU-medarbeidere i industrien enn i tjenestenæringene, men dette har endret seg. Fram til og med 25 hadde industri en om lag 2 prosent flere FoU-medarbeidere enn tjeneste næringene. Denne forskjellen har blitt betydelig redusert, og i 27 var det kun 2 prosent flere FoU-medarbeidere i industrien enn i tjenestenæringene i 27. Det var nesten 14 5 personer med høyere utdanning som arbeidet med FoU i 27, altså 66 prosent av samlet FoU-personale. Dette er en økning fra 25 da det var 6 prosent FoU-medarbeidere med høyere utdanning. Utenlandske statsborgere utgjorde litt under 8 prosent av FoU-personalet med høyere utdanning. Det var 1 3 personer med doktorgrad i 27, eller 6 prosent av totalt FoU-personale i næringslivet. Andelen FoU-medarbeidere med doktorgrad har holdt seg stabil siden 25. Andelen kvinnelige FoU-medarbeidere var 2 prosent i 27. Kvinneandelen er noe lavere i industrien enn i tjenestenæringene, nærmere bestemt 18 prosent i industrien og 22 prosent i tjenestenæringene. Det er lavere andel kvinner i små foretak enn i store foretak Kvinner i forskning I 27 utgjorde kvinnelige forskere en tredjedel av forskerpersonalet i Norge. Av i overkant av 13 9 kvinnelige forskere/faglig personale var 8 3 tilsatt i vitenskapelig/faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren, 2 7 var forskere i instituttsektoren og 2 9 i næringslivet. Sammenlignet med 25 hadde antall kvinner i norsk forskning økt med over 2, mens kvinneandelen var ett prosentpoeng høyere. Som det fremgår av figur 2.2.6, fant den største veksten i antall kvinnelige forskere sted ved universitetene, mens kvinneandelen økte mest ved de offentlig rettede instituttene i instituttsektoren. Både i 27 og 25 var det flest kvinnelige forskere/faglig tilsatte ved universitetene. Imidlertid finner vi den høyeste kvinneandelen ved de statlige høgskolene, hvor nesten halvparten av de tilsatte i viten skapelig/faglige stillinger var kvinner i 27. De offentlig rettede instituttene i instituttsektoren hadde en betydelig høyere kvinneandel enn de næringslivsrettede instituttene. Antall kvinner i næringslivet økte med over 4 fra 25 til 27, men kvinneandelen i sektoren økte samtidig kun med,2 prosentpoeng. Forskerpersonale ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i figuren ved universitetene, mens helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner er inkludert ved de offentlig rettede instituttene. Kvinneandelen blant forskere/faglig personale ved helseforetakene var 4 prosent i 27.

15 2 Menneskelige ressurser 13 Figur Antall kvinner og kvinneandel blant forskerpersonalet i Norge i 25 og 27 etter sektor og institusjonstype. Antall kvinnelige forskere 6 Kvinneandel i prosent Universiteter Vitenskapelige høgskoler m.fl. Statlige høgskoler Offentlig rettede institutter Næringslivsrettede institutter Næringslivet Antall kvinner 25 Antall kvinner 27 Kvinneandel 25 Kvinneandel 27 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Mannsdominans i toppstillinger i universitetsog høgskolesektoren I 27 var 18 prosent av professorene i universitetsog høgskolesektoren kvinner, dette er ett prosent poeng høyere enn to år tidligere. Blant førsteamanuen sene økte kvinneandelen fra 31 til 35 prosent i toårsperioden. Den høyeste kvinneandelen finner vi for universitets- og høgskolelektorene, her var 58 prosent kvinner i 27. Kvinneandelen synker med andre ord jo lenger opp i stillingshierarkiet man kommer. Noe av den ujevne kjønnsbalansen i toppstillingene kan forklares ved å se på tilgangen på kvinner. Andelen kvinner blant de som disputerer for doktorgraden, var i 27 for første gang over 4 prosent, og det var først på begynnelsen av 199-tallet at kvinnene var i flertall blant studentene innenfor de fleste fagområdene. Flertallet av dagens professorer var studenter på 197-tallet, den gangen var kvinneandelen under 3 prosent blant uteksaminerte kandidater. Ser vi på det faste vitenskapelig/faglige personalet innenfor de forskjellige fagområdene, var kvinneandelen i 27 høyest innenfor medisin og helsefag, 6 prosent, og lavest innenfor teknologi, 16 prosent. Innenfor helsefag ved de statlige høgskolene utgjorde kvinnene hele 82 prosent av høgskolelektorene. Blant professorene var det andelsmessig flest kvinner innenfor humaniora, 24 prosent, fulgt av medisin og helse fag og samfunnsvitenskap, med henholdsvis 23 og 21 prosent kvinnelige professorer. Teknologi hadde den laveste andelen kvinnelige professorer, kun 6 prosent, mens matematikk og naturvitenskap hadde 12 prosent kvinner i professorstilling. Det er til dels store forskjeller i kjønnsbalansen mellom lærestedstypene. Ved de statlige høgskolene var kvinneandelen blant det vitenskapelig/faglige personalet høyere enn ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene, det gjaldt både blant professorer og høgskolelektorer i forhold til universitetslektorer. Kvinnene var i mindretall blant forskerpersonalet i 27, men de var i flertall blant det teknisk-administrative personalet. I underkant av 7 3 personer i

16 14 2 Menneskelige ressurser tekniske/administrative stillinger deltok i FoU i universitets- og høgskolesektoren dette året, av disse var nesten 4 9 kvinner. Her er det imidlertid forskjeller på tekniske og administrative stillinger. Kvinneandelen i tekniske stillinger var 5 prosent i 27. Kvinneandelen for teknisk-administrativt personale som deltok i FoU ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, det vil si administratorer, teknikere, laboranter og fagpersonale med høgskoleutdanning, var 77 prosent i 27. I rene administrative stillinger var tre fjerdedeler av personalet kvinner. En ny studie av universitetsadministrasjon avdekker kjønnsforskjeller også blant det administrative personalet (Gornitzka m.fl., 29). Mens 74 prosent av saksbehandlerne ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU var kvinner i 27, gjaldt dette 61 prosent av mellomlederne og 42 prosent av de administrative topplederne. Også innenfor administrasjonen synker kvinneandelen jo lenger opp i stillingshierarkiet man kommer. Figur Andel kvinner for utvalgte stillinger i universitets- og høgskolesektoren i 27 etter finansieringskilde. Prosent Gamle forskere Forskerpopulasjonen i Norge er aldrende, spesielt gjelder dette i universitets- og høgskolesektoren. Gjennomsnittsalderen for det faste vitenskapelig/faglige personalet i sektoren var 52 år i 27. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen for forskerne i instituttsektoren, utenom doktorgradsstipendiater og postdoktorer, 45 år. I 27 var nesten 6 prosent av professorene 55 år eller eldre. Humaniora og samfunnsvitenskap var fagområdene med høyest andel av professorer over 55 år, henholdsvis 64 og 62 prosent. Når professorene går av med pensjon, har lærestedene en mulighet til å gjøre noe med kjønnsbalansen ved å ansette kompetente kvinner. Kvinnene i faste vitenskapelig/faglige stillinger var i gjennomsnitt litt yngre enn sine mannlige kolleger i 27. Gjennomsnittsalderen for mannlige professorer var 56 år i 27, mot 55 år for kvinnene, tilsvarende 5 og 49 år for førsteamanuenser. Mannlige faglige ledere var i gjennomsnitt 3 år eldre enn de kvinnelige faglige lederne. Samtidig var kvinnelige postdoktorer i gjennomsnitt et halvt år eldre enn sine mannlige kolleger, og gjennomsnittsalderen for kvinnelige stipendiater var 34 år, mot 33 år for menn. Blant legene som deltok i FoU ved helseforetakene, var gjennomsnittsalderen 5 år for menn og 46 år for kvinner. Lavest kvinneandel blant personale finansiert av Norges forskningsråd UoHfinansiert Norges forskningsråd Helseforetak Stipendiat Postdoktor Forsker Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret Andre kilder Kvinnene utgjorde i 27 for første gang over halvparten av doktorgradsstipendiatene, mens kvinneandelen for postdoktorene var den samme som to år tidligere, med 43 prosent. I rene forskerstillinger var andelen kvinner 45 prosent. Forskerpersonalregisteret inneholder opplysninger om finansiering for midlertidige stillinger som doktorgradsstipendiat, postdoktor og forsker. En sammenligning av andelen kvinner for disse stillingene etter finansieringskilde i universitetsog høgskolesektoren avdekker interessante forskjeller, se figur Kvinneandelen var merkbart lavere for alle forskningsrådsfinansierte stillinger i 27, mens de helseforetaksfinansierte forskerstillingene hadde den høyeste kvinneandelen. Medisin og helsefag hadde en høy kvinnerepresentasjon på alle stillingsnivåer med unntak av professor og overleger i 27. Det er høy kvinneandel på de lavere nivåene innenfor dette fagområdet, noe som er en medvirkende årsak til at kvinneandelen for de helse foretakslønnede forskerne er såpass høy. Forskningsrådet hadde over halvparten av sine stipendiater innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi, fagområder som tradisjonelt har en lavere andel kvinner. En tredjedel av de forskningsrådsfinansierte stipendiatene innenfor matematikk og natur vitenskap var kvinner i 27, tilsvarende var kvinneandelen 27 prosent for teknologi. Antall uni-

17 2 Menneskelige ressurser 15 Figur Andel kvinner blant doktorandene og forskerpersonalet i utvalgte land i 26 eller sist tilgjengelige år. 1 Prosent Nederland Tyskland Danmark EU27 Finland Norge Sverige Frankrike Island Doktorander Forskere Professornivå 1 27-tall for forskere i Norge, 25-tall for forskere i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige. Tall for EU27 er estimert av Eurostat. Kilde: Education Statistics (Eurostat)/S&T Statistics (Eurostat)/NIFU STEP versitets- og høgskolefinansierte stipendiater innenfor de samme fagområdene var litt høyere enn antall forskningsrådsfinansierte, men her var kvinneandelen høyere, 44 prosent innenfor matematikk og naturvitenskap og 29 prosent innenfor teknologi. Samtidig var 32 prosent av de kvinnelige stipendiatene innenfor matematikk og naturvitenskap lønnet av Norges forskningsråd, mot 44 prosent av de mannlige. Til sammenligning var kvinneandelen for de forskningsrådsfinansierte stipendiatene innenfor humaniora høyere enn for de universitets- og høgskolefinansierte, 65 mot 58 prosent, og innenfor samfunnsvitenskap var kvinneandelen for de to finansieringskildene den samme, med 56 prosent. Mønsteret er det samme når det gjelder postdoktorene, blant de forskningsrådsfinansierte postdoktorene var kvinneandelen 27 prosent i 27, mens for andre finansieringskilder var kvinneandelen 46 prosent. Tre fjerdedeler av postdoktorene innenfor matematikk og naturvitenskap var finansiert av Forskningsrådet i 27. I instituttsektoren skiller Forskerpersonalregister mellom stipendiater finansiert av Norges forskningsråd og andre stipendiater. Også for stipendiater med arbeidsplass i denne sektoren er det en klar tendens at kvinneandelen for forskningsrådsfinansierte stipendiater var lavere enn øvrige stipendiater, dette gjelder alle fagområder. Kvinnene utgjorde 51 prosent av stipendiatene finansiert av Norges forskningsråd i instituttsektoren, mens de utgjorde 59 prosent av øvrige stipendiater i sektoren. Søkelys på kvinner i Europa Oppmerksomheten rundt det underutnyttede potensialet i lav og skjev representasjon av kvinner i forskning har økt internasjonalt de senere årene. EU har i løpet av de ti siste årene ledet et arbeid med utvikling og harmonisering av data om kvinner i forskning i en egen database; Women & Science. Tallene i dette og de to neste avsnittene bygger på She figures 29, utgitt av Eurostat, med nøkkeltall for kvinner i forskning i Europa. Kvinnene er i mindretall i de europeiske