Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District

Transkript

1 Styrket næringsfellesskap BID Business Improvement District

2 Styrket næringsfellesskap I alle årene det har eksistert et sentrumsarbeid i Stavanger, har det vært slik at en del av butikkeierne, næringsdrivende og gårdeiere alltid har medvirket til å løse felles oppgaver, mens en del har valgt å stå utenfor. Erfaringer fra en rekke land viser at denne formen for frivillig sentrums arbeid har sine klare begrens ning er. I Stavanger er det solide tradisjoner for sentrums samarbeid, preget av næringsforeningen, BYEN og gårdeierforeningen. I tillegg har Stavanger kommune, i sterkere grad enn mange andre kommuner, vært en viktig aktør i sentrumsutviklingen. I Stavanger er det nok riktig å si at den litt løse formen for sentrumssamarbeid ikke lenger er hensiktsmessig. Det er en del av begrunnelsen for opprettingen av Stavanger Sentrum og at BYEN og Stavanger Gårdeierforening nå blir en del av Stavanger Sentrum. I denne brosjyren er denne løsningen/modellen nærmere presentert. Informasjon er hentet fra ulike nettsteder og studieturer til England, Skottland og Wales. Målgruppen for brosjyren er alle sentrumsaktørene i Stavanger. I tillegg er brosjyren ment å være en informasjon til andre byer som kan tenke seg en slik løsning og aller mest i forhold til sentrale politikere og myndigheter for om mulig å få etablert en BID-løsning i Norge med Stavanger som en av de første byen som ønsker prøver dette. Stavanger, 3. juni 2010 Det viktigste som gjenstår i en modell for sentrums samarbeid, er å finne en god og riktig måte å finansiere dette på. I et økende antall byer og land er denne utfordringen løst i en modell som kalles Business Improvement District, forkortet til BID. Styret i Stavanger Sentrum er av den formening at dette er en modell som også kan være løsningen for Stavanger, og sikkert mange andre byer i Norge. Karl-Jan Søyland Daglig leder Ingrid Hart Markedssjef Stavanger Sentrum AS Domkirkeplassen 3 Tlf / Foto: istockphoto 3

3 Hva er BID? Et Business Improvement District (BID) er et offentlig/privat kompaniskap hvor eiendoms og virksomhetseiere velger å gå sammen om en felles innsats og et felles bidrag for å opprettholde, utvikle og markedsføre et felles/samlet næringsområde (USA/New York). BID er et bærekraftig offentlig/privat samarbeid som leder til aktiviteter laget for å stabilisere og øke aktiviteten for den enkelte virksomhet og et nærmere definert geografisk næringsområde. Samarbeidet skjer mellom eiendomseiere, butikkdrivere/ næringsdrivende og de lokale myndighetene (Serbia). En kortdefinisjon er et næringsområde med forbedringsmuligheter. Det spesielle med ordningen er at den er hjemlet i lov, slik at alle private eiendomsbesittere innenfor det definerte området er pålagt å delta i samarbeidet og dekke sin del av kostnadene med andre ord er det ingen som kan velge å stå utenfor. Det finne også løsninger der kostnadene dekkes av de næringsdrivende, eller at dette deles mellom eiere og næringsdrivende. Hvorfor BID? Begrunnelsen for å etablere BID-løsninger i utlandet kan noe forenklet deles i tre: handelen og andre aktiviteter i bysentrumet har stagnert sentrumsutvikling er avhengig av et tett og forplikt ende samarbeid mellom eiere, drivere og det offentlige det å bygge et tett, forpliktende samarbeid på frivillig het har klare begrensninger, særlig med hensyn til finansiering. Over tid har denne formen for frivillig het lett for å gå i oppløsning og kan føre til ny tilbakegang eller stagnasjon. Flere steder har det vist seg vanskelig å få med nasjonale og internasjonale kjeder og konsern i et forpliktende samarbeid. Dette er også en viktig grunn for å etablere BID-løsninger. Denne beskrivelsen er dekkende for det svært mange norske byer opplever. Dette skulle i aller høyeste grad tilsi at en BID-løsning burde være aktuell for oss. Kort historie USA og Canada Den første BID-løsningen ble etablert i Toronto, Canada på midten av 70-tallet. Bakgrunn var primært en endring i handlemønsteret gjennom etablering av store kjøpesenter utenfor sentrum og et sterkt privatbilbasert handlemønster. Resultatet var at de gamle sentrumene stagnerte og i noen tilfeller var i ferd med å dø ut. En entydig erfaring var at sentrumsutviklingen over tid ikke kunne bygges på frivillighet. Sentrumsorganisasjoner oppnådde sjelden en tilslutning på over 60 prosent og alle steder har det vist seg vanskelig å få med virksomheter innefor hotell/restaurant og privat tjenesteyting. Ut av dette oppstod en ide om å lovmessig adgang til å pålegge alle innenfor et definert område deltakelse i felles samarbeids- og utviklingstiltak. Foto: istockphoto 4 5

4 Det er verd å merke seg at BID ikke bare handler om bysentra. Ordningen kan like godt brukes innenfor andre typer næringsområder. Erfaringene fra USA viser at BID ordningen har ført til: økte inntekter for butikker/næringsdrivende flere ansatte økning av verdien på eiendommer større deltaking fra folkevalgte og publikum økt eierskap og ansvar i forhold til fellesområder Det er nå mer enn tusen BID-ordninger i USA og Canada. Av disse er 400 byer, og en by kan være delt opp i flere BID-områder. Det mest kjente BID-området i USA er New York. New York har til sammen 64 BID-områder, med Times Square som det mest kjente. Storbritannia I England vedtok parlamentet BID-lovene i I forkant av dette hadde ordningen vært prøvd ut i 22 sentrumsområder. I Skottland ble loven vedtatt i 2008 etter at ordningen hadde vært prøvd ut i 6 bysentrum. Falkirk var den første byen. Det er verd å merke seg at initiativet kom fra den skotske finansministeren etter et besøk i New York. Ordningen er også innført i Wales. Swansea var en av de første byene som innførte løsningen. Utbredelse I dag finnes BID-løsninger i følgende land: USA Canada Storbritannia Albania Serbia Sør-Afrika Jamaica Irland Japan Belgia Følgende land er i ferd med å prøve ut / vurdere løsningen: Tyskland Nederland Danmark Sverige Frankrike Opplistingen er ikke fullstendig. I EU-systemet ser det ikke ut til at dette har vært drøftet. Her er oppmerksomheten i første rekke rettet mot prosjektet Framtidens byer, der både Sandnes og Stavanger er med. Hva er innholdet i en BID? Hensikten med BID er å ta vare på mulighetene for næring i et definert område, tiltrekke og ta vare på virksomheter, skape arbeidsplasser og ta vare på livskvaliteten for dem som bruker området. En BID-løsning gjør det mulig for aktørene å bestemme hva som er nødvendig av service og tiltak for å møte områdets unike behov. Tiltak som kan ha sitt utgangspunkt i en BID kan være (New York): Gaterenhold Graffitifjerning Reduksjon av antall ledige forretningslokaler Ivareta park og uterom Trær og blomster Arrangementer og festivaler Relasjonsbygging Markedsføring Høytidsutsmykning Publikumssikkerhet vekterordninger Besøksassistanse (city marshalls) Økonomisk medvirkning Tiltak for hjemløse m.v. Bedre belysning Avfallsbeholdere Anvisningsordninger BID-løsningene skal alltid være tillegg til det kommunen allerede gjør eller skal gjøre. I Serbia (4 byer) er oppgavene definert på følgende måte: Ivaretaking: avfallshåndtering fjerning av graffiti renhold snømåking Markedsføring: produsere festivaler og arrangementer Koordinere salgsaktiviteter Produsere kart og nyhetsbrev Omdømmebygging Uterommene: utvikle gangområdene gateaktiviteter møblering varetransport Parkering/tilgjengelighet: forbedre parkeringsmulighetene vedlikeholde buss-skur Byforming: utarbeide fasadefornyingsprogram Byutvikling: belysning beplantning publikumsområder 6 7

5 En gjennomgang av flere sentrumsområder som drives etter en BIDmodell inneholder de samme elementer, men med ulik prioritering og vektlegging. I Sør-Afrika har det sentrale elementet vært å få bukt med krimi naliteten, mens det i Canada har vært handels- og næringsvirksomhet. Det er nå 104 BID-områder i Storbritannia. Av disse er 72 sentrums områder. De andre er fordelt på ulike nærings- og industriområder. Hvordan etablere en BID? Det er verd å merke seg at det i USA og Canada bare er 1 prosent som etter en 3/5 års periode har sagt nei til å gå videre med en ny periode. Et av de spesielle trekkene ved BID er at det er en praktisk og rettferdig løsning. Hele løsningen bygger på en forretningsplan med utgangspunkt i tre formuleringer: Vi spør (i Stavangers tilfelle vil det være Stavanger Sentrum) Dere svarer (alle virksomhetene innenfor området pluss kommunen) Vi leverer (Stavanger Sentrum) Forretningsplanen definerer det geografiske om rå det, konkretiserer tiltak og har et budsjett for 3 alter nativt 5 år. Forretningsplanen sendes alle berørte (eiere/drivere), som gjennom en avstemming sier ja eller nei. For at avstemmingen skal være gyldig, må et flertall av de som dette gjelder (eiere og drivere), si ja. Samtidig må dette flertallet også representere minst halvparten av verdiene/ omsetningen i området. Dersom flertallskravene er ivaretatt er det til slutt kommune styret/ bystyret som vedtar at ordningen iverk settes. Det er hjemmelen for et slikt vedtak vi mangler i vårt lovverk. Ordningen gjelder for 3 5 år. Ved utløpet av perioden lages ny forretningsplan og avstemmingsprosedyren gjentas. Foto: istockphoto 8 Det er 20 områder som har gitt negativt avstemmings resultat ved første gangs avstemming, og 3 som har gitt negativt resultat ved andre gangs avstemming (etter en periode på 3 5 år). Hvordan finansieres en BID? BID-progammet er støttet av et spesiell fastsatt bidrag fra eiendoms eiere innenfor det definerte området. Bidraget er lagt på eiendomseiere som fordeler dette blant sine leietakere dersom leiekontrakten gir muligheter for dette. Bidraget kreves inn fra det offentlige som så viderefører dette til den enheten som står ansvarlig for gjennom føringen av BID ordningen (New York). I Storbritannia synes det å være vanlig at det i tillegg til BID-midlene også er en offentlig grunnfinansiering. Hvor stort er bidraget? Summen av hva hver enhet bidrar med blir det årlige budsjettet for BID. I snitt må en eiendomseier bidra med et beløp tilsvarende 6 prosent av eiendomsskatten (se avsnitt BID i Stavanger). (New York har 64 BID-områder. BID-budsjettene varierer for hver av disse fra 0,3 til 66 millioner dollar.) 9

6 Hvordan styres BID? Hver BID har et eget styre som velges av virksomhetene i området. Styret er virksomhetenes tillitsvalgte, og er ansvar lige for å engasjere ledelse/ansatte og for den dag lige driften. Styrene kan ha ulike undergrupper som ivaretar; eiere, forretningsdrivende, beboere og det offent lige. BID-styret består av med lem mer fra de ulike grup pene, men flertallet utgjøres av eiendomseiere (New York). I tillegg er de lokale myndighetene alltid representert i styret. I Stavanger vil Stavanger Sentrum være den naturlige styrings enheten for en BID-ordning. Hvordan få til BID i Norge? Alle BID modellene tar i utgangspunktet i mye av de samme rammen. Løsningene fra Storbritannia er de som ligger nærmest oss og at en norsk løsning burde bygge på modellen derfra. BID-løsningen tar utgangspunkt i et lovverk som gjøre det mulig å vedta lokal løsninger som forplikter/binder alle innenfor området. Denne lovhjemmelen mangler i Norge. Prosessen fram til en BID ordning kan kort beskrives på følgende måte: et politisk initiativ stortingsmelding forsøksordninger evaluering BID-lov BID handler i stor grad om finansiering, og inneholder mange elementer som kan samles i begrepet skatt. Finansdepartementet (som i Skottland) synes derfor å være et rett utgangspunkt for om mulig å få til en BID-løsning i Norge. BID i Stavanger Dersom Stavanger får muligheten til å forsøke en BID-ordning, vil de næringsdrivende dette berører naturlig nok stille spørsmålene hva koster det, og hva får vi igjen? Stavanger Sentrum forholder seg til de sentrumsgrensene Stavanger kommune opererer med i plansammenheng. En eventuell forsøksordning bør gjelde for et noe mindre område eksempelvis sentrumshalvøya pluss Straensenteret og MagasinBlaa. Mye taler for at utgangspunktet for en norsk BID-løsning vil være eiendomsverdi. Stavanger Sentrum har ikke tilgang til informasjon som gjør det mulig å gjøre beregninger i forhold til dette. Stavanger Sentrum legger til grunn at et minimumsnivå for sentrumsbudsjett i Stavanger bør være på 5,8 millioner (2010) hvorav 2,2 millioner er en kommunal grunnfinansiering. BID-ordningen må derfor gi en inntekt på minimum kr. 3,6 millioner. En nærmere konkretisering av beløp må bli en del av en utredningsprosess, men det vil være slik at de som i dag frivillig bidrar til sentrumsutviklingen vil få et lavere bidrag enn det de har i dag. Når det gjelder spørsmålet om hva vi får igjen, vises det til forretningsplan for Stavanger Sentrum. Avslutning Stavanger Sentrum mener det så snart som mulig bør settes i gang et arbeid for å få utredet mulighetene for en BID-løsning i Norge. Erfaringer fra en rekke land viser at ordningen fungerer. For ytterligere informasjon anbefales: Layout/trykk: impressmedia.no 10 11

7 Foto: S. Sigbjørnsen Vi ønsker at Stavanger sentrum skal være et aktivt og attraktivt handels- og opplevelsessentrum i regionen. Derfor støtter vi Stavanger Sentrum AS.