Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Transkript

1 Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider tett med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Prosjektsamarbeid med NIBR (Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø) Prosjektsamarbeid med DOGA (Levende lokaler) Sentrumskonferansen (Kristiansand oktober 2017) Norsk Sentrumslederforum (faglig nettverk)

2 Norsk Sentrumsutvikling skal - arbeide for vitalisering og utvikling i norske byer - medvirke til at sentrum skal være en bærekraftig og tiltrekkende arena for handel, tjenesteyting, kultur og opplevelse så vel som for boligetablering - med en funksjonell og miljøvennlig infrastruktur. NSUs arbeid skal være basert på fakta og kunnskap.

3 Sentrum i byen er menneskenes viktigste arena for g, fellesskap og livsutfoldelse gir menneskene i byen historisk tilhørighet, sosial samhørighet, identitet og stolthet en allmenning som tilhører alle som bor og lever i byen en urban smeltedigel for samhandling og solidaritet

4 Et levende sentrum er byens hovedarena for tjenesteyting, handel og kultur er for verdifullt til å overlates til handelsstanden og til kortsiktige leietakere kan ikke forvaltes av avkastningshungrige grunneiere eller investeringsselskaper kan ikke vedtas av politikere og skapes av byråkrater ( men det hjelper på )

5 NSUs visjon : Sentrum skal være levende, tiltrekkende og bærekraftig.

6 En ønsket utvikling? fra kjøpmann til storhandel fra storhandel til samlokalisering fra samlokalisering til bilbasert kjøpesenter fra kjøpesenter til storsenter fra storsenter til «næringspark» fra næringspark og til den nye «byen»?

7 Forutsetningen for en levende by Et attraktivt og levende sentrum er hovedelementet i en økonomisk bærekraftig bystruktur. Handel og service er de viktigste drivkreftene for utvikling av attraktive og levende byer og tettsteder. Faktabaserte undersøkelser viser at sentrumshandel er på vikende front og at viktige service- og tjenestetilbud svekkes.

8 Endring i handlemønsteret påvirker sentrum Handel (konsum) for livsoppholdelse Handel (shopping) for livsutfoldelse

9 Handelen i sentrum går ned Sentrumshandelen er på vikende front over hele landet. Samtidig flytter offentlige- og private service-/tjenestetilbud ut av sentrum. Myndighetene har så langt ingen sentrumspolitikk ut over «kjøpesenterstoppen».

10 Endrede forutsetninger og begrunnelse Handel som mål Handel som middel Parkering = virkemiddel Det samme gjelder parkering som tilretteleggelse som eget forretningsområde

11 Bærekraft i sentrum Bærekraft i sentrum har i for stor grad dreid seg om grønne byer, klimatiltak og bilbegrensning. Men: - Uten lønnsomhet overlever ikke sentrum. - Uten handel intet sentrum / uten handel dør byen - Ingen by uten sentrum Og: Sentrum er mer enn handel mye mer! Skal sentrum i byen overleve, utvikle seg og vitaliseres, trengs omstilling, innovasjon og økonomisk bærekraft.

12 Manglende sentrumspolitikk Kommuner, sentrumsorganisasjoner og næringsliv etterlyser virkemidler som kan føre til en langsiktig og positiv utvikling sentrum i byen. Sentrum må vitaliseres for å kunne fremstå som en attraktiv og konkurransedyktig arena for handel, uteliv, kultur og offentlig og privat tjenesteyting.

13 Offentlig involvering For å fornye og vitalisere sentrum, forbedre ressursutnyttelsen og øke forutsigbarheten for de involverte, må det legges til rette for et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom de berørte aktørene. I første rekke dreier dette seg om grunneierne i sentrum. Det innebærer at strategier, aktiviteter og behov må ses i sammenheng med kommunale planer og tiltak, og bygge opp under felles mål.

14 Utvikling og drift av sentrum «Myndighetene har hatt som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har satt fokus på sentrumsutvikling» (MD 2007) I rapporten Utvikling og drift av sentrum» tilrås at Business Improvement District (BID) utredes som et mulig verktøy for vitalisering av sentrum i norske byer.

15 Manglende politikk for sentrum: Mange kommune mangler både en plan, en politikk og virkemidler for en langsiktig og positivutvikling av sentrum Sentrum må vitaliseres for å kunne være en attraktiv og konkurransedyktig arena for handel, tjenesteyting, kultur og opplevelse. Kommunen kan ikke overlate dette til handelsstanden og frivillig dugnad fra butikkene (minus alle gratispassasjerene ).

16 BID ferdig utredet og foreslått Med støtte fra KMD har NSU utredet BID, og foreslått at det etableres en lovfestet ordning i Norge - basert på én av to modeller: - En BID-ordning med et eget lovverk - En ordning basert på jordskifteloven. Saken er til politisk behandling i KMD og ligger inne i partiprogram foran Stortingsvalget høsten 2017.

17 Business Improvement District - er et presist avgrenset område - hvor næringsdrivende - etter avstemning - vedtar - at de sammen skal investere i tiltak - som styrker områdets konkurranseevne. Det finnes mer enn BID-områder verden over, og mer enn BID-lignende områder.

18 Hva er et BID? En felles beslutning blant grunneierne i sentrum, om en vitaliseringsplan med et fastsatt budsjett for det aktuelle BID-området. Innholdet vil variere fra sted til sted. BID kommer i tillegg til kommunale oppgaver - ikke i stedet for dem. Innsatsområder kan være renhold og sikkerhet, samordnet markedsføring, forskjønnende tiltak, tilkomst og parkering, arrangementer.

19 Vitaliseringsplan Økonomisk forpliktende med basis i et eget lovverk Planen gjelder for fem år. «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder» Initiativet tas av næringslivet, som utarbeider vitaliseringsplan og står ansvarlig for gjennomføring av planen.

20 Hva gjør (vanligvis) et BID? - Felles områdeforbedring - Markedsføring og kommunikasjon - Omdømmebygging - Renhold / vinterberedskap - Sikkerhet / felles vekterordning - Service / vedlikehold - Felles arrangementer / gatetiltak - Blomster / pryd / julegatebelysning - Gate- / fortausvarme

21 Samarbeid med kommunen Arbeidet skjer i samarbeid med kommunen, og skal sammen med kommunens egne planer medvirke til / forsterke en god sentrumsutvikling. Felleskostnader / vederlag: Kommunen treffer vedtak om det samlede tiltaksbeløp, og hva hver eiendom skal bidra med. Grunnlag for beregningen er eiendommens sist kjente ligningsverdi.

22 Kjøpesentre versus sentrum I motsetning til kjøpesentrene der én eier har samlet samlet ansvar for - drift og utvikling av utearealer og bygninger - markedsføring - underholdning - åpningstider - sikkerhet - og der alle leietakere er avtalemessig forpliktet på felles regler preges sentrum av fragmentert (og ofte fraværende) eierskap, kortsiktige leietakere, uforutsigbarhet og svak / manglende organisering.

23 Levedyktig sentrumsorganisasjon: - En levedyktig sentrumsorganisasjon er noen langt mer enn «bare» en handelsforening. - En levedyktig sentrumsorganisasjon forutsetter aktiv, praktisk og økonomisk medvirkning fra alle berørte. - En levedyktig sentrumsorganisasjon forutsetter administrativ kompetanse.

24 Sentrumsorganisasjon: Etablere og formalisere en virkekraftig representativ sentrumsorganisasjon tre hovedelementer: og basert på - Gård-/grunneierforening - Handelsforening - Foretaksforening Dette gjøres gjennom vedtekter og nye / justerte leiekontrakter.

25 Generalforsamling Styret Administrasjon Grunneierforening Handelsforening Foretaksforening Grunneiere / Eiendommer Handelsnæring / butikkvirksomhet Offentlig og privat tjenesteyting / service

26 Felles kontraktbestemmelser Grunneiere som driver utleie til butikker på gateplan enes om felles bestemmelse om obligatorisk medlemskap i felles handelsforening - med tilhørende forpliktelser, som - felles åpningstider - deltagelse i felles vekter-/serviceordning - markedsføring Tilsvarende for virksomheter i 2. og 3. etasje. Stort kostnadsfordeliungspotensial.

27 Kontraktsfestede vilkår butikker: Serviceavgift: 0,13 % av netto omsetning maksimert til kr ,- Andel felles markedsføring: 0,75 % av netto omsetning maksimert til kr ,- Andel vekter-/servicetjeneste: mellom kr ,- og kr ,- Åpningstider: Fastsatt av grunneier

28 Kontraktsfestede vilkår foretak Serviceavgift: - mellom kr ,- og kr ,- Andel fellestiltak (blomster og julegate) - mellom kr ,- og kr ,- Andel vekter-/ servicetjeneste: - mellom kr ,- (NAV, banker) og kr ,- (Mindre foretak)

29 Kontraktsfestede vilkår for grunneiere Serviceavgift: - dominant næringsbygg / senter: kr ,- - stort næringsbygg mot handlegate: kr ,- - alm. næringsbygg: kr ,- - andre bygg: kr ,- Andel felleskostnader : - mellom kr ,- og kr ,- Andel vektertjeneste: - mellom kr ,- og kr ,-

30 Bestemmelser for grunneierforeningen Grunneierforening består av selvstendige grunn-/ huseiere, på fritt og uavhengig grunnforvalter sine eiendommer. lag som Grunneierforening kan ikke treffe beslutninger som anfekter enhver grunn-/ huseiers rett til selv å forsin eiendom etter de lover regler som gjelder for dette. valte og

31 Drifts og forvaltningsavtale med kommunen Sentrumsforeningen og kommunen inngår avtale om drift, bruk og forvaltning av offentlig gate (gågate). Avtalen omfatter - drift - bruk - fremleie Sentrumsforeningen betaler ikke leie for bruken av gaten, og kan kreve betaling av andre ved fremleie. Innkrevde midler brukes til drift av- / pryd i gaten.

32 Drifts og forvaltningsavtale for kommunal / offentlig vei Avtalen gir sentrumsforeningen tillatelse til å - selv gjøre bruk av gågaten til arrangementer og utstillinger - fremleie til eksterne aktører - kunne kreve leie for bruken.

33 Forpliktelser og driftstilskudd Avtalen forplikter Sentrumsforeningen til - fortløpende renhold - søppeltømming - vinterberedskap. Sentrumsforeningen mottar et årlig Tilskudd fra kommunen. Søppeltømming foretas fortløpende av vektertjenesten. Felles vannbåren gatevarmeanlegg er etablert.