Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?"

Anne-Marie Andersen
7 år siden
Visninger:

1 Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til? MAGNUS SKJELMO KRISTIANSEN

2 Hva må til? Folk Byliv Tid

3 Hvorfor får vi det ikke til? o Ser ikke det store bildet o Manglende rolleforståelse. o Manglende ansvarsfordeling o Mange aktører som trekker i ulik retning o Små og relativt svake sentrumsorganisasjoner o Skyttergravkommunikasjon o Nedsnakking o Mye følelser og lite fakta

4 Sentrum lever og leverer

5 Golden Circle Hva Hvordan Hvorfor

6 Innovasjonskurven

7 «Sentrumsfortellingen anno 2016»

8 Hvorfor har vi byer? Historisk o Den produktive byen o Bytte av varer og tjenester o Den sosiale byen o Trolig o Den miljøvennlige byen? o Et relativt nytt fenomen o Skifte fra lokalt til globalt fokus Økonomi Bærekraft Miljø Sosial

9 Hvorfor bor folk i by?

10 Sentrums plass i byen I Tromsø: o Tromsø sentrum skal være et levende sted der folk bor og møtes, og skal utvikles med vekt på økt tilgjengelighet der trivsel og utfoldelse på barns premisser blir ivaretatt. Sentrumsplanen skal bygge opp under sentrum som byens viktigste knutepunkt og som hovedarena for handel, service, tjenesteyting og kultur. Planen skal sikre det kulturhistoriske miljøet i sentrum. Sentrumsplanen o Sentrum skal gjøre Tromsø til den mest attraktive byen i nord. Visjonen i Sentrumsløftet I en by: o Sentrum er det viktigste møtepunktet i en by i glede og sorg. Det er et sted for interaksjon, og bytte av varer og tjenester. Sentrum er sted hvor folk føler seg velkommen og trygg. Sentrum er et sted man har et forhold til. o Derfor skal Tromsø sentrum være et levende sted der folk møtes, og skal utvikles med vet på økt tilgjengelighet med fokus på trivsel og utfoldelse på barns premisser. På den måten skal sentrum gjøre Tromsø til den mest attraktive byen i nord. o Vi gjør dette ved at sentrumsplanen

11 Levende sentrum er i konstant endring Handelsmønster Eiere og drivere Kjededominans Uteliv Tjenesteyting Bilens inngang (og utgang?) Netthandel Industrien erstattes Nye samarbeidsformer (BID) Boligens ut- og inntog

12 Sentrum anno 2016? Handel Tjenestetilbud Knutepunkt Vern Kultur Møteplass Sentrum Arbeidsplasser Uteliv Turister Bolig

13 Sentrums potensial 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hva gjør du helst på følgende sted? Være med barna Hva gjør du helst på følgende sted? Shoppe Spise på restaurant 100% 80% 60% 40% 20% 0% Kultur og underholdning Gå rundt Se på mennesker Treffe venner og bekjente Gå på kafé Sentrum Eksternt handelssted Sentrum Eksternt handelssted Kilde: Kilde: «Den goda staden», Vasakronan.se (2015)

14 Hva skaper byliv? Folk Byliv Tid

15 Hva skal til?

16 Hva skal til? o Må se hele bildet o Felle forståelse av sentrums funksjon o Tillit o Dialog o Avklaring av roller og forventinger o Gårdeiere o Kommunen o Handel (mål og virkemiddel) o Andre næringsdrivende o Frivillige o Forpliktende samarbeid og samhandling o Forutsigbarhet o Faktabasert utvikling

17 I tillegg: boliger og arbeidsplasser,

18 Og gode byrom og attraksjoner

19 Bilfrie områder

20 Varelevering 50 SVV V-126 LUKS ,5 4

21 Gårdeiere og utviklere kan bidra med: Butikkmiks Fellesskriv i leiekontrakter Stordriftsfordeler Fellestiltak Byforskjønnende tiltak Forplikte opp i etasjene Finansiere sentrumsforeningen Annet?

22 Andre næringsdrivende kan bidra med: Finansiere Sentrumsforeningen Delta i fellestiltak Annet?

23 Handelsnæringen kan bidra med: Finansiere sentrumsforeningen Bidra til fellestiltak Markedsføring Åpningstider og tilgjengelighet Nettbutikk og «bigdata» Justere forventninger til betalingsvilligheten Handels som livsutfoldelse Annet?

24 Kommunen kan bidra med: Finansiere sentrumsforeningen Bidra i fellestiltak «Kommunal» drift og vedlikehold Tilrettelegge boliger og arbeidsplasser Sentrumsplan med nærignsanalyse Byrom og «Lekeplassfond» Byutvikling for økonomisk vekst Annet?

25 Sentrumsforeningen kan bidra med: Organisere aktiviteter og arrangementer Jul i sentrum Felles markedsføring Koordinere fellestiltak Koordinere de viktigste aktørene Annet?

26 Oppsummert Hvorfor: o Sentrum er det viktigste møtepunktet i en by i glede og sorg. Det er et sted for interaksjon, og bytte av varer og tjenester. Sentrum er sted hvor folk føler seg velkommen og trygg. Sentrum er et sted man har et forhold til. Hvordan: o Økonomisk bærekraft er en viktig driver. Hva: Folk Tid Byliv

27 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Erfaring, kunnskap og fakta