Nye rapporter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Transkript

1 Nye rapporter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kristin Omholt-Jensen og Terje Kaldager Steinkjer 24.september 2014

2 Levende sentrumshandel Styre lokaliseringen av handel - forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Styrke sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service 2

3 Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Hovedstrategier: Sentrumsutvikling på bred front Særskilte tiltak for å bedre rammebetingelsene for handel og service 3

4 Kunnskapsbasert by- og sentrumsutvikling Prosjekter 2013/2014: Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service BID Business Improvement District Kartlegging av omsetningsutvikling for bysentrum og større handelstilbud utenfor sentrum i mellomstore byer Analyse av samfunnsøkonomiske konsekvenser av store handelsetableringer Byintegrert handel Sammenstilling og formidling av modeller for handelsanalyser Sentrumsavgrensning Evaluering av gjeldende kjøpesenterbestemmelse (2014/15) Sammenstilling og formidling av kunnskap i 2014/2015 Annet: Nasjonal konferanse i Bergen nov Byliv, næring og verneverdige byområder 4

5 Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service, TØI 2014 Casestudier: Hamar, Drammen, Asker, Mosjøen Byer med bevisst satsing på sentrumsutvikling, hvor gårdeiere har jobbet aktivt, ulike kontekster og måter å jobbe på Intervjuer med planavdeling, gårdeiere, sentrumsforening, (politiker, konsulent, drift og vedlikehold) Spørreundersøkelse til 63 kommuner ved plansjefer (54 % svart) til 42 sentrumsforeninger (60 % svart) 5

6 De viktigste utfordringene Dagens fragmenterte gårdeierstruktur gjør det vanskelig å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service Konkurranse fra handel lokalisert utenfor sentrum svekker mulighetene for å styrke sentrums attraktivitet Mye av bolig- og arbeidsplassutbyggingen har foregått og foregår andre steder enn i sentrum, det svekker mulighetene for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena Alle aktørene må dra sammen for å styrke sentrum det er vanskelig å få til TØI,

7 Gårdeierne En fragmentert gårdeierstruktur med mange små, ikke-profesjonelle og lite utviklingsorienterte gårdeiere er problematisk på flere vis: Dårligere muligheter for eiendomsutvikling på tvers av eiendomsgrenser Dårligere muligheter for å kunne tilby egnede lokaler til leietakere Manglende mottaksapparat for å profilere seg overfor leietakere og forhandle med dem Reduserte muligheter for strukturering og profilering av handelstilbudet Reduserte muligheter for å nå gjennom i dialog med kommunen om sentrumsutvikling 7

8 Fire modeller for organisering av gårdeiere (TØI, 2014) Samarbeid (Drammen) Uavhengige gårdeiere samarbeider om å utvikle eiendommer, slå sammen lokaler, strukturere og organisere handelen, og ha felles dialog mot kommunen, mv. Gårdeierselskap (Hamar) Flere gårdeiere danner et gårdeierselskap (AS), som er kontaktpunkt for leietakere, forvalter og markedsfører handelsarealene og setter betingelser som bidrar til strukturering og profilering, mv. Gårdeierne eier fortsatt sine gårder. Felles aksjeselskap (Mosjøen) Flere gårdeiere legger sine eiendommer inn i et felles aksjeselskap, som eier, utvikler og forvalter eiendommene, og som er kontaktpunkt for leietakere, styrer forvaltning, markedsføring, utleie, betingelser, mv. Én stor eller få store eiere (Asker) Én eller få gårdeiere har kontroll over store deler av eiendomsmassen gjennom oppkjøp og langsiktige leieavtaler, og styrer eiendomsutvikling, forvaltning, markedsføring, utleie, betingelser, mv. 8

9 Utfordringer Potensialet i de ulike modellene (TØI, 2014) Egnede lokaler Eiendomsutvikling Mottaksapparat Strukturering, profilering Dialog med kommunen Samarbeid Middels Lite Lite Middels Middels Gårdeierselskap Middels Middels Middels Middels Stort Felles aksjeselskap Én eller få store eiere Stort Stort Stort Stort Stort Meget stort Meget stort Meget stort Meget stort Meget stort 9

10 Hva er det viktigste gårdeierne kan gjøre for å gjøre sentrum mer attraktivt som etableringsarena? Svaralternativ Kommuner Sentrumsfor. Sørge for åpne og aktive fasader 64 % 36 % Pusse opp og vedlikeholde gårdene sine bedre 61 % 44 % (3) Samarbeide bedre for å tiltrekke seg butikker som trekker mange kunder Forplikte leietakere til felles åpningstider, deltagelse i fellesskapet, mm. gjennom leiekontrakter 52 % 52 % Sørge for aktivitet i lokaler som ikke er ordinært utleid 52 % 72 % (2) 76 % (1) 44 % (3) Åpne opp for omsetningsbasert husleie eller lignende 49 % Samarbeide for å lage en oversikt over lokaler i sentrum 36 % 44 % (3) 40 % Bidra til at butikkprofilen i nabolaget opprettholdes 27 % 24 % Sette seg bedre inn i leietakernes ønsker og behov 15 % 8 % Opptre mer profesjonelt som utleiere 15 % 36 % Skape kortere avstander mellom butikker i sentrum 9 % 8 % Tilby mer egnede lokaler til handel og service 6 % 24 % Bidra til gode logistikk- og vareleveringsløsninger 3 % 8 % 10

11 Hva mener du fylkeskommunen kan gjøre for å bidra til å styrke sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service? (TØI, 2014) Svaralternativ Kommuner Sentrumsfor. Opprette en tilskuddsordning for tiltak som kan bidra til å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service 58 % 64 % (1) Styrke sin egen kompetanse på dette feltet 46 % 44 % Lokalisere egen virksomhet til sentrumsområder 46 % 56 % (3) Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling 42 % 20 % Gi støtte til lokale pilotprosjekter 42 % 44 % Gi tydeligere plan- og styringssignaler for god sentrumsutvikling og levende sentrumshandel 39 % 60 % (2) Sterkere regional styring av lokalisering av handel 36 % 36 % Veiledning overfor kommunene 21 % 12 % 11

12 Hva mener du staten kan gjøre for å bidra til å styrke sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service? Svaralternativ Kommuner Sentrumsfor. Etablere en norsk BID-ordning (Business Improvement District) Opprette en tilskuddsordning for tiltak som kan bidra til å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service Større politisk fokus på betydningen av sentrumsutvikling og levende sentrumshandel 61 % 56 % (2) 55 % 68 % (1) 55 % 52 % (3) Lokalisere egen virksomhet til sentrumsområder 52 % 32 % Sterkere styring av lokalisering av handel 49 % 44 % Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling 39 % 52 % (3) Gi støtte til pilotprosjekter 33 % 44 % Utvikle og formidle gode verktøy, metoder og eksempler 33 % 16 % 12

13 BID (Business Improvement District) - et virkemiddel for forpliktende samarbeid om sentrumsutvikling 13

14 Sentrale kjennetegn ved BID Hjemlet i lov Initiert, drevet og styrt av næringslivet Baseres på vedtatt vitaliseringsplan med gyldighetsperiode på fem år Resultat av en demokratisk prosess som ender i avstemning Er forpliktende for alle som inngår i ordningen Skal supplere kommunale tiltak ikke overta eller erstatte 14

15 BID i verden Den første BID-ordning ble etablert i Toronto i 1970 I dag: nærmere 2500 BID-områder og rundt BID-lignende områder i verden med Times Square i New York som det mest kjente. Varierer mellom enheter. Europeiske land; England, Skottland, Irland, Tyskland, Belgia, Albania og Serbia har innført BID. Danmark, Sverige, Frankrike og Nederland utreder nå ordningen. 15

16 BID: Veien hit og veien videre 2007: Anbefaling: Staten utreder og innfører en BID-lignende ordning i Norge ( Utvikling og drift av sentrum, temarapport) : Miljøverndepartementet gir støtte til Norsk Sentrumsutvikling (NSU) for å utrede en norsk BID-modell gjennom Framtidens byer Våren 2013: Miljøverndepartementet nedsetter i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, en arbeidsgruppe for å vurdere om jordskifteloven er egnet som mulig lovgrunnlag for en norsk BIDmodell April/mai 2014: NSU oversender sin rapport Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning til (KMD). NSU presenterer anbefalingen for statsråden i KMD. I dag?? Er under behandling i KMD 16

17 17

18 Bestillingen Hensikten med oppdraget er å avdekke og analysere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av store handelsetableringer for kommunen, og vurdere hvilken attraktivitet det gir kommunen. Departementet ønsker en prinsipiell analyse, og ikke en case-basert analyse. Hovedproblemstillinger: Økonomiske ringvirkninger av store handelsetableringer o Sysselsettingseffekter o Omsetningseffekter o Effekter på skatteinngang Andre økonomiske konsekvenser o Hvordan husleieinntektene anvendes. o Hva som skjer med overskuddet i varehandelen. o En analyse av bransjeglidning mot fagvarer for store handelsaktører. Øvrige bidrag til samfunnsutvikling i kommunen o Økonomiske bidrag som de store handelsaktørene har til samfunnsutvikling i kommunen. 18

19 19

20 Bransjeglidning øker 20

21 Netthandel øker 21

22 En liten avsporing 22

23 23

24 Hovedfunnet i studien Det skapes en nettoøkning i handelsomsetning, lokal sysselsetting og verdiskapning i kommuner og regioner hvor store handelsetableringer finner sted. Nyutbygging eller utvidelse av kjøpesentre gir en netto økning i den totale varehandelsomsetningen i kommunen og regionen med mellom 4000 og 5000 kroner pr utbygget m2 og det vil skapes 3,6 nye arbeidsplasser i kommunen og regionen pr 1000 m2. 24

25 Rapporten påpeker også at: Dermed fører store handelsetableringer og utbygginger trolig til noe fortrengning av annen handelsvirksomhet innad i utbyggingskommunen, selv om nettoeffekten altså er positiv. 25

26

27 Bestillingen Kartlegging av eksterne handelstilbud (kjøpesentre) utenfor sentrum av de 22 byene. Analyse av utvikling i byenes omsetning over tid ( ) for sentrumshandel og eksterne kjøpesentre. Det skal minimum gjøres for varegruppene a) detaljvarer (summen av alle varegrupper) og b)utvalgsvarer. Analyse av konkurranseforholdet (endring i markedsandeler) mellom handelstilbudet i og utenfor bysentrum for de aktuelle byene. 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Sentrumshandelen taper markedsandeler Detaljhandelen i sentrum av norske byer er i relativ tilbakegang. Handelen flytter fra butikker gatelangs til kjøpesentre og, ikke minst, andre handelsformater lokalisert i eller utenfor sentrum Omsetningen i kommunenes kjøpesentre har hatt en utvikling på samme nivå som handelen i kommunene totalt, mens omsetningsøkningen i kjøpesentrene i sentrum har vært knapt sju prosentpoeng svakere. Omsetningsøkningen i kjøpesentrene lokalisert i sentrum, har vært dobbelt så sterk som økningen i totalomsetningen av detaljvarer i sentrum. Utvalgsvarer (klær, skotøy, foto, jernvarer, sportsutstyr, apotek, med mer) og plasskrevende varer viser størst nedgang i andelen av sentrumshandelen, mens nedgangen har vært minst for dagligvarer Kilde: TØI, 1303/2014 Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Periode

36 36

37

38 Formålsparagrafen Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. 38 Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene.

39 Evalueringen skal se på: konsekvenser for utviklingen av robuste by- og tettstedssentre konsekvenser for transportarbeid og klimagassutslipp saksbehandling og samordning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå om målformuleringen er egnet til å gi de ønskede styringsmulighetene, de samfunnsmessig beste resultatene og om det finnes effektive virkemidler for å realisere målene 39

40 Referansegruppe Organisasjoner: Morten Sanberg, VIRKE Utbygger: Cato Dehli Lauritzen, Sektor gruppen Kommuner: Kristin Gustavsen, Stavanger Fylkeskommuner: Jon Moxnes Steineke, Akershus og Ola Olsbu, Aust-Agder Fylkesmenn: Carl Henrik Jensen, Østfold og Trond Flydal, Sør-Trøndelag Interne seksjoner: KOA, BY, MOS 40

41 41

42 Forslag til SPR-SBATP - hva er nytt? Noen forhold som skal prioriteres i planleggingen: Bolig økt fokus på boligplanlegging i pressområder By- og tettstedssentra - tydeliggjøre behovet for styrking av sentrum med høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon ved kollektivknutepunkter Handel og private og offentlige tjenestetilbud, herunder statlige virksomheter rett lokalisering og basert på regional helhetsvurdering Klima - tilrettelegging for klimavennlige transportformer Kollektivtrafikken prioritering gjennom infrastruktur og fremkommelighet Gange og sykkel styrking gjennom sammenhengende G/S-vegnett, arealbehov og fremkommelighet Tiltak for å begrense biltrafikken i by- og tettstedsområder parkeringsrestriksjoner etc ATP-nettverksamling oktober

43 Foto: Jarle Pettersen 43

44 Takk for oss!