Vitalisering av sentrum

Transkript

1 Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning

2

3 BID Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor nærings drivende etter avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Norsk Sentrumsutvikling Juni 2014

4 INNHOLD 1 SAMMENDRAG Bakgrunn Samarbeid i sentrum En norsk BID-ordning 9 2 ANBEFALT FORSLAG FRA NSU Oppsummering og konklusjoner Anbefalt forslag fra Norsk Sentrumsutvikling 14 3 MANDAT OG PROSJEKTSTATUS Norsk Sentrumsutvikling Anbefaling fra Miljøverndepartementet Utredning av en norsk BID-ordning Oppdrag og prosjektledelse Hovedelementer i utredningsarbeidet 23 4 HVA ER BUSINESS IMPROVEMENT DISTRICT? Samarbeid mellom næringsliv og kommune BID et vellykket internasjonalt konsept 26 5 HVORFOR BUSINESS IMPROVEMENT I NORGE? Innledning Bysentrum og tettsteder Utviklingstrekk Relevante føringer og forutsetninger Næringsdrivende i sentrum Viktige elementer i en BID-ordning Status for sentrumsarbeidet Utviklingstrekk i andre land 35

5 6 FORVALTNINGSMODELLEN 38 A: Lovhjemmel for en BID-ordning etter forvaltningsmodellen Innledning Kommunens oppgaver skal fullfinansieres Sentrale hensyn ved utformingen av lovforslaget Særlig om forholdet næringsdrivende grunneiere og leietakere Vederlaget Beregningsgrunnlaget Regler om søksmål Forskrifter Annet 40 B: Utkast til «lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder» (vitaliseringsloven) 41 Kap. 1 Generelle bestemmelser 41 Kap. 2 Initiativ til å etablere et vitaliseringsområde 43 Kap. 3 Gjennomføring av avstemning 45 Kap. 4 Etablering av vitaliseringsområde 47 Kap. 5 Vederlaget 48 Kap. 6 Drift av vitaliseringstiltakene 49 Kap. 7 Opphør 51 Kap. 8 Øvrige bestemmelser 51 7 JORDSKIFTEMODELLEN 54 A: Anvendelse av jordskifteloven som redskap for forpliktende samarbeid Oppnevning av arbeidsgruppe, mandat og begrepsavklaringer Ny jordskiftelov: virkemidler i jordskifteretten Hva er jordskifte? Jordskifteretten en særdomstol Organisering av grunneiere og rettighetshavere ( 3-8 til 3-10) Vilkår for å gjennomføre rettsendrende saker Prosessen i en jordskiftesak Kommunen BID Hjemmelsspørsmål Vurdering av lovendringsbehov i ny jordskiftelov Avgrensing av sakens geografiske område Varigheten av en jordskifteløsning opprettelse av lag ny sak Saksbehandlingsregler for jordskifteretten Oppslutning Kort om anke Forholdet til kommunen Sammendrag og konklusjon 75 B: Skisse til lovteknisk gjennomføring 81 C: Fordeler og ulemper ved å basere en BID-ordning på jordskiftemodellen 82

6 8 VURDERING AV MODELL Generelt om de to modellene Utgangspunkt for vurdering av de to modellene BID som ønsket / egnet verktøy Eget lovverk eksisterende lovverk Tilsvarende lovverk i land som har etablert BID-ordning NSUs vurdering av de to modellene Områder som ivaretas i begge modeller Områder der jordskiftemodellen avviker fra forvaltningsmodellen Hvilken modell vil være best egnet? Hvilken modell vil være lettest for å få gjennomslag for? Forhold / løsninger der det vil være ulike meninger 94 9 EN NORSK BID-ORDNING: BESKRIVELSE OG HOVEDELEMENTER Lovens navn Formål Pliktsubjekter og rettighetssubjekter Initiativ til etablering av en BID-ordning Kommunens vedtak om gyldig initiativ Prosjektgruppe for utarbeidelse av vitaliseringsplan Mandat og oppgaver for prosjektleder /-gruppe Vitaliseringsplan Avgrensing av området Avstemning Vederlaget Kommunens vedtak om gyldig avstemning og igangsettelse Klage Driftsperioden Innkreving av vederlaget Gjennomføring / drift av bid Endringer i løpet av 5-årsperioden Avslutning av perioden Eventuelle unntaksbestemmelser NSUS ANBEFALING AV EN NORSK BID-ORDNING Anbefaling fra Norsk Sentrumsutvikling Videre arbeid 118 I en egen vedleggsdel til sist i denne utredning følger fire tilhørende dokumenter: - Eksempel på veileder ved initiativ til etablering av BID - Beskrivelse av kommunens rolle i en BID-ordning - Eksempel på bruk av jordskifteloven som basis for en BID-ordning (Trondheim) - Praktisk eksempel på gjennomføring av en jordskiftesak. Øvrige underliggende dokumenter (rapporter, delutredninger etc.) er inntatt i en egen utrykt dokumentsamling / ressursperm som er oversendt departementet sammen med denne utredning.

7 Norske myndigheter har hatt som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har derfor satt fokus på sentrumsutvikling. I temarapporten «Utvikling og drift av sentrum» (2007) anbefales at det vellykkede internasjonale konseptet Business Improvement District utredes som et mulig verktøy for vitalisering av sentrum i norske byer og tettsteder. Med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Norsk Sentrumsutvikling utredet BID, og foreslår at det etableres en lovfestet ordning i Norge basert på én av to modeller: En BID-ordning basert på et eget lovverk En BID-ordning basert på en justering av jordskifteloven.

8 1 SAMMENDRAG 1.1 BAKGRUNN Norske myndigheter har i lengre tid hatt som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge. Som ledd i dette arbeidet har Kommunalog moderniseringsdepartementet satt fokus på sentrumsutvikling. Sentrumsutvikling er et resultat av samspill mellom mange parter. I dag preges dette samspillet i for stor grad av initiativ fra noen få ildsjeler, mangelfull organisering og manglende forpliktelser. Erfaringer viser at slike frivillige løsninger har vanskelig for å funksjonere godt over tid. Statlig medvirkning til forpliktende næringssamarbeid Det er derfor et mål å oppnå et mer langsiktig og forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å gi bedre forutsigbarhet for de involverte, en mer effektiv ressursutnyttelse, samt økt gjennomføringskraft for utvikling av sentrum. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor medvirket til å utvikle modeller, verktøy og løsninger som kan bidra til et slikt forpliktende samarbeid og en positiv sentrumsutvikling. I arbeidet med ny plan- og bygningslov ble det fra planlovutvalgets side rettet fokus mot virkningen og gjennomføringen av kommunale planer 1. Blant annet kan det i tilknytting til kommunale planer for utvikling av sentrumsområder være behov for regler som direkte styrker gjennomføringssiden / driftssiden i plansystemet. Det har som følge av dette vært arbeidet videre med å utvikle ordningen med urbant jordskifte i jordskifteloven og egne lovregler i plan- og bygningsloven om utbyggingsavtaler. Det har imidlertid til nå ikke vært tatt opp særskilt arbeid med egne regler om felles finansiering av tiltak for felles drift og vedlikehold av planlagte områder. Verktøy for systematisk sentrumsutvikling Business Improvement District (BID) kan være et egnet verktøy for organisert og systematisk sen-trumsutvikling, drift av fellesareal, markedsføring og omdømmebygging, skjøtsel og områdevis forbedring. Dette er årsaken til at BID tidligere er omtalt i Miljøverndepartementets temarapport Utvikling og drift av sentrum (2007)» og i publikasjonen «Den moderne bærekraftige byen (2013)». Norsk Sentrumsutvikling er glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå ønsker å få utredet mulighetene for å innføre BID i Norge. Departementet har på denne bakgrunn bevilget midler til Norsk Sentrumsutvikling til å utrede en norsk BID-ordning. Anbefalt ordning med to modeller Norsk Sentrumsutvikling har utredet et forslag basert på at kommunen treffer vedtak om innføring av en BID-ordning utviklet og vedtatt av næringsdrivende etter en nærmere demokratisk fastlagt prosess. Denne løsningen er her omtalt som «forvaltningsmodellen». Samtidig med oversendelsen av dette forslaget, oversender Norsk Sentrumsutvikling en konkret skisse til en annen modell «jordskiftemodellen» basert på jordskifteloven. Bakgrunnen for dette er å finne i ønsket om å få vurdert om en norsk BID-ordning kan gjennomføres i regi av jordskifteretten etter den nye jordskifteloven som trer i kraft 1. januar NOU 2003: SAMMENDRAG

9 1.2 SAMARBEID I SENTRUM Et attraktivt og levende sentrum er et hovedelement i en økonomisk bærekraftig bystruktur. Handel og service er de viktigste drivkreftene for utvikling av attraktive og levende byer og tettsteder. Faktabaserte undersøkelser viser imidlertid at sentrumshandelen er på vikende front og at viktige service- og tjenestetilbud svekkes. Sentrumsorganisasjoner og nærlingslivsaktører i sentrum har i lengre tid etterlyst nye virkemidler som kan føre til en langsiktig og positiv utvikling av sentrum, som en attraktiv arena for handel, uteliv, kultur og ulike former for offentlig og privat tjenesteyting. I motsetning til kjøpesentrene der én eier har det samlede ansvaret for drift og utvikling av utearealer og bygninger, markedsføring, underholdning, åpningstider, sikkerhet, mv. og der alle leietakere er avtalemessig forpliktet til å følge felles regler preges sentrum i byen av fragmentert eierskap, kortsiktige leietagere, uforbindtlighet og svak organisering. For å fornye og vitalisere sentrum, forbedre ressursutnyttelsen og øke forutsigbarheten for de involverte, må det legges til rette for et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom de berørte aktørene. Det innebærer at strategier, aktiviteter og behov må ses i sammenheng med kommunale planer og tiltak, og bygge opp under felles mål. Norsk Sentrumsutvikling skal initiere og stimulere til positiv sen trumsutvikling i Norge. En hovedmålsetting er å bidra til at norske byer og tettsteder kan utvikle seg til både økonomisk bærekraftige bysentra og til funk sjonelle arenaer for handel og tjenesteyting, kultur og opplevelse, så vel som for infra struk tur og boligetablering. Arbeidet skal være basert på fakta og kunnskap innen for et omforent krav om miljø tilpas ning, estetikk, trivsel og sikker het. NSUs visjon er: Sentrum skal være byens / tettstedets hoved arena for handel, offentlig- og privat tjenesteyting, kultur og opplevelser. 1.3 EN NORSK BID-ORDNING BID er et egnet verktøy for organisert, forpliktende og systematisk sentrumsutvikling. Norsk Sentrumsutvikling fremmer med dette forslag om at det etableres en lovhjemlet BID-ordning i Norge. Beskrivelse av ordningen og forslag lovhjemmel fremgår av denne utredning. NSU har utredet to modeller: - En forvaltningsmodell basert på en egen BID-lov 2 - En modell med hjemmel i jordskifteloven 3. Forvaltningsmodellen I forvaltningsmodellen vil kommunen ha en sentral rolle i å etablere BID, ved først å godkjenne initiativ om etablering, og deretter forestå avstemning blant næringsdrivende, samt å ta beslutning om innføring av ordningen. Kommunen vil også forestå innkreving av et økonomisk vederlag og kontrollere at tiltakene følges opp i henhold til en vedtatt plan kalt vitaliseringsplanen. Et kommunalt vedtak om opprettelse av BID kan påklages. Med basis i utredning fra KS Advokatene, foreligger et konkret lovutkast med tilhørende beskrivelse til en norsk BID-ordning, basert på denne forvaltningsmodellen. Det foreslås at loven benevnes «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder» (vitaliseringsloven). Hovedorganisasjonen Virke har tidligere vært representert i NSUs styre, og har vært representert i prosjektgruppen for utredning av en norsk BID-ordning. I en egen henvendelse til statsråd Jan Tore Sanner viser Virke til at «de internasjonale erfaringene med ulike typer forvaltningsbaserte BID-modeller synes å være svært gode» og at 2 Drøftes i kapittel 6 3 Drøftes i kapittel 7 1 SAMMENDRAG 9

10 Virke «på den bakgrunn har valgt å gå inn i det arbeid som er gjennomført i Norsk Sentrumsutviklings BID-prosjekt» 4. Til det foreslåtte opplegg for avstemning i den beskrevne forvaltningsmodellen, dissenterer imidlertid Hovedorganisasjonens Virkes representant i prosjektgruppen. Virkes syn er beskrevet og fremkommer in exstenso i den dokumentsamling / ressursperm som sammen med denne utredning er overlevert departementet. For øvrig vises til utredningens kapittel 10 (NSUs anbefaling av en norsk BID-ordning). Jordskiftemodellen I en jordskiftemodell står jordskifteretten sentralt i etableringen av BID. Jordskifteretten kan etter anmodning / krav fra næringsdrivende i et område, treffe avgjørelse om å opprette et lag, der dette laget etablerer BID. Retten kan også gjøre vedtak om særskilte tiltak. Kommunens rolle i jordskiftemodellen, vil trolig være betydelig mindre fremtredende enn i forvaltningsmodellen. Modellen kan baseres på mindre endringer i den nye jordskifteloven. 4 Skriv datert 7. april SAMMENDRAG

11 VITALITET I SENTRUM

12

13 Mål og strategier på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå fremhever nødvendigheten av å utvikle og vitalisere sentrum i byen. Myndighetene erkjenner at dette ikke har lykkes i så stor grad som forventet. Det er behov for nye verktøy. Sentrum er byens identitet og sjel. Et velfungerende sentrum er viktig for sikre befolkningen urbane kvaliteter. Uten økonomisk bærekraftig handel dør sentrum. Skal sentrumshandelen overleve på sikt, må rammevilkårene endres. Norsk Sentrumsutvikling anbefaler at det etableres norsk BID-ordning, basert på en forvaltningsmodell med eget lovverk: «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder».

14 2 ANBEFALT FORSLAG FRA NSU 2.1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Mål og strategier på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå fremhever nødvendigheten av å utvikle og vitalisere sentrum og tettstedene. Samtidig peker myndighetene på at dette ikke har lykkes i så sterk grad som forventet. Dette understreker behovet for nye verktøy. Etablering av en BID-ordning i Norge må baseres på en lovfestet ordning; frivillige løsninger har store svakheter og er bare i liten grad i stand til å løse de utfordringer norske bysentrum står overfor. Når ønsket om å utrede en norsk BID-ordning kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, må dette tolkes som et signal om at sentrale myndigheter ser at et lovverk kan være nødvendig. Etablerte lover eksempelvis om urbant jordskifte og velforeninger viser at obligatorisk medvirkning allerede er introdusert i andre sammenhenger. BID bygger på det samme prinsippet. Sentrum har alltid vært et sentralt arbeids plassområde med varehandel som den viktigste bærebjelken. Nærings fore ningene har regi strert at de etablerte sentrumsom rådene i løpet av de senere årene har vist klare tegn på stagnasjon og i flere tilfeller tilbakegang. Et levende og attraktivt bysentrum er av stor betyd ning for en videre utvikling av storbyregionene. Erfa ringer fra en rekke land viser at BID ordningen i stor grad har med virket til å snu en uheldig utvikling. Næringsfore ningens storbygruppe (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø) støtter arbeidet med å tilrettelegge en norsk BID-ordning som et nytt og viktig verktøy i sentrumsarbeidet. Den rettslige vurdering som er foretatt viser at det ikke er noe juridisk til hinder for å lage en BID-lov. Sentrum er byens identitet og sjel, og et velfungerende bysentrum er et viktig element for sikre befolkningen urbane kvaliteter. Uten økonomisk bærekraftig handel i sentrum, dør sentrum ut. Skal sentrumshandelen overleve på sikt, må rammevilkårene endres. I denne utredningen fremheves spesielt varehandelens betydning for god sentrums- og tettstedsutvikling. Norske byer er små og tette, der alt henger sammen med alt. Erfaringer viser at de beste og mest robuste løsninger er mulig å få til når alle er med i fellesskapet. En rekke oppgaver i sentrum kan bare løses i fellesskap, og dette kan etter NSUs oppfatning bare gjøres med hjemmel i en lovfestet ordning. Det vil trolig alltid være uenighet om ordninger som skal forplikte alle. Ikke desto mindre synes de fleste å anerkjenne behovet for fellesskapsløsninger og kjøreregler. NSUs forslag til en norsk BID-ordning vil være en demokratisk ordning basert på norske prinsipper og forståelse der medbestemmelse og medinnflytelse står sentralt. 2.2 ANBEFALT FORSLAG FRA NORSK SENTRUMSUTVIKLING 5 Norsk Sentrumsutvikling har med økonomisk støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomført prosjektarbeid med henblikk på å avklare hvorvidt en BID-ordning kan etableres i Norge. Utredningen «Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning» redegjør for prosjektarbeidet med de vurderinger som er foretatt, de konklusjoner som er nedfelt samt NSUs anbefaling av ordningen. 5 Samstemt styrevedtak i Norsk Sentrumsutvikling 16. juni ANBEFALT FORSLAG FRA NSU

15 NSU har avklart at en norsk BID-ordning kan etableres enten med basis i et eget lovverk for ordningen eller basert på jordskifteloven med nødvendige tillegg / justeringer og at det intet er til hinder for dette. Etter en samlet vurdering vil NSU anbefale at en norsk BID-ordning etableres som en forvaltningsordning med basis i en egen lov kalt «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder (vitaliseringsloven)». NSU er av den oppfatning at når departementet har foretatt valg av modell, vil den foretrukne modellen måtte gjennomgås nærmere både juridisk, økonomisk og rent praktisk. NSU vil peke på behov for å få utarbeidet en konkret veileder tilpasset den modell som vil bli lagt til grunn. En slik veileder vil på et vel fundert juridisk grunnlag måtte være praktisk utformet og med stort kjennskap til lokale forhold i sentrum. I fall departementet vil gå videre med tilrettelegging av en norsk BID-ordning, finner styret det naturlig at NSU som en representativ, landsdekkende fakta- og kunnskapsbasert næringslivsorganisasjon blir engasjert, uavhengig av den modell departementet eventuelt ville velge å legge til grunn. * NSU konstaterer at ordningen er ønsket av både av næringsliv og kommuner, slik dette kommer til uttrykk i foreliggende uttalelser og anbefalinger fra disse. Bak NSU står om lag 45 norske næringsorganisasjoner, som representerer et meget representativt tverrsnitt av norske sentrumsaktører herunder både gård-/grunneiere og handelsvirksomheter. NSUs tilråding av BID-ordningen får i tillegg uforbeholden støtte fra næringsforeningene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø som uttaler at BID vil «være et nytt og viktig verktøy i sentrumsarbeidet». En norsk BID-ordning vil kunne etableres innenfor rammen av to modeller, som begge er utredet og detaljert beskrevet. Etter NSUs oppfatning er det mulig å få til en BID-ordning basert på jordskifteloven i det minste en «BID-lignende» ordning. Sammenlignet med dagens situasjon, vil dette i seg selv kunne være et positivt virkemiddel for vitalisering av sentrum. Imidlertid: Et BID-lignende konsept basert på jordskifteloven, vil likevel ikke slik NSU ser det kunne ivareta essensielle elementer og anliggender i en BID-ordning på samme måte som en ordning basert på en forvaltningsmodell. Selv om NSU ser og erkjenner de åpenbare fordeler herunder tidsaspektet som ligger i å kunne anvende et allerede vedtatt lovverk (med nødvendige tilpasninger), vil en likevel anbefale at det utarbeides en særskilt lov innrettet mot BID. Medlemmer i NSU: Arendal By AS Askimbyen AS Bergen Sentrum AS Bremnes Sentrum AS Brynebyen Byen Vår Drammen AS Byen vår Gjøvik Byen Vår Kongsvinger Driftig Sentrum (Tromsø) Egersund Sentrumsforening Fauske Næringsforum Flekkefjord Handelsforening Fredrikstad Næringsforening Grimstad Min By AS Hammerfest Næringsforening Handel i Halden Haugesund Sentrum AS Jørpeland Handelsforening AS Kongsberg Næringsforum SA Kvadraturen i Kristiansand AS Landsbylauget Dokka Larvik By AS Leirvik Sentrumsforening Lillehammer Sentrum Drift AS Lyngdal Markedsforening Midtbyen Management Trondheim Molde Sentrum AS Nesttun Sentrum Næringsforeningen Kjøp i Vennesla Odda Handelsstand Forening Os Sentrum Oslo Handelsstands Forening Otta Handels og Næringsforening Porsgrunn Min By AS Rissa Næringsforening Sandefjord Byen Vår AS Sandnes Sentrum AS Sarpsborg Sentrum AL Sauda Handelsforening Stavanger Sentrum AS Tønsberg Sentrumsutvikling AS Ørland Næringsforum Med hele sin representativitet i kraft av sine medlemsorganisasjoner innehar NSU en betydelig fakta- og kunnskapsbasert innsikt i hvordan sentrum i norske byer og tettsteder fungerer. Ut fra en helhetsvurdering er denne innsikt utslagsgivende for NSUs konklusjon i valg av modell. En finner det imidlertid rett å fremholde at Hovedorganisasjonen Virke ikke deler NSUs syn hva gjelder avstemningsordning i NSUs forslag til BID-ordning. 2 ANBEFALT FORSLAG FRA NSU 15

16 Den beste løsning for etablering av en norsk BID-ordning må derfor baseres på den foreskrevne og foreslåtte forvaltningsmodellen med et tilhørende eget lovverk «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder» (vitaliseringsloven). Den anbefalte BID-ordning tilrås samstemmig av NSUs styre. 16. juni 2014 Eirik Haagensen Styremedlem Jarle Pettersen Styrets leder Nina Schei Ledang Styremedlem Regine Hansen Styremedlem Lisbeth Aase Spies Styremedlem Randi Thomassen Styremedlem Einar Kongsbakk Adm. direktør 16 2 ANBEFALT FORSLAG FRA NSU

17 2 ANBEFALT FORSLAG FRA NSU 17

18 TRIVSEL I SENTRUM

19 Vitalisering av sentrum i byen må være basert på fakta og kunnskap både om forhold som fører til forvitring, og om relevante tiltak for å gjøre sentrum attraktivt og økonomisk bærekraftig. Norsk Sentrumsutvikling skal stimulere og bidra til at norske byer og tettsteder kan utvikle seg til økonomisk bærekraftige bysentra så vel som til funksjonelle arenaer for handel og tjenesteyting, kultur og opplevelse, infrastruktur og boligetablering. Med støtte fra departementet har Norsk Sentrumsutvikling gjennomført et prosjekt for vitalisering av sentrum, rådført seg med næringsliv og kommuner i aktuelle pilotbyer, utredet alle nødvendige juridiske forutsetninger, og påsett at prosjektet har overføringsverdi og lar seg realisere.

20 3 MANDAT OG PROSJEKTSTATUS Temarapport fra Miljøverndepartementet 2007: «Utvikling og drift av sentrum»: BID-ordningen har til hensikt å heve standarden på nedslitte områder i et samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Økonomisk deltagelse fra næringslivet i rehabilitering og vedlikehold innenfor et definert område, utløser offentlige midler og det er lovhjemmel for å kunne forplikte bedrifter til å delta Det anbefales at staten utreder en BID-lignende ordning i Norge». 3.1 NORSK SENTRUMSUTVIKLING Norsk Sentrumsutvikling (NSU) ble etablert i 2011 som en videreføring av tidligere Norsk Sentrumsforum en organisasjonsoverbygning med femten års erfaring fra arbeidet med å gjøre sentrum i norske byer og tettsteder attraktivt for næringsliv og besøkende. Etableringen av NSU ble drevet frem i erkjennelsen om at vitalisering av sentrum i byen må være basert på fakta og kunnskap om de forhold som fører til forvitring av sentrum, så vel som de tiltak som må til for å gjøre sentrum i norske byer attraktive og økonomisk bærekraftige. NSU er en medlemsbasert sammenslutning av 43 sentrums- og næringsforeninger spredt over hele landet 6. NSU representerer betydelig kompetanse på sentrumsutvikling og har bred nasjonal og internasjonal kontaktflate. NSU skal initiere og stimulere til positiv sentrumsutvikling i Norge. En hovedmålsetting er å bidra til at norske byer og tettsteder kan utvikle seg til både økonomisk bærekraftige bysentra og til funksjonelle arenaer for handel og tjenesteyting, kultur og opplevelse, så vel som for infrastruktur og boligetablering. Virksomheten skal være basert på fakta og kunnskap innenfor et omforent krav om miljøtilpasning, estetikk, trivsel og sikkerhet. 3.2 ANBEFALING FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET I rapporten «Utvikling og drift av sentrum» (2007) ble det fra Miljøverndepartementet anbefalt å utrede en BID-lignende ordning for norske byer, og det forutsettes staten forestår utredningen. Av ukjente grunner ble ikke departementets anbefaling fulgt opp før i Initiativ fra ordføreren i Stavanger I mars 2011 rettet ordfører Leif Johan Sevland (H) i Stavanger en direkte henvendelse til daværende miljøvernminister med henstilling om «å ta initiativ til at BID-ordningen også kan bli et verktøy for videreutvikling av de gamle bysentra som bærekraftige og konkurransedyktige sentra også i Norge». Bakgrunnen for ordførerens henstilling til statsråden var den «samstemmighet» mellom næringslivet, sentrumsforeningen, lokalpolitikerne og administrasjonen i kommunen om at en BID-ordning var «sterkt ønsket». Miljøvernministerens tilsvar 25. mars 2011 konkluderte slik: «Jeg vil i første omgang vurdere saken i tilknytting til Framtidens Byer. Her pågår bl.a. et sentrumsutviklingsprosjekt i Trondheim og Drammen, der kommunen og næringslivet samarbeider om å finne felles løsninger for å styrke bysentrum. Å utvikle gode samarbeidsmodeller er en del av oppgaven, hvor også denne ordningen kan være relevant. Det er en forutsetning at erfaringer og forslag fra dette prosjektet skal drøftes med de øvrige deltakere i Framtidens Byer. Konklusjonene herfra kan legge grunnlaget for et eventuelt lovarbeid.» 6 Oversikt over tilsluttede medlemsorganisasjoner, samt informasjon om NSU finnes på MANDAT OG PROSJEKTSTATUS

21 3.3 UTREDNING AV EN NORSK BID-ORDNING Med utgangspunkt i statsrådens aktualisering av saken, fremmet NSU i januar 2012 søknad om prosjektstøtte til utredning av en norsk BID-ordning etter modell fra land som hadde tatt konseptet i bruk. NSUs tilnærming ble kalt «styrket næringsfellesskap i norske bysentra». Prosjektets formål var «å få utredet og utprøvd om Business Improvement District kan tilpasses norske forhold og bli en modell for samarbeid og utvikling av norske bysentrum». I skriv fra departementet av 17. april s.å. ble NSU gitt tilsagn om økonomisk støtte over statsbudsjettet for 2012 og NSUs utredningsarbeid ble startet opp umiddelbart. I 2013 og 2014 ble det fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet å videreføre prosjektet, og bevilgninger til prosjektarbeidet ble gitt for de angjeldende år. 3.4 OPPDRAG OG PROSJEKTLEDELSE Oppdrag Departementet forutsatte at NSU skulle - være ansvarlig for den praktiske gjennomføring av prosjektet - sørge for etablering av kontakter i aktuelle byer i prosjektet - engasjere konsulenter - ha økonomistyring samt sikre fremdrift og rapportering - påse at prosjektet gis overføringsverdi til samtlige byer i prosjektet «Framtidens byer». I tilsagnsbrev for prosjekttilskudd for 2013 forutsatte departementet at «arbeidet med å konkretisere lovgrunnlag for en samarbeidsmodell inntil videre (skulle holde) mulighetene åpne både for tilpasning til gjeldende lover, spesielt lov om jordskifte, og for en eventuell egen lov». Kontakt med kommunale myndigheter Departementet forutsatte videre at det i utarbeidelse av forretningsplaner i de deltagende byer skulle vær «tett kontakt mellom kommunale myndigheter og de private aktørene i sentrum for å sikre god kopling til kommunens planverk». Prosjektledelse NSUs styre har ledet prosjektet og NSUs administrasjon har forestått forretningsførsel, regnskapsføring og statsautorisert revisjon. Karl-Jan Søyland har vært engasjert / tilsatt som prosjektleder frem til 31. mai For å sikre ivaretagelse av de forutsetninger som ble lagt til grunn av departementet, ble det nedsatt en særskilt prosjektgruppe med kompetanse innen prosjektets utredningsområder. Således var både næringsliv, sentrums- og næringsforeninger og kommuner representert. Norsk Sentrumsutvikling Østre Nesttunvei NESTTUN Deres ref Vår ref Dato 13/ Statsbudsjettet 2013, kap.1400 post 81. Videre utprøving av BID (Business Improvement District) for styrket næringsfellesskap i norske bysentre. Prosjektnummer: Vi viser til søknad av 10. desember 2012 om midler til videreføring av igangsatt utredning og utprøving av en modell for felles samarbeid for å styrke utviklingen av norske bysentra (BID). Vi viser også til møtet 26. november 2012 hvor foreløpige resultater og konklusjoner fra arbeidet i 2012 ble lagt fram og til møtet 18. februar 2013 hvor søknaden ble drøftet. Miljøverndepartementet finner at prosjektet hittil på en god måte har blitt gjennomført i samsvar med framdriftsplanen og levert de resultater som var forventet. Arbeidsplanen for 2013 legger opp til en videreføring og konkretisering av prosjektet i tråd med opprinnelige intensjoner og de erfaringer som er høstet underveis. Prosjektet bygger opp under Framtidens byers satsingsområde Sentrumsutvikling, jf vedlegg til avtale mellom samarbeidspartnerne av mai 2009, og departementets nye bysatsing. Miljøverndepartementet gir med dette tilsagn om støtte på inntil kr til videreføringen av prosjektet i Midlene skal nyttes til gjennomføring av de oppgaver som er beskrevet i søknaden av 10. desember 2012 fra Norsk Sentrumsutvikling. Som drøftet på møtene mellom departementet, Norsk Sentrumsutvikling og Stavanger kommune, forutsettes det at arbeidet med å konkretisere lovgrunnlag for en samarbeidsmodell inntil videre holder mulighetene åpne både for tilpasning til gjeldende lover, spesielt lov om jordskifte, og for en eventuell egen lov. Departementet vil bidra til avklaring av dette spørsmålet. Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks MANDAT OG PROSJEKTSTATUS 21

22 Prosjektgruppen har vært slik sammensatt: - Jarle Pettersen styreleder i NSU (markedssjef i Midtbyen Management AS) - Einar Kongsbakk administrerende direktør NSU - Morten Sandberg seniorrådgiver i Hovedorganisasjonen Virke - Arne Martin Solli daglig leder i Ørland Næringsforum - Gerd Seehuus prosjektleder i Framtidens Byer i Stavanger kommune - Ole Eidem eiendomssjef i E.C. Dahls Eiendom i Trondheim - Andrés Lopéz daglig leder i Hamar Sentrumsforening (til november 2013) - Aud Hulberg daglig leder i Lillehammer Sentrum Drift AS (fra januar 2014) - Kristin Omholt-Jenssen seniorrådgiver i Miljøverndepartementet / Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Advokat Øyvind Renslo i KS Advokatene har bistått NSU med utarbeidelse av utkast til lovtekst for forvaltningsmodellen. Vurdering av jordskifteloven Underveis i prosjektarbeidet ble det klart at NSU ville komme til å foreslå at en norsk BIDordning ble innrettet mot gård- / grunneierne. Dette samsvarte med departementets initiativ til å få vurdert om hvorvidt jordskifteloven 7 eventuelt kunne gi juridisk hjemmel for en norsk BID ordning. Våren 2013 oppnevnte departementet en særskilt arbeidsgruppe for å vurdere dette spørsmålet nærmere. Arbeidsgruppens vurdering er inntatt i utredningen. Arbeidsgruppen ble sammensatt med særlig kompetanse fra jordskifteretten og fikk slik sammensetning: - Øyvind Renslo advokat i KS advokatene - Trond Magne Movik jordskifteoverdommer i Agder jordskifteoverrett - Gunnar Viken domstolleder i Vestfold jordskifterett - Ole Eidem eiendomssjef i EC Dahls Eiendom, Trondheim - Ingrid Aasen seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet - Karl Inge Rommen seniorrådgiver Miljøverndepartementet / Kommunal- og moderniseringsdepartementet Advokat Øyvind Renslo ble utpekt til leder for arbeidsgruppen og prosjektleder Karl-Jan Søyland til gruppens sekretær. 7 Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m. m MANDAT OG PROSJEKTSTATUS

23 3.5 HOVEDELEMENTER I UTREDNINGSARBEIDET BID vil ha sitt virkeområde i skjæringspunktet mellom det offentlige og private. Ordningen krever en lovmessig hjemmel for å sikre at alle berørte parter innenfor det definerte geografiske området bidrar. For å gi ordningen legitimitet og tyngde må endelig vedtak om innføring av BID fattes av kommunestyret. NSU har derfor hatt særskilt fokus på kommunenes oppdrag og rolle, samt de behovsmessige rammevilkår som næringslivet har påpekt og etterspurt. Prosjektarbeidet har i hovedsak omfattet: - Begrunnelse for en norsk BID-ordning - Utarbeidelse av konkret utkast til lovtekst - Utarbeidelse kommentarer til lovutkastet - Avveining av ulike modeller som basis for ordningen - Avveining og avklaring av kommunenes rolle i en foreslått ordning - Avklaring og eksponering av næringslivets ønsker og behov Pilotkommuner /-byer Med bakgrunn i departementet forutsetning om at prosjektarbeidet skulle skje med særlig fokus på kommunenes rolle, ble det etter samråd med departementet utpekt fire pilotkommuner: Stavanger, Trondheim, Hamar og Ørland. I løpet av prosjektperioden gikk Hamar ut av prosessen og ble erstattet av Lillehammer. Stavanger kommune skulle etter anvisning fra departementet ha en særskilt rolle i prosjektet. Brekstad i Ørland Kartlegging og erfaringsinnhenting Det er foretatt omfattende kartlegging og erfaringsinnhenting og det er utarbeidet en foreløpig skisse til en norsk modell. Alle relevante dokumenter er utlagt på NSUs hjemmeside Lillehammer Norsk betegnelse Ved oppstart ble prosjektet benevnt «Styrket næringsfellesskap i norske bysentra». NSU er av den oppfatning at denne betegnelse for alle praktiske forhold er dekkende og fremholder prosjektets hovedaktører næringsdrivende i sentrum. Stavanger Når NSU likevel tilrår at en norsk BID-ordning gis betegnelsen «Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning», er det fordi dette på en særlig måte tilkjennegir prosjektets mål vitalisere sentrum i byen. Begrepet BID er tatt inn fordi dette er den internasjonalt mest brukte betegnelsen og fordi den også er blitt et kjent begrep i Norge. Trondheim 3 MANDAT OG PROSJEKTSTATUS 23

24 BUTIKKER I SENTRUM

25 Det mest fremtredende trekk i sentrum som har lykkes er at det er etablert et samarbeid og en samhandling som funksjonerer i praksis. Samarbeidet bygger på erkjennelsen av at næringsdrivende på en rekke områder sammen kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn om de opptrer hver for seg. Business Improvement District er et avgrenset geografisk område, der næringsdrivende etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Disse tiltakene forutsettes å komme i tillegg til dem kommunen selv har ansvar for å finansiere og gjennomføre.

26 4 HVA ER BUSINESS IMPROVEMENT DISTRICT? Business Improvement District er et næringslivsinitiert, næringslivsstyrt og næringslivsdrevet verktøy for å oppnå forpliktende samarbeid om vitalisering av sentrum i norske byer og tettsteder. 4.1 SAMARBEID MELLOM NÆRINGSLIV OG KOMMUNE Business Improvement District er et presist definert og avgrenset geografisk område, hvor næringsdrivende etter avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Disse tiltak forutsettes å komme i tillegg til de kommunen selv har ansvar for å finansiere og gjennomføre Tiltakene beskrives i en vitaliseringsplan, der innholdet vil variere fra sted til sted. Viktige innsatsområder kan være renhold og sikkerhet, samordnet markedsføring, forskjønnende tiltak, tilkomst og parkering, arrangementer m.m. En forutsetning for at vitaliseringsplanen skal være økonomisk forpliktende, er at den har basis i en særskilt lovhjemmel eller i et eget lovverk. Initiativet til etablering av et BID tas av næringslivet, som også utarbeider vitaliseringsplan og står ansvarlig for gjennomføring av planen. Arbeidet forutsettes å skje i samarbeid med kommunen, og tiltakene skal sammen med kommunens egne planer medvirke til / forsterke en god sentrumsutvikling. 4.2 BID ET VELLYKKET INTERNASJONALT KONSEPT Den første BID-ordningen ble etablert i Bloor Village i Toronto i Siden er ordningen utviklet og utvidet, og er i dag det viktigste enkeltvirkemiddel for forpliktende samarbeid, utvikling og vitalisering av byer i flere deler av verden. I dag er det på verdensbasis nærmere BID-områder (BIDs) og rundt BID-lignende områder med Times Square i New York som det mest kjente. BID velprøvd internasjonalt konsept En rekke land har innført BID-ordninger, blant annet England, Skottland, Irland, Tyskland, Belgia, Albania og Serbia i Europa; mens Japan, Sør-Afrika og Jamaica er eksempler på land med BID-ordninger andre steder i verden. I Nord-Irland vil en BID-lov være på plass om relativ kort tid. Danmark, Sverige, Frankrike og Nederland utreder nå ordningen. Den miste BID-ordningen NSU kjenner til består av 8 enheter, mens den største har mer enn I Toronto er det i dag 79 BIDs. I Bloor Village er det siden oppstarten gjennomført åtte avstemninger for videreføring av ordningen hver gang med økende tilslutning. Temarapporter om BID er å finne på - Hva er BID? - Rapport Internasjonale løsninger (2012) - Rapport Toronto (2012) - Rapport Liverpool og Birmingham (2012) - Rapport Bristol (2012) I England vedtok Parlamentet de første BID-lovene i 2003, etter at ordningen hadde vært utprøvd i 22 ulike sentrumsområder. På initiativ fra den skotske finansministeren ble en egen lov om BID vedtatt i 2008, etter prøvedrift i 6 bysentra. Ordningen er også innført i Wales. I Storbritannia har omlag 70 byer innført Business Improvement District. I dag er det opprettet 174 BIDs og om lag 15 nye er under etablering. NSU har utviklet fem temarapporter med utførlige beskrivelser av BIDs i Canada og Storbritannia 8. BID-ordningen har i alle land som praktiserer den en varighet på fem år. Dette innebærer at det hvert femte år foretas avstemning om hvorvidt ordningen skal fortsette for en ny femårsperiode. I Storbritannia har 80 % av områdene valgt å fortsette med ordningen etter første periode. I det store flertall av områder som har valg å fortsette, har tilslutningen om ordningen vært økende ved annen og tredje gangs avstemning. 8 Temarapportene er tilgjengelig på HVA ER BUSINESS IMPROVEMENT DISTRICT?

27 Sentrale kjennetegn ved en BID-ordning Kjernen i en BID-ordning er at alle berørte parter i et definert område deltar i et forpliktende samarbeid og bidrar økonomisk til gjennomføring av de tiltak og løsninger for vitalisering av området. Sentrale kjennetegn ved ordningen er at den er: - hjemlet i lov - initiert, drevet og styrt av næringslivet - basert på en vedtatt vitaliseringsplan med gyldighetsperiode på fem år - resultat av en demokratisk prosess der gård- og grunneiere og kommunen er involvert - forpliktende for alle som inngår i ordningen En BID-ordning skal ikke overta eller komme i stedet for kommunale tiltak, men supplere og komme i tillegg til disse. Vitaliseringsplanen vil vanligvis inneholde en faktadel og en tiltaksdel samt detaljert kart over BID-området 9. Tidsavgrensningen på fem år anses som særdeles viktig, og gir stor trygghet for at ordningen virker og at det er næringslivet selv som ønsker og ser betydningen av den. Ulike betegnelser samme sak I tillegg til BID brukes også betegnelser som Business Improvement Area (BIA), Business Revitalization (BRZ), Community Improvement District (CID), Special Service Area (SSA) og Special Improvement District (SID) Ordningen er omtalt i Miljøverndepartementets temarapport «Utvikling og drift av sentrum» (2007) der det «etter mønster fra spesielt Storbritannia» fremsettes «et ønske om å få utredet og innført en BID-lignende ordning i Norge». Hva kjennetegner bysentrum som har lykkes? Det mest fremtredende trekk i bysentrum som har lykkes er at de har maktet å etablere et samarbeid og en samhandling som funksjonerer. Samarbeidet er bygget på erkjennelsen av at næringsdrivende på en rekke områder kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn de ville ha oppnådd om de hadde operert hver for seg. Hvorfor har en ikke lykkes med frivillige løsninger? Den viktigste grunnen til at frivillighet ikke evner å løse de utfordringer sentrum står overfor er åpenbar: Frivilligheten har sin naturlige begrensning i at den ikke forplikter. Erfaringer viser at der et kjøpesenter er organisert gjennom forpliktende leieavtaler med 100 % deltagelse, oppnår en «frivillig basert» sentrumsforening bare en tilslutning på maksimalt 70 %. Viktige aktører som gård- / grunneiere og kjederelaterte butikker er ofte totalt fraværende; det samme gjelder restauranter og utelivet. Dagens frivillighet har en tendens til å forvitre og mye av tiden går med til å holde sentrumsorganisasjonen sammen. I land som har innført BID, har ordningen har ført til: - Økte inntekter for butikker og andre næringsdrivende - Flere ansatte innen næringsområdet - Økte eiendomsverdier - Større engasjement og medvirkning fra offentlige myndigheter, folkevalgte og publikum - Økt eierskap og ansvar i fellesområder. 9 NSU har utviklet mal for vitaliseringsplan i en norsk BID-ordning 4 HVA ER BUSINESS IMPROVEMENT DISTRICT? 27

28 JUL I SENTRUM

29 Handelen i sentrum går ned og flyttes til effektive kjøpesentre i byenes randsoner. Uten handel dør sentrum i byen. Sentrum i norske byer trenger Business Improvement Development, fordi dagens frivillige organisering ikke gir tilstrekkelig økonomisk bærekraft til å motvirke at sentrum i norske byer forvitrer. BID initieres av næringslivet, drives av næringslivet og styres av næringslivet, basert på anerkjente demokratiske forutsetninger.

30 5 HVORFOR BUSINESS IMPROVEMENT I NORGE? 5.1 INNLEDNING Hovedbegrunnelsen for at Norge trenger en norsktilpasset Business Improvementordning er at dagens frivillige organisering av samarbeid i sentrum ikke gir tilstrekkelig økonomisk bærekraft og at sentrum i mange byer står i fare for å forvitre. Handelen går ned og flyttes ut i effektive kjøpesentre i byenes randsoner. Uten handel dør sentrum i byen. Denne begrunnelse er klart og tydelige underbygget gjennom - Kunnskaps- og faktabasert dokumentasjon fra sentrums- og næringsforeninger - Rapporter og utredninger fra profesjonelle analytikere 10 - Dokumenterte erfaringer fra andre land - Forslag til tiltak i offentlige dokumenter som fylkesplaner og kommuneplaner - Offentlige utredninger og rapporter, jfr. Miljøverndepartements temarapport «Utvikling og drift av sentrum» (2007). Et viktig element i NSUs begrunnelse for å legge til rette for etablering av BID i Norge er at ordningen har funksjonert meget bra i flere land og byer i mer enn førti år. BID er ett av flere virkemidler for bedre sentrumsutvikling, selv om ordningen av åpenbare grunner ikke kan løse alle de utfordringer sentrum står overfor. NSUs anbefaling av ordningen er uavhengig med hensyn til valg av mellom en forvaltningsmodell og en jordskiftemodell. Etter NSUs oppfatning vil - en BID-ordning basert på en forvaltningsmodell gi den beste løsning, hensett til de erfaringer som er gjort i byer der ordningen er tatt i bruk. - en ordning basert på en jordskiftemodell gi bedre rammevilkår for sentrum enn status quo. Business improvement District (BiD) Løsninger og erfaringer fra utvalgte land og byer 5.2 BYSENTRUM OG TETTSTEDER Sentrum er byens kjerneområde som tradisjonelt har vært preget av detaljhandel, varehus, gallerier, restauranter, kulturinstitusjoner, samt offentlige og private serviceinstitusjoner. Hertil kommer offentlige byrom parker og torg, samt den monumentalitet som ofte kjennetegnes av sentrums byggverk og historie. I Norge har om lag 100 byer bystatus i tillegg er det et stort antall tettsteder som utgjør sentrum i kommunen. De fleste kommuneplaner har et eget kapittel om sentrums-/ tettstedsutvikling. Den gjennomgående begrunnelse for dette er at sentrum / tettstedet har mistet mye av sin betydning som handels- og kraftsentrum og at det er nødvendig å iverksette tiltak for om mulig å snu en negativ utvikling. 5.3 UTVIKLINGSTREKK En viktig historisk årsak til bydannelser sannsynligvis den viktigste handler om varebytte. Dette har gjennom flere hundre år utviklet seg til dagens varehandel. Etter hvert som byen vokste, fikk sentrum en stadig sterkere posisjon som stedet for all handel og vandel en utvikling som i vårt land fortsatte helt frem til 2. verdenskrig. 10 Transportøkonomisk institutt TØI-rapport 1303 / 2014: Detaljvarehandel i 20 bykommuner 30 5 HVORFOR BUSINESS IMPROVEMENT I NORGE?

31 Endring i handlemønstre Fra begynnelsen av 1950-tallet begynte det å skje endringer i de etablerte handlemønstrene, både i Norge og store deler av den vestlige verden. Årsakene til dette kan i det alt vesentlige tilskrives to forhold: - Økt velstand for folk flest - Bilen som etter hvert ble allemannseie. Et sentralt trekk ved denne utviklingen var bestrebelsene for tilrettelegging for et godt og lettere hverdagsliv. Nye produkter, større vareutvalg og økt kjøpekraft endret gamle handlemønstre som i det alt vesentlig var knyttet opp mot byens sentrum. Stort vareutvalg, fremveksten av «multibutikker» med flere bransjer under samme tak og ikke minst økt bilbruk ble etter hvert en utfordring for sentrum og tettsteder, og nye handleområder utenfor sentrum tilpasset privatbilen ble etablert. Kjøpesenterstopp I Norge skjøt utviklingen for alvor fart tidlig på 1970-tallet. I årene sto en mange steder i fare for å miste kontroll over utviklingen, et forhold som førte til en midlertidig lovbestemt stopp i etableringen av nye kjøpesentre. Stavanger sentrum er et representativt eksempel. Tidlig på 1970-tallet var nærmere 60 % av alle virksomheter i sentrum knyttet til handel i 2010 var andelen mer enn halvert. Tilsvarende gjelder for de fleste norske byer. Antall gir nødvendigvis ikke hele bildet, men viser likevel at sentrum har gjennomgått en endring som langt på vei må kunne beskrives som dramatisk. De største endringene kom i årene , og bildet er gjennomgående det samme i Norge som i store deler av den vestlige verden. Sentrum rammes hardest Tidlig på 1970-tallet reiste mange spørsmål om denne utviklingen var negativ for sentrum. Den alminnelige oppfatning var imidlertid at sentrum med sine tradisjoner, posisjon i folks bevissthet og sine mange andre kvaliteter ikke var truet; sentrum overlever uansett! Denne holdningen førte til at det bare i liten grad ble iverksatt tiltak og planer for å møte de nye utfordringene. Flere kommuner har etter hvert fått egne planer for sentrum. Det er selvsagt positivt, men planene bærer ofte preg av å være reparasjonsplaner og evner i for liten grad å være visjonære og utviklende. Sentrumsforeninger og gratispassasjerer I stadig flere byer og tettsteder er det etablert sentrumsforeninger for å møte utfordringene. Flere steder har disse medvirket til å bremse opp en negativ utvikling, på tross av at de som oftest er små og har begrenset økonomi. Mange næringsdrivende velger dessuten å stå utenfor felleskapet, og sentrumsforeningene oppnår derfor sjelden en medlemsandel stor nok til å være representative og ha gjennomslagskraft. 5 HVORFOR BUSINESS IMPROVEMENT I NORGE? 31

32 Eier og driver En annen viktig endring i sentrum er knyttet til eierstruktur. Om en går år tilbake, var det vanlig at den som drev butikk og næringsvirksomhet også eide eiendommen; i mange tilfeller bodde også eieren selv i bygningen. Dette bildet har endret seg radikalt, særlig i de større byene. Nesten alle virksomhetene er i dag leietakere. I dag eies en stor del av bygningsmassen av selskaper med helt annen adresse enn på det sted der den aktuelle bygningen ligger. Det lokale eierskapet er svekket, og mange steder er det faktisk vanskelig å finne frem til rett eier. Denne utviklingen ser ut til å eskalere. Varehandelen domineres av kjeder Et annet utviklingstrekk er at varehandelen i stadig stigende grad domineres av nasjonale og internasjonale kjeder. Antall virksomheter med lokalt eierskap og ofte med et spesialisert vareutvalg, såkalte nisjebutikker, avtar. Fra et forbrukerståsted har kjedebutikkene har mange positive sider, men med tanke på vitalisering av sentrum er situasjonen en annen. Kjedebutikkene er nesten uten unntak leietakere uten et langsiktig perspektiv på virksomheten. Ofte er disse butikkene ikke representert i fellestiltak og i sentrumsforeningene. Det alvorligste er imidlertid at de lokale lederne i kjedebutikkene er nesten uten beslutningsmyndighet, og detaljstyres fra konsernhovedkvarteret, som er lokalisert et annet sted ikke sjelden i utlandet. Dette umuliggjør en god dialog med dem om lokale fellestiltak og løsninger i sentrum. Med utgangspunkt i de utfordringer sentrum står overfor, er det nødvendig å finne frem til verktøy som sikrer at også kjedene og kjedebutikkene blir en del av sentrumssamarbeidet. Uteliv og tjenesteyting Sentrum har de senere årene utviklet seg fra å være dominert av handel og tjenesteyting til i økende grad også å omfatte uteliv, servering og kulturtilbud. De fleste steder i verden, også i Norge, har utelivet valgt å stå utenfor sentrumssamarbeidet. Dette er sterkt beklagelig. Det samme gjelder i stor grad også for ulike tjenesteytende virksomheter. Disse er av stor betydning for livet i sentrum og bør være en del av sentrumssamarbeidet. 5.4 RELEVANTE FØRINGER OG FORUTSETNINGER Fra offentlig hold uttrykkes det ønske om å styrke sentrum 11. Men: Et politisk ønske om, er ikke det samme som politisk vilje til. NSU konstaterer at vi i dag ikke har en overordnet politikk for utvikling av bysentra og tettsteder. NSU mener at en BID-ordning i stor grad vil medvirke til å oppfylle politiske målsetninger om å styrke sentrum. 11 Den moderne bærekraftige byen Miljøverndepartementet (2013) 32 5 HVORFOR BUSINESS IMPROVEMENT I NORGE?

33 Fagmiljøer / fagpersoner De ulike fagmiljøers syn på utviklingen i sentrum, kan i sum rammes inn av følgende uttalelse: «Det er en erkjennelse at vi opplever sentrumsdød som følge av kjøpesenterutviklingen og spredt bosetting. I mange byer arbeides det nå hardt for å revitalisere øde sentrum. Skal dette lykkes må det legges bedre til rette for handel i sentrum». NSU registrerer at det innenfor fagmiljøene er noe ulik oppfatning av hvor alvorlig situasjonen er. Det synes likevel å være relativ bred enighet om at sentrum står overfor store utfordringer, og at handelen er mest truet. Mange steder er situasjonen dessverre preget av resignasjon og oppgitthet. 5.5 NÆRINGSDRIVENDE I SENTRUM Så langt NSU kjenner til, har det bare vært spredte og sporadiske påtrykk fra «næringslivet selv» for å få til en bedre sentrumsutvikling. I den grad dette har vært gjort, er det som regel i regi av næringsforeninger og sentrumsforeninger. NSU er av den oppfatning at dette er en konsekvens av at de næringsdrivende i sentrum i altfor liten grad opptrer samlet. Som NSUs temarapporter fra flere byer viser, er samhandling er en forutsetning for å få til god sentrumsutvikling. 5.6 VIKTIGE ELEMENTER I EN BID-ORDNING Hovedelementer i NSUs begrunnelse for en norsk BID-ordning er basert på at: - BID tar utgangspunkt i at tett samarbeid mellom næringsdrivende, gårdeiere og kommuner er en forutsetning for å oppnå god sentrumsutvikling. - I en dynamisk vitaliseringsplan vil en rekke nødvendige tiltak ligge i skjæringspunktet mellom det offentlige / kommunen og private aktører. De tiltrengte oppgaver kan bare løses i et samarbeid mellom disse. - BID skal initieres av næringslivet ut fra foreliggende behov, drives av næringslivet etter forsvarlige økonomiske prinsipper og styres av næringslivet, basert på anerkjente demokratiske forutsetninger. - BID er innrettet mot de langsiktige og stabile aktørene i sentrum: Gård- og grunneierne. - Kommunen skal ha en klar og definert tilsynsrolle. Særskilte kjennetegn ved etablerte BID-ordninger Typiske BIDs omfatter små geografisk definerte områder, som hovedgater, bysentrum og særskilte næringsområder. Ordningen gjelder for en bestemt tidsperiode, normalt 5 år. Det forekommer svært sjeldent at et BID oppløses; vanligvis videreføres ordningen med økt tilslutning. - BID er en lovfestet lokal næringslivsordning, som levere tilleggsytelser og områdeforbedringer basert ut over / i tillegg til det kommunen / det offentlige har ansvar for / yter. - Et BID er avhengig av at lokale myndigheter står for innkreving av hovedinntekten vederlaget. Mange BIDs har i tillegg inntekter fra privat sektor, så som frivillige bidrag og inntektsgivende arrangementer. - BID er et samarbeidsorgan for deltagende aktører og et bindeledd mellom næringslivet og lokale myndigheter; en omforent lokal stemme for næringslivets interesser. - BID leverer typiske tjenester som arrangementer, renhold, sikkerhetstjenester, markedsføring, bedriftsstøtte, rådgivning, fremforhandlede fellesavtaler mv. 5 HVORFOR BUSINESS IMPROVEMENT I NORGE? 33