Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Transkript

1 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert med referanse 29554/15-L12 og saksnummer 14/8312 Strategisk plan for utearealer i sentrum SPUTS uformell høring uke Bakgrunn Et resultatmål fra delprosjektet «Miljø» under det treårige prosjektet «Transportnett Tromsø» er å arbeide frem en konkret oversikt over tiltak som skal gjennomføres for å skape gode og attraktive by- og gaterom i Tromsø sentrum. Strategisk plan for utearealer i Tromsø sentrum (SPUTS) består av to deler. En analyserapport som inkluderer beskrivelser av muligheter, og en strategiplan med forslag til utbyggingsrekkefølge og stipulerte kostnader. SPUTS har identifisert 63 ulike uterom i Tromsø sentrum. Samlet prioritet for fornyelse er m 2, hvor på kostnadene er kalkulert til 400 millioner kroner. Kommunen gjennomfører en uformell høring med svarfrist 10. juli 2015, hvor de spesielt etterspør innspill vedrørende vinterbyen Tromsø. I etterkant av den uformelle høringsrunden skal SPUTS oppdateres, før endelig utgave foreligger i august. Næringsforeningen i Tromsøregionen og Sentrumsforeningen i Tromsø takker for å få mulighet til å komme med innspill til SPUTS, og vil benytte anledningen til å gratulere kommunen med en usminket, men også spennende plan for videre utvikling av byrommene i Tromsø sentrum. Om analyserapporten Analyserapporten gir en usminket, men også noe overflatisk beskrivelse av de identifiserte uterommene. Det er likevel positivt at denne er tydelig på hva som er identifisert, og at det i tillegg kommer konkrete forslag til løsninger. På dette tidspunktet mener vi det er en styrke at analyserapporten ikke går i detalj, men heller tegner et bilde av byrommene i Tromsø sentrum. Analyserapporten er også tydelig på viktigheten av å se ulike byrom og materialvalg i disse i sammenheng Strategiplan for utearealer i Tromsø sentrum I innledningen til strategiplanen står det at utvikling av byens uterom henger sammen med politiske prioriteringer, og at utvikling av uterommene vil strekke seg over flere tiår. Videre står det at «Det viktigste er å ta en beslutning og stå for den. Selv om ikke alt er analysert eller avklart. Man må ønske å ville ta et krafttak 1

2 som strekker seg lenger enn en valgperiode. Det viktigste er enighet om målet. Hvordan man kommer seg dit kan justeres undervegs. Det samme gjelder finansiering. Ulike budsjett og tilskuddsordninger vil bestemme fremdriften.» Næringsforeningen og Sentrumsforeningen er positiv til at planen er såpass tydelig i sitt budskap om at utvikling av uterom er langsiktige prosjekter som krever et strategisk og målrettet arbeid over flere valgperioder. Vi er likevel skeptisk til at planen ser ut til å være inkonsekvent i sin bruk av begrepet «forslag», og følgelig hvilke anbefalinger som følger med forslagene. Det legges for eksempel opp til at det skal utarbeides både treplan, lysplan og kunstplan for Tromsø sentrum, mens det både for midtvintersbålet og høyhus blir tatt for gitt at forslagene om henholdsvis etablering av førstnevnte, og plassering av sistnevnte skal foregå uten noe mer omfattende planarbeid. Etter vårt syn må Tromsø kommune ha en strategisk plan for fremtidig høyhusbebyggelse i Tromsø. En strategisk plan for høyhus i Tromsø må tas inn i SPUTS. Høyhus Forslaget om å plassere høyhus nord og sør i sentrum begrunnes med at andre plasseringer vil kunne bryte med byens sjel og selvgrodde kultur, og at en slik utvikling vil kunne utslettes Tromsøs egenart. Vi stiller oss undrende til denne begrunnelsen da det i avsnittet «Tiltak på byplan- og bebyggelsesnivå» (side 4) fremheves at «moderne infill av høy kvalitet bør tillates og vil kunne berike fasaderekkene». Vi vil her minne om at høyhus i sentrum både er i tråd med Regjeringens retningslinjer for areal- og transportplanlegging, og i samsvar med Byrådets mål om fortetting i bynære områder. Høyhus i sentrumsområdet vil kunne utnytte eksisterende infrastruktur, eksisterende kollektivknutepunkter, kortere reisevei med mer. Høyhus vil også kunne føre til økt aktivitet i sentrum, noe som igjen vil gi økonomisk insentiv til å oppgradere gamle bygårder og uterom. Byrådet i Tromsø har også signalisert at de ønsker at det skal bygge høyere og tettere. En rekke utbyggere har fulgt oppfordringen og brukt tid og penger på å utforme gode prosjekter som vil kunne bidra til å vitalisere Tromsø sentrum. På bakgrunn av dette mener vi det er feil at SPUTS kommer med en tydelig anbefaling om plassering av høyhus. Vi ber derfor om at forslaget om å legge høyhus nord og sør i byen tas ut av planen da dette ellers vil kunne få store utilsiktede konsekvenser for videre by- og sentrumsutvikling. SPUTS bør snarere påpeke viktigheten av at det utvikles en politisk forankret og langsiktig plan for høyhus i Tromsø, da dette også vil være med på å gi større forutsigbarhet for alle parter involvert i byutvikling. Polarfront I strategiplanen er det tegnet inn polarfront i bakgården mellom Skippergata 1-7 og Bangsundbryggene. Dette er et privateid område, som ikke uten videre kan avsettes til polarfront av kommunen. I det nevnte området er det også verdt å merke seg at gårdeier ønsker å tilrettelegge et nytt bygg med tilhørende nytt byrom med offentlig tilgjengelig utsiktspunkt. Dette vil være et sted hvor man kan oppleve natur, nordlys, midnattssol og den blå parken kommunen arbeider med. 2

3 Vi er for øvrig positiv til ideen om at det utvikles en polarfront som bidrar til å knytte byens historie og identitet opp mot fremtidig by- og sentrumsutvikling. Midtvintersbål og gassflammer SPUTS fremmer også forslag om et midtvintersbål med gassflammer uten at dette er ytterligere begrunnet. Umiddelbart virker dette å bryte med bildet av Tromsø som en miljøvennlig by. Fakkelen som er planlagt i området rundt Tromsø Maritime skole vil kunne virke sjenerende i boligfeltet hvor den er tegnet inn. Videre vil den ligge tett inntil en tomt som er eid av kommunen en tomt som er satt av til bolig i kommuneplanens arealdel. Etablering av en fakkel i dette området vil kunne være til skade for verdien og muligheten til å utvikle denne tomten. Som alternativ til gassflammer vil vi peke på at det i dag finnes en rekke muligheter innenfor lysdesign og LED-belysning. SPUTS foreslår at det lages en egen lysplan for Tromsø sentrum, og vi mener et alternativt lysdesign til gassflammene bør inkluderes i denne planen. Kunstplan Kunstplanen er et spennende initiativ, som vi i høyeste grad ønsker velkommen. Illustrasjonen på side 7 i Strategiplanen inneholder «kunstsirkler». En uheldig konsekvens av disse sirklene er at sentrale deler av sentrum tilsynelatende er utelatt. Vi antar at dette skyldes begrensingen i sirkelens geometriske form, og at alle deler av sentrum vil ligge innenfor et kunstområde? Strandtorget og Stortorget I strategiplanen er Strandtorget og Stortorget fått prioritet fire. Analyserapporten fremhever at Strandtorget er en av byens større plasser med potensial, og at Stortorget er byens storstue. Dette er to torg hvor det er mye aktivitet og mange folk som ferdes. Videre er det to uterom hvor relativt små grep kan utløse et større potensial for torgene og tilliggende områder. Det er viktig at de byrommene som er mye brukt i dag blir mer funksjonell og brukervennlig, og vi ber derfor om at Strandtorget og Stortorget prioriteres opp. Prisbildet Strategiplanen for utearealer i Tromsø sentrum summerer på sidene 32 til 35 opp kostnadene knyttet til de ulike prosjektene. Her er alle beløp og tallstørrelser konsekvent oppstilt uten tusentallskille. Dette vanskeliggjør lesingen og bidrar til å skape et inntrykk av at kommunen underkommuniserer kostnadsbildet. Vi registrerer også at gatevarme er utelatt fra kostnadsberegningene. SPUTS legger blant annet opp til offentlig/privat samarbeid for å realisere flere av tiltakene. For de aktørene som skal bidra med finansieringen er det viktig å ha et forhold til kostnadene og tusentallskille vil i så måte være et enkelt grep. Vi ber derfor om at tusentallskille legges inn i den endelige utgaven av planen, samt at beregninger for gatevarme inkluderes for de tiltakene hvor dette er relevant. 3

4 Vinterbyen Tromsø I høringsbrevet er det spurt spesielt om forslag til vintersituasjonen i Tromsø. Det er viktig at Tromsø sentrum utvikles på en måte som tar høyde for den klimatiske virkeligheten med lang vinter og polarnatt. Dette arbeidet starter allerede om sommeren med at det som settes opp enten kan flyttes, eller på annen måte planlegges slik at det ikke er til hinder for aktiviteter på vinteren når også snøen tar plass i sentrum. Videre må uterommene utformes slik at de oppleves å ha høy kvalitet vinterstid. Dette kan være gjennom aktivt bruk av lysdesign, skulpturer, utemøbler med mer. Vinterstid er spark et viktig fremkomstmiddel for mange Tromsøborgere. I motsetning til sykkel hvor det arbeides målrettet for økt tilrettelegging, er det vinterstid få «spark-veger» inn til Tromsø sentrum. I den grad det er mulig bør kommunen tilrettelegge for at det finnes «strøfrie soner» for sparkende som ønsker å bruke disse fremkomstmidlene til sentrum. På aktivitetssiden er det i dag flere aktører som er flink til å benytte uterommene også om vinteren. Dette gjelder blant annet utekinoen til TIFF, flere av byens restauranter og cafeer, Mørketidsløpet, Samisk uke, Bondens Marked med flere. Det arbeides også med å få til et barneskirenn i forbindelse med NM på ski i januar Vi tror et viktig suksesskriterium for aktiv bruk av byens uterom er god koordinering av aktørene som ønsker å bruke uterommene, koordinering av aktører og aktiviteter mellom uterommene og kommunen som eier av brorparten av uterommene. Oppsummering Næringsforeningen i Tromsøregionen og Sentrumsforeningen er fornøyd med at det er utarbeidet en usminket og spennende plan for videre utvikling av byrommene i Tromsø sentrum. Vi støtter også opp forslaget om at det utarbeides treplan, lysplan og kunstplan for Tromsø sentrum. Vi er også positiv til at det utvikles en polarfront som knyter byens identitet opp mot fremtidens by- og sentrumsutvikling, men har påpekt at dette må skje i overenstemmelse med private grunneiere. Vi stiller oss derimot negativ til at SPUTS legger føringer for fremtidig plassering av høyhus i Tromsø sentrum. Dette kan få utilsiktede konsekvenser for fremtidig by- og sentrumsutvikling. Høyhusbebyggelse bør være politisk forankret i kommunestyret. Vi har derfor bedt om at forslag til plassering av høyhus blir tatt ut av SPUTS, og at planen i stedet for understreker viktigheten av at det lages en strategisk plan for høyhus på linje med de anbefalingene som er gjort for trær, lys og kunst. Når det gjelder lysplanen har vi også bedt om at det vurderes å erstatte gassflammene med en form for lysdesign. Dette bør også forankres i lysplanen. For vinterbyen Tromsø har vi pekt på muligheten for å benytte spark som fremkomstmiddel i Tromsø sentrum, samt viktigheten av å være i tett dialog med de aktørene som allerede bidrar til aktivitet i sentrum om vinteren. Uavhengig av årstid er et viktig suksesskriterium for sentrum at man får til god koordinering 4

5 av aktører som ønsker å bruke uterommene, koordinering av aktører og aktiviteter mellom uterommene, og kommunen som eier av brorparten av uterommene. Med vennlig hilsen Næringsforeningen i Tromsøregionen Magnus Skjelmo Kristiansen Næringspolitisk rådgiver 5