VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

Transkript

1 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat fase INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser og Regjeringens visjon om vitalisering av historiske bykjerna ved å ta i bruk kulturmiljøet som en næringsressurs, og å følge opp kommuneplanens fastsettelse av bykjerna som senterområde for handel og tjenester. Røros deltar i Riksantikvarens nettverksprosjekt Næring i verneverdige byområder. Bakgrunn for prosjektet er at vanskelige driftsforhold medfører at grunnlaget for et levende byliv svekkes til fordel for kjøpesentre utenfor byen. Prosjektet ble igangsatt etter bred oppslutning fra gårdeierne og handelsnæringen. Et entydig signal var et kommunalt ansvar for å starte og lede prosessen. Kommunen har et ansvar for å definere rammevilkår. I forbindelse med etableringer sør for jernbanesporet konkluderer kommunen og Riksantikvaren med at intensjonene i kommunedelplanen skal opprettholdes. Utviklingen av sentrum skal styrkes ved å styrke kulturmiljøverdiene som bruksressurs. Dette gir et tydelig signal om videreføring av prosjektet. Etableringer i det historiske sentrum vil kreve intensivert innsats, også for å overbevise de som er skeptisk. Styrking av bykjerna er avhengig av innsats og investeringer, både fra gårdeierne, handelsnæringen, kommunen og staten. Vernestatusen og bygningsmassens beskaffenhet gjør at investeringer blir mer risikobetont enn for næringsområdene utenfor bykjerna. Utfordringen ligger innenfor tilrettelegging for tyngre virksomheter, styrking av handelsnæringen i øvre del av byen, spesielt Bergmannsgata, og å stimulere både bestående bedrifter og til etablering av nye. For å nå kommunens mål og Regjeringens visjon om vitalisering av den historiske bykjerna, kreves det at alle tar et tydelig ansvar, både prosessansvar og økonomiske stimuleringsmidler. Den historiske bykjerna inngår i en helhetlig og langsiktig handelsstrategi for sentrum. Handelsstrategi bør kobles sammen med en samlet strategi for næringsutvikling. Hensikten med notatet er å stimulere til en positiv og bred diskusjon for hvordan prosjektet skal videreføres. AVSLUTTET FASE 1 Bykjerna har: Et utviklingspotensiale med kapasitet til å dekke framtidas behov. Engasjerte gårdeiere og næringsdrivende med et mangfold av ideer for utvikling av både egen gård/bedrift og for hele gata. Prosjektet viste: Det er mulig å kombinere vern av kulturmiljøet og handel som en bruksressurs. Både det bestående og nyetableringer hemmes av kostnadsnivået.

2 VIDEREFØRING I EN FASE 2 Oppgave: Fra en registreringsfase over til en systematisering av prosjektmaterialet og tilrettelegging for synlige resultater Problemstilling Hvordan styrke bykjerna som handelsarena, og sikre dens attraksjonsverdi og vitalitet, både for lokalbefolkning og tilreisende? For å holde bykjerna som en attraktiv handelsarena, må alle stimulerende muligheter som finnes utnyttes, både for bestående og ny butikkdrift. Utfordringen blir å skape butikkdrift som trekker publikum og som gjør at bykjerna blir foretrukket som etableringssted. En oppgave er også private og offentlige tjenestetilbud. Å nå målet for bykjerna krever bred oppslutning. Det tar tid å nå resultater, og at det vil koste. Det engasjementet som prosessen har vist så langt hos gårdeierne og brukerne gir positiv energi til videreføring av prosjektet. Beskrivelse av situasjonen Utvikling for handel i bykjerna, spesielt for Bergmannsgata, har vært avtagende. Handelen flyttes mot nedre del av byen og mot Domus, og vi har etableringer av detaljhandel utenfor bykjerna Tidligere butikklokaler står tomme eller utnyttes til mindre publikumsgenererende virksomhet Reduksjon av handelsarealet som er i bruk og i antall virksomheter i sentrum gjør området mindre interessant for ny etablering Merkostnader er et hinder for videreutvikling av eksisterende bedrifter og for nyetableringer Små eiendommer med gammel bygningsmasse, og eiere med begrenset evne til investeringer Trygstad eksempel på hva som er mulig med pågangsmot og positiv innstilling Området sør for jernbanen er på størrelse med bykjerna, med lave etableringskostnader og parkeringsmuligheter. Utvikling her svekker interessen for etablering i bykjerna For andre områder utenfor bykjerna ligger muligheten for utfordringer innenfor detaljvarehandel Bransjeglidning. Bykjerna taper lett omsettelige varer til virksomheter utenfor som satser på slike varer fra flere bransjer Handelsstandsforeningen er aktiv, og det finnes flere engasjerte gårdeiere. Etableringen av Moods of Norway gir ytterligere inspirasjon og signal til andre at det nytter Det er spørsmål om nasjonal vilje til å følge opp verdensarvforpliktelsene/visjonen om kulturmiljøet som bruksressurs Samtalene med gårdeierne og handelsnæringen viste tvil til kommunens vilje til å følge opp prosjektet Samtalene viste også krav til Riksantikvaren om aktiv deltagelse og avklaring av holdninger til bruk av kulturmiljøet som næringsressurs Prosjektet viste enighet om at vi trenger en felles næringsstrategi med forutsigbare rammevilkår

3 Problemformulering Hvordan utløse engasjement, både for næringsutvikling og nyskaping og en sikring av bestående bedrifter? Aktuelle tiltak 1. Oppfølging av prosjektplanen: Etablere en felles forståelse for at bykjerna må forvaltes som en mangfoldig handelsenhet. Videreutvikle bevegelseslinjer/gjennomstrømming i hele byen og stimulere til nye gjennomganger. Kontaktpunkt/markedsføring mot leietakermarkedet trekke attraktive virksomheter til bykjerna. Bruke resultatet av handelsundersøkelsen i arbeidet. Organisere samarbeid mellom gårdeierne, handelsnæringen og kommunen. Videreføre profesjonell bistand, bygge opp kommunal/ lokal kompetanse. 2. Tiltak for å sikre videreføring av prosjektet og fortsatt trykk på framdrift. Stimulere gårdeierne/handelsnæringen til fortsatt å ta initiativ- følge opp innspillene. Holde fast på en aktiv, uformell og konstruktiv kontakt med gårdeierne/handelsnæringen. Finne og følge opp gode prosjekter (enkelteiendommer, kobling eiendommer, bransjer) som gir positive ringvirkninger og støtte disse fram mot realisering. Analysere og fastsette rammebetingelser, avdekke negative faktorer som kan rettes på. Arkitektbistand for utprøving/finne gode løsninger og anslå merkostnader knyttet til vernekrav og eiendoms og bygningsstruktur Stimulere til samarbeidsprosjekt Arbeide videre med samarbeidsformer mellom gårdeierne, handelsnæringen og kommunen Åpen prosess med bred kontaktflate og bruk av lokalkunnskap Aktiv politisk og statlig fokus på bykjerna, med ansvar for en troverdig satsing på bykjerna og oppfølging av forpliktelsen som følger verdensarvstatusen 3. Langsiktige tiltak Varige finansierings- og stimuleringsmidler og arkitektbistand, tilpasset tiltakets omfang, betydning og den enkeltes egenevne, jfr. Uthusprosjektet Forutsigbart forvaltnings- og utviklingsstrategi

4 Videreføring av prosjektet Politisk og statlig vilje til å følge opp egne forutsetninger om den historiske bykjerna som senterområde for handel og tjenester og som kjernen i verdensarven Gårdeiere og handelsnæringen må ha tro på at bykjerna prioriteres som handelsarena i et langtidsperspektiv, og samtidig vise vilje til å utvikle egne konkrete prosjekt. Oppbygging av kompetanse og kunnskap, som også gir overføringsverdi til andre Tett samarbeid mellom næringssjef, kulturminneforvalter og planlegger Sikre oppslutning ved å stimulere gode prosjekt, og som igjen stimulerer til nye initiativ Helhetlig næringsstrategi for bykjerna og byen - i et bredt samarbeid Finansiering og forutsigbare rammevilkår Tiltak Systematisering Lokal oppslutning Aktiv kontakt Rammevilkår Ta i bruk byen Statlig oppslutning Hvordan tiltaket er tenkt gjennomført Følge opp prosjektplanen, prosjektmaterialet, erfaringer Vurdere sterke/svake sider, muligheter som byen har. Hva ønsker vi å oppnå nå Kartlegge situasjonen i dag - for gården/bedrifta/byen Samle gode eksempler i enkle publikasjoner som motivasjon for andre, og som gir synlige resultater for byen Synliggjøre den videre prosessen i egnede fora Politisk deltagelse og oppfølging Opprettholde uformell/formell kontakt med gårdeierne, næringen, andre aktører Fellesmøte politikerne, gårdeierne, næringen og andre aktører Stimulere, finne og følge opp gode prosjekter og tiltak, og støtte disse Ta initiativ for å se på alternative muligheter for Tuftaområdet Holde fast på en uformell kontakt Bruke arkitektbistand for å komme fram til gode løsninger Arbeide med merkostnader knyttet til vernekrav for å forstå logikken og for å definere volumet Bygge felles forståelse av kulturmiljøet som ressurs og felles plattform - eier, bruker, politikere og fagmiljø Bruke kulturhistoriske analyser for å vise grunnlag for byens/gårdenes utviklingspotensiale Forutsigbar forvaltnings- og utviklingsstrategi Få engasjement om kommunale næringsutviklingsmidler. Videreutvikle bevegelseslinjer/gjennomstrømming hele byen Støtte kommunens arbeid med et aktivt og mangfoldig miljø i den historiske bykjerna Finansieringsstøtte og andre stimuleringsmidler

5 Prioritering videreføring av tiltakene Det er handel og en mangfoldig bruk av hele byen som skaper liv i sentrum. En spesiell utfordring ligger på Bergmannsgata og øvre del av byen. Hva må til for utløse og selge inn de muligheter som prosjektet har vist, og for å få fram alle fordelene som handel har for livet i gata og for Røros. 1. Politisk og lokal positiv holdning og vilje til innsats og investering i en videreføring av prosjektet 2. Tilføre prosjektet nærings- og rådgivingskompetanse Kontaktpunkt næringen og gårdeierne Markedsføring/kontaktpunkt mot lokale og eksterne investorer/bedrifter og leietakere 3. Over en periode styrke prosjektlederfunksjonen for å sikre en systematisk oppfølging av tiltakene og styrke i prosjektet 4. Etablere arbeidsgruppe og referansegruppe 5. Kommunikasjon, samarbeid og informasjon 6. Velge ut gode prosjekt og støtte disse med faglige og økonomiske ressurser fram til synlige resultat 7. Kommunale og statlige finansierings- og stimuleringsmidler Statsorganer/ulike dep., fylket: Eksempler på ansvars- og interessegrupper Ansvar for verdensarven og Røros som regionsenter Verdiskapingsprogrammet. (arb. for å komme inn i programmets fase 2) Kommunen: Ansvarlig for næringsutvikling Gårdeierne/næringen: Egenansvar for eiendoms- og næringsutvikling Lokale og eksterne investorer Norsk kulturminnefond: Bidra til samspill mellom offentlige og private midler for å sikre kulturmiljøer for verdiskaping Innovasjon Norge: Tilskuddsordninger for bedrifts- og samfunnsøkonomiske utviklingsprosjekter NB! Miljøverndepartementet har som utspill oppfordret til å koble prosjektet mot Kulturminnefondet og Røros Reiselivs prosjekt Rørosregionen som bærekraftig destinasjon - Innovasjon Norge. Det er omfattende sammenfall mellom mål og strategier. Drøfting planutvalget Oversendes ordfører og næringssjef hovedansvarlig for videreføring. Behov for prosjektbistand avgjøres av næringssjefen. Magne Fjæran