Berg Ber st s aden ga g t a a t er det de vikt vik igs igs e t vi har en leve lev nde VERDENSARV

Transkript

1 Bergstaden gata er det viktigste vi har en levende VERDENSARV 1

2 Mugg Kongens NOMINASJONSSØKNAD UTVIDELSEAV VERDENSARVEN Norge v/miljøvernministeren overleverte søknaden til Verdensarvsentret i januar Framdrift: Ferdigbehandles i 2010! Foreløpig tilbakemelding gir optimisme MD har ambisjon om Røros som et fyrtårn Storwartz Øynene rettes mot Bergstaden kjernen i verdensarven krever vilje til gode løsninger Berg staden UTVIDELSE AV VERDENSARVEN KAN TILFØRE HANDELSPROSJEKTET ENERGI OG STIMULANS Utvidelse verdensarven Kommunedelplan Bergstaden

3 NÆRINGSGRUNNLAG/VERDISKAPING REISELIV Kulturarv Naturarv = basisverdier reiseliv basert på kulturminner, lokal/ekte kulturliv og natur er sterkest voksende i verden økt konkurranse mellom land, regioner og steder Nli Nylig framlagt tforskningsrapport Økonomisk k verdiskaping i av kulturminner framhever: Røros har et større potensiale for verdiskaping gjennom en samordnet felles innsats grunnlaget er der i kunnskapsressurser og stigende interesse lokalt for de spesielle verdiene Røros innehar fra universitet oghøyskoler Verdensarv Røros har opparbeidet et godt omdømme, både nasjonalt og internasjonalt kommunen har et ansvar for aktivt å øke omdømmet utvidelse av verdensarven og økt fokus på naturen kan bidra positivt til omdømmet, og gi mulighet til mer mangfoldig aktivitet 3

4 NÆRINGSGRUNNLAG HYTTER SPØRRESKJEMA TIL HYTTEIERNE I HÅNESÅSENsvarprosent: 70 hytta i bruk 60 dager i året snitt: 3,5 personer for litenmarkedsføring av Røros savnes omsetningen og sysselsettingen tilsvarer over 1000 innbyggere 4

5 Pilotprosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 Mål: utviklede beste bærekraftige natur og kulturopplevelsene i Europa STRATEGIER natur og kulturarven som konkurransefortrinn bergstaden er hovedattraksjonen bergstaden må bevares og brukes aktivt! RØROSREGIONEN BÆREKRAFTIG SOM SS Røros Reiseliv, v/linda M. Ramberg 5

6 ENKELTTILTAK FOR Å STYRKE OG GJØRE BYKJERNA MER ATTRAKTIV opprusting nedre del av byen parkeringsordning gateromsplan plan for tilgjengelig bevegelseshemmende Fornøyd gammelordfører prøvegår 6

7 NÆRINGSANALYSE I 2003 VISTE: investeringer gir positiv utvikling behov for opprusting, større salgsareal liten evne til investeringer behov for bedre retningslinjer/rammer kulturvernet ønske om mindre biltrafikk, bedre gatemiljø behov for bedre markedsføring bykjerna utnytter ikke sitt potensiale mangfold av tilbud i bykjerna avgjørende for å opprettholde liv i gata handel i/utenfor bykjerna må utfylle hverandre behov for samarbeid med kommunen økende krav til aktiv/offensiv kommune 7

8 VERKSTED 2005 med bred ddeltagelse l VERKSTEDET GA SVARENE: stort flertallinnså at etableringer utenfor bykjerna vil true handelsmiljøet i gata nærmest enstemmighet om å satse på bykjerna kommunen må ta prosessansvar 8

9 PROSJEKT: RØROS SENTRUM SOM HANDELSARENA GRUNNLAGET FOR OPPSTART: Signalene fra næringen om at kommunen må ta et initiativ og være mer offensiv Rikspolitiske bestemmelser: krav til geografisk avgrensning av senterområde for handel i kommunedelplanen hindre utkonkurrering fra kjøpesentra utenfor bykjerna Stortinget: ta i bruk kulturmiljøet som ressurs for næringsutvikling (Verdiskapingsprogrammet) Kommuneplanen: trygge/utvikle bykjerna som handels og servicesenter gi næringslivet forutsigbare rammer reiseliv rettet t mot kulturhistorie/natur t i t i sterk global lvekst kt krever innsats 9

10 SAMTALER MED GÅRDEIERE/LEIETAKERE Samtalene ga oss innsikt og inspirasjon! Engasjementet var slående, med et mangfold av ideer, både for egen eiendom/bedrift og for hele gata Bykjerna har et betydelig utviklingspotensiale NOEN FÅ EKSEMPLER FRA SAMTALENE: Parkeringsordningen i må opprettholdes og logistikken gjennomgås. Museet må utfordres til å innta en mer sentral rolle i bruken av sentrum skape bevegelse gjennom hele byen Gata har i et fellesskap uante muligheter til en variert og oppfinnsom bruk. styrken i bykjerna ligger i mangfoldet med små enheter som har tilknytning til Røros Positiv til å trekke inn sterke aktører utenfra. Betingelse: gli inn i miljøet føle lokal tilhørighet Konkurranse er positivt og bidrar til økt omsetning alle er avhengig av hverandres suksess Mangfoldet med små enheter gir mange arbeidsplasser Forvaltningsorganene har et ansvar for stimulans, prosjektmidler og gode samtaler Utvikle en felles helhetlig og langsiktig gstrategi Kulturmyndighetene må avklare sine holdninger kulturmiljøet er fundamentet Offentlige instanser oppe i gata 10

11 Hovedtrekk i utviklingen ved oppstart Varehus nå Varehus nå større utbygging handelen trekkes ned mot nedre del av byen, og ut av bykjerna. Hovedgata Bergmannsgata spesielt utsatt utvikling uten en felles innsats vil svekke Bergstaden som et vitalt senter med et mangfold av aktiviteter, tilbud og funksjoner U d Under omforming f i Større arealer regulert til handel Autotomta 11

12 KOMMUNEDELPLAN FOR RØROS SENTRUM Kommunestyret vedtok planen i juni, med vedtaket: den historiske bykjerna framtidig senterområde for handel og tjenester JURIDISKE BESTEMMELSER TIL PLANEN: det skal legges til rette for detaljvarehandel, boliger, off. adm. og private tjenester, tilbud kultur og reiseliv i bykjerna utenfor sentret kan det bare etableres plasskrevende varer eller varegrupper som det ikke finnes egnede lokaler for i senterområdet, eller som medfører uønsket miljøbelastning eller transportbehov i senterområdet, og dersom det bidrar til en helhetlig og langsiktig tettstedsutvikling VEDTAKET AVGJØRENDE FOR BYKJERNA OG VIDEREFØRING AV HANDELSPROSJEKTET! men setter samtidig krav til resultater Kommunens nettside: 12

13 PLANPROSESSEN Etter en avklaring av oppslutning om prosjektet, går prosessen nå inn i en konkret fase prosjektet bygger på: - kulturmiljøet som bruksressurs - kulturmyndigheten t som sentral aktør prosjektet p j er et nasjonalt pilotprosjekt p - del av Regjeringens verdiskapingsprogram: kulturmiljøet som ressurs for næringsutvikling - deltagelse i et nettverk med andre byer i prosjektet: Næring i verneverdige byområder SPESIELLE UTFORDRINGER FOR Å LYKKES MED PROSJEKTET kulturmyndighetens t evne til å se kulturverdiene som en bruksressurs for samfunnsutviking gårdeiernes evne til å samarbeide med hverandre evne til samhandling gårdeierne, næringen, kommunen, Riksantikvaren, fylkeskommunen krav til kompetanse 13

14 RIKSANTIKVAREN Riksantikvaren har nylig tilført prosjektet Kr (i altkr kr ) 000) Hovedbegrunnelse: en anerkjennelse for arbeidet som er gjort og til lokalsamfunnet RA ønsker neste nettverksmøte til Røros Begrunnelse: unik mulighet til å få formidlet energien som ligger dypt forankret i Rørossamfunnet til de andre i nettverket VISER: RIKSANTIKVAREN STØTTER OPPOMPROSJEKTET OM PROSJEKTET RIKSANTIKVAREN VIL FØLGE OPP PROSJEKTET AKTIVT! Fylkeskommunen: skriver nå et tilsagn om kr

15 KULTURMINNEFORVALTERENS FORSTÅELSE kulturverdiene som fysisk ressurs og funksjon er ramme for framtidige muligheter kulturminnevernet må aktivt inn med en helhetlig samfunnsforståelse kulturmyndigheten må sette seg inn i kremmerens tenkemåte, behov og funksjon i byen og synliggjøre rammer i en åpen dialog tidlig i prosessen kulturmyndigheten må ha evne til å møte endring aktivt og tydelig kremmeren, kulturmyndigheten og arkitekten kan i fellesskap lage en konstruktiv dialog industrisamfunnet Røros har alltid sett muligheter i det nye, men samtidig vært måteholden og kritisk. Dette bør adopteres av prosessen for handelsanalysen

16 VISJONER utdrag Industri, kultur og naturarven er grunnlag for en bærekraftig verdiskaping Å skape et handelstilbud som tjener de som bor her, og som er attraktivt på tilreisende, både franorgeog og andreland Det bør bli så attraktivt å leie handelslokaler i Bergstaden at det trekker til seg spennende aktører Besøkende skal møte et fysisk handelsmiljø med en kulturell og menneskelig atmosfære, og et produktmangfold som gir positive opplevelser Å stimulere til nyskapende aktivitet, hvor ideer og muligheter utvikles i et fellesskap med bredt engasjement 16

17 GROV SKISSE BEVEGELSESMØNSTER MÅL: 9 Mer bevegelse M b l j gjennomstrømning innenfor/inn mot bykjerna i i f /i b kj 9 skape et nytt tyngdepunkt på Malmplassen museet 9 tilrettelegging aktiviteter/næring i Bergmannsgata og øvre del av byen

18 POTENSIALE TUFTA Tuftaområdet har et vesentlig potensiale i bebygd areal, men også et potensiale innenfor ubebygd areal UTFORDRING: å ta i bruk potensialet på en slik måte at det bidrar positivt for hele handelsarenaen gata 18

19 SØR FOR JERNBANESPORET krav om områdeplan gir grunnlag for detaljplaner representerer en betydelig ressurs MÅL: NÆRING MED FUNKSJONER/AKTIVITETER SOM BIDRAR TIL ET STYRKET SENTRUM Eks.: bolig/kontor/parkering/skole/institusjoner/lager/industri/handel g g prosessstart i startgropa 19

20 Gammelordføreren (John Helge Andersen): Når vi ser tilbake på mer enn 25 år som verdensarv, må vi erkjenne at vi kunne ha gjort mer og vi kunne ha gjort det bedre! Dette er en erfaring vi alltid vil bære med oss! 20

21 VEIEN VIDERE UTGANGSPUNKT: bykjerna er svekket som handelsarena og utnytter ikke sitt potensiale samtaler med gårdeiere/leietakere viser engasjement liten erfaring med samhandling på lokalt og nasjonalt nivå liten erfaring med verdiskaping i kulturminner OPPGAVEN: Vitalisere bykjerna med et mangfold av funksjoner og aktiviteter VÅRT ANSVAR: fagkunnskap prosjektansvar kulturminneansvar FORUTSETNING FOR Å LØSE OPPGAVEN samarbeid mellom gårdeierne, med deltagelse fra kommunen LITEN ERFARING MED DENNE TYPE OPPGAVE OG SAMARBEID TILSIER: vi må prøve oss fram og være oppmerksomme ved behov for kursendringer få etablert gode samtaler og et tillitsforhold ld gi tid til ettertanke for gode løsninger mulige konflikter må utnyttes konstruktivt 21

22 VEIEN VIDERE Videreføringen av prosjektet forutsetter en form for et fast samarbeid Prosjektansvaret og prosjektkostnadene ligger hos kommunen De næringsdrivende må tas med videre i prosessen Prosjektet må knyttes tett opp mot Riksantikvaren og fylkeskommunen I prosjektansvar ligger: Ivareta helhetshensynet sikre god kontakt/dialog og at de ulike interessene ivaretas Følge prosessen tett være våkne på hvordan prosessen går, og om nødvendig ta opp behovet for korreksjoner Fange opp nye gårdeierprosjekt 22

23 VEIEN VIDERE FORSLAG ORGANISERING 1. Etablering av et interimsstyre (samarbeidsgruppe) må ha en sammensetning som dekker de ulike interessene Åpner for en raskere og mer fleksibel prosess Sikre kontakten mot gårdeierne Et diskusjonsforum 2. Odd Midtskog følger opp temaene som ligger for tur i prosjektopplegget 3. Prosjektledelsen bindeleddet koordinatoren mellom interimsstyret og fagpersonen Når prosjektet er fullført, er kommunen fortsatt en naturlig medaktør i en fast organisasjon. 23