STYRKET NÆRINGSFELLESKAP

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRKET NÆRINGSFELLESKAP"

Transkript

1 STYRKET NÆRINGSFELLESKAP (BID) Søknad: Utredning, utprøving og iverksetting av en løsning for styrket utvikling av norske bysentrum

2 EN PRESENTASJON OG EN SØKNAD Sentrum i de norske byene har vært gjennom store og dyptgripende endringer i løpet av de siste tiårene. Sentrums rolle som markedsplass er utfordret gjennom en betydelig utbygging av nye handleområder i randsonen av byene og byregionene. Kommunikasjonen er i stor grad basert på privatbilen, noe mange av de eldre bykjernene ikke er tilrettelagt for. Økt velstand har ført til at stadig flere har fått anledning til å kunne nytte ulike kulturtilbud og et mangslungent uteliv. Dette har i stor grad skjedd i sentrum og har ført til at sentrum i dag har fått en ny og annerledes rolle. Samtidig som rollen er i endring er det viktig å holde fast på at bærebjelken i ethvert bysentrum må være handel. Offentlig og privat tjenesteyting har vært og er fortsatt en viktig del av et bysentrum. Samtidig merkes det i stadig økende grad at disse godene flytter ut der folk bor og til daglig oppholder seg. Byens sentrum er gjennomført en av de eldste delene i sin by. Dette innebærer betydelige utfordringer i forhold til vern. Vernet har mange positive sider, men det kan neppe være tvil om at dette gir utfordringer. I de fleste byene og tettsteder er det etter hvert etablert handelsforeninger/sentrumsforeninger. Mange steder arbeides de også for å få med gårdeiere og de øvrige sentrumsaktørene. Etableringen av disse foreningene er en erkjennelse av at det er en rekke utfordringer som bare kan løses i fellesskap gjennom et sterkt og forpliktende samarbeid mellom de ulike sentrumsaktørene. Dette samarbeidet er i dag tuftet på frivillighet. Erfaringene viser at denne frivilligheten har klare begrensninger. Ut fra denne erkjennelsen er Norsk Sentrumsutvikling (NSU) etablert med det formål å finne fram til de beste metoder og løsninger for en fortsatt positiv sentrumsutvikling. NSU er av den formening at den metode/det verktøy som over tid synes å ha fungert best er Business Improvement District forkortet til BID. Denne løsningen oppstod i Canada på begynnelsen av 70 tallet. På norsk er løsningen foreløpig kalt Styrket Næringsfellesskap Denne saken er en søknad om å få utredet etablert en norsk BID- løsning. Formell søker er Norsk Sentrumsutvikling Bergen 12. januar 2012 Jarle Pettersen (s.) Styreleder i NSU Karl Jan Søyland (s.) Saksordfører BID Einar Kongsbakk (s.) Adm. direktør

3 INNHOLD 1. Hva saken gjelder 2. Innledende merknader 3. Søkerne 3.1. Framtidens Byer 3.2. Norsk Sentrumsutvikling 4. Business Improvement District (BID) Styrket Næringsfellesskap (SN) 4.1. Miljøverndepartementets rapport 4.2. Definisjon 4.3. Historikk/erfaringer Canada USA Storbritannia Andre land Erfaringer 5. Norske bysentrum 5.1. Utvikling og drift av sentrum 5.2. Erfaringer 6. Brev fra ordføreren i Stavanger 7. Svar fra miljøvernministeren 8. BID-prosjekt, utredning 8.1. Framtidens Byer 8.2 Møte med miljøverndepartementet 9. Et grunnleggende spørsmål 10. Prosjektplan Etablere prosjektet Forslag til modell for pilotprosjekt Handlings-/ forretningsplan Innsalg forretningsplan Gjennomføring av pilotprosjekt Evaluering og utarbeiding av et eventuelt grunnlag for ny lov/lovendring 11. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Konklusjon/søknad

4 1 HVA SAKEN GJELDER Det søkes om etablering av pilotprosjekter for utprøving av ny løsning for sentrumssamarbeid og sentrumsutvikling etter BID- modellen fra Canada, USA og etter hvert en rekke andre land. BID modellen forutsetter obligatorisk deltakelse fra alle næringslivsaktører innenfor det geografiske område ordningen gjelder. Det legges til grunn at det skal være mulig å finne løsning på de juridiske spørsmålene dette innebærer slik at det blir mulig å gjennomføre et realistisk pilotprosjekt Prosjektets formål er å få utredet og utprøvd om Business Improvement District (BID) kan tilpasses norske forhold og bli en modell for samarbeid og utvikling av norske bysentrum. Søker er Norsk Sentrumsutvikling i samarbeid med Framtidens Byer Det er foreløpig ikke bestemt hva en slik ordning skal hete på norsk. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) har valgt å bruke betegnelsen Styrket Næringsfellesskap. (SN). En annen betegnelse kan være Næringsområde med Forbedringsmuligheter. Dette bør avklares i den videre prosessen. NSU har i søknaden valgt å holde seg til betegnelsen BID. 2 INNLEDENDE MERKNADER Sentrum i de norske byene har vært gjennom store og dyptgripende endringer i løpet av de siste tiårene. Sentrums rolle som markedsplass er utfordret gjennom en betydelig utbygging av nye handleområder i randsonen av byene og byregionene. Kommunikasjonen er i stor grad basert på privatbilen, noe mange av de eldre bykjernene ikke er tilrettelagt for. Økt velstand har ført til at stadig flere har fått anledning til å kunne nytte ulike kulturtilbud og et mangslungent uteliv. Dette har i stor grad skjedd i sentrum og har ført til at sentrum i dag har fått en ny og annerledes rolle. Samtidig som rollen er i endring er det viktig å holde fast på at bærebjelken i ethvert bysentrum må være handel. Offentlig og privat tjenesteyting har vært og er fortsatt en viktig del av et bysentrum. Samtidig merkes det i stadig økende grad at disse godene flytter ut der folk bor og til daglig oppholder seg. Byens sentrum er gjennomført en av de eldste delene i sin by. Dette innebærer betydelige utfordringer i forhold til vern. Vernet har mange positive sider, men det kan neppe være tvil om at dette gir utfordringer. I de fleste byene og tettsteder er det etter hvert etablert handelsforeninger/sentrumsforeninger. Mange steder arbeides de også for å få med gårdeiere og de øvrige sentrumsaktørene. Etableringen av disse foreningene er en erkjennelse av at det er en rekke utfordringer som bare kan løses i fellesskap gjennom et sterkt og forpliktende samarbeid mellom de ulike sentrumsaktørene. Dette samarbeidet er i dag tuftet på frivillighet. Erfaringene viser at denne frivilligheten har klare begrensninger. Ut fra denne erkjennelsen er Norsk Sentrumsutvikling (NSU) etablert med det formål å finne fram til de beste metoder og løsninger for en fortsatt positiv sentrumsutvikling.

5 NSU er av den formening at den metode/det verktøy som over tid synes å ha fungert best er Business Improvement District forkortet til BID. Denne løsningen oppstod i Canada på begynnelsen av 70 tallet. På norsk er løsningen foreløpig kalt Styrket Næringsfellesskap Denne saken er en søknad om å få utredet etablert en norsk BID- løsning. Formell søker er Norsk Sentrumsutvikling - i samarbeid med Framtidens Byer. 3 SØKERNE I møte mellom Miljøverndepartementet og NSU 30. november 2011 ble det avtalt at NSU skulle utarbeide en endelig søknad og at denne skulle legges fram til behandling via Framtidens Byer. Det vises også til brev fra miljøvernminister Erik Solheim til ordføreren i Stavanger datert 25. mars 2011 (se avsnitt 6 og 7) 3. 1 Framtidens byer Framtidens Byer er et samarbeid mellom de 13 største byene i Norge. Prosjektet går fram til Hovedformålet er å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. I Norge bor 80 % av befolkningen i byer og tettsteder. Dersom byene klarer å redusere sine utslipp vil byene bli et bedre sted å bo i. Et viktig mål for Framtidens Byer er å få til gode samarbeidsløsninger for å bygge byer for framtiden. Sentrumsutvikling handler mer en noe annet om samarbeid mellom de ulike aktørene. Det er derfor naturlig å forankre en norsk BID- løsning i Framtidens Byer. Et slikt samarbeid vil kunne føre til en bærekraftig sentrumsutvikling med det resultat at byene også vil bli et bedre sted å bo i. 3.2 Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er en sammenslutning av 40 sentrumsforeninger med formål å initiere og stimulere til strategisk riktig, tverrfaglig organisert og fakta- /kunnskapsbasert sentrumsutvikling i Norge. En hovedmålsetting er å bidra til at norske byer og tettsteder kan utvikle seg til både økonomisk bærekraftige bysentra og til funksjonelle arenaer for handel og tjenesteyting, kultur og opplevelse, så vel som for infrastruktur og boligetablering. Arbeidet skal skje innenfor et omforent krav om miljøtilpasning, estetikk, trivsel og sikkerhet. NSUs visjon er at sentrum skal være byens / tettstedets hovedarena for handel, offentligog privat tjenesteyting, kultur og opplevelser. Norsk Sentrumsutvikling ble etablert i 2011 og erstatter og viderefører det arbeid som ble utført av tidligere Norsk Sentrumsforum. Forretningskontoret er i Bergen Ytterligere informasjon finnes på 4 BUSINESS IMPROVEMENT DISTRICT (BID) STYRKET NÆRINGSFELLESKAP 4.1 Miljøverndepartementets rapport I Miljøverndepartementets rapport (2007) Utvikling og drift av sentrum (kapittel 11.4) gis det en kort redegjørelse for en løsning fra Canada og som først ble prøvd ut i Toronto i midten av 1970 tallet. Løsningen er kalt Business Improvement District (BID). Miljøverndepartementets rapport konkluderer blant annet med følgende anbefaling til sentrale myndigheter: Utrede en BID- lignende ordning for norske byer.

6 4.2 Definisjon BID defineres på følgende måte; Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område, for eksempel i en by, hvor næringsdrivende gjennom avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker deres områdes konkurranseevne. Ordningen krever en lovmessig hjemmel som sikrer at alle må bidra. Dette betyr at et endelig vedtak om å etablere løsningen må fattes av kommunestyret. Ordningen tar utgangspunkt i en handlings/forretningsplan og kan bare gjennomføres dersom et tilstrekkelig flertall av virksomhetene innenfor området gir sin tilslutning. Handlings/forretningsplanen har en varighet på fra 3 til 5 år. Etter utløpet av perioden vil perioden kunne forlenges ved gjennomføring av samme prosedyre som ved etablering av ordningen. BID kommer ikke i stedet for offentlige tjenester, men i tillegg til offentlige tjenester. BID utvikles, administreres og betales av de private gjennom en obligatorisk kontingent. I tillegg til (begrepet) BID, brukes også Business Improvement Area (BIA), Business Revitalization (BRZ), Community Improvement District (CID), Spesial Service Area (SSA) eller Spesial Improvement District (SID) Modellene er mest brukt til å utvikle/revitalisere sentrumsområder i byene, men nyttes også til å utvikle andre områder der et forpliktende samarbeid er en forutsetning. På norsk blir dette omtalt som styrket næringsfelleskap (SN) eller næringsområde med forbedringspotensial. 4.3 Historikk / Erfaringer I store deler av den vestlige verden har det i etterkrigstiden vært en sterk økonomisk vekst som har ført til økt forbruk og et kommunikasjonsmønster som i meget stor grad har vært tilrettelagt på bilens premisser. I de aller fleste byer er det slik at sentrumskjernen er den eldste del av byen. Sentrum har en infrastruktur som i liten grad et bygd for et privatbilbasert forbruksmønster. I tillegg er historikk og vern faktorer som innebærer at det verken er ønskelig eller har vært mulig å endre disse områdene fullt ut tilpasset dagens bilbruk. Resultatet av denne utviklingen er at avstander i forhold til handel har fått stadig mindre betydning og at varehandlene har flyttet til nye områder spesialtilpasset dagens forbruksmønster. Denne utviklingen har i en rekke land ført til en utarming av sentrum. Sentrum har mistet deler av sin rolle som markedsplass. Flere steder har dette resultert i et økende antall ledige lokaler, tap av attraktivitet, forfall og økt kriminalitet. Som et mottrekk, ble det i en rekke byer ble det etablert sentrumsforeninger for å få til et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene og det offentlige. Over tid har det vist seg at disse foreningene smuldrer opp, at det er vanskelig å forplikte hverandre og at det er et for stort antall aktører som velger å stå utenfor dette samarbeidet.

7 4.3.1 Canada I Toronto i Canada var utvikling på begynnelsen av 70-tallet kommet til et punkt der frivilligheten ikke lenger fungerte og der det var nødvendig å se etter andre løsninger som kunne forplikte sentrumsaktørene og det offentlige på en helt annen måte enn det som til nå hadde vært mulig. Bloor West Village Business Improvement Area i Toronto ble etablert i begynnelsen av 1970 årene. For å få til et sterkt forpliktende samarbeid ble det fort konstatert det var nødvendig å få til et lovverk som påla alle å delta i dette samarbeidet. Et viktig moment i forhold til dette lovverket var å få til en løsning der myndighetene ikke kunne iverksette dette uten at det var flertall blant sentrumsaktørene for å gjennomføre av tiltaket.. Et annet viktig moment var å komme fram til geografisk hensiktsmessige områder. I og rundt Toronto er det i dag 71. BID områder. Montreal har 14 og Winnipeg 15. Forøvrig nyttes modellene i mer en 100 områder i tillegg til de som er nevnt har USA Downtown Development District i New Orleans var det første BID-området i USA og ble etablert i Bakgrunn var lik den i Canada. Området drives etter samme modell også i dag. New York har 66 BID områder, og modellen er tatt i bruk i de fleste større byene i USA - som Los Angeles, Chicago, Houston m.fl. Tilsammen er det over BID-områder i USA Storbritannia I Storbritannia ble det vedtatt en egen BID-lov i En av initiativtakerne var Association and Town Sentre Management som tilsvarer Norsk Sentrumsutvikling (NSU) I perioden ble det etablert 28 BID-områder i London. Broad Street Improvement District i Birmingham ( blir ofte brukt som et eksempel på et vellykket BID-område. Området har i overkant av 300 virksomheter og nærmere arbeidsplasser. Den første BID-perioden gikk fra 2005 til 2009 og ble vedtatt ved at 92 % av virksomhetene stemte ja til ordningen. Det er nå vedtatt å gjennomføre en ny periode fram til mars Denne gangen var flertallet 94 %. I 2010 var det samlede BID-bidraget fra næringslivet på BID modellen tas i bruk i stadig flere byer i hele Storbritannia Andre land BID løsninger finnes i tillegg til de land som er nevnt også i New Zealand, Sør Afrika, Japan, Jamaica, Serbia, Albania og Tyskland. Modellene drøftes også i flere land blant annet Sverige Erfaringer Den konkrete BID-løsning kan variere fra land til land. For alle land er det imidlertid slik at løsningen er hjemlet i et eget lovverk og at regelverket også inneholder bestemmelser om hvordan avstemmingen skal skje og hvor stort

8 flertallet må være. Med utgangspunkt i dette lovverket er det normalt tre hovedtrinn i prosessen. 1: Et antall næringsdrivende tar initiativ overfor lokale myndigheter til etablering av en BID-løsning innenfor er nærmere definert område 2: En detaljert og konkret handlings-/ forretningsplan for en periode på tre til fem år legges til grunn for gjennomføring av en avstemmingsprosess blant de aktørene planen omfatter. 3: Dersom planen oppnår tilstrekkelig flertall etter de avstemmingsregler som er fastsatt i lovverket vedtar lokale myndigheter etablering av BID. I de fleste statene i USA er det økonomiske bidraget til BID ordningen lagt på eiendomsbesitterene / grunneierne. I Storbritannia brukes begrepet rentable value. Dette kan kort forklares som forretningsmessig eiendomsverdi. Det gis eksempler på at det økonomiske bidraget legges på virksomhetene eller både på eiendomsbesittera / grunneiere og virksomheter, samt andre eksempler der det offentlige bidrar med tilsvarende beløp som de private aktørene. Flere av de første BID- løsningene ble etablert på en periode på 3 år. Det er etterhvert blitt mer og mer vanlig å gå over til 5 års perioder. Alle nyere ordninger har en slik varighet. Det er en rekke BID- områder som har hatt 2 eller flere perioder. I USA, Canada og Storbritannia er erfaringen at det kun er mellom 1 og 2 % av områdene som har sagt nei til en ny periode. 5 NORSKE BYSENTRUM Et kjennetegn ved norsk sentrumsutvikling er at dette i alt for liten grad bygger på fakta og objektiv viten. Resultatet er ofte synspunkter og forslag som spriker, og der «riktige tiltak» for ofte blir iverksatt i etterkant. Sentrumsutvikling handler også i stor grad om langsiktighet. NSU er sterkt opptatt av å få til en sentrumsutvikling bygget på kunnskap og fakta. NSU viser til vedlagte notat som redegjør nærmere for dette 5.1 Utvikling og drift av sentrum Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder resulterte i at Miljøverndepartementet i perioden valgte å støtte ulike prosjekter i ti byer for å få til en miljøvennlig byutvikling. Arbeidet ble oppsummert i en temarapport Utvikling og drift av sentrum. Rapporten forelå juni 2007, og er antakelig det dokumentet som best beskriver status for norske bysentrum. Rapporten oppsummerer utfordringene i sentrum slik: Et sentrum som sliter i konkurransen med eksterne handelskonsentrasjoner, tomme sentrumslokaler, løsning av trafikk og parkeringsproblemer, ønske om en mer velstelt og veldrevet by, gode møtesteder og flere aktiviteter og virksomheter i sentrum.

9 Selv om situasjonen i byene varierer gir beskrivelsen ovenfor en riktig beskrivelse av status for mange sentrum. For alle byene som var med i prosjektet, var det et hovedtema å finne fram til samarbeidsformer og måter å organisere et forpliktende samarbeid om sentrumsutvikling. Et forpliktende samarbeid er nøkkelord for en bedre sentrumsutvikling. Dette er et av de mest sentrale og gjennomgående tema i hele rapporten, som konkluderte med en klar anbefaling til både kommuner og næringsliv om etablering av en kompetent og stabil sentrumsorganisasjon eller sentrumsselskap med kommunen, offentlige institusjoner, gårdeiere, handel og andre næringsdrivende som eiere / medlemmer Erfaringer Fram til nå har sentrum ofte hatt en handelsforening med manglende deltakelse fra gård- /grunneiere og andre sentrumsaktører. Samarbeidet og medvirkning fra kommunens side har også vært varierende. Et trekk som går igjen er at utelivet ofte er helt fraværende. Før var gårdeiere og butikkdrivere oftest en lokal person eller familie. Forståelsen og interessen for lokale forskjønnings- og forbedringstiltak stod sterkt. I de senere årene har det vært en betydelig endring i gårdeierstrukturen i sentrum. Vi har fått mange mer eller mindre profesjonelle gårdeiere som ikke driver butikk i egen bygård. I tillegg til endring i gårdeierstrukturen ser man også en betydelig endring i det lokale eierskapet på butikksiden, hvor mange går fra lokale eiere og drivere, til regionale, nasjonale og internasjonale kjeder og konsepter. Disse har som regel liten eller ingen vilje til å bidra til lokale forskjønnings- og trivselstiltak. Utfordringen med dette er at man får et uforutsigbart og til dels urettferdig finansieringssystem der noen få betaler for fellesskapet. Andre velger å ikke betale. Det er flere sentrumsorganisasjoner som har eller vurderer å endre organiseringen i retning som anbefales i rapporten. Dette kan i enkelte sammenhenger være et særdeles tidkrevende arbeid. Deltakelsen i sentrumssamarbeidet bygger på frivillighet. Svakheten ved denne løsningen er at det lett kan bli ustabilt og lite forpliktende. Samarbeid handler i stor grad om å avgi makt og myndighet. I store og krevende saker kan det derfor lett ende opp i at de som er uenige velger å melde seg ut. Stadig flere sentrumsorganisasjoner gir uttrykk for at frivilligheten har sine absolutte begrensninger og at det er nødvendig for byens sentrum og tettstedene å få til andre og bedre løsninger der samarbeid og forpliktelser kan gjennomføres. Selv om norske bysentrum ikke er i samme situasjon som bysentrum i andre land er utviklingstrekkene de samme. Den sterke veksten i nye og store handleområder utenfor selve bykjerne kom senere i Norge enn i andre land. I Norge har endringen også blitt mindre dramatisk på grunn av at det parallelt har vært en betydelig vekst innenfor restaurant og uteliv og ulike kulturinstitusjoner. Likefullt er det slik at vi i Norge nå ser klart de samme utviklingstrekk. Dette er blant annet synliggjort i fjernsynsreportasjer fra Steinkjer og Tvedestrand vinteren Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er det viktig å stoppe / snu trenden nå. Ved å se til hva som har skjedd i andre land er det åpenbart at BID har medvirket til å snu en trend og gitt byens sentrum et tiltrengt løft.

10 De momenter som framkommer i dette avsnittet er hovedbegrunnelsen for at NSU mener en BID-løsning må forsøkes / etableres i Norge. 6 BREV FRA ORDFØREREN I STAVANGER Med den samme begrunnelse som utgangspunkt, ble det i mars 2011 sendt et brev fra ordføreren i Stavanger. Brevet konkluderte slik: På denne bakgrunn vil jeg henstille til miljøvernministeren å ta initiativ til at BID- ordningen også kan bli et verktøy for videreutvikling av de gamle bysentra som bærekraftige og konkurransedyktige sentra også i Norge. 7 SVAR FRA MILJØVERNMINISTEREN Svar fra Miljøvernministeren forelå 25. mars 2011, og konkluderte slik: Jeg vil i første omgang vurdere saken i tilknytting til Framtidens Byer. Her pågår bl.a. et sentrumsutviklingsprosjekt i Trondheim og Drammen, der kommunen og næringsliv samarbeider om å finne felles løsninger for å styrke bysentrum. Å utvikle gode samarbeidsmodeller er en del av oppgaven, hvor også denne ordningen kan være relevant. Det er en forutsetning at erfaringer og forslag fra dette prosjektet skal drøftes med de øvrige deltakere i framtidens Byer. Konklusjonen herfra kan legge grunnlaget for et eventuelt lovarbeid. 8. BID PROSJEKT- UTREDNING 8.1 Framtidens byer BID løsningen ble presentert på nettverkssamlingen for Framtidens Byer i Bergen Norsk Sentrumsutvikling tolker signalene fra Framtidens Byer og Miljøverndepartementet som uttrykt interesse for å få utredet en BID-løsning i Norge og at departementet imøteser en søknad om dette fra Norsk Sentrumsutvikling gjennom Framtidens Byer. 8.2 Møte med Miljøverndepartementet 30 november 2011 ble det avholdt et møte mellom Miljøverndepartementet og NSU. Hensikten var å drøfte mulige samarbeidsområder innen Framtidens Byer. Møtet konkluderte blant annet med nærværende prosjektsøknad fra NSU om å få prøvd ut BID i inntil fire byer i Norge. 9 ET GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL BID modellen forutsetter en lovhjemmel som etter nærmere vedtatte regler gir det aktuelle folkevalgte organ anledning til å pålegge alle virksomhetene innenfor det aktuelle området å delta i fellesskapet. Dette er kjernen i modellen, og bør avklares før det startes en utredningsprosess. 10 PROSJEKTPLAN Utfordringene i forhold til det å utarbeide en prosjektplan handler i første rekke om tempo i arbeidet og hvor detaljert planen skal være. Det er i planen lagt opp til et relativt høyt tempo. Planen beskriver hovedpunkter, og prosjektgruppen vil måtte utdype de enkelte punkter og gjøre planen mer detaljert etter hvert som arbeidet går framover.

11 10.1 ETABLERE PROSJEKTET Tema Ansvar Tidspunkt 1 Avklare de juridiske sidene knyttet til et pilotprosjekt Departementet Januar Utarbeide prosjektsøknad med tilhørende budsjett NSU v/karl-jan Søyland Uke Avklare deltagende pilotbyer Departementet v/framtidens Byer og NSU (deltagende byer) Uke Departementet v/ Framtidens Opprette sentral prosjektgruppe / Byer og NSU m/samarbeidsstyringsgruppe partnere Februar Opprette engasjement som prosjektleder Departementet v/framtidens Byer og NSUs prosjektgruppe Februar Drøfte / justere plan Sentral prosjektgruppe, departementet v/framtidens Byer, Februar 2012 deltakende byer og andre 7 Opprette lokal prosjektgruppe. Utpeke Deltakende byer Februar lokal prosjektleder Studietur til Toronto (primært for samarbeidspartnere og representanter fra deltakende byer) Prosjektleder i samarbeid med styret i NSU Mai 2012 Merknader: 1: Det legges til grunn at det skal være mulig å finne en avklaring på de juridiske spørsmål, slik at pilotprosjektet kan gjennomføres som en obligatorisk ordning for alle aktørene innenfor det vedtatte området (se avsnitt 9). 3: Jfr. Referat fra møte mellom Miljøverndepartementet og NSU, legges det til grunn at Trondheim, Stavanger, Hamar og blir forespurt om å være pilotbyer. 4: Det foreslås at den sentrale prosjektgruppen blir sammensatt slik: - To representanter fra Miljøverndepartementet / Framtidens Byer - En representant fra Virke - En representant fra HK - En representant fra hver av de deltakende byer - Adm. direktør i NSU. - Prosjektleder er prosjektgruppens sekretær og tiltrer gruppen med fulle rettigheter 5: Det er viktig at den / de som skal lede prosjektet gis rammer som er tilstrekkelige for å kunne gjennomføre et kvalitetsmessig grundig og godt arbeid. Dette vil i praksis kunne bety at det må avsettes ressurser - tilsvarende en hel stilling. 6: Departementet v/framtidens Byer må i første rekke ta stilling til å iverksette prosjektet godkjenne prosjektets rammer inkludert økonomi. For deltakende byer må den lokale behandlingen bestå i et politisk ja eller nei til å sette i gang utredningsprosessen. For de byene som skal være med i pilotprosjektet er det viktig at initiativet til dette kommer fra sentrumsforeningene. 7: Den lokale prosjektgruppen bør ta utgangspunkt i forholdene lokalt, men anbefales likevel å ta utgangspunkt i følgende:

12 - Prosjektleder (sekretær) - En representant fra grunneierne - En representant fra den lokale handelsstand - En representant fra utelivet - En representant fra kulturlivet - En representant fra det øvrige næringslivet i sentrum - To representanter fra kommunen 8: Følgene inviteres til å delta på studietur til Toronto - To representanter fra hver av pilotbyene (8) - To representanter fra departementet / Framtidens Byer (2) - En representant fra HK (1) - En representant fra Virke (1) - En representant fra NSU (1) - Prosjektleder (1) Til sammen blir dette 15 personer FORSLAG TIL MODELL FOR PILOTPROSJEKTET Tema Ansvar Når 1 Utarbeide forslag til modell for pilot- Mars mai Prosjektleder prosjektet Gjennomføre drøftinger med deltakende byer Prosjektleder / deltakende byer Mars Behandle forslag til pilotprosjekt Sentral prosjektgruppe April Behandle forslag til pilotprosjekt i de deltakende byene. Behandling i lokale prosjektgrupper / kommunestyrer / Mai 2012 Definere området departementet / Framtidens Byer 5 Opprette hjemmeside / facebook Prosjektleder April 2012 Merknader: 2: Det foreslås at prosjektleder utarbeider en skisse og at de lokale prosjektlederne eventuelt også representanter fra de lokale prosjektgruppene innkalles til et 2 dagers møte der opplegget gjennomgås og justeres. 4: Behandlingen vil være en form for statusrapportering. Lokalt vil det på dette tidspunkt være riktig å definere det geografiske området pilotprosjekter skal omfatte. Det kan være aktuelt med en behandling hos alle samarbeidspartene HANDLINGS-/FORRETNINGSPLAN Tema Ansvar Når 1 Utarbeide mal for handlings-/ forretnings plan Prosjektleder Mai Drøfte mal for handlingsforretningsplan Lokale prosjektledere / prosjektgrupper Juni Behandle mal for handlings-/forretningsplan Sentral prosjektgruppe Juni Utarbeiding av handlings-/forretningsplan. Lokalt vedtak. Lokal prosjektgruppe August 2012

13 Merknader: 1: Det vil være ulike ønsker fra de ulike sentrumsorganisasjonene om hva som ønskes lagt inn i planen. Med tanke på at dette er et forsøk vil det bare være en fordel at innholdet varierer, men det kan likevel være hensiktsmessig at planen er bygget over samme mal. 4: De fleste sentrumsorganisasjonene har allerede en forretningsplan. Det er derfor grunn til å tro at de fleste byene har det nødvendige grunnlaget for en slik plan INNSALG AV FORRETNINGSPLAN Tema Ansvar Når Gjennomføre studietur til Styret i NSU - i samarbeid 1 August 2012 Birmingham m.m. med sentral prosjektgruppe Lokal prosjektleder / September - 2 Innsalg forretningsplan Lokal prosjektgruppe oktober 2012 Lokal prosjektleder / 3 Foreta avstemming November 2012 Lokal prosjektgruppe Gjøre vedtak om gjennomføring / Lokal prosjektleder / 4 Desember 2012 ikke gjennomføring i bystyrene Lokal prosjektgruppe Denne delen vil utvilsomt være den mest omfattende og krevende ikke minst med tanke på tidsbruk. Den foreslåtte tidsplanen er meget stram og dersom en ikke rekker det kan det fort bli et ønske om å forlenge forberedelsesperioden med ett år. Et vedtak om etablering av en obligatorisk ordning vil antakelig også kreve en høring. Fra andre land/byer er erfaringen at denne fasen er det vanskeligste og at det her fort kan bli stopp i prosessen. Merknader 1: Studieturen er primært tenkt tilrettelagt for medlemmene i NSU. Det foreslåtte tidspunkt for turen harmonerer godt med tidspunkt for start av innsalg. Punktet tas inn i planen med tanke på at det her kan være mye nyttig å hente i forhold til den videre prosessen. Det legges til grunn at NSU har ansvaret for å gjennomføre turen. 3: Dersom avstemmingen blant sentrumsaktørene gir et flertall vil et kommunalt vedtak om gjennomføring forhåpentligvis bli en ren formalitet. 4: Dersom det blant sentrumsaktørene blir et nei til å prøve ut ordningen vil det likevel være riktig å kjøre prosessen helt fram til bystyret GJENNOMFØRING AV PILOTPROSJEKT Tiltak Ansvar Når Gjennomføre regelmessige møter i lokal prosjektgruppe med rapportering til den sentrale prosjektgruppen Gjennomføre regelmessige møter i sentral prosjektgruppe. Foreta fortløpende evaluering og justering av prosjektet Opprette eget nettsted for prosjektet Facebook m.v. Starte arbeidet med å lage et grunnlag for en eventuell lovendring (Stortingsmelding) Lokal prosjektgruppe Sentral prosjektgruppe Hele 2013 og 2014 Hele 2013 og 2014 Prosjektleder Januar 2013 Prosjektleder Januar 2013

14 5 Spre / dele erfaringer Prosjektleder 6 Gjennomføre rapportering til lokale og sentrale myndigheter 7 Gjennomføre studietur Lokal prosjektgruppe, sentral prosjektgruppe NSU i samarbeid med sentral styringsgruppe Hele 2013 og 2014 Vår og høst 2013 og 2014 Høst 2013 og / eller 2014 Merknader: 1: Med henvisning til det som har skjedd i andre land bør selve prøveperioden ikke være kortere enn 2 år. (2013 og 2014). Dersom erfaringene viser at dette er et rett spor er det grunn til å tro at det fort vil melde seg interesse fra flere bysentrum om å få etablere en BID- løsning. Dette må eventuelt bli et spørsmål den sentral prosjektgruppen må finne en løsning på må finne en løsning på i samarbeid med departementet. 4: Dersom en lykkes å etablere prosjektet fra 1. januar 2013 vil det allerede da være gjort et betydelig arbeid i forhold til det lovmessige som må på plass i forhold til en permanent ordning. Det legges til grunn at departementet tar stilling til når dette arbeidet skal starte og hvordan det eventuelt skal løses. 5: Erfaringsspredning vil bli viktig. Det legges til grunn at BID blir et sentralt tema i nasjonale og lokale sentrumskonferanser EVALUERING OG UTARBEIDING AV EVENTUELT GRUNNLAG FOR NY LOV / LOVENDRING Tiltak Ansvar Når 1 Innhente og systematisere lokale Lokal prosjektleder, lokal prosjektgruppe Fra mai 2014 erfaringer 2 Innhente og systematisere Prosjektleder, sentral prosjektleder Fra mai 2014 erfaringer fra pilotbyene 3 Utkast til en stortingsmelding Prosjektleder, departementet September Videreføring, utvidelse eller Lokale yndigheter / departemen- Oktober avslutning av forsøksprosjektet Etablering av BID-kontor. tet Sentral prosjektgruppe / departementet Oktober 2014 Merknader 4: Arbeidet med å få til en eventuell lovendring vil nødvendigvis måtte ta noe tid. Dersom forsøket viser seg å være vellykket er det med utgangspunkt i erfaringer fra andre land all grunn til å tro at de byene som har vært med i prosjektet ønsker å fortsette. Det er også grunn til å tro at det da også vil være flere byer som ønsker å etablere en BID løsning. Dette må det tas stilling til i god tid før selve pilotprosjektet avsluttes. 5: I flere land er det etablert et eget BID-kontor. Dersom prosjektet er vellykket og videreføres bør dette drøftes nærmere.

15 11 BUDSJETT Prosjektets formål er å få utredet, prøvd og eventuelt få etablert en norsk BID-løsning. Kjernen i BID- modellene er en lovmessig hjemmel til å kunne pålegge alle næringslivsaktører innenfor området til å delta og bidra økonomisk. Det må derfor være riktig å trekke den konklusjon at oppgaven med å finansiere utarbeiding av løsning og få prøvd ut denne løsningen i form av 3-4 piloter må være en sentral oppgave Kostnadsbudsjett 2012 I forhold til budsjettet er kun kostnadssiden tatt med i det det forutsettes at prosjektet finansieres av Miljøverndepartementet. Kostnadstype Beløp 1 Personal- / lønnskostnader prosjektleder Kontorhold Reiser prosjektleder Møter sentral prosjektgruppe Støtte til etablering / drift av lokal prosjektleder / prosjektgrupper Studietur til Toronto Sum Merknader 1: Det legges til grunn at prosjektleder i hel stilling kan være på plass fra 1. mars : Det legges til grunn at hver av de fire pilotbyene tilstås et bidrag på kr Kostnadsbudsjett 2013 Kostnadstype Beløp 1 Personal-/ lønnskostnader prosjektleder Kontorhold inkludert oppretting av eget nettsted Reiser prosjektleder Møter - sentral prosjektgruppe Støtte til drift av lokale prosjektgrupper Sum BUDSJETT 2014 Kostnadstype Beløp 1 Personal-/ lønnskostnader prosjektleder Kontorhold - inkludert oppretting av eget nettsted Reiser prosjektleder Møter - sentral prosjektgruppe Støtte til drift av lokale prosjektgrupper Studietur Sum

16 12 KONKLUSJON / SØKNAD Norsk Sentrumsutvikling søker med dette, i samarbeid med Framtidens Byer, om gjennomføring av et prosjekt for å klarlegge hvorvidt BID kan være et hensiktsmessig verktøy for videre utvikling av norske bysentrum. Prosjektet søkes gjennomført som her beskrevet i avsnitt 10. Det søkes om dekning av prosjektkostnader med henholdsvis - kr for kr for kr for 2014 Norsk Sentrumsutvikling håper på en positiv behandling av søknaden, og står til disposisjon dersom det er behov for å utdype ulike forhold i søknaden *

Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Kultursenteret Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Kultursenteret Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Kultursenteret Møtedato: 08.11.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Toril Reitan som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende - etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Vitalisering

Detaljer

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker

Detaljer

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere

Detaljer

Hva er «styrket næringsfellesskap»? Hvorfor må BID på norsk lanseres i Norge nå?

Hva er «styrket næringsfellesskap»? Hvorfor må BID på norsk lanseres i Norge nå? Hva er «styrket næringsfellesskap»? Hvorfor må BID på norsk lanseres i Norge nå? Stavanger Sentrum AS STAS Etablert i 2007 som en fortsettelse av «Samarbeid for Sentrum». Stavanger Gårdeierforening og

Detaljer

FRIVILLIGHET HAR SINE BEGRENSINGER. HVA ER BID (Business improvement district)? «Lov om vitalisering av bysentrum - en norsk BID-modell».

FRIVILLIGHET HAR SINE BEGRENSINGER. HVA ER BID (Business improvement district)? «Lov om vitalisering av bysentrum - en norsk BID-modell». FRIVILLIGHET HAR SINE BEGRENSINGER Byer som har lykkes har erfart at frivillighet - til tross for sin egenverdi - har sine begrensninger og at det nå er behov for andre måter å sikre liv i sentrum. BID

Detaljer

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap I alle årene det har eksistert et sentrumsarbeid i Stavanger, har det vært slik at en del av butikkeierne, næringsdrivende

Detaljer

Strategi- og handlingsplan

Strategi- og handlingsplan Strategi- og handlingsplan 2012 Vedtatt av styret 29. november 2011 0 FORMÅL OG VISJON 0.1 Formål Norsk Sentrumsutvikling (heretter kalt NSU) skal initiere og stimulere til strategisk riktig og tverrfaglig

Detaljer

Strategi- og handlingsplan 2011(-2012)

Strategi- og handlingsplan 2011(-2012) Strategi- og handlingsplan 2011(-2012) Vedtatt 15. juni 2011 0 FORMÅL OG VISJON 0.1 Formål Norsk Sentrumsutvikling (heretter kalt NSU) skal initiere og stimulere til strategisk riktig og tverrfaglig organisert

Detaljer

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til? Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til? MAGNUS SKJELMO KRISTIANSEN Hva må til? Folk Byliv Tid Hvorfor får vi det ikke til? o Ser ikke det store bildet o Manglende rolleforståelse. o Manglende ansvarsfordeling

Detaljer

Vitalisering av sentrum

Vitalisering av sentrum Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning BID Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor nærings drivende etter avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som

Detaljer

NYHETSBREV. www.norsk.sentrumsutvikling.no

NYHETSBREV. www.norsk.sentrumsutvikling.no NYHETSBREV www.norsk.sentrumsutvikling.no Kommuner og næringsliv venter i spenning: BID ETTERLYST I STORTINGET I Stortingets ordinære spørretime 17. desember 2014 ble det fremsatt spørsmål til kommunal-

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Kl Lett lunsj med gruppesamtaler. Kl Spørsmålsrunde til innlederne, rapport fra gruppesamtaler

Kl Lett lunsj med gruppesamtaler. Kl Spørsmålsrunde til innlederne, rapport fra gruppesamtaler Program Kl 10.00-10.30: Velkommen v/regionrådsleder Bersvend Salbu Presentasjon av arbeidet i prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen» inkludert «Samfunnsanalyse av

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010

Detaljer

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk?

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk? Hvilke utfordringer representerer flat organisasjonsstruktur....for lederskap og arbeidsgiverpolitikk? Hvor lønn ikke er noe tema vi betaler det markedet krever Lederskap i kommuner utøves i det skapende

Detaljer

Prosjekt byutvikling. Ringerike Næringsforening Orientering, Rådet for Ringeriksregionen 1. november 2017

Prosjekt byutvikling. Ringerike Næringsforening Orientering, Rådet for Ringeriksregionen 1. november 2017 Prosjekt byutvikling Ringerike Næringsforening Orientering, Rådet for Ringeriksregionen 1. november 2017 Bakgrunn for prosjektet Vekst og utvikling i regionen Lære av de beste 1 Regionen kan vente seg

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Saksframlegg med vedtak

Saksframlegg med vedtak Saksframlegg med vedtak Utredning om ny kommunestruktur Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen FE - 002 14/3078 Saksnr Utvalg Type Dato 15/17 Kommunestyret PS 26.02.2015 Kommunestyrets enstemmige

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring Journalpost:16/49907 Saksnummer Utvalg/komite Dato 233/2016 Fylkesrådet 21.06.2016 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland 2017-2025 - Offentlig ettersyn og høring Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato:

Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato: Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato: 20.06.2017 Tid: 12:00 Faste medlemmer er med dette

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Saksframlegg. ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS Arkivsaksnr.: 04/ Bystyret tar rådmannens saksframlegg til etterretning.

Saksframlegg. ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS Arkivsaksnr.: 04/ Bystyret tar rådmannens saksframlegg til etterretning. Saksframlegg ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS Arkivsaksnr.: 04/29754 Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar rådmannens saksframlegg til etterretning. 2. Bystyret ber rådmannen fremme ny sak

Detaljer

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID 201601 Arkivsaksnr.: 17/848 Kommunedelplan for bynære områder - politiske føringer for videre arbeid Vedlegg: 1. Planprogram for bynære områder,

Detaljer

ATCm Association of Town Centre Management

ATCm Association of Town Centre Management ATCm Association of Town Centre Management Summer School 2012 Innhold 1. Business Improvement District BID i England....... 4 2. Jacquie Reilly leder av BID i ATCM......................5 3. Peter Smith

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen»

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen» Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Regionrådet for Fjellregionen, Tynset, april 2013 BAKGRUNN Næringssamarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert.

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Referat 18. februar 2011

Referat 18. februar 2011 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 21. februar 2011 Referat 18. februar 2011 Tid: Kl 0900-1130

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Møtereferat Vedrørende Dato Referanse Faggruppe matrikkelen august U.D.K

Møtereferat Vedrørende Dato Referanse Faggruppe matrikkelen august U.D.K Møtereferat Vedrørende Dato Referanse Faggruppe matrikkelen august 08. 2012 U.D.K Møtedato 13. juni 2012 Til stede Geir Ulf Johansen Harald Jacobsen Jan Inge Torgersen Per Arne Arstad Finn Ørnes Arnulf

Detaljer

Ø. Nesttunvei 6, 5221 Nesttun Tlf

Ø. Nesttunvei 6, 5221 Nesttun Tlf NYHETSBREV www.norsk-sentrumsutvikling.no Ø. Nesttunvei 6, 5221 Nesttun Tlf. 55 130 130 post@norsk-sentrumsutvikling.no Årsmøte i Norsk Sentrumsutvikling: TOM SØGÅRD NY STYRELEDER I NSU På årsmøtet i Norsk

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0038 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Robuste,bærekraftige sentre i felles bo og arbeids

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling

God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling Marit Myrstad Prosjektleder God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Hva var hensikten med prosjektet? Hva har dere oppnådd? Hvilke utfordringer harderehatt/hvilke

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd.

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. DEN NORSKE KIRKE KR 30/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KR 12/08, KR 52/05, Saksdokumenter: KR 30.1/11 Nasjonalkirkelig utvalg for pilegrimsarbeid,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: 24.05.16 NY KULTURPOLITIKK ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: VIDEREFØRING AV AVTALEN OM BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: VIDEREFØRING AV AVTALEN OM BUSKERUDBYSAMARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/6768-8 Dato: 24.01.14 VIDEREFØRING AV AVTALEN OM BUSKERUDBYSAMARBEIDET INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

Rådmannsmøte 16-17. juni 2011 REFERAT Sted: Lillehammer Clarion Hotell Hammer

Rådmannsmøte 16-17. juni 2011 REFERAT Sted: Lillehammer Clarion Hotell Hammer Rådmannsmøte 16-17. juni 2011 REFERAT Sted: Lillehammer Clarion Hotell Hammer Dagsorden : 70. GODKJENNING AV DAGSORDEN... 2 71. REFERAT FRA SISTE RÅDMANNSMØTE 13. MAI 2011... 2 72. LEDERKONFERANSE HØSTEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kine Anette Johnsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 16/903

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kine Anette Johnsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 16/903 SAKSFRAMLEGG 14.09.2016 Saksbehandler: Kine Anette Johnsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 16/903 NYE VEDTEKTER FOR BØ FRIVILLIGSENTRAL 2016 Forslag til vedtak: Årsmøtet for Bø frivilligsentral vedtar følgende

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q50 Arkivsaksnr: 2008/3233-8 Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret Parkering

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Selv om det har vært en god del aktiviteter i innledende fase, og nasjonalparkinitiativet er relativt godt kjent, er ikke verneprosessen formelt igangsatt

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. Q50 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie

Saknr. 12/ Ark.nr. Q50 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie Saknr. 12/7982-2 Ark.nr. Q50 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring om utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Business Improvement District (BID)

Business Improvement District (BID) Business Improvement District (BID) Løsninger og erfaringer fra utvalgte land og byer Innhold 1. GENERELLE MERKNADER.................................... 4 2. CANADA BIA...............................................

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Skisse til aktivitetsplan for kommunereformprosessen RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG:

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Skisse til aktivitetsplan for kommunereformprosessen RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 15/10 29.01.2015 Kommunestyret Arkivref: 2014/720-11 Saksbeh.: Christina Ødegård, Rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: 37185203 E-post: christina.odegard@amli.kommune.no

Detaljer

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er å få kartlagt og analysere status for Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) etter 6 år som regional

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Skisse til aktivitetsplan for kommunereformprosessen RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: BEHANDLING I KOMMUNESTYRET DEN

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Skisse til aktivitetsplan for kommunereformprosessen RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: BEHANDLING I KOMMUNESTYRET DEN ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 15/10 29.01.2015 Kommunestyret Arkivref: 2014/720-11 Saksbeh.: Christina Ødegård, Rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: 37185203 E-post: christina.odegard@amli.kommune.no

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 15/859-2 Saksbehandler: Thomas Breen KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2027 - HØRING Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet 26.05.2015 Vedlegg: 1.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

TEMA 1: Evaluering av kommunens plan- og utviklingsarbeid. Følgende kom fram etter arbeid i smågrupper:

TEMA 1: Evaluering av kommunens plan- og utviklingsarbeid. Følgende kom fram etter arbeid i smågrupper: Utviklingsverksted i Nord-Odal 13.august 2013 Tema: Kommunens plan- og utviklingsarbeid, utvikling av rollen som samfunnsbygger, læring av LUKprosjektet, m.m. Prosessleder: Magne Bjørnerud, www.magnebjørnerud.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

PROTOKOLL FRA ULLENSAKER KULTURRÅDS MØTE

PROTOKOLL FRA ULLENSAKER KULTURRÅDS MØTE Ullensaker kommune Kultur MØTEREFERAT Fra: Marit Lødemel Dato: Torsdag 20.06.2013 Tid: Kl. 1900-2100 Sted: Møterom Espelunden, Rådhuset, Jessheim Tilstede: Knut Ljøgodt, Berit Nafstad Lyftingsmo, Aud Gunleiksrud,

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

Møteinnkalling - tilleggsliste

Møteinnkalling - tilleggsliste Nes Kommune Møteinnkalling - tilleggsliste Formannskapet Dato: 01.09.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1070-7 Saksbehandler: Svein-Åge Trøbakk, Plansjef Steinkjer kommune Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Bardal, Leirfjord 30.okt.-01.sept. 2010 Sak nr. 49/10 Oppfølging av Helgelandskonferansen 2010, vedr. økt samarbeid på

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

NYHETSBREV.

NYHETSBREV. NYHETSBREV www.norsk-sentrumsutvikling.no Sentrumskonferansen i 2014 SANDEFJORD BLIR VERTSKAPSBY Norsk Sentrumsutvikling har utpekt vakre Sandefjord som vertskapsby for Sentrumskonferansen i 2014, og gitt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer