Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 11:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Innspill til Regionreformen 2/15 Økonomifullmakter - forslag til endringer. 3/15 Økonomiplan oppfølging av verbalforslag 4/15 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus 5/15 Gang- og sykkelveiprosjekter. Utredning av bruk av rammeavtaler med private aktører 6/15 Rapportering om fylkesrådmannens gjennomgang av forbedringstitak etter Forvaltningsrevisjon "Effekten av opprettelsen av AFK eiendom FKF" 7/15 Miljø- og klimamessige utfordringer i nybygg og påbygg. 8/15 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret /15 Sammenligning av driftskostnader i videregående skoler 10/15 Nytt grisehus, Hvam videregående skole 11/15 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for /15 Klagebehandling fag og svenneprøver 13/15 Oppreisningsutvalget for tidligere barnevernsbarn - rapport etter 2 års drift 14/15 Oppnevning av nye representanter etter Mani Hussainis (Ap) uttreden fra fylkeskommunale verv 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Fylkesting Fylkesutvalg Innspill til kommune- og regionreformen Innstilling 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring, som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivået styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 4

5 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber Akershus fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. Akershus fylkeskommune mener at det i forbindelse med eventuelle overføringer av oppgaver til kommunene eller fylkeskommunene ikke bare bør konstateres at det er mulig. Det bør også gjøres vurderinger av hvilke konsekvenser det vil ha for kvalitet og kostnadseffektivitet samlet sett, samt mulighet for politisk styring på lavest mulig effektive nivå. 10. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015, med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Viktige punkter i saken Akershus fylkesting behandlet en sak om kommune og regionreform der følgende vedtak ble fattet. Vedtak 1. Akershus fylkeskommune støtter fylkesordfører/rådslederkollegiet vedtak om å ta initiativet til en aktiv deltagelse i regionreformarbeidet. 2. Prosessen som fylkesordfører-/rådslederkollegiet har foreslått støttes. 3. Fylkesrådmannen legger i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører/rådslederkollegiet fram en sak til Fylkestingets første møte i 2015, som kan gi innspill til kommune- og regionreformen. 4. Akershus fylkeskommune ønsker å ta en konstruktiv rolle i kommune- og regionreformen, og er åpen for å gå i dialog med andre fylker og kommuner. Denne saken er en oppfølging av fylkestingets vedtak punkt 3 om å følge fylkesordfører/rådslederkollegiets anbefaling om å legge fram en sak med innspill til regionreformen. Innspillene fra fylkestinget skal sendes politisk ledelse i Kommunal og regionaldepartementet. Fylkeskommunene forventer at innspillene benyttes i forbindelse med behandlingen og drøftingen av Stortingsmeldingen som legges fram for Stortinget i april. Østlandssamarbeidet ved kontaktutvalget har drøftet det videre arbeidet med regionreformen. Kontaktutvalget har vedtatt å legge fram en felles sak for fylkestingene i Østlandssamarbeidet. I denne saken gis det en kort omtale av: - Regionnivået sett i sammenheng med kommunereformen 5

6 - Fylkeskommunens utvikling - Forslag om nye regioner fram mot forvaltningsreformen i Regionmeldingen 2006 og forvaltningsreformen Kommunereformen rapporter fra ekspertutvalg - Drøftinger av alternativer for regionalt folkevalgt nivå - Rapporter initiert av fylkesordførerkollegiet i Noen viktige milepæler i 2015 I vedlegg gis bl.a. en kortfattet omtale av utredninger om mulige alternativer for fylkessammenslåing på Østlandet diskutert i forkant av forvaltningsreformen i Vedtak/anbefalinger fra møtet i fylkesordfører/-rådslederkollegiet 5. desember 2014 Fylkesordfører/rådskollegiet vedtok følgende anbefaling til uttalelse fra den enkelte fylkeskommunene: Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til rapporten «Nye folkevalgte regioner - mål, prinsipper og oppgaver», og anbefaler at følgende prinsipper bør legges til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk.. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 6

7 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Anbefalingen ble vedtatt mot Oslos stemme. Grunnet behandling av kommende stortingsmelding bør saken behandles i hvert enkelt fylkesting innen medio mars Under er saksutredningen som ble behandlet i kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet 6. januar gjengitt. Saksredegjørelse Bakgrunn Kontaktutvalget diskuterte fylkeskommunenes rolle i forhold til de igangsatte arbeider tilknyttet kommune- og regionreformen i sitt møte oktober Det var bred enighet om at fylkeskommunene ikke kan sitte passive i forhold til de prosesser som nå er i gang. I tillegg til aktiviteter igangsatt i den enkelte fylkeskommune, ønsker kontaktutvalget å bruke Østlandssamarbeidet som en felles arena for gjensidig informasjon og koordinering av de fylkeskommunale prosessene. Samtidig bør prosesser innen Østlandssamarbeidet ses i sammenheng med arbeider initiert av fylkesordførerkollegiet i KS. Kontaktutvalget ba om at rådmannsutvalget forbereder en sak som grunnlag for videre diskusjon i fylkeskommunene. Det bør lages et mest mulig felles saksframlegg med synspunkter på rapporten fra Møreforskning og andre rapporter hvor fylkeskommunene i størst mulig grad bør samordne sine synspunkter. For å fortsette felles diskusjon og samordning av synspunkter, besluttet kontaktutvalget å samles til ekstraordinært møte 6. januar 2015, i Akershus fylkeskommune. I dette møtet ble et grunnlag for felles saksframstilling drøftet. Regionnivået skal vurderes i sammenheng med kommunereformen Kommunereformen er initiert i Sundvolden-erklæringen I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendig vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av 7

8 oppgavene til fylkeskommuner, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: -Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne -Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling -Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner -Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Stortingsvedtak i juni 2014 tilsier fortsatt tre forvaltningsnivåer Stortinget vedtok 18. juni 2014, under behandlingen av kommuneproposisjonen, bl.a. følgende: «Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtall for Høgre og Framstegspartiet sine primærsynpunkt om to folkevalde nivå, jf. desse partia sine merknader i saken. Stortinget viser vidare til felles merknad i saken frå medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti der det kjem fram at parallelt med kommunereforma må regjeringa gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma uten at dette skal forsinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåver som skal liggje til eit folkevald regionnivå, mellomnivå/færre fylkeskommuner.» Fylkeskommunene ønsker å ta en aktiv rolle i arbeidet med regionreformen Stortinget har sagt at et regionalt nivå skal beholdes. Kollegiet av fylkesordførere og fylkesrådsledere ønsker å ta en sentral rolle i arbeidet med regionreform. Kollegiet ser det som en forutsetning at fylkeskommunene blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med å vurdere hvilke oppgaver som skal ligge til det framtidige regionale folkevalgte nivået. I vedlegg 1 er gjengitt vedtak som ble fattet i fylkesordfører/-rådslederkollegiet 8. og 9. september Fylkeskommunens utvikling Amtstinget ble opprettet i 1838, som et indirekte valgt demokratisk organ, sammensatt av ordførerne i amtets herreder og administrert av amtsmannen. I 1850 ble amtskommunene tilført ansvar for sykehus, videregående skoler og vegtilsyn. I 1919 endret man navnet på amtene til fylker, amtstinget til fylkesting og amtmannen til fylkesmann. Amtskommunen ble opprettet for å ivareta de oppgavene som herredene ikke kunne ivareta selv. I 1961 ble den første loven om fylkeskommunen vedtatt. Denne innebar blant annet at byene kom med i fylkeskommunene, og at valgordningen ble endret ved at fylkestingsrepresentantene 8

9 ble valgt av kommunestyrene i fylket. Fylkeskommunen ble fremdeles administrert av fylkesmannen. På 1970-tallet ble Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen nedsatt. De viktigste endringene i fylkeskommunen skjedde mellom 1975 og 1977, gjennom innføring av «Den nye fylkeskommunen». Den innebar direkte valg til fylkestinget, frikobling fra fylkesmannsembetet, innføring av stillingen som fylkesadministrasjonssjef og innføring av direkte fylkesskatt. Fram til midten av 1980-tallet ble fylkeskommunens oppgaver betydelig utvidet, særlig innenfor videregående skole, sykehus og samferdsel. Perioden fra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet er kjennetegnet av en «rydding» i oppgavefordelingen mellom stat og fylkeskommune, der staten tok over ulike typer høyere nivås profesjonsutdanninger fra fylkeskommunen, mens fylkeskommunen tok over fagutdanninger på videregående nivå samt nye kulturoppgaver. Perioden fra midten av 1990-tallet og de neste 10 årene er kjennetegnet av overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til staten, særlig innenfor helse- og sosialsektoren. Den klart viktigste endringen var overføring av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunen til staten i Det regionale nivået har vært gjenstand for utredninger helt siden kommunestrukturendringene i regi av Schei-komiteen på 1960-tallet. Blant annet Christiansen-utvalget (1992), Oppgavefordelingsutvalget (2000) og Effektutvalget (2004) tilrådde endringer i regioninndelingen. Det samme gjorde Distriktskommisjonen (2004) og KS-finansierte utredninger utført av Tor Selstad (2004). Gjennom Forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunen oppgaver og juridiske og økonomiske virkemidler som skulle styrke forvaltningsnivåets lederskap i den regionale utviklingen. Et kjennetegn ved mange av de nye virkemidlene er at de er «myke» i den betydning at fylkeskommunen er tildelt innflytelse gjennom deleierskap eller rett til styreoppnevnelser, men ikke direkte kontroll. På andre områder har fylkeskommunen fått en pådriverrolle overfor samarbeidspartnere som må ivaretas gjennom dialog, partnerskap eller økonomisk stimulans. Midlene som avsettes direkte til regional utvikling utgjør kun 6 % av fylkeskommunens utgifter. Dette innebærer ikke nødvendigvis at fylkeskommunen mangler forutsetninger for å fylle rollen som samfunnsutvikler, men at rolleutførelsen forutsetter at samfunnsutviklerrollen kobles med rollen som tjenesteprodusent, der man har langt «hardere» virkemidler. Dette gjelder ikke minst de svært viktige regionale funksjonene innenfor samferdsel og rollen som eier av videregående skoler. Om lag halvparten av fylkeskommunenes budsjetter brukes til videregående opplæring og nesten en tredel til samferdsel. Nye regioner forslag fram mot forvaltningsreformen i 2010 Som en oppfølging av det økte fokuset på regioninndeling og oppgaver, vedtok KS sentralstyre høsten 2003 å etablere prosjektet «Vekstkraftige og sterke regioner». Som en del av prosjektet fikk professor Tor Selstad ved Høgskolen i Lillehammer i oppdrag å legge fram og begrunne tre konkrete kartfestede alternative forslag til regioninndeling. Selstad la til grunn at den daværende fylkeskommunen sto for fall, og utredet tre alternative regioninndelinger: en organisering i fem landsdeler, en i syv regioner og en i ni regioner. Denne inndelingen er gjengitt i vedlegg 3. 9

10 Selstad diskuterte størrelsen til «naturlige samfunnsregioner» ut fra seks oppgaver som han vurderte som aktuelle for regionnivået. Disse oppgavene var (beskrivelse og tolkning i parentes av Møreforskning 2014): Regionalpolitikk (Regionene bør overta og samordne de utviklings- og innovasjonsfremmende virkemidlene i den store distriktspolitikken, slik at samfunns-, nærings- og regional utvikling blir helhetlig og effektiv. Formålet er å minske fragmentering og segmentering.) Utdanning og forskning (Fremtidens regionalpolitikk og samfunnsutvikling må bli mer kunnskaps- og forskningsbasert, og både høyere utdanning og forskning bør regionaliseres. Innovasjon og innovasjonsfremmende utdanning og forskning tilpasset regionenes behov må ha fokus, og sterke regioner må ha utdanning og forskning på høyeste nivå.) Areal-, ressurs- og miljøforvaltning (Regionene må få rett til å utvikle egne forvaltningsregioner ut fra særegne regionale behov. For å unngå å bli detaljorienterte overkommuner må de utøve en forvaltning som spiller på lag med lokale behov men på et høyere nivå, større vekt på regional istedenfor nasjonal likhet.) Samferdsel (I tillegg til å ha ansvar for regioninterne veger, må regionene også samordne alle kommunikasjoner i sin region.) Kultur (Er viktig i seg selv, men også grunnlag for nytt nærings- og reiseliv. Selstad framhever at etter stor nasjonal innsats (opera, nasjonalmuseum.) er det regionenes tur til å få målrettet innsats.) Helse (Selstad forutsetter ingen reversering av foretakifiseringen av spesialisthelsetjenesten, men påpeker store samordningsbehov regionalt på grunn av fragmenteringen som har oppstått. Selstad mener at landsdelsregionene vil være kapable til å overta eierskapet over sykehussektoren.) I sine vurderinger stilte Selstad seg mest kritisk til alternativet med fem regioner ut ifra en begrunnelse om at landsdelene manglet felles identitet, omfattet store kulturelle forskjeller og ville gi unaturlig store avstander til regionsenteret. Selstads hovedforslag var en inndeling i syv regioner. En inndeling med ni regioner ville kunne gi kulturelt mer homogene regioner, men da måtte man gripe langt ned i hierarkiet av byer for å finne passende sentre til landsdelene. KS landsstyre vedtok i 2005 å arbeide for en fremtidig regioninndeling med 7-9 regioner. Diskusjoner om regioninndelingen på Østlandet I forkant av forvaltningsreformen foregikk det diskusjoner og utredninger i alle fylkeskommunene om mulige etableringer av større regioner. I vedlegg 2 er det gitt en kortfattet omtale prosesser hvor bl.a. følgende alternativer ble diskutert: - Sammenslåing av Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark - Sammenslåing av Buskerud Telemark og Vestfold - Sammenslåing av Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold - Sammenslåing av Akershus og Østfold - Sammenslåing av Hedmark og Oppland 10

11 Regionmeldingen 2006 og forvaltningsreformen 2010 Regjeringen la i desember 2006 fram St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, som grunnlag for den kommende forvaltningsreformen. Regionmeldingen drøftet tre alternative modeller for organisering av regioner: 1. En forsterket fylkesmodell med et antall regioner omtrent som dagens fylkeskommuner, men overføring av nye oppgaver til fylkeskommunene 2. En mellommodell, med et middels antall regioner 3. En regionmodell med få regioner, som tilsvarte Selstads landsdelsmodell Fylkeskommunene ble våren 2007 invitert til å vedta forslag til inndeling, der det fra Regjeringens siden ble vektlagt at «forsterket fylkesmodell» og «regionmodellen» ble ansett som mest aktuell. Høringsrunden viste at to fylkespar (Innlandsfylkene og Agderfylkene) sannsynligvis kunne komme til enighet om sammenslåing, mens ytterligere tre fylkespar kunne tenke seg sammenslåing under forutsetning av at andre vilkår falt på plass for eksempel at man kom til enighet om regionsenter eller fikk med seg et tredje fylke. I regjeringens oppfølgingsproposisjon om forvaltningsreformen, Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv., oppsummerte regjeringen Stoltenberg II høringen av de to alternative modellene og konstaterte at de fleste fylkeskommunene ikke gikk inn for endringer i fylkesinndelingen. Regjeringen konkluderte med at vedtakene i høringen ikke gav grunnlag for å endre fylkesgrenser på frivillig basis. Dermed så ikke Regjeringen at det var grunnlag for å ta initiativ til å endre fylkesinndelingen. Kommunereformen rapporter fra ekspertutvalg Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Første delrapport fra ekspertutvalget ble avlevert 31. mars Utvalget gir følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Ekspertutvalgets andre utredning ble avlevert 1. desember I den andre utredningen diskuterer utvalget mulige nye oppgaver til kommunene og kriterier for at de kan tilføres nye oppgaver. Utvalget forholder seg til premisset om at generalistkommuneprinsippet skal ligge til grunn for en ny kommunestruktur. De vurderingene som blir gjort i sluttrapporten aktualiserer imidlertid spørsmålet om oppgavedifferensiering, og utvalget peker derfor på hvilke konsekvenser dette har for generalistkommuneprinsippet. Utvalget påpeker også at en overføring av fylkeskommunale oppgaver til kommunene vil å få konsekvenser for den videre diskusjon av fylkeskommunen/det folkevalgte regionale nivået. Utvalget legger til grunn at tildeling av oppgaver til kommunene skal skje i lov, og at kommunen gjennom lov gis et «sørge-for-ansvar» for en aktuell oppgave. Med et «sørge-foransvar» er kommunen ansvarlig for at tjenestene ytes eller oppgaven ivaretas, men den kan velge mellom enten selv å utføre tjenestene/ivareta oppgavene eller å inngå avtaler om dette med private, andre kommuner eller andre forvaltningsnivå. Ekspertutvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene: Psykisk helsevern 11

12 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Ekspertutvalget mener kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innenfor områder som: habiliterings- og rehabiliteringstjenester, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre mener utvalget at kommuner med minst innbyggere isolert sett kan være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, forutsatt at de også utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder. En overføring av oppgaver kun til storkommuner innebærer imidlertid oppgavedifferensiering, og reiser noen praktiske og prinsipielle spørsmål. Med utgangspunkt i at ulike oppgaver kan kreve ulikt innbyggertall, drøfter ekspertutvalget fordeler og ulemper ved tre ulike kommunemodeller: Modell 1 innebærer en videreføring av generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/region. Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen. Modell 3 åpner også for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region. Modell 3 innebærer at nabokommunene til storkommunen inngår i et annet fylke/region, slik tilfellet er for nabokommunene til Oslo i dag. Ekspertutvalget tar ikke stilling til om generalistkommuneprinsippet bør videreføres eller om oppgavedifferensiering er ønskelig. Utvalget sier at det har sammenheng med at regionnivåets framtidige utforming ikke er avklart, at utvalget kun har vurdert eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene, og at problemstillingen fortjener en grundigere utredning enn det det har vært rom for i utvalgets rapport. Drøftinger av alternativer for regionalt folkevalgt nivå Møreforskning fikk i september 2014 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) å lage en sammenstilling og vurdering av mulige modeller for det regionale folkevalgte nivået ut fra tidligere utredninger og stortingsdokumenter. Rapporten fra Møreforskning ble overlevert KMD 17. november Alternativer for regionalpolitisk organisering vil være knyttet til rommet mellom stat og kommune og må derfor tilpasses mulige valg av statens og kommunenes framtidige rolle i det 12

13 norske styrings- og utviklingssystemet. Alternativer for regionalt folkevalgt nivå må bygge på forutsetninger om framtidige endringer i statlig virksomhet og i kommunestruktur og kommunale oppgaver. Viktige kriterier for vurdering av regionnivåets rolleutøvelse: Demokratisk organ og arena Demokratiet styrkes hvis tjenester og oppgaver underlegges folkevalgt kontroll Demokrati bestemmes av innbyggernes relative innflytelse over saker som angår dem Tjenesteprodusent Kostnadseffektivitet ved tjenesteproduksjon Tjenestenes kvalitet, tilgjengelighet og likeverdighet, målsetningen henger blant annet sammen med tilbyders kapasitet og kompetanse Myndighetsutøver Kostnadseffektivitet Rettsikkerhet og brukervennlighet: kompetanse, kapasitet og habilitet, saksbehandlingstid og saksbehandlers tilgjengelighet Ivaretakelsen av en regional samordningsfunksjon Planlegger og samfunnsutvikler Regioninndelingenes betydning for suboptimalitet i beslutningstaking. Vil utilsiktede konsekvenser komme frem i beslutningsprosesser? Regionenes funksjonalitet og homogenitet. Regiongrensene i forhold til bo- og arbeidsmarked og næringssammensetning. Felles identitet. Forutsetning for at befolkningene skal identifisere seg med region og regionsenter. Oppgavefordelingen forholdet til kommunene og regional statsforvaltning Den første maktutredningen (NOU 1982:3) konstaterer at det norske samfunnet, og spesielt offentlig virksomhet, er segmentert. Segmentering betyr i denne sammenhengen at koordinering og planlegging innen sektorer som helse, samferdsel, landbruk m.m. er langt sterkere internt enn i forhold til andre sektorer. Fylkeskommunal og kommunal planlegging og utviklingsarbeid har hovedfokus på horisontal, også kalt territoriell, samordning. I følge planlovgivningen skal denne planleggingen ha fokus på samfunnets ulike utfordringer sett i sammenheng og dermed på tvers av segmenter. Kommunikasjoner skal vurderes opp mot bosettingsmønster, lokalisering av arbeidsplasser og service m.m. Samordning av sektorer blir dermed et overordnet perspektiv. Slik aktivitet har en klar demokratisk forankring, fordi demokratisk virksomhet har sin rot i de territorielle samfunn man velges som representant for. Slik den siste maktutredningen (NOU 2003:19) beskriver samfunnsutviklingen, er den segmenterte statsstyringen en klar vinner i forhold til politisk territoriell samordning. Indikatorer er at statlig virksomhet i økende grad er organisert ut fra interne behov og uten fokus på behovene for territoriell samordning på lavere nivå enn statsnivået. Mens man ut fra Oppgavefordelingsutvalgets (NOU 2000:22) anbefalinger lenge forsøkte å organisere også statlig virksomhet ut fra kommune- og fylkesstruktur, er slike prinsipp forlatt i de senere årene. Tradisjonelt har politisk arbeid lokalt og regionalt vært preget av governance (kommunikasjon og samarbeid) og samfunnsutvikling i bred forstand, mens statlig byråkrati og virksomhet har vært preget av government (styring fra «toppen»). På regionalt nivå finner man igjen disse prinsippene i forholdet mellom fylkesmannsembete og fylkeskommunene, selv om disse skillelinjene ikke er helt klare. 13

14 Utviklingsoppgavene som fylkeskommunene fikk forsterket ved regionreformen i 2010, er i stor grad preget av governance, å utvikle tett samarbeid med kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og statlig virksomhet for å utvikle samfunn, ikke gjennom kommando, men gjennom kunnskapsbasert dialog og gjensidige avtaler om ressursbruk og arbeidsdeling. Regional statsforvaltning og dens ulike inndelinger Regional statsforvaltning er en samlebetegnelse på statlige forvaltningsorganer som er instruert av nasjonale forvaltningsorganer, og som har oppgaver og mål som kan nås innenfor et avgrenset geografisk område over kommunenivå, dvs. på regionalt nivå. De siste tiårene har omorganiseringer i statsforvaltningen vært mange og omfattende. Regional stat har volummessig vokst gjennom statlig overtagelse av tidligere fylkeskommunale oppgaver (for eksempel BUF-etat, helseforetak mm) og ikke minst gjennomgått store strukturelle endringer både av styringsmessig og inndelingsmessig karakter, for eksempel NAV-reformen og reorganiseringen av regionene i Statens vegvesen. Av de nærmere 40 virksomhetene som utgjør regional statsforvaltning, har de fleste en inndeling større enn fylket. For disse varierer tallet på regioner mellom to og tolv. I tillegg kommer helseforetakene. Den regionale inndelingen av statsforvaltningen er i hovedsak fastsatt etter det som er mest rasjonelt for sektoren, hver enkelt virksomhet og de oppgavene virksomhetene skal ta seg av. Oversikt over regional statsforvaltning og dens inndeling (Kilde: NIBR rapport 2006:9) Maktutredningene konkluderer som nevnt med økende segmentering og fragmentering og økende grad av sektorbasert planlegging og organisering. Møreforskning sier i sin vurdering at det på kort og mellomlang sikt neppe vil være mulig å gjøre store endringer i sektorenes makt og organisering. I tilfelle må det gjøres av regjering og Storting og med en sterk tverrpolitisk mobilisering. Derfor bygger Møreforsknings utredning på at staten er fragmentert, at et regionalpolitisk nivå må forsøke å samordne staten og at statlige strukturer isolert sett neppe lar seg forandre gjennom en endring av folkevalgt regionalt nivå. 14

15 Regionale folkevalgte strukturer vil måtte avhenge av kommunestrukturer Møreforskning skisserer fire ulike modeller for framtidig kommunestruktur, som grunnlag for vurdering av alternative regionale strukturer: 1. «Trend» - at kommunereformen resulterer i ca 300 kommuner av ulik størrelse, og med mange av de samme strukturelle utfordringene som i dag 2. Store kommuner de fleste med minst innbyggere totalt ca 150 kommuner 3. Regionkommuner alle over innbyggere ca 80 totalt 4. Fleksibel kommunestruktur oppgaver etter evne kommuner og region sammen har en klar ansvarsdeling i forhold til staten Videre presenterer Møreforskning fem alternativer for regional struktur, som vurderes mot de fire alternativene for kommunal struktur. De fem regionale alternativene er: 1. Nåværende struktur null-alternativet 2. Sammenslåing funksjonelle regioner gjennom å slå sammen noen av dagens fylker 3. Landsdel 7 regioner (som Selstads anbefaling i 2004) 4. Storby med fleksibel organisering 20 byregioner generalistprinsippet forlates, slik at storbykommuner og landkommuner har ulike oppgavenivå 5. Fleksibel kommunal og regional organisering (jf. alternativ 5 for kommunestruktur) regioner Møreforskning mener de ulike alternativene sammenholdt med hverandre trolig gir følgende virkninger sammenlignet med dagens situasjon: ++ klar forbedring, + forbedring, 0 uendret, - dårligere, -- klart dårligere Alternativ Kriterier 0-alternativ 19 fylker ca. 300 kommuner Sammenslåing 10 til 15 regioner ca. 300 kommuner Landsdel 7 regioner og 80 regionkommuner Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering 150 kommuner Fleksibel regionalpolitisk og kommunal organisering regioner Demokratiet styrkes hvis tjenester og oppgaver underlegges folkevalgt kontroll Demokrati bestemmes av innbyggernes relative innflytelse over saker som angår dem Tjenesteproduksjon Kostnadseffektivitet ved tjenesteproduksjon Tjenestenes kvalitet, tilgjengelighet og likeverdighet - tilbyders kapasitet og kompetanse Myndighetsutøver Kostnadseffektivitet Rettsikkerhet og brukervennlighet: kompetanse, kapasitet og habilitet, tid og tilgjengelighet Ivaretakelsen av en regional samordningsfunksjon Utviklingsarbeid

16 Forutsetninger for utøvelse av helhetssyn Regionenes funksjonalitet og homogenitet Felles identitet med region og regionsenter Møreforsknings totalvurdering av alternativene vurdert mot dagens forhold ser ut som følger: Alternativ Kriterier 0-alternativet 19 fylker ca. 300 kommuner Sammenslåing 10 til 15 regioner ca. 300 kommuner Landsdel 7 regioner og 80 regionkommuner Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering ca. 150 kommuner Fleksibel regionalpoliti sk og kommunal organisering regioner Demokrati Som i dag Positivt Positivt Svakt positivt Klart positivt Tjenesteproduksjon Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Myndighetsutøvelse Som i dag Positivt Klart positivt Negativt Positivt Planlegging og Som i dag Positivt Positivt Svakt negativt Positivt utvikling Totalt Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Rapporter initiert av fylkesordførerkollegiet Hvordan best ivareta fylkeskommunale oppgaver? Etter oppdrag fra fylkesordførerkollegiet ble det høsten 2013 etablert en administrativ arbeidsgruppe bestående av to fylkesrådmenn og ytterligere 6 fylkeskommunale ledere med bred fagbakgrunn. Hovedoppgaven til arbeidsgruppen var å vurdere hvordan fylkeskommunale oppgaver bør ivaretas i en framtidig kommunestruktur som inkluderer et regionalt folkevalgt nivå. Arbeidsgruppen gjennomførte en vurdering av ulike oppgaver ut frå forutsetninger for oppgaveløsning: - Kompetanse, kapasitet og fagmiljøer til å ivareta oppgaveløsningen slik at kvalitet, profesjonalitet og rettsikkerhet ivaretas. - En geografi som er funksjonell for oppgaveløsningen. - Økonomiske forutsetninger til å kunne ivareta både nyinvesteringer, vedlikehold og driften av oppgaveløsningen. - Frihet til å virkeliggjøre det lokale eller regionale fellesskapets målsettinger og interesser. - Et helhetlig ansvar for oppgavene, dvs at eierskap, finansieringsansvar og fagadministrasjonen for oppgaveløsningen bør ivaretas av nivået som har det politiske ansvar for oppgaven. Nedenfor oppsummeres arbeidsgruppens vurderinger av normgivende innbyggergrunnlag for de enkelte oppgaver som arbeidsgruppen mener bør legges til politisk folkevalgte nivåer. Arbeidsgruppen har lagt generalistkommuneprinsippet til grunn, og at listen over mulige kommunale oppgaver angir nasjonale normgivende minstestørrelser. I tillegg til innbyggertall mener arbeidsgruppen at det bør gjøres funksjonalitetsvurderinger et åpenbart eksempel er 16

17 kollektivtransporten. Imidlertid vil dette også gjelde for flere andre oppgaveområder, f eks av hensyn til en koordinert investerings- og driftsøkonomi. Oppgaver Mellomnivået Kommunene, alt. innbyggertall Fagskolene Vg. opplæring Kollektivtransport Off. tannhelse Fylkesveier mv Kulturtilskudd/institusjon F-helsedata Fylkesbibliotek Kulturminneforvaltning Regional utvikling Spillemiddelforvaltning Regional planlegging Regionale FoU-fond KMD-tilskudd Vannregionmyndighet G-skoleskyss, finansiering Region/ landsdel x x x x x x x x x x x x x x x Fylke > > > < x x x x x x x x x x x x x x x x x Litt x x x x x x x x Litt x x Ev delegert x x Litt Ev delegert x x x Arbeidsgruppen leverte en rapport i juni Rapporten ble godkjent av fylkesordførerkollegiet i september Hvilke oppgaver bør overføres fra staten og videreføres i et regionalt folkevalgt nivå? De viktigste oppgavene til dagens fylkeskommuner er videregående opplæring, tannhelse, fylkesveger og -ferjer, kollektivtransport, kultur og idrett, folkehelse og regional planlegging og -utvikling. Fylkeskommunen er tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Kjernen i fylkeskommunens ansvar er å ivareta tjenesteproduksjon og skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egne lokalmiljøer og regioner. De ulike områder av landet og de ulike deler av kommunene og fylkene har forskjellige forutsetninger og behov, og ønsker og prioriteringer endres over tid. Det krever en politikk tilpasset det lokale og regionale terrenget. Lokal og regional tjenesteproduksjon og utvikling krever også en bred tverrsektoriell innsats. Regionalt utviklingsarbeid og tjenesteproduksjon handler om å se koplinger mellom ulike sektorer og utvikle strategier for å fremme tjenesteytingen og den samfunnsutviklingen en ønsker i egne lokalsamfunn og regioner. For fylkeskommunen innebærer det å se egne og andres ansvarsområder i sammenheng og å utvikle sektorovergripende perspektiv og tiltak. Hovedsaken med regional utvikling er å skape merverdi. Som politisk organ skal fylkeskommunen utforme en helhetlig politikk for et geografisk område, noe som også innebærer å tilpasse og samordne nasjonal sektorpolitikk til regionale utfordringer. Fylkesordførerkollegiet fattet i september 2014 vedtak om nytt utredningsoppdrag. Fylkesrådmannskollegiet ble bedt, med bistand fra KS, om å forberede et konkret forslag om hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til et regionalt folkevalgt nivå gitt alternative 17

18 inndelinger på regionalt nivå. Rapport fra dette utredningsarbeidet ble framlagt til fylkesordførerkollegiets møte 5. desember I endelig rapport fra arbeidsgruppen, datert 8. desember 2014, sier arbeidsgruppen følgende om forholdet mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat: Alle oppgaver unntatt tilsyns-, klage- og kontrolloppgaver etter kommuneloven og særlovgivningen bør som hovedregel ligge til et folkevalgt nivå. Det innebærer at fylkesmannsembetet får en rendyrket funksjon som tilsyns-, klage- og kontrollmyndighet og at utviklingsoppgaver, tjenesteproduksjon, forvaltningsoppgaver og veiledning bør ivaretas av kommunene eller det regionale folkevalgte nivå avhengig av oppgavenes krav til innbyggergrunnlag og funksjonalitet. Hovedregelen bør også være at det nivå som har hovedansvaret for en oppgave selv har ansvaret for fagadministrasjonen. Oppgaver som krever en organisering som ser landet under ett bør fortsatt være et statlig ansvar. Arbeidsgruppen har etterfølgende forslag til endringer i oppgavefordelingen, sett i lys av ulike inndelingsalternativer på regionalt nivå. Kryss i ulike inndelingsalternativer betyr at oppgaven foreslås overført fra staten. Oppgave Fylkeskommuner 9-12 regioner Landsdeler Hele eller deler av spesialisthelsetjenesten X Statens vegvesens regioner X fagadministrasjon regional veg og ferje Statens vegvesens fylkesavdelinger X X+ Kjøp av togtransport (Jæren) X X+ Fylkesmannens miljøvernavdelinger X X + X + Fylkesmannens landbruksavdelinger X X + X + Kunst- og kulturstøtte X X+ X++ - Norsk kulturråd og Kultur-departementet Forskningsrådet og regionale forskningsinstitutter X X+ Forvaltning av prosjektskjønnsmidler X X X Innovasjon Norge X X+ X+ Naturressursforvaltning X X+ X++ Bufetats - 2. linje barnevern X X+ X+ Noen viktige milepæler i 2015 Medio januar stortingsmelding ferdigstilles fra KMD Januar/februar fylkestingsbehandling regionreformsak April stortingsmelding overleveres Stortinget Juni stortingsmeldingen behandles i Stortinget Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Utvalgets behandling: Sekretariatsleder fremmet innledningsvis forslag om et tilleggspunkt til innstillingen (nytt punkt 4) om å etablere en hurtig arbeidende arbeidsgruppe for å få fram relevant faktamateriale om dagens situasjon, og som grunnlag for vurdering av ulike modeller for framtidig regionnivå på Østlandet. 18

19 Kontaktutvalget mener at det viktige må være at oppgavene blir løst på best mulig måte for innbyggerne, ikke på hvilket nivå de løses. De fleste av kontaktutvalgets medlemmer var enige om at fylkeskommunene bør være aktive i de prosessene som nå pågår, for derved å kunne påvirke dagsordenen og bidra til at de spesielle utfordringene for Østlandet blir godt belyst. Flere av kontaktutvalgets medlemmer ønsket at den hurtigarbeidende arbeidsgruppen, i tillegg til å se på foreslåtte oppgaver som er angitt i punkt 5 (med underpunktene a i) i fylkesordfører- /rådslederkollegiets anbefaling fra 5. desember 2014, også ser på opplæring, næringsutvikling og kanskje havner. Videre bes arbeidsgruppen belyse utfordringer for resten av fylket/regionen ved modeller med oppgavedifferensiering og storkommuner. Votering: - Innstillingens punkt 1 ble vedtatt mot 2 stemmer (Oslo kommune) - Innstillingens punkt 2 ble enstemmig vedtatt - Innstillingens punkt 3 ble vedtatt mot 2 stemmer (Oslo kommune) - Innstillingens punkt 4 ble enstemmig vedtatt Utvalgets vedtak: 1. Østlandssamarbeidet tilrår at fylkesordfører/-rådslederkollegiets vedtak/anbefaling fra møtet 5. desember 2014 legges til grunn for sak som behandles i den enkelte fylkeskommune. Det bemerkes at eventuell overføring av nye oppgaver fra staten, nevnt i punkt 5 i anbefalingen fra fylkesordfører/-rådslederkollegiet, til dels er avhengig av større regioner enn dagens fylker. 2. Kontaktutvalget mener at det i forbindelse med eventuelle overføringer av oppgaver til kommunene eller fylkeskommunene ikke bare bør konstateres at det er mulig. Det bør også gjøres vurderinger av hvilke konsekvenser det vil ha for kvalitet og kostnadseffektivitet samlet sett, samt mulighet for politisk styring på lavest mulig effektive nivå. 3. Ut fra Stortingets vedtak i juni 2014 synliggjøres et ønske om større regioner. Som forberedelse til kommende diskusjoner, vil kontaktutvalget anbefale at fylkeskommunene på Østlandet sammen kartlegger fordeler og ulemper ved alternative løsninger med færre og større regioner. I dette arbeidet må forhold knyttet til kvalitet og kostnadseffektivitet vurderes samlet sett. 4. Det etableres en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å få fram relevant faktamateriale om dagens situasjon, og som grunnlag for vurdering av ulike modeller for framtidig regionnivå på Østlandet. Alle fylkeskommunene inviteres til å delta i arbeidsgruppen, hvor Akershus fylkeskommune bes om å ta koordineringsansvaret. Arbeidsgruppen rapporterer fortløpende til rådmannsutvalget og kontaktutvalget. Fylkesrådmannens anbefalinger I innspillet til regjeringen et det en fordel at landets fylkeskommuner og Østlandssamarbeidet koordinerer sine uttalelser for å få gjennom et tydelig og unisont budskap til regjeringen. Saksframlegget og innstillingen er derfor basert på vedtak i kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet og vedtak i ordførerkollegiet. Regjeringen mål for regionreformen er å utvikle bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrke lokaldemokrati. For å imøtekomme disse målene er det av stor betydning at en i 19

20 arbeidet med ny kommune og regionreform ikke kun diskuterer ny organisering og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, men også vurderer hvordan endringene kan styrke og forbedre eksisterende forvaltningssystem. Det bør gjøres vurderinger av hvilke konsekvenser ny oppgavefordeling vil ha for kvalitet og kostnadseffektivitet samlet sett, samt mulighet for politisk styring på lavest mulig effektive nivå. Det foreslås derfor at punkt 2 i kontaktutvalgets vedtak legges inn i innstillingen. Etter vedtak i fylkestinget oversendes saken til politisk ledelse i kommunal- og regionaldepartementet. Det bør forventes at innspillene benyttes i forbindelse med behandlingen og drøftingen av Stortingsmeldingen som legges fram for Stortinget i april. Saksbehandler: Helene Øvrelid Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: 1. Regionreformen -vedtak i fylkesordfører-/rådslederkollegiet 8. og 9. september Tidligere vurderinger av fylkessammenslåinger - i forkant av forvaltningsreformen Landsdel 5 store og sterke eller 7 eller 9 (Selstad 2004) 20

21 Vedlegg 1 Regionreformen - vedtak i fylkesordfører-/rådslederkollegiet 8. og 9. september 2014 Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til Stortinget sine vedtak av 18. juni 2014 der en ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kollegiet oppfatter at flertallsmerknadene fra kommunal- og forvaltningskomiteen tilsier at vi fortsatt skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge og at det også skal klargjøres hvilken organisering og hvilke oppgaver som bør ligge på det regionale folkevalgte nivå. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser i denne sammenheng til foreliggende rapport Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform av 17. juni Denne viser på en god måte forutsetningene for å ivareta oppgaver som i dag er lagt til fylkeskommunene/det regionale nivå. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Fylkesordfører/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. Fylkesordførerører/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ønsker å ta den aktive lederrollen i arbeidet med regionreform Fylkesrådmannskollegiet bes, med bistand fra KS, om å forberede et konkret forslag om hvilke oppgaver som bør overføres fra staten og videreføres til et regionalt folkevalgt nivå. Forslaget bør også skissere en timeplan for hvordan regionreformen kan knyttes opp mot kommunereformen. Forslaget bes lagt fram for fylkesordførerkollegiet i desember. Når Ekspertutvalgets andre innstilling foreligger, bes fylkesrådmennene arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til den stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren

22 Vedlegg 2 Tidligere vurderinger av fylkessammenslåinger i forkant av forvaltningsreformen 2010 Telemark flere modeller for økt samarbeid Som en konsekvens av bl.a. Oppgavefordelingsutvalgets innstilling høsten 2000, ble det gjennomført tre utredninger med fire alternative modeller for økt samarbeid og mulig sammenslåing mellom Telemark og andre fylker. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av fylkesrådmennene i Buskerud, Telemark og Vestfold med mandat å utrede økt samarbeid og eventuell sammenslåing av de tre fylkene ble lagt fram i mars 2001 (Det nye fylket?). En arbeidsgruppe oppnevnt av fylkesrådmennene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark med et tilsvarende mandat ble lagt fram i oktober 2001 (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark ny fylkesinndeling?). I tillegg fikk Agenda Utredning og Utvikling AS i oppdrag å utrede to alternative modeller, en der Telemark forblir eget fylke og en der Telemark inngår i en storregion bestående av fem fylker (Region Sør). Rapporten ble lagt fram i november 2001 (Alene eller som del av storregion?). Fylkestinget i Telemark vedtok i desember 2001 at tre-fylkessamarbeidet med Buskerud og Vestfold skulle legges til grunn for videre utredninger. Det var grunnlaget for BTV-forsøket. Etter 2010 har det ikke vært nye tilsvarende initiativ til et mer formalisert samarbeid mellom fylkene i BTV-regionen eller mellom Telemark og Agder-fylkene. BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold)-forsøket Høsten 2002 vedtok fylkestingene i Buskerud, Telemark og Vestfold å søke om et fireårig forsøk med oppgavedifferensiering. Søknaden ble formelt godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet i desember Forsøket ble gjennomført i henhold til søknaden fra til Forsøket var basert på at det politiske ansvaret for sentrale oppgaveområder ble formelt overført til et felles regionråd. Fra staten ble følgende oppgaveområder overført: - prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger - tildeling av løyver til rutetransport over fylkesgrensene - midler til høyhastighetskommunikasjon (Høykom) Fra fylkestingene ble følgende oppgaveområder overført: - fylkesveger - trafikksikkerhetsarbeid - kollektivtransport, skoleskyss - ruteløyver for persontransport i rute innenfor fylket - midler til regionale utviklingsprosjekter, ekskl. bedriftsrettet arbeid - regional planlegging på områder som inngår i forsøket - overordnet internasjonalt arbeid - geologi BTV-forsøket er evaluert. NIBR utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet bl.a. en foreløpig rapport i mars 2006 (Fylkeskommunal oppgavedifferensiering rapport fra innledende undersøkelser). BTV-forsøket iverksatte selv en følgeevaluering. 22

23 Arbeidsforskningsinstituttet leverte i mars 2006 rapporten (På vei mot en ny region?). I sammendraget av denne rapporten blir det bl.a. påpekt at «BTV-forsøket er det eneste forsøket i Norge i sitt slag der man etablerer en felles, politisk beslutningsmyndighet på tvers av flere fylker. Det har nylig vist seg at forsøket i form av sine erfaringer og relevans treffer blink i forhold til den sittende regjeringens ambisjoner om å etablere folkevalgte landsdelsregioner med virkning fra 2010». Ved avslutningen av forsøket høsten 2007, ble det fra en oppnevnt politisk gruppe foreslått å forlenge forsøket i 2 år frem mot den forventede regionreformen. Forslaget fikk ikke tilstrekkelig tilslutning i fylkestinget i Vestfold. Akershus alternative vurderinger med Østfold, Hedmark og Oppland Våren 2001 la regjeringen Stoltenberg fram St. meld. nr. 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling, hvor regjeringen også framsatte forslag om å se på regioninndelingen. Stortinget sluttet seg i juni 2001 til hovedtrekkene i forslaget, herunder oppfordringen om å vurdere fylkessammenslåing, men på frivillig basis. På dette grunnlaget ble spørsmålet om sammenslåing av flere fylkeskommuner innenfor østre- Østlandet, dvs. Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland satt på dagsorden. I den sammenheng ble både alternativet hvor alle fire fylkeskommunene slås sammen og alternativet der Oppland/Hedmark og Akershus/Østfold slås sammen utredet og diskutert. Det ble utarbeidet en rapport som ble sendt på høring (ECON-rapport nr. 7/02). En styringsgruppe bestående av fylkesrådmennene i disse fire fylkene hadde ansvaret for oppfølgingen. Fylkesrådmennene i Akershus og Østfold mente at utredningen ga grunnlag for å tilrå å videreføre prosessen med sikte på å slå sammen Akershus og Østfold fylkeskommuner. Dette ble begrunnet med at en slik ny region i større grad enn dagens fylkeskommuner kan gi: Et bredere tjenestetilbud til innbyggerne Sterkere kompetansemiljøer som har mer å tilføre partnerskapet med kommuner og næringsliv Større påvirkningskraft overfor sentrale myndigheter, (Storting, regjering, departementene) Bedre samsvar til den regionale stats nye organisering (Veiregioner, Helse Øst, SND) Større styrke og dermed flere åpninger til regionaliseringen i Europa De samme fylkesrådmennene mente også at en sammenslåing av alle fire fylkeskommunene ikke var gunstig, ut fra den rolle og de oppgaver som var tiltenkt det regionale folkevalgte nivået. Videre pekte de på at så lenge ulike sammenslåingsalternativer med Oslo ikke så ut til å være aktuelle, var det av stor betydning å utvikle samarbeidet med Oslo for å sikre en politikk for regionen som helhet. Akershus fylkeskommunenes behandlet saken med høringsuttalelser i fylkesutvalget 11. juni 2002 og i fylkestinget 18. juni. Hovedtendensen i høringssvarene i Akershus var at flertallet ikke ønsker sammenslåing nå. De fleste begrunnet det med at det ikke var aktuelt med tre forvaltningsnivåer, og at det dermed ikke er aktuelt å slå sammen de to fylkeskommunene. Flere høringsuttalelser viste til behovet for et nært samarbeid med Oslo kommune. Byrådet i Oslo kommune hadde i sin uttalelse understreket den gjensidige avhengigheten mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, også etter en eventuell sammenslåing mellom Akershus og Østfold fylkeskommuner. 2 23

24 I forbindelse med forvaltningsreformen ble Stortingsmeldingen Regionale fortrinnregional framtid lagt fram for Stoltenberg II i desember Meldingen skisserte oppgaver som kunne tillegges det regionale nivået og inviterte til valg av modell (forsterket fylkesmodell, regionmodell med få regioner og en mellommodell med middels antall regioner) og geografisk inndeling. Som en oppfølging av dette fattet fylkestinget i Akershus juni 2007 (sak 50/07) vedtak om bl.a. å legge regionmodellen til grunn og at hovedstadsregionen bør bestå av Oslo og Akershus. I vedtaket ble det videre presisert at Hovedstadsregionen også kan omfatte andre fylker og kommuner og det pekes spesielt på Østfold. Utfallet av behandlingene i Regjeringen ble en forvaltningsreform der fylkeskommunen ikl. Oslo kommune ble videreført uten endringer. Fylkeskommunene fikk tillagt noen nye oppgaver som bortsett fra overføring av riksvegene utenom stamvegene, bidro til bare en marginal styrking av det folkevalgte regionale nivået. Hedmark og Oppland I 2001 var Hedmark og Oppland involvert i arbeidet med å utrede sammenslåing av fire fylker: Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark Østre-Østlandet, jf. det som er omtalt ovenfor. Det ble klart at det ikke var grunnlag for en slik sammenslåing, men Hedmark og Oppland fylkeskommune fortsatte senere arbeidet mot en felles region i innlandet. I 2005 besluttet fylkestingene i Hedmark og Oppland å igangsette en prosess som skulle føre til sammenslåing av de to fylkeskommunene. Prosjekt Region Innlandet ble vedtatt av fylkestingene i oktober Prosjektets mål var å legge grunnlaget for at de to fylkene skulle inngå i en direkte folkestyrt region, med et helhetlig ansvar for utvikling og verdiskaping, for vekst og velferd som grunnlag for bosetting. De første prosjektmøtene ble i stor grad benyttet til å komme med innspill på premisser og oppgavefordeling knyttet til Stortingsmelding 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Når det gjaldt prosjekt Region Innlandets mål om å etablere en sterk region i innlandet, svarte ikke stortingsmeldingen til prosjektets forventninger hva oppgaveportefølje angikk. I juni 2007 fattet de to fylkeskommunene et felles vedtak hvor det fremgikk at de primært ønsker en regionmodell med relativt få, sterke regioner. Dersom Stortinget allikevel skulle vedta en løsning med forsterkede fylkeskommuner, ønsket fylkestingene at fylkesgrensene opprettholdes, men at samarbeidet gjennom Arena Innlandet skulle videreutvikles. I en felles høringsuttalelse til forvaltningsreformen sa de to fylkestingene at de ønsket å arbeide videre mot en mulig søknad om et forsterket forsøk mellom Hedmark og Oppland. Det ble ingen sammenslåing, men de to fylkene videreførte samarbeidet seg i mellom. I 2010 ble det vedtatt at fremtidig samarbeid mellom Hedmark og Oppland skulle videreutvikles på eksisterende arenaer, det vil si på felles fylkesting og Arena Innlandet. Arena Innlandet skulle utvikles som et regionalpolitisk verksted for den politiske ledelsen, og besto av følgende: Fylkesråd (Hedmark), politisk ledergruppe (Oppland), fylkesordførere samt en representant fra opposisjonen i hvert av fylkestingene. Arena Innlandet skulle ikke være en beslutningsarena, men en arena for å avklare samarbeidet og drøfte felles sentrale utfordringer på viktige områder. Det fikk dessuten rollen som et saksforberedende organ for felles fylkesting der dette var naturlig. Det var særlig fokus på følgende samarbeidsområder: a. Samferdsel b. Landbruk c. Kompetanse 3 24

25 d. Innovasjon og Forskning og utvikling Den 10. juni 2014 vedtok fylkestingene i Hedmark og Oppland å avvikle Arena Innlandet som formelt samarbeidsorgan. Dette er erstattet med prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. Det er også vedtatt å gjennomføre minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. Hedmark samarbeid med andre fylker Fjellregionen i Hedmark og samarbeidet med Sør-Trøndelag Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan mellom kommunene Røros og Holtålen fra Sør-Trøndelag og kommunene Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen fra Hedmark, samt Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Arbeidet ledes av et arbeidsutvalg med de åtte ordførerne og fylkesrådet i Hedmark. Det pågår et kontinuerlig arbeid både politisk og på administrativt nivå i forhold til alle innsatsområdene, og Regionrådet har en rekke samarbeidspartnere. Mye av arbeidet skjer gjennom prosjektarbeid. Regionrådet for Fjellregionen driver sitt arbeid med utgangspunkt i vedtektene og Strategisk plan for Fjellregionen, der det er prioritert seks innsatsområder: Næringsutvikling, rekruttering, kompetanseutvikling, kultur og Idrett, infrastruktur og helse. 4 25

26 5 26

27 Vedlegg 3 Landsdel 5 store og sterke eller 7 eller 9 (Selstad 2004) 27

28 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /15 Fylkesting Økonomifullmakter - forslag til endringer. Innstilling Fylkestinget vedtar endringer i delegasjonsreglementet økonomifullmaktene i samsvar med vedlegg til saken. Sammendrag I denne saken foreslås endringer i økonomifullmaktene som krever vedtak i fylkestinget. Dette gjelder følgende: - Fullmakt til fylkesrådmannen til å omdisponere beløp mellom investeringsprosjekter innenfor samme ansvar på programområde for samferdsel og transport. I handlingsprogrammet for samferdsel er vedtaksnivået for samferdselsinvesteringene endret fra Bevilgning vedtas nå ikke på det enkelte prosjekt, men på ansvar som omfatter flere prosjekter. Dette betyr at fylkesrådmannen må gis fullmakt til å omdisponere mellom prosjekter innenfor samme ansvar. - Ved besparelser i investeringsbudsjettet gis fylkesrådmannen fullmakt til å fastsette finansieringen. Dette gjøres ved at fylkestinget i økonomifullmaktene fastsetter en rekkefølge for hvordan investeringene skal finansieres i en slik situasjon. Det foreslås da at tilgjengelige lånemidler skal benyttes før egenkapitalmidler. Dette foreslås for å ha klare regler som ikke gir rom for skjønn når regnskapet skal avsluttes innenfor korte tidsfrister. For øvrig foreslås noen korrigeringer/presiseringer og språklige endringer. Saksutredning I denne saken foreslås endringer i økonomifullmaktene som krever vedtak i fylkestinget. Det foreslås også noen øvrige presiseringer/korrigeringer. Av vedlegg fremgår hva som er endret, slik at det er mulig å sammenlikne tidligere formuleringer med nye forslag. Forslag til endringer i kronologisk rekkefølge: 28

29 5.1 Generelt: Kun språklige justeringer Fullmakter fylkesutvalget. Fylkesutvalget har fullmakt til å foreta omdisponeringer på driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet «i kurante tilfeller og med mindre beløp». Beløpsbegrensningen foreslås tatt vekk, slik at fullmakten blir knyttet til om det er et kurant tilfelle uten noen beløpsbegrensning. Pkt Styrene for folkehøgskolene. Styrene har nå samme fullmakt som rektor til å disponere hele netto driftsbudsjettet. Dette er en fullmakt som bør ligge hos rektor slik som i de andre virksomhetene. Styrets fullmakt foreslås omformulert til å «fastsette skolens budsjett og vesentlige endringer i dette». Pkt nytt pkt. 3 Fylkesrådmannens fullmakter. I handlingsprogrammet for samferdsel er vedtak om investeringsbudsjettet fattet på ansvarsnivå, og ikke som tidligere pr. prosjekt. Som følge av dette må fylkesrådmannen gis fullmakt til å omdisponere mellom prosjekter innenfor det enkelte ansvar. Det er redegjort utførlig for denne endringen i saksforelegget til handlingsprogrammet for samferdsel (FT-sak 112/14). Det viktigste er å kunne ha større fleksibilitet mht. å omdisponere raskt mellom prosjekter som kan ha endret fremdrift i forhold til budsjett. Fylkestinget vil bli holdt orientert gjennom rapportering. Pkt nytt pkt. 4 Fylkesrådmannens fullmakter. Når årsbudsjettet vedtas fastsetter fylkestinget finansieringen av investeringsbudsjettet ved bruk av lån eller ulike former for egenkapital (EK). Ved behandling av tertialrapportene justeres investeringsnivået i tråd med oppdaterte prognoser for investeringsutbetalinger, og lånerammen for året tilsvarende. Ved avslutningen av regnskapet vil det likevel normalt være et avvik mellom budsjett og regnskap, og de siste årene har utgiftssiden i regnskap vært lavere enn regulert budsjett. I de aller fleste tilfeller skyldes dette at investeringsprosjektene gjennomføres med den annen fremdrift enn forutsatt i budsjettet. Avvik kan imidlertid også skyldes reelle besparelser eller merutgifter. Investeringsbudsjettet skal gjøres opp i balanse, dvs. at det så langt det er mulig ikke skal forkomme overskudd eller underskudd. Av dette følger også at finansieringen må justeres i hht. de regnskapsførte utgiftene. Fylkestinget bør på forhånd ha bestemt hvilken finansieringskilde som eventuelt skal reduseres først. Lån benyttes først: Ved regnskapsavslutningen vil det være snakk om allerede opptatte lån, slik at fylkeskommunens låneopptak ikke økes. Gjenstående EK som er overført fra driftsbudsjettet vil inngå i fylkeskommunens regnskapsresultat, og kan i prinsippet benyttes fritt av fylkestinget. Det forutsettes i forskrift om årsregnskap og årsberetning at udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram (dvs. i påfølgende år). Fylkeskommunene kan imidlertid komme i en situasjon hvor en for å unngå regnskapsmessig underskudd må forta strykninger. EK som var forutsatt overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjett skal da strykes først, og det må finnes ny finansiering i neste års budsjett. GKRS anbefaler at lån benyttes før EK med den begrunnelse at fylkestinget da vil stå friere mht. disponering av EK. Som nevnt vil det være rimelig å legge til grunn at midler som opprinnelig var budsjettert som EK også videreføres i neste budsjettår. Hvis EK omdisponeres og låneopptak økes vil FT endre finansieringen av investeringene og øke finansutgiftene, noe som kan være uheldig for fylkeskommunens økonomiske handlefrihet sett i et lengre perspektiv. 29

30 Hvis EK benyttes før lån vil det bli overført et større lånebeløp til neste år enn hvis lån benyttes først, men det vil ikke ha noen påvirkning å finansutgiftene da lån allerede er opptatt. Hvor stor lånebelastning fylkeskommunen skal pådra seg vedtas først og fremst i ØP. Lånebehovet justeres så gjennom året i forhold til prognostiserte investeringsutgifter, slik at låneopptaket samsvarer med reelle utgifter. Det er likevel ikke til å unngå at det blir avvik mellom budsjett og regnskap også ved regnskapsavslutningen. Av tidshensyn kan en ikke vente på politiske vedtak i forbindelse med regnskapet. Av denne grunn foreslås klare regler for hvordan fylkesrådmannen skal forholde seg ved avslutningen av investeringsregnskapet når det er besparelser. I henhold til anbefaling fra God kommunal regnskapsskikk (GKRS), foreslås det at fylkestinget vedtar følgende rekkefølge for hvordan investeringene skal finansieres når det er besparelser i investeringsbudsjettet: 1. Bruk av lånemidler 2. Overføring fra drift til investeringsregnskapet 3. Bruk av disposisjonsfond direkte i investeringsregnskapet 4. Bruk av ubundet investeringsfond Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at økonomifullmaktene endres slik som foreslått i saken. Oslo 06.januar 2015 Tron Bamrud Saksbehandler: Knut Thiblin Vedlegg: Forslag til endringer i økonomifullmaktene. 30

31 Vedlegg: Delegasjonsreglement ØKONOMIFULLMAKTER 5.1 Generelt Budsjettet skal brukes til å oppfylle de mål, resultatkrav og forutsetninger mht. aktivitet fylkestinget har vedtatt. Muligheten Fullmakter til å omdisponere i løpet av året er gitt ut ifra denne detteforutsetningen. Justeringer må m.a.o. ikke medføre vesentlige avvik fra de premisser som ligger til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. Gjennom gjeldende rapporteringssystem skal det regelmessig fremlegges styringsinformasjon om budsjettsituasjonen og mål- og resultatkrav. Økonomifullmaktene kan ikke benyttes til å iverksette tiltak som binder fylkeskommunens økonomi ut over budsjettåret. Kommentar til endringsforslag: Begrepet «resultatkrav» brukes ikke lenger. Rapporteringskrav fremkommer av andre dokumenter og har ikke noe med fullmakter å gjøre. For øvrig språklig innstramming. 5.2 Økonomifullmakter til folkevalgte organer Fylkestinget Fylkestinget skal: 1. vedta årsbudsjett og økonomiplan samt vesentlige endringer i denne (kfr. kommuneloven 44 og 45 samt forskrift om årsbudsjett 4 og 11) 2. minimum to ganger pr år behandle rapporter som viser utvikling i økonomi og måloppnåelse (kfr. forskrift om årsbudsjett 10) 3. vedta årsregnskap og årsberetning/årsrapport (kfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning 10) 4. gi regler for fylkeskommunens finansforvaltning (kfr. kommuneloven 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 2) 5. vedta budsjettrammer for drift og investering for de fylkeskommunale foretakene, jf. forskrift om budsjett mv., kommunale foretak 2 og vedta takstnivået for kollektivtrafikken når dette er høyere enn prisindeksen for kommunale tjenester fastsatt i statsbudsjettet Fylkesutvalget Fylkesutvalget har alle budsjettfullmakter loven gir mulighet for, og har fullmakt til å: 1. foreta omdisponering på driftsbudsjettet innenfor hvert av de programområder fylkestinget har fastsatt. 2. foreta omdisponering i kurante tilfeller og med mindre beløp på driftsbudsjettet mellom programområdene (FT-sak 72/08) 31

32 3. foreta omdisponering i kurante tilfeller og med mindre beløp mellom prosjekter på investeringsbudsjettet (FT-sak 72/08) foreta delvise strykninger ved regnskapsavslutningen. dersom driftsregnskapet gir et regnskapsmessig merforbruk. (kfr. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 9). Kommentarer til endringsforslag: Pkt. 2 og 3: Det foreslås å ta bort den doble begrensningen med både kurante tilfeller og mindre beløp. Det kan forekomme kurante tilfeller med store beløp og det kan forekomme ukurante tilfeller med mindre beløp. Vurderingen bør følgelig være knyttet til om det er en kurant sak uavhengig av beløpsstørrelse. Pkt.4: Det kan være hensiktsmessig å presisere hvorfor det kan være nødvendig å foreta strykninger og henvisning til hjemmel Hovedutvalgene Hovedutvalgene har innen egne myndighetsområder, jf. vedlegg 2, fullmakt til å: 1. disponere prosjektmidler, tilskuddsposter, innsatsmidler og reserveposter 2. hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet fordeler spillemidler. Hovedutvalgene behandler fylkeskommunens årsrapport og regnskap og kan i denne forbindelse gi innspill til fylkestinget på sine ansvarsområder med hensyn til prioriteringer i kommende årsbudsjett og økonomiplan Styrene for Follo og Romerike folkehøgskoler Styrene for Follo og Romerike folkehøgskoler har innen eget myndighetsområde, jf. vedlegg 2, fullmakt til å: 1. disponere hele nettodriftsbudsjettet 2.1.Fastsette skolens budsjett og vesentlige endringer i dette. 3.2.fastsette oppholdspris ved skolene (FT- sak 92/04). Kommentar til endringsforslag: Gjeldende pkt. 1 gir samme fullmakt til styrene som til rektorene. I likhet med øvrige virksomhetsledere bør også rektorene ved folkehøgskolene ha fullmakt til å disponere vedtatt budsjett når dette er fastsatt av styret. Styrets fullmakt foreslås endret til å fastsette budsjett og vesentlige endringer i dette. Det er vedtatt et reglement for styrene ved folkehøgskolene i fylkestinget I henhold til 3 er en av styrets oppgaver å «føre tilsyn med skolens drift». I dette ligger også å sikre økonomisk forsvarlig drift Trafikksikkerhetsutvalget Trafikksikkerhetsutvalget disponerer budsjettposter knyttet til Tryggere skolevei Tilskudd til Trygg Trafikk 32

33 Aksjon skoleveg Handlingsplan for trafikksikkerhet Utvalget kan ikke omdisponere mellom postene. 5.3 Økonomifullmakter til kontrollutvalg og revisjon Styret for Akershus og Østfold fylkesrevisjon Styret for Akershus og Østfold fylkesrevisjon (AØF) har fullmakt til å: 1. vedta årsbudsjett og økonomiplan i samsvar med de forutsetningene fylkeskommunene har trukket opp. 2. avgjøre med bindende virkning hvorvidt besparelser i budsjettet skal disponeres av AØF eller refunderes den enkelte fylkeskommune. Revisjonsdirektøren har det daglige administrative ansvaret for Akershus og Østfold fylkesrevisjon. Revisjonsdirektøren, eller den han bemyndiger, anviser revisjonssamarbeidets utgifter Styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) Styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) har fullmakt til å 1. vedta årsbudsjett og økonomiplan i samsvar med de forutsetningene fylkeskommunene har trukket opp. 2. avgjøre med bindende virkning hvorvidt besparelser i budsjettet skal disponeres av AØKS eller refunderes den enkelte fylkeskommune Kontrollutvalget Kontrollutvalget har innen eget myndighetsområde, jf. vedlegg 2, fullmakt til å disponere hele nettodriftsbudsjettet. 5.4 Økonomifullmakter til administrative organer Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen har fullmakt til å: 1. disponere netto driftsbudsjett innen programområdene, herunder også å bruke eller avsette til disposisjonsfond på ansvarsområdene disponere reserveposter hvor politisk organ har gitt klare føringer på hva midlene skal brukes til. Fra reservepostene kan forøvrig mindre beløp brukes til formål som må regnes som kurante. 3. Bruke bevilgninger på driftsbudsjettet til å finansiere innkjøp av utstyr, maskiner og tiltak av investeringsmessig karakter. 4. midlertidig omdisponere inntil 10 mill. kr av bruttobudsjettet til posten «Drift og mindre investeringer i kollektivtrafikk i Oslopakke 3» innenfor hovedgrupperingene i handlingsprogrammet i samferdselsplanen. 33

34 5.3.omdisponere mellom vedtatte investeringsprosjekter innenfor det enkelte programområde i tilfeller som må regnes for kurante. For programområde 7 Samferdsel og transport kan det omdisponeres mellom investeringsprosjekter finansiert av fylkeskommunale midler innenfor det enkelte ansvar. For programområde 7 kan det også omdisponeres mellom investeringsprosjekter finansiert av belønningsmidler og mellom investeringsprosjekter finansiert av midler fra Oslopakke 3 innenfor det enkelte ansvar. 6. omdisponere mellom investeringsprosjekter til fylkesveger finansiert av fylkeskommunale midler i tilfeller som regnes for kurante. Totale omdisponeringer kan ikke overstige 10 prosent av investeringsrammen i budsjettåret. a. Omdisponere midlertidig inntil 10 mill. kr mellom investeringsprosjekter til fylkesveg b. Omdisponere varig inntil 5 mill. kr mellom investeringsprosjekter til fylkesveg 7. omdisponere mellom investeringsprosjekter til fylkesveger finansiert av Oslopakke 3- midler i tilfeller som regnes for kurante. Totale omdisponeringer kan ikke overstige 10 prosent av investeringsrammen i budsjettåret. a. Omdisponere midlertidig inntil 10 mill. kr mellom investeringsprosjekter til fylkesveg b. Omdisponere varig inntil 5 mill. kr mellom investeringsprosjekter til fylkesveg 3. Ved overskudd/udisponert beløp i investeringsregnskapet: finansiere investeringsregnskapet etter det som er nødvendig for full finansiering i følgende rekkefølge: a. Bruk av lånemidler b. Overføring fra drift til investeringsregnskapet c. Bruk av disposisjonsfond direkte i investeringsregnskapet d. Bruk av ubundet investeringsfond 8.4.fastsette satser for elevenes egenbetaling i fylkeskommunens videregående skoler (kost og losji ved internatene, kostpenger ved videregående skoler, årsavgift for International Baccalaureate og satser for billighetserstatning) 9.5.innvilge garantier i henhold til kommuneloven 51 innenfor en samlet ramme på 10 mill. kr, og med en øvre grense for den enkelte garanti på 1 mill. kr. Dersom garantiansvar må innfris, skal dette dekkes innenfor rammen av budsjettet til det programområde garantien gjelder overføre netto besparelser og overskridelser på driftsbudsjettet mellom år avskrive krav uten beløpsgrenser når det ikke lenger er rettslig adgang til å gjøre kravet gjeldende, dvs. at kravet er ettergitt eller nedsatt, foreldet (minst tre år fra kravet oppsto) eller at alle ansvarssubjekter er bortfalt. Fylkesrådmannen har all anvisningsmyndighet. Fylkesrådmannen skal utarbeide og vedlikeholde rutiner for den interne økonomikontrollen. Fylkesrådmannen kan stille krav om at økonomifullmaktene skal gjelde som et vilkår for fylkeskommunens engasjement overfor stiftelser og andre privatrettslige virksomheter som mottar tilskudd fra fylkeskommunen, men hvor fylkeskommunen ikke har direkte instruksjonsmyndighet. 34

35 Kommentarer til endringsforslag: Pkt. 3: Unødvendig å ha dette som en fullmakt. Det følger av God Kommunal regnskapsskikk at anskaffelser med levetid på mer enn 3 år og som koster mer enn kr skal føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder selv om anskaffelsen i utgangspunktet ikke er budsjettert som investering. Nytt pkt. 3 som erstatter pkt. 4, 6 og 7: Den reelle endringen i denne fullmakten gjelder samferdsel og transport hvor vedtaksnivået for investeringene er endret fra Budsjettet vedtas ikke lenger pr. prosjekt, men pr. ansvar som omfatter flere prosjekter. Dette har sammenheng med at omfanget av prosjekter er stort, at det av ulike årsaker kan være nødvendig å omdisponere beløp mellom prosjekter og at det anses som uhensiktsmessig at fylkestinget må vedta alle slike omdisponeringer. I all hovedsak vil dette dreie seg om prosjekter som har en endret fremdrift i forhold til budsjett, og hvor midler f.eks. kan omdisponeres for å få en raskere fremdrift på et annet prosjekt. Det foreslås at slik fullmakt gis til fylkesrådmannen, men at saken må behandles politisk hvis det skal omdisponeres mellom ansvar. Det ligger også i fullmakten at tilsvarende omdisponering mellom prosjekter innenfor et ansvar kan foretas for prosjekter finansiert fra bompenger og fra belønningsmidler. Dette betyr at det ikke kan omdisponeres mellom finansieringskildene f.eks. ved at en bruker bompenger til å finansiere prosjekter som er forutsatt finansiert ved fylkeskommunale midler. Ansvarene som er vedtaksnivå for samferdselsinvesteringene er følgende: Kolsåsbanen Fornebubanen Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak Planlegging Udisponert ramme Småinvesteringer i Oslopakke 3 Belønningsmidler Nytt pkt. 4: I forskrift om Årsregnskap og årsberetning 9 er det gitt klare regler for hvilke poster som skal reduseres hvis investeringsregnskapet viser overskridelse. Da skal budsjetterte avsetninger finansiert i investeringsregnskapet og ubundne investeringsfond reduseres. Det er imidlertid ikke gitt regler for hvordan det skal prioriteres mellom finansieringskilder hvis investeringsregnskapet har besparelser. Av hensyn til frister for å kunne avslutte regnskapet anbefales det at fylkestinget fastsetter hvordan det skal prioriteres mellom finansieringskildene og at fylkesrådmannen får fullmakt i henhold til dette. Forslaget innebærer at tilgjengelige lånemidler (pkt. a) disponeres før egenkapital (pkt. b, c og d). 35

36 5.4.2 Låneopptak og plassering av likvide midler Det vises til FT-sak 47/10 Reglement for finansforvaltning. Fylkesrådmannen har fullmakt til å: 1. gjennomføre opptak av lån i henhold til vedtak fattet i fylkestinget, herunder valg av långiver, rentevilkår og øvrige betingelser. 2. gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Refinansiering må skje innenfor den fastlagte avdragsplan for fylkeskommunens godkjente låneopptak. 3. inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter ihht. finansreglementet. 4. forestå den løpende forvaltningen av ledig likviditet og andre midler for driftsformål. 5. ta opp kortsiktige likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. 6. inngå avtale om ekstern bistand/finanskompetanse, herunder avtaler om forvaltning av hele eller deler av finansforvaltningen til eksterne forvaltere (aktiv forvaltning). For avtale om aktiv forvaltning gjelder samme begrensninger som for egen forvaltning etter gjeldende finansreglement. Avtale om aktiv forvaltning inngås med bakgrunn i begrenset anbud blant forvaltere. Forvalteren må tilfredsstille Kredittilsynets regelverk. Det forutsettes i så tilfelle utarbeidet konkrete retningslinjer for slik forvaltning i tråd med bestemmelsene i finansreglementet. 5.5 Regler for inndekking av overskridelser og tilbakeføring av besparelser ved regnskapsavslutningen 1) Formål Reglene skal sikre god økonomistyring ved å gi mulighet for å se bevilgninger i sammenheng mellom år. Reglene skal hindre ressurssløsing ved at virksomheter ikke skal føle seg tvunget til å bruke opp budsjettet innen årets slutt. Reglene skal sikre ansvarlighet ved at budsjettoverskridelser må dekkes inn i neste års budsjett. 2) Rammebetingelser 2.1) Underskudd/strykninger: I hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, skal det foretas strykninger dersom fylkeskommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Budsjetterte avsetninger til finansiering av investeringer, avsetninger til fond og til inndekking av tidligere års regnskapsmessige merforbruk er pliktige strykninger. Dersom fylkeskommunen fremdeles har underskudd etter å ha foretatt pliktige strykninger kan netto besparelser ikke overføres før underskudd er dekket inn. 2.2) Avsetninger til bundne fond Gjenstående bevilgninger hvor bruken er øremerket av instanser utenfor fylkeskommunen (f.eks. øremerkede statlige tilskudd) skal i hht. statlige forskrifter avsettes til bundne driftsfond ved regnskapsavslutningen uansett regnskapsresultat for fylkeskommunen. Midler avsatt til bundne driftsfond tilbakeføres automatisk i neste budsjettår til de formål de er øremerkede for. 2.3) Bruk av overførte midler 36

37 Netto besparelser som overføres skal ikke benyttes til tiltak som medfører økte driftsutgifter ut over budsjettåret (f.eks. lønn til fast ansatte). 3) Driftsbudsjett netto besparelser Fylkesrådmannen har fullmakt til å overføre netto besparelser og overskridelser mellom år i henhold til følgende regler: 3.1) Følgende virksomheter får overført netto besparelser ved regnskapsavslutningen til neste budsjettår: De videregående skolene Folkehøgskolene Skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Veiledningssentrene Tannhelsetjenesten 3.2) For reserveposter og prosjektbevilgninger gjelder følgende: Gjenstående beløp på reserveposter kan overføres. Netto besparelse på bevilgninger av prosjektkarakter o.l. overføres dersom denne skyldes at prosjektet er forsinket i forhold til fremdriftsplanhar en annen fremdrift enn budsjettåret. Dersom prosjektet ikke gjennomføres inndras prosjektmidlene. 4) Driftsbudsjett netto overskridelser 4.1) Netto overskridelser dekkes normalt ved å redusere neste års budsjett for de virksomheter som har overskridelser. Dersom overskridelsen er over 2 prosent av bruttobudsjettet, kan inndekking skje over 2 budsjettår. 4.2) Overskridelser på budsjettansvar som ikke er overførbare dekkes normalt inn ved regnskapsavslutningen innenfor det aktuelle programområdet. 3) Driftsbudsjett netto besparelser Det settes en begrensning for virksomhetene på automatisk overføring av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) fra et år til annet på 3 prosent av nettobudsjettet. Ved overføring av midler ut over 3 prosent må det framlegges en tiltaks- og fremdriftsplan. Dersom slik plan ikke framlegges kan midler som overstiger 3 prosent inndras. Begrepsforklaring Netto besparelse betyr at nettoutgiften i regnskapet er mindre enn den budsjetterte nettoutgiften. En netto besparelse kan skyldes innsparing, effektiviseringsgevinster eller merinntekter. 37

38 Netto overskridelse betyr at nettoutgiften i regnskapet er større enn den budsjetterte nettoutgiften. En overskridelse kan skyldes økte utgifter eller mindre inntekter. Når man har en netto overskridelse vil dette i realiteten si at man bruker av neste års budsjett. Bundne driftsfond er fond hvor midlene er avsatt i driftsregnskapet, men hvor bruken er øremerket av instanser utenfor fylkeskommunen (som regel øremerkede tilskudd fra staten). Midlene på slike fond skal tilbakeføres til de formål de er avsatt til uansett regnskapsresultat for fylkeskommunen. Kommentarer til endringsforslag: Pkt. 3.1: Opplistingen her understreker at det er de fylkeskommunale virksomhetene som kan få besparelser overført automatisk mellom år. For øvrig virksomhet, som f.eks. sentraladministrasjon, vil det bli foretatt en vurdering av behovet for overføring ved regnskapsavslutningen. Pkt. 3.2: Språklig endring. Prosjekter har ofte av naturlige årsaker en annen fremdrift enn budsjettåret og skyldes som regel ikke at prosjektet er forsinket. Nytt pkt. 5 følger av vedtak i fylkesutvalget om å begrense hvor mye som automatisk kan overføres (FU-sak 149/14 møte ). For øvrig språklig opprydning. 38

39 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Fylkesting Fylkesutvalg Økonomiplan oppfølging av verbalforslag Innstilling Fylkestinget tar saken til orientering Saksutredning I samsvar med innarbeidet praksis legger fylkesrådmannen med dette fram forslag til hvordan verbalforslag vedtatt av fylkestinget ved budsjettbehandlingen i desember 2014 skal følges opp. Følgende tabell viser verbalvedtakene med forslag til oppfølging. Saken omfatter også de oversendte forslagene som ble vedtatt i økonomiplanen. Forkortelser: FT Fylkesting, FU Fylkesutvalg, UTD Hovedutvalg for utdanning og kompetanse, ST Hovedutvalg for samferdsel og transport KFF - Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse, PNM Hovedutvalg for plan, næring og miljø ADM Administrasjonsutvalget, YON Yrkesopplæringsnemnda VERBALVEDTAK NR: SAMFERDSEL 1. A Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens Ø.P-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. KOMMENTARER OPPFØLGING Det igangsettes et tverrfaglig sykkelstrategiprosjekt med alle fagavdelinger involvert. Mandat, plan for organisering, forslag til leveranser og fremdriftsplan legges frem for alle hovedutvalg og fylkesutvalget i mars Avdeling kultur, frivillighet og folkehelse får hovedansvar for POL. BEH. UTVALG UTD ST PNM KFF FU DATO

40 VERBALVEDTAK NR: B. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gangog sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt og melde tilbake til fylkestinget. KOMMENTARER OPPFØLGING dette prosjektet. Sykkelvegprosjektet som skisseres blir et delprosjekt under sykkelstrategiprosjektet, og avdeling for samferdsel får hovedansvar for dette. POL. BEH. UTVALG DATO 2. Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan. Det vises til merknad under pkt. 1. Sykkelstrategi for Akershus innarbeides som en del av Regional plan for Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv I planen innarbeides strategier for fritids- og nyttesykling, tiltak for å fremme sykling i et folkehelseperspektiv, sykkel og turisme, samt sykkel som en del av en helhetlig løsning i areal og transportutfordringer. Alle HU FU FT Våren Det bevilges 1,9 mill. til AKT for realisering av universelle utformingstiltak for Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge. Det inviteres til oppstartsmøte med kommuner/regionråd og frivillige organisasjoner for forankring og idemyldring for den regionale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 5. mars. Sykkel inkluderes i dette møtet. AKT har planlagt å gjennomføre utredning av tiltak for å heve standarden på Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge til kravene for universell utforming i AKT tar sikte på å gjennomføre tiltakene sent Ingen - 40

41 VERBALVEDTAK NR: KOMMENTARER OPPFØLGING i 2015 eller i løpet av POL. BEH. UTVALG DATO 4. Planen for gang- og sykkelveier skal fullfinansieres. Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i 2018 på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang- og sykkelveier. 5. Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5mill. I tillegg økes drift og vedlikehold med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer. 6. Bygging av innfartsparkering økes i Ferdig prosjekterte prosjekter som er planlagt gjennomført etter 2016 fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig. Innarbeides i ØP og handlingsplan for samferdsel. Politisk sak til HU 5. mai 2015 med orientering om hvordan midlene er prioritert. Fylkesrådmannen vil gå i dialog med Jernbaneverket og Statens vegvesen med det mål å forsere prosjekter ut over i perioden, i Det vil gis en orientering til Fylkestinget våren Alle HU FU FT Nov ST ST FT Det bes om en evaluering av spesialtransporten for skoleelever. Siden kostnadene til denne transporten de senere årene har økt betydelig, ønskes en vurdering om transportens organisering og effektivitet. Videre ønskes en vurdering av hvordan brukerne opplever transporten. 8. Fylkestinget ber om at det lages en plan for hvordan de mest sentrale stoppestedene for buss i Akershus kan sikres universell utforming. Saken oversendes til Ruter som må lage en plan for hvordan evalueringen og spørreundersøkelsen gjennomføres. Det tas sikte på å legge frem en sak for HU og FU våren Saken er under utredning og politisk sak legges fram i Fylkestinget høsten UTDANNING OG KOMPETANSE 9. Miljøarbeidere ved alle skoler Konferanse for rektorene i februar og for elev- ST FT ST FT UTD FT Juni

42 VERBALVEDTAK NR: er en målsetting som innfris ved neste skoleår, høsten Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall. For ytterligere å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen videreutvikles miljøarbeiderrollen i skolene. 10. Yrkesfagløftet styrkes med ytterligere 2 mill. per år for å bedre oppfølgingen av lærlingene. Hvilke tiltak som skal settes inn utredes som del av yrkesfagløftet. 11. Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med 0,3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyrere utdanning. 12. Rådmannen bes legge fram en sak om et prøveprosjekt med «åpen skole» på en eller flere videregående skoler for å utvikle skolen som møteplass på ettermiddags- og kveldstid. Prøveprosjektet legges til en skole med høyt frafall, og gjøres i tett samarbeid med bla. skolehelsetjenesten og skolebiblioteket. Saken skal også utrede hvordan frivillige krefter kan brukes som ressurs inn som leksehjelp, aktiviteter og sosial støtte overfor elever i videregående skole. 13. Fylkesrådmannen tar initiativ overfor alle videregående skoler til en gjennomgang av rundskriv og retningslinjer med mål om å forenkle og redusere antallet. KOMMENTARER OPPFØLGING støttetjenester i april vil ha miljøarbeiderrollen på agendaen. Fylkesrådmannen vil gi en orientering om videreutvikling av miljøarbeiderrollen i løpet av våren 2015 Det nedsettes en arbeidsgruppe for Yrkesfagløftet. Verbalvedtaket tas inn i sak om strategiplan for Yrkesfagløftet. POL. BEH. UTVALG UTD FT DATO Sak legges fram til orientering. UTD Sak legges frem med plan for gjennomføring. Etter politisk behandling igangsettes utprøving. UTD UTD Det legges til rette for at Ses i sammenheng med sak om UTD

43 VERBALVEDTAK NR: midler satt av til etter- og videreutdanning for lærere kan brukes til korte kurs for etterutdanning og påfyll for erfarne lærere. Lærernes veiledningskompetanse mot elevene må styrkes. 15. Akershus Fylkeskommune tar initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å endre læreplanen for yrkesfagene slik at fellesfagene i større grad er tilpasset det yrkesfaglige løpet. 16. I et fritt samfunn basert på de kristne og humanistiske verdier med frihet for enkeltmennesket, og fri og fordomsfri livsutfoldelse, må ekstreme holdninger og handlinger motarbeides. Det bes om at det utarbeides en plan mot ekstremisme i Akershus. 17. Det er et mål å styrke realfagskompetansen i de videregående skolene og å ha en større utveksling av lærekrefter mellom skole og næringsliv. Det bes om en sak der en ser på muligheten for å innføre programmer av typen Teach First, etter modell av Statoil, sammen med regionens næringsliv. 18. Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan KOMMENTARER OPPFØLGING skolebasert kompetanseutvikling, veiledningsspesialister og profilerte praksisskoler Fylkesrådmannen nedsetter en arbeidsgruppe som utarbeider plan mot ekstremisme. Denne sendes på høring før politisk behandling. Verbalvedtaket ses i sammenheng med bestillingen av sak i FT om tettere samarbeid mellom skole, næringsliv og universitets-og høgskolesektor og tas inn i denne. Saken jobbes frem i arbeidsgruppe for Den gode Akershusskolen POL. BEH. UTVALG UTD UTD FT UTD FT UTD FT DATO Avhenger av når svar foreligger fra KD

44 VERBALVEDTAK NR: det er mulig å nå et slikt mål. 19. Skolehelsetjenesten styrkes med en ytterligere en stilling. Det gjennomføres et forsøksprosjekt i tre år med å utvide tilbudet med skolepsykolog og vedkommende skal jobbe i en tett dialog med skolehelsetjenesten. Målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole. 20. Det forutsettes at rehabiliteringsprosjektet på Strømmen videregående skole inkluderer nytt kjøkken. 21. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan en kan sikre at kantinene på de videregående skolene tilbyr sunn og rimelig mat til elevene. 22. Bruk av pc er naturlig del av elevers og læreres arbeidshverdag. Dilemmaet er at datamaskinen lett blir en tidstyv for elevene. Mange elever etterlyser en mer variert og engasjerende bruk av IKT i undervisningen. Noen lærere håndterer dette veldig bra, men for mange lærere sverger til lite aktivitetsorienterte presentasjoner. Fylkestinget ber derfor om at lærerne tilbys en mer systematisk etterutdanning/kunnskapsdelin g i bruk av IKT i undervisningen. Mottoet kan være: Fra powerpoint til innovativ, aktiv og forpliktende IKT-bruk. 23. Fylkestinget støtter arbeidet om å etablere en egen yrkeshøgskole på Østlandet med muligheter for yrkesbachelor. KOMMENTARER OPPFØLGING Orienteringssak legges frem med beskrivelse av organisering og evalueringskriterier. Oppstart skolestart 2015/16 I forbindelse med utvikling av skolen i et 20-års perspektiv er det fra et folkehelseperspektiv viktig å berede grunnen /tilpasse skolene slik at kantinetilbudet blir sunnere og bedre. Kompetansebehov og plan for kompetanseheving legges frem med utgangspunkt i praksisprinsipper for læring, beskrevet i Den gode akershusskolen. POL. BEH. UTVALG DATO UTD UTD UTD UTD UTD

45 VERBALVEDTAK NR: KOMMENTARER OPPFØLGING POL. BEH. UTVALG DATO KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE 24. Fylkeskommunen bes komme med en sak om kystkulturen i fylket, herunder tilskudd til organisasjoner og vår strategi med disse, samt andre tiltak som kystkultursti. 25. Fylkeskommunen vil tilrettelegge for lokale tiltak for egenorganisert ungdom gjennom en «PRØV SELV» pott på 1 mill. AFK ser at mange ungdommer ikke finner idrett og andre tilrettelagte tilbud tilstrekkelig. Det gis derfor et tilskudd for oppfølging av ungdom med liten grad av deltakelse i organisasjonene. Kommunene kan nå søke om bidrag til egne tiltak for denne gruppen, som f.eks. musikk- band arrangementer, fritidsklubber eller type skateboard- rallycross tilbud. Rådmannen bes legge frem en sak for hovedutvalget om håndtering og tildelingskriterier 26. Akershus Teater får ikke et kutt i statlige bevilgninger i den størrelse som ble varslet i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fylkestinget opprettholder allikevel sin engangsbevilgning til teateret på kr for å gi teateret handlingsrom. Samtidig bes rådmannen om å legge frem en samlet vurdering om teaterets fremtidige rolle. 27. Akershus Amatørteaterråd har ansvaret for tildeling av midler til Oppfølgingen må sees i sammenheng med planprogramarbeidet for regional Kystsoneplan. Det legges frem en orienteringssak som omhandler fylkeskommunens arbeid med kystkultur, tilskudd til organisasjoner, samt andre relevante pågående tiltak, som kystkultursti. Saken vil ta utgangspunkt i det regionale perspektivet når forslag til tildelingskriterier utarbeides. Akershus Teaters fremtidige rolle blir tatt opp i forbindelse med arbeidet med Kulturplanen. Hele scenekunstfeltet blir tatt opp i forbindelse med arbeidet KFF PNM KFF PNM KFF KFF FT KFF FT Planprogram i 2016 Vår 2015 Vår 2015 Mai/ juni 2016 Mai/ juni 45

46 VERBALVEDTAK NR: produksjoner i hele fylket rettet mot alle amatørteatergrupper, da særlig barn og ungdom. Interessen og søknadsmengden overgår alle forventninger, derfor styrkes overføringene med 0,5 mill. fra PLAN, NÆRING OG MILJØ 29. Vannforvaltningen styrkes med ytterligere 1 mill. i For å bidra til å realisere gode miljøprosjektet i kommunene styrkes miljøfondet med ytterligere 0,5 mill. pr. år. 31. Akershus fylkeskommune er og skal være en aktiv aktør for omlegging til grønn teknologi og miljøvennlige løsninger. Vi har et særskilt ansvar for fylkeskommunens egen virksomhet og egen tjenesteproduksjon. I tillegg skal Akershus fylkeskommune bidra til grønn innovasjon generelt og i Akershus spesielt. Dette er et krevende arbeid som også krever teknologisk kompetanse. Fylkestinget ber om en sak der det vurderes hvordan fylkeskommunen kan og bør organisere dette viktige arbeidet. 32. Kulturbasert næringsutvikling og entreprenørskap er en viktig næringsmulighet i Akershus. Området må kartlegges og systematiseres slik at fylket, kommuner, næringsaktører og høgskole/universitet sammen kan styrke eksisterende kompetansemiljøer, og bidra til å utvikle nye. Det legges fram en sak som grunnlag for strategi for kulturbasert næringsutvikling i Akershus. KOMMENTARER POL. BEH. DATO OPPFØLGING UTVALG med Kulturplanen Prinsipper for bruk av midlene avklares. Sak fremmes om disponering av miljøfonds-midler som ikke omfattes av hydrogen-satsingen Vurderes i prosessen om saken også må opp i andre hovedutvalg. Telemarksforskning kartla kulturnæringene i Akershus i 2013 (begrenset oppdrag for AFK). Dette, sammen med ØFrapport 05/2005 om kulturnæringene i storbyregionene, danner faktagrunnlag for en politisk sak. I 2014 ble det vedtatt ikke å lage en egen sak om kultur og næring. Dette bør isteden inngå som et eget kapittel i påtenkt ny plan om innovasjon og PNM PNM PNM FT PNM KFF FU Høst

47 VERBALVEDTAK NR: 33. Det må skapes et tettere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu om forsterket innsats overfor unge gründere, nyetablerere og kvinnenettverk. Hensikten er å veilede gründere og bidra med kompetanse til lovende vekstbedrifter. Akershus Fylkeskommune vil gi økonomisk støtte til slikt samarbeid. 34. Befolkningsveksten i Akershus vil stille store krav til plan, styring og kvalitet i bymessige områder. Den bymessige utvikling må bygge på de ulike regioners egenart, kultur og miljø og ikke være en ren vekst av Oslo inn i Akershus. Akershus Fylkeskommune vil invitere kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu til å bidra med mulighetsstudier av ulike bybånd i Akershus. KOMMENTARER OPPFØLGING utvikling. AFK vil legge til rette for tettere samarbeid og koblinger mellom kunnskapsmiljøene, Kjeller Innovasjon og etablererveiledningstjenesten. Kan også sees i sammenheng med eventuelt ny organisering og innretning på etablerertjenesten etter Økonomisk støtte gis i tråd med handlingsplan etter utlysning. Det fremmes sak om tildeling av midler. Oppfølgingen av dette skjer som en konsekvens av regional plan for areal og transport, by og tettstedsarbeidet og regional plan for innovasjon og nyskaping. Sees i sammenheng med handlingsplan for areal og transport og presenteres høsten Mulighetsstudiene sees i sammenheng med ringvirkningsanalyser av store arbeidsplasser/kunnskapsmiljøer i fylket. Analysene utføres i samarbeid med lokale kunnskapsmiljøer. POL. BEH. UTVALG PNM PNM KFF FU DATO Høst 2015 Høst 2015 I forbindelse med utredningen av en modell for kartlegging og verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer i fylkets definerte vekstområder (i høringsforslaget til regional plan for areal og transport) blir hensynet til de ulike regioners egenart, kultur og miljø vurdert og innarbeidet. ARBEIDSGIVERPOLITIKK OG I tillegg inviteres kommunene i perioden 2015 til 2018 til kartlegging og verdivurdering av områder for friluftsliv. En orienteringssak om dette legges frem for PNM og KFF i mars PNM KFF

48 VERBALVEDTAK NR: ARBEIDSMILJØ 28. Det bes om en statusrapport i arbeidet med realiseringen av strategi for rekruttering, herunder tiltak for å få flere funksjonshemmede til å jobbe i fylkeskommunen. 35. Selskapers sosiale ansvar Hel- og deleide fylkeskommunale selskaper, deres leverandører og kontraktpartnere, har ansvar for å investere i, og kjøpe tjenester som bidrar til, gode og rettferdige arbeidsforhold, motvirker barnearbeid og korrupsjon. Fylkestinget ber om en sak om hvordan dette best kan ivaretas. KOMMENTARER OPPFØLGING Det utarbeides en statusrapport som beskriver tiltak for å øke mangfoldet i fylkeskommunen i henhold til målsettingene i rekrutteringsstrategien. Rapporten vil ha fokus på målet om økt rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og ikke-vestlige innvandrere. I de utkastene til eierstrategier som blir lagt fram for FU i februar 2016, vil det bli stilt krav til at selskapene skal utarbeide egne retningslinjer tilpasset FN s Global Compact, som baserer seg på ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø- og antikorrupsjon. På bakgrunn av dette vil det kunne fremmes en sak i slutten av 2015 mht. hvordan dette konkret følges opp. POL. BEH. UTVALG DATO ADM FU FT

49 OVERSENDT FORSLAG Yrkesfagløft a. Prosjekt til fordypning er en viktig inngangsport til læreplass og fagutdanning. Best er det når faget gjennomføres i bedrift med tett og god oppfølging fra lærer. Fylkestinget ber derfor om at faget Prosjekt til fordypning i størst mulig grad gjennomføres i bedrift, og at satsinga på dette inngår i Yrkesfagløftet. KOMMENTARER OPPFØLGING Følges opp gjennom strategiplan for Yrkesfagløftet POL. BEH. UTVALG UTD FT DATO b. For mange lærekontrakter heves. Fylkestinget ber om at oppfølging og kontrollen med lærebedriftene styrkes. Dette må være en viktig del av Yrkesfagløftet. c. Fellesfagene på yrkesfag må i størst mulig grad yrkesrettes, og elever bør i større grad få erfaring med yrkene tidlig i utdanningsløpet. Å utvide bruken av vekslingsmodellen og tilby alternative løp i alle regionene må inngå i Yrkesfagløftet. Sikre læreplasser til de som søker Alle som søker læreplass skal ha fast veileder som følger dem i søkeprosessen. Rådgiverløft Fylkeskommunen tar et overordna ansvar for at rådgivere både i ungdomsskole og videregående skole har god og relevant kompetanse. - Spesielt for å styrke veiledningen om yrkes- og karrierevalg, og for å møte arbeidslivets behov for flere fagarbeidere. Aktuelle tiltak kan være samarbeid med HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) og partene i arbeidslivet. Følges opp gjennom strategiplan for Yrkesfagløftet Det legges fram en sak som redegjør for eksisterende og aktuelle nye tiltak for rådgivertjenesten. UTD FT UTD Forskuttering av innfartsparkeringsplasser Fylkeskommunen åpner for å kunne forskuttere innfartsparkeringsplasser i Akershus. Forholdet vurderes i fylkestingssak om innfartsparkering som legges fram i mai ST FU FT

50 Norskopplæring av egne ansatte Norskkunnskaper er grunnlaget for god integrering. Fremmedspråklig ansatte skal tilbys norskopplæring. Dette bør skje desentralisert rundt omkring på de videregående skolene hvor norsklærere finnes. Rekruttere og beholde arbeidskraft Både real- og formalkompetanse gir kompetente arbeidstakere. Det er viktig at ansatte med god realkompetanse også sikres et karriereløp. Det kan for eksempel gjøres ved å utarbeide egne konverteringsnøkler for ansatte med realkompetanse, men som kanskje mangler noe innen formalkompetansen Hvordan gjennomføring av norskopplæring for fremmedspråklige ansatte best kan gjennomføres, vil i løpet av våren 2015 utredes nærmere blant annet i dialog med kommuner og bedrifter som praktiserer dette i dag. Vurderingene legges frem som sak i administrasjonsutvalget Krever ingen politisk oppfølging. Se svar under tabellen. ADM AFK starter arbeidet med stillingskartlegging og utarbeidelse av stillingsbeskrivelser i 2015, et tiltak som i større grad vil identifisere organisasjonens behov hva angår kompetanse. I tillegg har vi fokus på å utarbeide grundigere stillingsanalyser i rekrutteringsprosesser, for å tydeliggjøre hvilken kompetanse som kreves, både av real- og formalkompetanse. I tråd med intensjonene i Hovedtariffavtalen satser vi på kompetanseutvikling av egne medarbeidere for å mobilisere intern arbeidskraft og sikre karriereutvikling. Kvalifikasjonsprinsippet forplikter oss imidlertid som offentlig virksomhet til å ansette den best kvalifiserte kandidaten når vi har en ledig stilling. En medarbeider uten fagbrev kan i dag formalisere sin kompetanse gjennom å gå opp til en fagprøve. Gjennom lønns- og forhandlingsbestemmelser i Hovedtariffavtalen oppmuntrer de sentrale parter til dette. Ansiennitetsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen gir uansett økt lønn for økt realkompetanse gjennom å gi lønnstillegg for ansiennitet. AFK er opptatt av at både formalog realkompetanse skal vektlegges i lokale lønnsforhandlinger. Gjennom lokal lønnspolitikk legger AFK til rette for å se opparbeidet kompetanse i sammenheng med øvrige lønnspolitiske kriterier som samarbeidsevne og arbeidsutførelse. Fylkesrådmannen viser med dette til at både lov- og avtaleverk, lokal lønnspolitikk og medarbeiderutvikling i fylkeskommunen vektlegger god realkompetanse, og legger et grunnlag for karriereutvikling for alle medarbeidere i AFK. Oslo 14. januar 2015 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Thiblin 50

51 51

52 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 3/15 Eldrerådet Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk der det er mulig. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus (tall per ). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen ( personer), Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer). I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. 52

53 Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus 53

54 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS 54

55 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 55

56 Forord Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting. I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av befolkningen i Akershus som selv har innvandret til Norge, eller som har to foreldre som har innvandret til Norge. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. Hensikten med dette heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk der det er mulig. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger, forslag til forbedringer og ønsker om andre temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til analysestab@akershus-fk.no Heftet er tilgjengelig for nedlasting på Vi viser også til Akershus fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 56

57 57

58 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner 3. Asylsøkere 4. Bosetting og integrering av flyktninger 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus 6. Utdanning 7. Deltagelse i arbeidslivet 8. Inntektskilder og økonomisk velferd 9. Valg og politisk representasjon 10. Innenlands flytting 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Kilder Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune

59 59

60 1. Innledning Innhold i heftet I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i hver enkelt tabell. Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper: - personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og - personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to innvandrerforeldre). Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet. Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn. Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant personer med innvandrerbakgrunn er stort. 60

61 Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer. Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp for å nevne noen eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft. Sentrale begreper Personer med utenlandsk bakgrunn En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med innvandrerbakgrunn». Blant disse er: - Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden. - Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her. - Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge. - Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere). - Turister og andre besøkende. Asylsøkere Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov. Personer med innvandrerbakgrunn Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre: - «Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som regnes med. - «Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge. Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge. Bosatte Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders 61

62 regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne seks-måneders regelen. Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Flyktning Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. - Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge. - En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men innvandrer med fluktbakgrunn eller flyktning. Norge er gjennom menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov. Innvandringsgrunn Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandring Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret. Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge. Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid. Familieinnvandring Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa og er derfor ikke regulert av norske myndigheter. Flukt som innvandringsgrunn Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se over). Utdanning som innvandringsgrunn For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for 62

63 studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning. Landbakgrunn/landgruppe For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land). EU/EØS etc. I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc. I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa unntatt EU/EØS. Flytting Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet (innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring). 63

64 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen. Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til Det var sterk vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra Figur 1: Nettoinnvandring til Norge , utvalgte land Kilde: SSB, tabell Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige. Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei. 64

65 Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene. Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst. Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per 1.januar Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i 1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo. Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger. 65

66 Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar 2012, etter innvandringsgrunn (andeler) Arbeid Familie Flukt Utdanning Bærum 35,5 35,6 19,4 8,4 Asker 35,6 37,8 19,3 6,2 Asker og Bærum 35,5 36,3 19,4 7,7 Vestby 26,9 41,0 25,9 5,2 Ski 25,3 41,2 28,4 4,2 Ås 26,5 32,9 14,2 25,2 Frogn 33,0 41,6 18,0 6,0 Nesodden 31,7 40,5 18,0 8,8 Oppegård 26,1 41,2 26,3 5,8 Enebakk 37,2 40,9 16,8 3,3 Follo 28,2 39,4 21,8 9,6 Aurskog-Høland 46,7 41,7 9,3 1,2 Sørum 43,2 38,3 13,1 4,3 Fet 44,5 35,6 15,5 3,5 Rælingen 24,6 47,7 22,8 4,3 Lørenskog 28,2 42,2 24,5 4,1 Skedsmo 25,9 42,7 27,1 3,2 Nittedal 40,6 40,6 12,4 5,6 Nedre Romerike 31,5 42,1 21,8 3,7 Gjerdrum 56,1 28,6 10,3 3,4 Ullensaker 30,7 43,4 21,6 3,3 Nes (Ak.) 33,7 39,9 22,1 3,0 Eidsvoll 35,2 45,6 14,2 3,9 Nannestad 41,7 40,4 12,4 3,7 Hurdal 31,6 42,7 10,3 13,7 Øvre Romerike 35,3 41,8 18,0 3,6 Akershus 32,8 39,5 20,4 6,2 Oslo 26,3 43,6 21,1 8,1 Norge 31,3 39,4 22,3 5,9 Kilde: IMDi. Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i kommunene i Akershus. 66

67 67

68 3. Asylsøkere Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning. Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad behandlet der. 66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse I følge FN søkte totalt personer om asyl i 2013 og av disse søkte asyl i et europeisk land. Samme år søkte nær personer asyl i Norge. Dette var en økning fra personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn. Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan. Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria. Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall Kilde: UDI Antall beboerer på mottak i november 2014 Antall søknader mottat jan-nov 2014 Antall søknader behandlet jannov 2014 Innvilget opphold, andel av realitetsbehandlede søknader Eritrea ,7 Somalia ,3 Syria ,5 Etiopia ,0 Afghanistan ,7 Sudan ,8 Irak ,1 Iran ,3 Russland ,8 Nigeria ,5 Alle ,5 68

69 66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden januar til november Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013 Ved utgangen av 2013 bodde det personer på asylmottak i Norge. Av disse ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700 personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84 prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013). Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november ,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014). Asylmottak i Akershus I november 2014 bodde personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på asylmottak i Akershus (UDI). Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser fra det offentlige mens søknaden er til behandling. Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014 Antall beboere i november Maksimalt Kommune Type mottak 2014 antall plasser Bjørnebekk statlige mottak Ås Ordinært mottak Dikemark statlige mottak for asylsøkere Asker Ordinært mottak Hvalstad avlastningstransitt Transittmottak for enslige Asker mindreåringe Skedsmo statlige mottak Skedsmo Ordinært mottak Totalt Kilde: UDI 69

70 4. Bosetting og integrering av flyktninger Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt. Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. Bosetting av flyktninger i Akershus Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune. IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi). Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september 2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013). Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden ble flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (66,5 prosent). Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal. Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1). Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3). 70

71 Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden Anmodning Vedtak om om å bosette å bosette flyktninger flyktninger 2013, antall 2013, antall Faktisk bosetting i 2013, antall Bosatte i 2013 per tusen innbyggere Faktisk Vedtak vs. anmodning i bosatte vs anmodning i Bosatt prosent 2013 prosent Bosatt per 1000 innbygger ( ) Bærum ,8 100,0 67, ,7 Asker ,8 71,4 65, ,9 Vestby ,1 50,0 56, ,5 Ski ,3 40,0 78, ,7 Ås ,3 100,0 146, ,7 Frogn ,2 66,7 126, ,6 Nesodden ,0 100,0 90, ,8 Oppegård ,0 100,0 74, ,9 Enebakk ,4 33,3 26,7 34 3,2 Aurskog-Høland ,8 50,0 60,0 68 4,5 Sørum ,9 100,0 93,3 81 5,0 Fet ,8 66,7 60,0 41 3,8 Rælingen ,8 38,5 50, ,7 Lørenskog ,6 44,0 40, ,2 Skedsmo ,5 85,7 108, ,1 Nittedal ,9 100,0 126,7 88 4,0 Gjerdrum ,8 66,7 33,3 20 3,2 Ullensaker ,3 75,0 55,0 85 2,7 Nes ,9 100,0 85, ,3 Eidsvoll ,9 75,0 95,0 82 3,7 Nannestad ,9 66,7 66,7 53 4,6 Hurdal ,0 40,0 0,0 13 4,8 Akershus ,9 71,4 73, ,6 Oslo ,7 91,8 90, ,0 Norge ,3 66,5 65, ,3 Kilde: IMDi. Introduksjonsprogrammet Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet. Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014) 71

72 1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i ,5 prosent av disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33 personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB, tabell 08437). Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de ulike tiltakene overstiger 100. Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013 Norge Akershus Menn Kvinner Menn Kvinner Norskopplæring med samfunnskunnskap 86,8 88,5 83,8 85,2 Språkpraksis 31,4 30,2 25,5 24,7 Godkjenning av utdanning 2,7 2,2 3,1 1,9 Arbeid offentlig 7,9 4,5 7,3 3,4 Arbeidspraksis 14,9 12,2 14,2 12,9 Yrkesprøving 1,4 0,8 0,7 0,9 Kurs i regi av kommune/stat 26,8 25,9 12,2 13,6 Grunnskole 18,0 13,6 11,1 14,9 Fag i videregående skole 3,4 2,2 6,0 4,1 Annet 44,6 45,3 28,1 21,8 Antall deltakere i alt Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune. Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn. Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig. Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi). I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, Aurskog- Høland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. 72

73 Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet Andel over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program Antall Andel over i Antall Andel over i Antall Andel over i deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller avsluttet utdanning avsluttet utdanning avsluttet utdanning eller direkte etter eller direkte etter eller direkte etter avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program Kilde: IMDi. * Ingen deltaker avsluttet program dette året ** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet Antall deltakere avsluttet eller avbrutt program Rælingen 85, , , ,9 7 Vestby 83,3 12 0,0 6 0,0 5 57,1 7 Nes 66, , ,0 5 66,7 6 Asker 66, , , ,7 18 Skedsmo 64, , , ,0 20 Lørenskog 62, , , ,3 9 Bærum 61, , , ,1 39 Ski 43, ,2 19 ** 64,3 14 Oppegård 42, , ,0 5 60,0 15 Ås 33,3 9 ** ** 20,0 5 Nesodden 28,6 7 ** * * Aurskog Høland 25,0 8 14,3 7 ** ** Frogn 0,0 7 ** 20,0 5 42,9 7 Sørum ** 33,3 9 83,3 6 ** Nannestad ** 33,3 6 ** ** Fet ** 33,3 6 * * Ullensaker ** ** ** 25,0 8 Hurdal ** * * * Nittedal ** * ** * Enebakk ** * * ** Eidsvoll ** ** * ** Gjerdrum ** ** ** ** 73

74 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. 17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per Innvandrere, andel av bef. Kilde: SSB tabell 07108, Norskfødte med to innvandrerforeldre, andel av bef. Alle personer med innvandrerbakgrunn, andel av bef. Innvandrere, antall Norskfødte med to innvandrerforeldre, antall Alle personer med innvandrerbakgrunn, antall Bærum 15,8 2,9 18, Asker 15,2 2,7 17, Asker og Bærum 15,6 2,8 18, Vestby 11,9 2,2 14, Ski 12,4 3,0 15, Ås 16,5 2,9 19, Frogn 9,3 1,4 10, Nesodden 11,4 1,4 12, Oppegård 11,2 2,3 13, Enebakk 10,8 2,1 12, Follo 12,0 2,3 14, Aurskog-Høland 9,2 1,2 10, Sørum 12,8 2,5 15, Fet 11,5 2,2 13, Rælingen 15,8 4,9 20, Lørenskog 17,6 6,2 23, Skedsmo 17,4 5,5 22, Nittedal 11,1 3,0 14, Nedre Romerike 14,8 4,3 19, Gjerdrum 11,4 1,4 12, Ullensaker 15,4 3,8 19, Nes 9,1 1,2 10, Eidsvoll 10,0 2,0 12, Nannestad 13,2 2,2 15, Hurdal 7,6 0,5 8, Øvre Romerike 12,1 2,4 14, Akershus 14,0 3,1 17, Oslo 23,9 7,2 31, Norge 12,4 2,5 14,

75 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus. Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra 7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal til 6,2 prosent i Lørenskog. Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1 prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent). SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014). Botid blant innvandrere Tabell 8 viser innvandrere 1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med kort botid som med lang botid. Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per Akershus Vest- Norden Europa EU-land i Østminus minus Øst- Europa Asia med Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Nord- Amerika og Oseania Sør- og Mellom- Amerika Alle land Andeler Botid 0-4 år 22,3 28,0 61,7 19,6 24,0 37,7 25,2 24,5 34,5 Botid 5-9 år 12,3 20,0 27,7 22,0 16,8 22,0 13,4 19,2 20,1 Botid 10 år og over 65,5 52,0 10,7 58,3 59,1 40,3 61,4 56,3 45,4 Antall Botid 0-4 år Botid 5-9 år Botid 10 år og over Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på Øvre Romerike enn i de andre delregionene. 1 Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes alder. 75

76 Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per Delregioner i Akershus Vest- Nord- Norden Europa EU-land i Øst- Amerika Sør- og minus minus Øst- Europa Asia med og Mellom- Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Oseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 20,4 28,2 57,0 20,6 32,4 34,4 27,2 29,6 35,3 Asker og Bærum Botid 5-9 år 12,4 17,2 32,3 22,2 17,7 20,0 11,3 20,4 20,9 Botid 10 år og over 67,3 54,6 10,7 57,2 49,9 45,5 61,5 50,1 43,8 Botid 0-4 år 18,6 26,8 58,3 17,5 28,1 41,5 23,3 22,1 33,1 Follo Botid 5-9 år 11,4 18,5 26,7 17,8 17,1 24,0 14,1 17,8 19,1 Botid 10 år og over 70,0 54,7 15,0 64,6 54,9 34,5 62,6 60,1 47,8 Botid 0-4 år 24,0 26,8 65,0 19,8 16,0 36,6 20,9 20,7 31,9 Nedre Romerike Botid 5-9 år 12,5 23,5 25,4 23,4 15,3 23,9 18,2 17,7 19,4 Botid 10 år og over 63,5 49,7 9,6 56,8 68,7 39,4 60,9 61,6 48,7 Botid 0-4 år 29,8 32,7 67,6 20,1 23,7 42,0 26,1 22,7 40,2 Botid 5-9 år 13,2 26,0 23,9 25,0 19,4 18,6 15,2 21,0 20,9 Øvre Botid 10 år Romerike og over 57,0 41,2 8,5 54,9 56,9 39,4 58,7 56,3 38,8 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Polakker er største landgruppe i Akershus Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største landgruppene i Akershus per 1. januar Det var de samme tre gruppene som var størst i Tabell 10: Største bakgrunnsland per Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per Polen Sverige 6141 Pakistan 6138 Litauen 4280 Iran 4003 Vietnam 3773 Danmark 3555 Irak 3480 Tyskland 3083 Filippinene 3038 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket finnes i vår tabellbank 76

77 Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte Akershus Bakgrunnsland Vekst , antall Vekst , prosent Polen ,4 Litauen ,9 Pakistan 354 6,1 Filippinene ,5 Romania ,5 Russland ,9 Eritrea ,8 India ,8 Iran 210 5,5 Somalia 188 8,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522 personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255 personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer). Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0 prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen. Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent). Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4 prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7 prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med bakgrunn fra disse to landene. 77

78 Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per , vist som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig) Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 78

79 Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper. Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen. Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per , etter verdensdel Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste årene. Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene 79

80 ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to landgruppene. Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år. For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år. Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 80

81 81

82 6. Utdanning Barnehage 91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn 1 var 79,0 prosent, en differanse på 12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner innad i fylket. Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land* Differansen 1 mellom andel minoritetspråklige barn med Andel barnehageplass og andel barn totalt med barnehageplass minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Bærum 90,0 78,0-12,0 13,8 Asker 91,0 75,8-15,2 13,8 Vestby 94,3 88,4-5,9 12,3 Ski 91,1 81,9-9,2 12,5 Ås 93,2 80,1-13,1 15,1 Frogn 89,1 70,2-18,9 7,6 Nesodden 94,1 71,4-22,7 6,1 Oppegård 92,6 80,6-12,0 9,4 Enebakk 86,4 67,5-18,9 8 Aurskog-Høland 87,5 55,8-31,7 7,4 Sørum 86,8 68,0-18,8 12,1 Fet 86,5 68,5-18,0 9,8 Rælingen 92,0 76,9-15,1 16,8 Lørenskog 97,3 98,0 0,7 22,1 Skedsmo 89,0 80,5-8,5 21,2 Nittedal 93,0 78,2-14,8 8,8 Gjerdrum 94,6 80,0-14,6 9,2 Ullensaker 95,9 85,5-10,4 14,9 Nes (Ak.) 92,1 69,0-23,1 7,4 Eidsvoll 91,6 73,5-18,1 9,2 Nannestad 87,9 69,5-18,4 11 Hurdal 87,8 50,0-37,8 4,6 Akershus 91,3 79,0-12,3 13,3 Oslo 85,0 77,0-8,0 26,8 Norge 90,0 76,8-13,2 13,2 Kilde: SSB tabell *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 1 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett. 1 I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk 82

83 I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog. Grunnskole Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale prøver. Tabell 13: Grunnskolepoeng, Nasjonale tall Begge kjønn Gutter Jenter Innvandrere 34,9 33,3 36,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 38,9 37,2 40,6 Den øvrige befolkning 40,5 38,5 42,6 Kilde: SSB tabell 7497 Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på nasjonale prøver. Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, Nasjonale tall Kilde: SSB tabell

84 I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. Videregående skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk For skoleåret oppga av søkere til videregående skoler i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av de to offisielle språkene i Afghanistan). De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering 2. De som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass, studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass på ordinære utdanningsprogram. Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell vurdering, per programområde. Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Deltagelse i videregående opplæring Blant åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket. 2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering. 84

85 Tabell 15 viser hvor stor andel av åringene som deltok i videregående opplæring per 1.januar Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til 4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med varsomhet. For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og norskfødte med samme landbakgrunn. Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer år. Andel av befolkning år. 1.januar 2014 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Hele landet Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 42,4 34,3 81,1 86,5 92,6 93,2 87,8 94,5 94,2 Kvinner 46,2 28,6 76,7 84,4 100,0 94,5 84,6 95,2 93,4 Menn 38,3 37,7 87,0 89,4 87,5 92,0 91,3 94,0 94,9 Begge kjønn 45,5 30,9 87,1 90,6 84,2 90,1 77,8 91,1 94,2 Kvinner 52,0 37,1 84,6 93,8 72,7 86,7 69,2 91,3 94,3 Menn 40,0 26,1 88,9 87,5 100,0 92,9 85,7 91,0 94,1 Begge kjønn 60,0 45,8 97,2 84,4 88,2 89,8 91,4 95,0 94,4 Kvinner 59,6 54,7 100,0 80,0 85,0 88,4 81,3 96,1 94,5 Menn 60,4 38,8 95,5 88,7 92,9 91,1 100,0 93,8 94,4 Begge kjønn 63,3 29,2 87,9 93,7 77,3 93,8 92,3 95,9 94,3 Kvinner 50,0 34,4 95,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 94,3 Menn 72,4 25,0 76,9 100,0 66,7 88,6 85,7 92,1 94,3 Begge kjønn 52,2 36,1 87,6 87,8 86,3 91,5 87,1 94,4 94,3 Kvinner 52,1 39,6 87,0 85,0 85,5 91,7 82,0 95,6 94,1 Menn 52,2 33,6 88,2 90,8 87,2 91,3 92,1 93,2 94,5 Begge kjønn 56,6 42,0 85,4 85,7 85,5 88,9 89,3 91,8 93,7 Kvinner 55,1 44,8 87,1 85,5 84,8 89,3 88,7 92,3 93,7 Menn 58,1 40,0 83,8 85,9 86,1 88,5 89,9 91,3 93,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Stor variasjon i gjennomføringsgrad Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008 som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning. Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på 10 år eller mer. Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn. Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere 85

86 gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn var langt lavere. Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, Andel Akershus Norge Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 57,1 52,0 72,7 48,5 60,0 65,6 75,0 68,6 74,9 Menn 71,4 39,7 75,0 32,8 36,4 59,6 76,9 58,7 70,3 Kvinner 42,9 66,7 66,7 63,8 78,6 73,7 73,3 80,3 80,0 Begge kjønn 63,0 48,9 62,9 49,3 66,0 61,8 79,1 65,6 72,0 Menn 61,1 41,5 50,7 42,9 57,6 53,9 73,4 57,0 67,7 Kvinner 64,9 56,8 75,0 55,3 72,4 70,6 84,3 75,2 76,6 Begge kjønn Akershus Menn Antall Kvinner Begge kjønn Norge Menn Kvinner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Deltagelse i høyere utdanning Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i Dette gjelder både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og innvandrerstatus Nasjonale tall år år år Kilde: SSB tabell 7497 Innvandrere Norskfødte med to innvandrerforeldre Øvrig befolkning Befolkningen totalt Begge kjønn 16,2 40,6 35,9 33,7 Menn 13,6 35,5 29,2 27,5 Kvinner 18,8 46,1 43,0 40,1 Begge kjønn 8,4 20,4 17,0 15,0 Menn 7,6 19,4 14,9 13,3 Kvinner 9,2 21,3 19,3 16,8 Begge kjønn 4,3 7,9 7,1 6,4 Menn 3,4 7,6 5,5 4,9 Kvinner 5,3 8,3 8,9 7,9 Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen siden Andelen innvandrere som tar høyere utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst menn i alderen år. 86

87 Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per 1.januar ,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning. Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen. 43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike utdanningsinstitusjoner. 40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent. Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning. Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar Akershus Andeler Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Innvandrere Grunnskole 20,9 20,3 20,6 Videregående skole 23,2 25,7 24,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 24,3 16,1 20, Universitet/høyskole, høyere nivå 11,5 10,6 11,0 Ingen eller uoppgitt utdanning 20,1 27,3 23,8 Norskfødte med to Grunnskole 39,2 47,6 43,6 innvandrerforeldre Videregående skole 31,1 30,1 30,6 Universitet/høyskole, lavere nivå 20,8 13,3 16, Universitet/høyskole, høyere nivå 6,8 6,3 6,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,2 2,6 2,4 Øvrig befolkning Grunnskole 24,0 25,0 24,5 Videregående skole 39,7 41,8 40,7 Universitet/høyskole, lavere nivå 28,0 20,7 24, Universitet/høyskole, høyere nivå 7,8 12,1 9,9 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,4 0,5 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper. Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank. Antall 87

88 Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014 Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Innvandrere Norskfødte Øvrig befolkning Grunnskole 16,3 19,9 24,5 23,2 Videregående skole 23,3 24,2 25,2 26,4 Universitet/høyskole, lavere nivå 22,2 21,6 18,2 16,5 Universitet/høyskole, høyere nivå 15,1 12,5 7,8 6,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 23,0 21,7 24,4 27,5 Grunnskole 39,5 40,6 45,4 49,7 Videregående skole 30,3 30,5 30,6 31,0 Universitet/høyskole, lavere nivå 19,4 18,3 16,0 12,9 Universitet/høyskole, høyere nivå 8,2 7,7 6,0 3,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,6 2,8 1,9 2,9 Grunnskole 16,1 23,4 28,7 33,5 Videregående skole 34,4 41,5 43,8 45,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 31,5 25,0 21,1 17,0 Universitet/høyskole, høyere nivå 17,4 9,7 6,0 3,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,5 0,4 0,4 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Andel overkvalifiserte Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte 3. Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn Nasjonale tall Innvandrere fra Innvandrere fra Asia, Afrika Hele EU/EØS etc.** etc.** Øvrig befolkning befolkningen Alle aldersgrupper 22,7 27,3 4,5 7,8 Under 30 år 41,5 24,1 10,5 13, år 27,6 24,0 5,1 9, år 16,1 29,4 3,0 6, år 16,4 32,0 2,6 5,7 60 år og over 10,2 34,0 2,9 4,3 Menn 20,1 22,6 3,7 6,4 Kvinner 25,7 32,5 5,6 9,9 Kilde: Villund 2014 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i ,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden , mens andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014). 3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte, selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning. 88

89 89

90 7. Deltagelse i arbeidslivet Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa Figur 8 viser andel sysselsatte 1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa ( personer), 3,4 prosent fra Asia ( personer) og 3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land ( personer). Figur 8: Andel sysselsatte (15 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc. 2 ( personer) og 7,1 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 3 ( personer). Andelen fra Afrika, Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285). Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent), bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og 1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk). 2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. 90

91 anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent) 4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent), men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435). Sysselsettingsgrad Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med. Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc. har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. i alle kommunene i Akershus. Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og Vest- Europa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837). 4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser. 91

92 Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad Differanse i Differanse i sysselsettingsgrad 2 sysselsettingsgrad 1 mellom innvandrere mellom innvandrere fra Afrika/Asia Befolkning og befolkningen Innvandrere Innvandrere etc.** og EU/EØS ekskl. eksl. Innvandrere fra EU/EØS fra Afrika, etc.* Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng) etc.* Asia etc.** (prosentpoeng) Vestby 70,1 65,7-4,4 72,6 58,8-13,8 Ski 70,7 63,8-6,9 72,6 56,5-16,1 Ås 70,7 65,6-5,1 71,7 60,0-11,7 Frogn 68,8 65,8-3,0 71,2 56,2-15,0 Nesodden 68,4 68,9 0,5 74,9 57,7-17,2 Oppegård 70,6 63,6-7,0 73,2 54,0-19,2 Enebakk 70,1 67,0-3,1 70,9 61,7-9,2 Bærum 72,0 66,3-5,7 74,3 57,7-16,6 Asker 70,7 66,6-4,1 73,1 58,6-14,5 Aurskog-Høland 68,4 64,3-4,1 67,8 54,0-13,8 Sørum 72,0 69,6-2,4 73,2 63,8-9,4 Fet 71,3 67,8-3,5 71,0 61,7-9,3 Rælingen 72,5 67,7-4,8 76,9 61,8-15,1 Lørenskog 69,9 64,5-5,4 72,3 60,0-12,3 Skedsmo 70,8 62,0-8,8 71,1 57,2-13,9 Nittedal 71,5 70,6-0,9 75,7 64,2-11,5 Gjerdrum 73,6 70,8-2,8 75,5 56,8-18,7 Ullensaker 71,4 68,1-3,3 75,0 61,6-13,4 Nes 68,8 63,9-4,9 72,0 52,9-19,1 Eidsvoll 68,4 64,6-3,8 71,1 56,5-14,6 Nannestad 70,6 70,2-0,4 75,1 62,6-12,5 Hurdal 66,1 66,3 0,2 71,6 56,9-14,7 Akershus 70,7 65,9-4,8 73,2 58,6-14,6 Oslo 72,5 61,7-10,8 74,1 54,3-19,8 Hele landet 69,5 63,1-6,4 73,0 54,1-18,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere. 2 Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc. innvandrere Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 92

93 Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013 Befolkningen ekskl. innvandrere Innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.* Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Differanse i sysselsettingsgrad 1 mellom menn og kvinner (prosentpoeng) Bef. Innvandrere ekskl. innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 73,5 70,5 72,5 60,0 77,7 69,8 65,3 51,8 3,0 12,5 7,9 13,5 Asker 72,9 68,6 71,6 61,3 76,0 69,2 64,6 53,6 4,3 10,3 6,8 11,0 Vestby 73,2 66,9 68,1 63,1 73,4 71,3 60,9 57,0 6,3 5,0 2,1 3,9 Ski 72,4 69,0 67,6 59,7 75,6 68,5 59,5 53,8 3,4 7,9 7,1 5,7 Ås 72,7 68,7 70,1 60,0 74,0 68,4 66,1 53,4 4,0 10,1 5,6 12,7 Frogn 71,6 66,1 67,9 63,7 71,5 71,0 60,2 53,3 5,5 4,2 0,5 6,9 Nesodden 70,2 66,6 72,7 65,1 78,2 71,3 60,6 55,5 3,6 7,6 6,9 5,1 Oppegård 72,2 68,9 67,8 59,4 76,0 69,9 57,7 51,0 3,3 8,4 6,1 6,7 Enebakk 72,9 67,3 70,1 63,4 73,0 67,9 65,2 58,7 5,6 6,7 5,1 6,5 Aurskog-Høland 73,4 63,1 68,1 59,5 70,6 63,2 56,1 52,8 10,3 8,6 7,4 3,3 Sørum 75,7 68,3 73,3 64,8 75,3 69,6 69,0 59,4 7,4 8,5 5,7 9,6 Fet 73,6 69,0 71,5 63,0 72,8 68,0 68,1 56,3 4,6 8,5 4,8 11,8 Rælingen 75,3 69,7 74,1 60,9 78,8 73,8 70,0 55,1 5,6 13,2 5,0 14,9 Lørenskog 72,0 67,9 68,5 59,9 73,0 71,1 65,1 55,3 4,1 8,6 1,9 9,8 Skedsmo 73,5 68,0 67,1 56,3 71,8 69,9 63,8 51,3 5,5 10,8 1,9 12,5 Nittedal 73,0 69,9 75,1 65,2 78,3 71,4 69,4 60,1 3,1 9,9 6,9 9,3 Gjerdrum 76,1 71,1 75,5 62,3 78,3 68,6 62,0 52,7 5,0 13,2 9,7 9,3 Ullensaker 74,9 67,7 73,0 62,7 78,8 69,4 65,8 58,0 7,2 10,3 9,4 7,8 Nes 72,3 65,1 69,3 58,2 75,0 67,5 57,8 49,6 7,2 11,1 7,5 8,2 Eidsvoll 71,9 64,7 68,9 60,3 74,7 66,2 58,6 55,0 7,2 8,6 8,5 3,6 Nannestad 74,7 66,3 73,7 65,7 78,6 68,7 62,2 63,0 8,4 8,0 9,9-0,8 Hurdal 66,9 65,2 70,0 62,6 77,0 65,5 55,2 58,3 1,7 7,4 11,5-3,1 Akershus 73,1 68,3 70,7 60,6 75,8 69,5 64,2 53,9 4,8 10,1 6,3 10,3 Oslo 73,8 71,2 66,7 56,1 76,0 71,5 60,4 48,3 2,6 10,6 4,5 12,1 Norge 72,1 66,9 67,9 57,7 76,3 68,2 58,2 50,3 5,2 10,2 8,1 7,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen. Sysselsettingsgraden varierer med botid Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år). Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største bakgrunnslandene i Akershus (per ) i tillegg til alle innvandrere samlet sett. Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia. Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene. Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam, Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er sysselsettingsgraden for disse mer stabil. 93

94 Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell

95 Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet er holdt utenfor). Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus andel etablere Norge EU/EØS etc.* Asia, Afrika etc.** Antall etablere Bergverksdrift og utvinning 70,3 17,6 12,2 74 Bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 47,6 5,5 435 Varehandel, reparasjon av motorvogner 74,6 8,4 17,1 346 Transport og lagring 56,0 8,8 35,2 159 Overnattings- og serveringsvirksomhet 31,9 12,8 55,3 47 Informasjon og kommunikasjon 88,2 5,7 6,1 279 Omsetning og drift av fast eiendom 80,4 2,0 17,6 51 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 85,9 8,2 5,9 631 Forretningsmessig tjenesteyting 56,9 25,7 17,4 276 Undervisning 86,4 7,6 6,0 317 Helse- og sosialtjenester 78,6 8,7 12,8 345 Kultur, underholdning og fritid i alt 88,4 6,0 5,6 319 Alle næringer 74,2 14,3 11, Kilde: SSB, tab (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med). *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år. I 4.kvartal 2013 var det lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge. Tilsvarende tall for Akershus var personer. Over halvparten av disse har bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4 prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i. 95

96 Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013 Kilde: SSB, tab ,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag. 3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2 prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og Nord- Amerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall per 4.kvartal 2013 Vest- EU-land Øst- Nord- Sør- og Alle Norden Europa i Øst- Europa Amerika, Mellomland ellers ellers Europa ellers Oseania Asia Afrika Amerika Akershus 3,7 42,1 18,4 17,2 2,6 3,8 2,4 1,2 2,5 Oslo 3,8 38,1 12,0 21,9 2,5 6,3 1,8 1,4 1,8 Norge 3,3 42,7 18,3 25,3 4,4 9,1 2,3 1,6 2,1 Kilde: SSB, tab

97 97

98 8. Inntektskilder og økonomisk velferd Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder. Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer (sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Tabell 25: Inntektskilder, prosent Nasjonale tall Hele befolkningen Alle personer med innvandrerbakgrunn Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Yrkesinntekter Kapitalinntekter Alderspensjon Uførepensjon Arbeidsavklaringspenger Sosialhjelp i alt Andre overføringer/ytelser Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer og tilvarende mindre fra kapitalinntekter. For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene. Økonomisk velferd Figur 11 viser medianinntekt 1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler 2. 1 Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. 2 Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at 98

99 Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala) Hele befolkningen i Akershus=100 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum. Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av Nittedal. personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 99

100 I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har minst forskjell i inntekt mellom gruppene 3. Vedvarende lavinntekt Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom altså om man har mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten målt per forbruksenhet. Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til Akershus har en lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper. Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er høyest. Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning. 3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc. 100

101 Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter EU/EØS ect Asia, Afrika ect Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 10,1 15,8 9,3 20,2 1,8 3,5 Asker 10,3 16,3 11,5 23,2 1,8 3,7 Vestby 7,1 9,9 10,5 22,6 1,5 4,0 Ski 8,1 14,1 9,4 19,9 1,2 3,6 Ås 14,1 17,7 17,5 27,7 2,6 5,5 Frogn 11,5 15,8 15,0 24,8 1,7 3,8 Nesodden 8,2 12,4 12,3 19,5 2,2 4,8 Oppegård 7,1 9,2 11,6 22,5 1,2 2,8 Enebakk 9,6 16,2 8,1 16,8 1,5 3,9 Aurskog-Høland 12,8 22,3 12,1 26,8 1,9 6,3 Sørum 11,3 19,3 9,8 20,4 1,3 3,4 Fet 12,2 18,2 10,8 16,6 1,0 3,3 Rælingen 7,9 14,4 8,0 16,5 1,1 3,0 Lørenskog 9,6 14,4 9,1 18,5 1,4 3,5 Skedsmo 11,0 17,6 9,1 20,1 1,4 3,6 Nittedal 9,0 13,9 10,3 17,8 1,1 3,1 Gjerdrum 4,8 12,7 15,9 24,4 0,5 2,8 Ullensaker 7,5 14,6 11,2 22,1 1,6 4,1 Nesodden 6,9 14,5 14,8 23,0 1,6 4,7 Eidsvoll 7,0 14,1 13,6 23,9 1,9 5,5 Nannestad 11,8 17,9 7,8 21,8 1,5 3,9 Hurdal - 12,2-33,3 2,6 7,4 Akershus 9,7 15,4 10,3 20,7 1,6 3,9 Norge 11,0 18,0 15,2 29,4 2,0 5,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra EU/EØS som har den høyeste andelen. 101

102 Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 11,6 20,8 7,9 23,4 1,5 2,8 Asker 13,1 25,7 10,2 26,6 1,5 3,0 Vestby 18,8 23,2 13,6 31,2 1,5 3,7 Ski 9,5 14,6 10,2 24,8 1,1 3,1 Ås 19,1 26,0 10,8 24,8 2,2 4,5 Frogn 20,8 27,8 20,0 33,0 1,3 2,9 Nesodden 15,5 22,3 13,7 21,4 2,0 4,3 Oppegård ,6 27,7 1,0 2,1 Enebakk - 30,5 8,8 20,1 1,0 3,1 Aurskog-Høland 20,4 37,8 12,9 32,3 2,1 6,0 Sørum 15,4 28,7 11,3 23,9 1,3 3,1 Fet 13,3 21,3 15,5 20,9 1,1 2,9 Rælingen 11,8 25,9 7,9 18,0 0,8 2,6 Lørenskog 7,5 13,6 8,4 20,2 1,4 3,3 Skedsmo 17,2 30,7 8,9 22,7 1,1 3,1 Nittedal 12,4 19,4 12,5 21,7 0,7 2,9 Gjerdrum - 14, ,0 2,2 Ullensaker 8,7 22,4 14,0 29,6 1,9 4,0 Nesodden - 21,9 17,9 26,8 1,5 4,6 Eidsvoll - 13,5 16,3 29,8 1,6 5,1 Nannestad - 18,4 7,7 30,3 1,8 3,1 Hurdal ,1 9,3 Akershus 12,3 22,4 10,2 24,2 1,4 3,3 Norge 13,6 25,3 17,6 37,1 1,7 4,6 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 102

103 103

104 9. Valg og politisk representasjon Valgdeltagelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret 1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret. Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss usikkerhet knyttet til disse tallene 2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder, kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og 59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over landsgjennomsnittet. Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og Verdensdel år år år eldre Alle aldre Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Utenlandske statsborgere Europa 22,5 29,8 43,7 60,2 41,7 Afrika 31,8 46,4 51,9 51,5 46,6 Asia 32,3 37,0 48,7 45,9 41,9 Nord- og Mellom-Amerika - 42,4 48,4 59,1 51,5 Sør-Amerika 23,0 44,0 46,0 50,9 43,2 Oseania ,4 66,0 53,0 Totalt 29,3 37,0 47,5 55,0 42,7 Europa 15,7 25,7 35,1 49,3 31,2 Afrika 36,6 31,2 50,0 37,4 37,2 Asia 24,6 29,5 36,5 27,7 30,8 Nord- og Mellom-Amerika - 33,3 49,2 51,1 43,3 Sør-Amerika 16,6 26,7 34,9 24,3 28,5 Oseania - 42,1 40,4 47,1 42,5 Totalt 19,6 27,1 36,5 47,3 31,9 Kilde: SSB tabell Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene 1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti årene, men man må da selv kreve dette. 2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene. 104

105 samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere deltok i valget. Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Utenlandske statsborgere Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Pakistan 50, , Vietnam 35, Iran 34, Irak 39, , Bosnia-Hercegovina 30, , Somalia 50, , Tyrkia 34, , Sri Lanka 57, Kosovo 18, Filippinene 42, , Polen 43, , Danmark 74, , Russland 31, , Thailand 39, , Sverige 62, , Tyskland 64, , Storbritannia , Kilde: SSB tabell Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia. Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007 (fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2 prosent blant norske statsborgere). Stortingsvalg I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn landsgjennomsnittet (55,4 prosent). 105

106 Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og år år år eldre Alle aldre Europa 39,9 44,4 60,0 65,5 55,1 Afrika 48,8 52,2 57,6 47,1 53,2 Asia 44,4 49,6 54,0 50,0 50,4 Nord- og Mellom-Amerika 43,8 55,0 63,9 70,7 63,3 Sør-Amerika 34,7 56,5 58,9 52,8 53,6 Oseania 30,0 40,0 70,4 72,3 62,6 Totalt 43, ,6 58,8 52,6 Kilde: SSB tabell Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder. Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde lavest deltagelse. Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2009 og 2013 og endring (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Kilde: SSB tabell Endring Antall stemmeberettigede Antall stemme- 2013, Valgdeltagelse Valgdeltagelse berettigede prosentpoeng Pakistan 55, , ,2 Vietnam 36, , ,8 Irak 48, , ,6 Somalia 52, , ,4 Iran 52, , ,6 Bosnia-Hercegovina 36, , ,2 Tyrkia 41, , ,8 Sri Lanka 63, , ,7 Kosovo 25, , ,3 Filippinene 53, , ,7 Marokko 51, , ,0 India 60, , ,0 Polen 61, , ,5 Russland 54, , ,5 Afghanistan 50, , ,5 Chile 54, , ,0 Danmark 79, , ,1 Thailand 53, , ,5 Kina 36, , ,2 Sverige 80, , ,0 Tyskland 73, , ,0 Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og Lavest valgdeltagelse hadde personer 106

107 med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene hadde lav deltagelse i Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak. Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg, men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg. Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013, Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB, tabell 08361, og Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Utenlandske statsborgere Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerebakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Akershus 30,2 37,2 7,0 40,1 42,9 2,8 52,3 58,2 5,9 Oslo 32,7 35,6 2,9 46,2 50,0 3,8 52,1 56,2 4,1 Hele landet 28,9 35,2 6,3 41,3 44,1 2,8 50,2 54,8 4,6 Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt. Listekandidater til kommunestyrevalget Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 96,7 92,7 1,1 3,8 2,2 3,5 Fremskrittspartiet 98,1 94,3 1,1 4,6 0,8 1,1 Høyre 97,9 93,3 1, ,7 Kristelig Folkeparti 97,8 93,9 1 3,4 1,2 2,7 Senterpartiet 99,1 96,7 0,5 2,5 0,4 0,9 Sosialistisk Venstreparti 93,9 88,5 2,2 6,3 3,9 5,2 Venstre 97,2 92,3 1,4 5,5 1,4 2,2 Rødt 92,5 85,5 2,4 7,5 5,2 7 Alle partier 97,2 92,9 1,2 4,6 1,6 2,5 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i 2011 enn i Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011, mens Rødt og SV har høyest andel. 107

108 Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer og fylkesting er det en høyere andel. Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og De fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn. Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i Andelen fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i Blant partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika, Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc. Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 94,6 96,8 95,7 4,0 0,8 0,9 1,5 2,4 3,5 Fremskrittspartiet 92,9 98,3 98,6 6,1 1,3 0,8 1,0 0,4 0,6 Høyre 94,6 98,6 97,8 4,2 0,8 0,9 0,9 0,6 1,4 Kristelig Folkeparti 95,9 99,2 99,1 3,6 0,5 0,6 0,5 0,3 0,3 Senterpartiet 97,6 99,7 99,6 2,4 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 Sosialistisk Venstreparti 90,6 93,1 95,0 6,1 2,2 0,8 3,3 4,7 4,1 Venstre 95,6 98,6 98,6 3,7 0,5 1,1 0,7 0,9 0,3 Andre lister 94,8 98,7 98,2 4,4 0,4 1,3 0,8 0,9 0,5 Alle Partier 94,6 98,0 97,5 4,2 0,8 0,8 1,1 1,3 1,7 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene. Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge 93,5 97,9 97,9 EU/EØS etc.* 5,8 0,7 0,7 Afrika, Asia etc.** 0,7 1,4 1,4 Kilde: SSB, tabell 4996 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 108

109 109

110 10. Innenlands flytting Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen. Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen. Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden. Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett, men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. 110

111 Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). 111