Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Ragnhild Finden Øyvind Hartvedt Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for et framtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk.. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 6. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima

2 h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler 7. Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med en mulig framtidig endring i kommunestrukturen. 8. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 9. Fylkestinget anbefaler at Møreforsknings alternativer, «Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering» og «fleksibel regionalpolitisk organisering» legges bort i det videre arbeidet med en regionreform. 10. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber Hedmark fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 11. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkestinget forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Vedlegg: - Vedtak fra fylkesordfører/rådslederkollegiet, KS-sentralstyre og Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet - Rapport, Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksutredning Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå

3 Innledning og bakgrunn Hedmark fylkesting vedtok i sitt møte Hedmark , (sak 70/14): 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren Den saken som nå legges frem for fylkestinget i Hedmark, er en oppfølging av dette vedtaket. Innstillingen fra fylkesrådet bygger på en anbefaling fra KS til alle fylkeskommunene. Utgangspunktet er at det skal fattes sammenfallende vedtak i alle fylkeskommuner, og at disse oversendes Regjering og Storting i forkant av fremleggelse og behandling av vårens stortingsmelding om kommune- og regionreform. Innstilling til vedtak er bygget på Fylkesordfører / rådslederkollegiet og KS hovedstyre sine uttalelser. I denne omgang finner fylkesrådet det hensiktsmessig å få vedtatt prinsippene, slik at fylkestinget i Hedmark kan stille seg bak det som går felles fra alle fylkeskommunene i forkant av behandlingen av stortingsmeldingen. Dette bygger på rapporten som fylkesordfører- og rådslederkollegiet har fått utarbeidet. Rapporten er vedlagt saken Samtidig vil fylkesrådet gjøre noen egne vurderinger av de alternativene som er presentert i Møreforsknings rapport om det regionale nivået. Denne rapporten vil være grunnlaget for departementets ramme for en regionreform, og fylkesrådet vil allerede her gi en anbefaling om hva som bør være med i den videre prosessen. Det videre arbeidet med reformen vil fylkesrådet komme tilbake til. Reformen står på dagsorden på møte med gruppelederne i Akershus den 3. mars. Saksopplysninger fakta Da kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, vedtok Stortinget, på bakgrunn av et forslag fra Venstre, å be regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. På denne bakgrunn utlyste Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august oppdraget med å sammenstille og vurdere eksisterende utredninger av det regionale nivå, slik at regjering og storting får et godt faglig beslutningsgrunnlag. Oppdraget gikk til Møreforskning, som i november 2014 leverte inn rapport nr. 58, Alternativer for et regionalt folkevalgt nivå, den såkalte Amdam-rapporten. Rapporten ble presentert for Hedmark fylkesting 23. januar i år, og er utsendt til fylkestingets medlemmer tidligere. Rapporten oppsummerer mye av forsknings- og utredningsarbeidet som gjort de siste 50 år om oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. Møreforsknings rapport skisserer flere alternativer for et regionalt folkevalgt nivå, ut fra hvordan kommunestrukturen kan bli, og en tabell viser alternativene, og gir modellene positiv/negativ vekt på fire kriterier.

4 Alternativ Kriterier 0- alternativet 19 fylker ca. 300 kommuner Sammenslåing 10 til 15 regioner ca. 300 kommuner Landsdel 7 regioner og 80 regionkommuner Storby med fleksibel regionalpolitis k organisering ca. 150 kommuner Fleksibel regionalpolitis k og kommunal organisering regioner Demokrati Som i dag Positivt Positivt Svakt positivt Klart positivt Tjenesteproduksjon Svakt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt negativt Myndighetsutøvelse Som i dag Positivt Klart positivt Negativt Positivt Planlegging Som i dag Positivt Positivt Svakt negativt Positivt og utvikling Totalt Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Omtalen av de enkelte alternativ er en forkortet del av rapportens sammendrag. 0-alternativet I dette alternativet forutsettes det en reduksjon av antall kommuner til omtrent 300, og med en spredning i størrelse ikke ulik dagens. Fylkeskommunestrukturen er den samme som i dag med eventuelle grensejusteringer på grunn av endringer i kommunegrenser. Alternativet forutsetter små endringer i arbeidsoppgaver mellom stat, fylkeskommune og kommune. Valgordninger m.m. som nå. Alternativet kan fungere med en moderat kommunesammenslåing. Sammenslåing Antall fylkeskommuner reduseres til 15 eller færre ved sammenslåing som stort sett bygger på dagens grenser. Alternativet forutsetter små endringer i arbeidsdeling mellom fylkeskommune og kommune, men siden alle fylkeskommuner har over innbyggere kan flere oppgaver delegeres fra stat til fylke. Valgordninger er som nå. Alternativet bygger på prinsipper utviklet av Christiansen-utvalget (1992), Oppgavefordelignsutvalget (2000) og andre utredninger rundt år Rapporten baserer vurderingen av dette alternativet i kombinasjon med ca. 300 kommuner. Landsdel Norge inndeles i syv regioner ut fra funksjonelle kriterier og med betydelig overføring av oppgaver innen spesielt utvikling og innovasjon, forskning og utdanning m.m. fra stat til region. Alternativet bygger på en utredning Tor Selstad gjorde for KS i Regionene blir politisk sterke organer for å kunne samordne offentlig virksomhet og for å kunne samarbeide proaktivt med næringsliv, frivillighet og kommuner. Kommunene er ordnet i en funksjonell kommunestruktur (ca. 80 kommuner bygd på SSB s serviceregioner) der alle kommuner har minst innbyggere (Ekspertutvalget 2014) og slik at de kan være kompetente samarbeidsparter med landsdelene og effektive velferdsprodusenter. Det er direkte valg til landsdelstyrene. Rapporten framstiller dette som noe bedre enn dagens situasjon, men med en del utfordringer og forbehold. Demokratisk kan alternativet være positivt dersom store oppgaver overføres fra staten til regionene og med reell politisk makt på regionnivået. Samtidig øker avstanden mellom velger og politiker, noe som kan gi opplevd svakere representasjon blant velgerne. Alternativet kan gi mer effektiv tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse sammenlignet med dagens situasjon, og dette vil forsterkes om regionene får reell makt til å tilpasse slik virksomhet til regionens spesielle behov og situasjon. Møreforskning mener at også utviklingsarbeid kan bli mer effektivt under forutsetning av at man har relativt få kommuner som regionene skal forholde seg til.

5 Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates og kommunene deles inn i fire kommunegrupper. De minste har ansvar for basistjenester og lokal utvikling, mens de største har et totalansvar tilsvarende kommunale og fylkeskommunale oppgaver (Oslo-modellen). Fylkeskommunene/regionene har ansvar utenom storbyene og har varierende oppgaver i forhold til kommunene avhengig av deres størrelse og kompetanse, dvs. en trenivåmodell. Tallet på kommuner er redusert til ca. 150, av disse 4-6 med storbystatus, med byregionstatus, men også over 50 som er små distriktskommuner. Storbyene og fylkene/regionene vil være sentrale men adskilte regionale utviklingsaktører. Det er indirekte valg til regionforsamlingen, dvs. direkte valg til to nivå kommunestyre og Storting. Modellen bygger på ideer presentert av Rattsø (2014) der han fokuserer på at for å få en mer dynamisk nærings- og samfunnsutvikling bør kommunal organisering bygge på de store byene og deres omland. Fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates. Landet deles inn i 10 til 15 regioner som får et overordnet ansvar for regional planlegging og utvikling i hele regionen og ansvar for at alle innbyggere har gode velferds- og samfunnsforhold. Kommuner har ansvar for velferdsproduksjon, utviklingsarbeid, samfunnsplanlegging m.m. i forhold til størrelse og kompetanse og i tett samarbeid med regionen. Alle kommuner har ansvar for kommunal basisvirksomhet som barnehage, skole, SFO, hjemmebasert omsorg m.m. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få større oppgaver og motsatt, i tett samarbeid med region og nabokommuner. Antall kommuner vil derfor kunne variere over tid. Modellen kan fungere best med relativt få kommuner i hver region for å kunne ha tette samarbeidsrelasjoner, helst ikke flere enn 15. Det er direkte valg til tre nivå; kommunestyre, regionstyre og Storting. Regionene er valgkrets til Stortinget, kommunene til regiontinget. Modellen bygger på scenarioet modul presentert i Selstad m.fl. (2012), men her modifisert ved at Møreforskning har introdusert full fleksibilitet i arbeidsdeling mellom kommune og region avhengig av størrelse og kompetanse. Dette er en modell der governance, tett samarbeid mellom aktører for å finne de beste løsningene knyttet til lokale og regionale utfordringer, er hovedprinsipp for planlegging og utvikling. Dette alternativet er det mest radikale sammenlignet med dagens situasjon, fordi både struktur, oppgaver og arbeidsmåter forutsettes endret. Derfor er det også vanskelig å vurdere virkninger, fordi disse er avhengig av om regionene lykkes i samarbeidet med kommunene, dvs. om man greier å legge om arbeidsformer fra styring fra toppen til samarbeid og fleksibilitet. I prinsippet skal det utvikles avtaler mellom region og hver kommune om hvilke oppgaver som skal løses av kommunen og hvilke regionen har ansvar for. Dette er tilsvarende prinsipp som i samhandlingsformen, som er regulert av avtaler mellom helseforetak og kommune. Om man lykkes med å utvikle et tett samarbeid og dermed også kunne ha stor fleksibilitet i å finne gode lokale og regionale løsninger på så vel tjenesteproduksjon som utviklingsarbeid, vurderes dette alternativet av Møreforskning som klart bedre enn dagens situasjon. På den andre sida kan det regionale nivået lett utvikles til å bli en sterk overherre som reduserer lokal politisk makt. Om man har mange og små kommuner øker sjansene for slik overstyring. Slike utfordringer kan reduseres om man har relativt få kommuner og med relativt stor egenmakt og dermed er mer likestilte partnere. Man kan også lage et system for forutsigbare kommunale oppgaver slik Selstad m.fl. (2012) skisserer, med fire kommunegrupper og med klart definerte oppgaver avhengig av befolkningsstørrelse. I analysene og vurderingene peker Møreforskning på utfordringer knyttet til sammenhengen mellom en kommunereform og regionreform, utfordringer knyttet til generalistprinsippet, geografisk inndeling av regioner og demokratiets rolle på regionalt nivå. Spesielt pekes det på utfordringer knyttet til demokrati, utviklingsarbeid og regional samordning i vårt fragmenterte samfunn. I flere av alternativene har de pekt på at det kan være et motsetningsforhold mellom produksjon/myndighetsutøvelse og utviklingsarbeid. Den spesielle utfordringen man har på regionalt nivå er samordning av offentlig og privat virksomhet og planer, på en slik måte at man får best mulig regional utvikling og effektiv bruk av private og offentlige

6 ressurser. Segmentering og fragmentering rammer spesielt utfordringene med å se funksjonelle regionale sammenhenger og å utvikle planer og tiltak som er effektive for utvikling. Dette krever utviklingsledelse og tett samarbeid mellom sentrale aktører, om aktiviteter det er vanskelig å organisere på statlig nivå eller lokalt. Økende kompleksitet i samfunnet stiller økende krav til governance - å finne nye muligheter og løsninger som er effektive i en nasjonal, regional og lokal kontekst. Statlige arbeidsplasser Antall ansatte i staten økte med 4500 mellom 2011 og 2013, til i alt I løpet av 2014 ble det opprettet 3000 nye statlige arbeidsplasser. Dette omfatter ansatte i departementene, Statsministerens kontor, domstolene og Sametinget, med underliggende virksomheter. Helseforetakene er ikke inkludert. Den største veksten i arbeidsplasser er i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag. De største byene vinner konkurransen om de statlige arbeidsplassene. Det skyldes til en viss grad befolkningsutviklingen i sentrale strøk, som må følges opp med offentlige tjenester. 1 Videre prosess Fylkeskommunene har med utgangspunkt i signalene regjeringen ga i regjeringsplattformen og senere flertallsvedtak under Stortingsbehandlingene av kommuneproposisjonene den , utarbeidet to rapporter: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform og Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver som er vedlagt. Rapport: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform ble presentert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte på Oscarsborg 8.og 9. september Fylkesordfører- /rådslederkollegiet fattet her et vedtak hvor en blant annet ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. I vedtaket heter det også at fylkesrådmennene bes om å arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren Rapporten Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver, ble overlevert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte den Med utgangspunkt i rapportene behandlet Hedmark fylkesting i sitt møte den en sak om å støtte fylkesordfører / rådslederkollegiets aktive deltakelse i regionreformarbeidet. Fylkestinget ga også støtte til fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. De to rapportene ble lagt til grunn for vedtak om uttalelse i Fylkesordfører / rådslederkollegiet den , og dette vedtaket ble også tiltrådt av Hovedstyret i KS den ,(begge nevnte vedtak er lagt ved saken). På denne bakgrunn har KS i brev av sammenfattet forslag til en felles innstilling til vedtak i samtlige fylkesting. Formålet med dette er å oversende vedtakene fra fylkestingene i forkant av fremleggelse og behandling av vårens stortingsmelding om kommune- og regionreformen. KS ser det som en fordel for den videre interessepolitiske oppfølgingen av saken overfor nasjonale myndigheter om de politiske organene i fylkeskommunene kan inviteres til å fatte mest mulig likelydende vedtak. Innen utgangen av mars 2015 vil regjeringen legge frem en melding for Stortinget om nye oppgaver til kommunene som del av kommunereformen. Her vil regjeringen også orientere om oppfølgingen av Stortingets vedtak om det regionale folkevalgte nivået. Stortingsmeldingen vil drøfte ulike retninger for hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. Koblingen til kommunereformen skal også omtales. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg vedtok i sitt møte den 6. januar 2015 å tilrå at fylkesordfører/- rådslederkollegiets vedtak/anbefaling fra møtet 5. desember 2014 legges til grunn for sak som behandles i den enkelte fylkeskommune. 1 Kilde SSB og KMD

7 Kommunereformen vil ha kommet noe lengre enn arbeidet med det regionale nivået våren Stortingets behandling av meldingen våren 2015 vil legge viktige premisser for det videre arbeidet med utvikling av regionnivået. Det gjelder både med hensyn til oppgaver, regional inndeling og forholdet til kommunene. I tiden fremover vil det være viktig å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig inndeling og organisering for Hedmark fylkes sin del, og gjennom sin deltakelse i forum som Østlandssamarbeidet og Fylkesordfører / rådslederkollegiet vil Hedmark fylkeskommune kunne være med på å utrede og vurderer mulige alternative løsninger. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg vedtok på sitt møte den 6. januar, å etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å få fram relevant fakta materiale om dagens situasjon, og som grunnlag for vurdering av ulike modeller for framtidig regionnivå på Østlandet. Alle fylkeskommunene er invitert til å delta i arbeidsgruppen, og Hedmark fylkeskommune deltar med to representanter. Vurderinger Det er fylkesrådets vurdering at Hedmark fylkeskommune bør støtte opp om vedtakene fattet i Fylkesordfører / rådslederkollegiet, Hovedstyret i K og Østlandssamarbeidet, slik at fylkeskommunene fremstår med et samordnet budskap. Fylkesrådet mener det er riktig å videreføre et regionalt folkevalgt nivå, idet dette gir lokaldemokratiet bedre rammevilkår og fordi det er nødvendig med en regional samordning som kan virke som en motvekt til statlig detaljstyring og en sektorisert offentlig forvaltning. Fylkesrådet mener det vil styrke lokaldemokratiet dersom en flytter oppgaver fra stat til et regionalt folkevalgt nivå. En regionalt folkevalgt aktør vil videre kunne sikre en samfunns- og næringsutvikling som er tilpasset de regionale fortrinn og utfordringer som Hedmark har. Videre mener fylkesrådet det er viktig å støtte opp under generalistsprinsippet, og ønsker en tjenesteproduksjon som bygger på at oppgaver skal løses på lavest mulig effektive nivå. Fylkesrådet er av den oppfatning at en del oppgaver, som for eksempel videregående opplæring og investering innen samferdsel, er oppgaver som krever et relativt stort innbyggertall, og som bør ligge på et regionalt nivå. Fylkesrådet er kritisk til alternativene «storby» og «fleksibel regionalpolitisk organisering» fra Møreforsknings rapport. Det bygger særlig på at disse alternativene forlater generalistprinsippet. Norge vil framstå enda mer fragmentert enn i dag, og det er ikke heldig. Det er viktig at noen har ansvar for å tenke helhet innenfor et territorielt nivå mellom stat og kommune. For fylkesrådet framstår det også som tungvint og byråkratiserende at relasjonen mellom region og kommuner skal reguleres av avtaler. Erfaringen fra samhandlingsreformen er i rapporten brukt som et positivt eksempel på en slik relasjon. Fylkesrådet vurderer avtaleformen som kommunene og sykehusene anvender i dag som utfordrende. De blir omfangsrike, og legger opp til en tvisteløsning som kan bli ressurskrevende, siden de ordinære domstolene i siste instans skal løse tvister. En slik tvisteløsningsmekanisme kan føre til langvarige prosesser og virker derigjennom lammende for partene. Fylkesrådet vil derfor fraråde å bygge relasjonen kommune/region på avtaler. Fylkesrådet anbefaler derfor å legge de to alternativene til side allerede nå. Når det gjelder de tre andre alternativene til Møreforskning, er det fylkesrådets vurdering at de må være med i det videre arbeidet med kommune- og regionreform. Dette er alternativer som kan tilpasses den kommunestrukturen landet ender opp med, og som vil bidra til å opprettholde et effektivt regionalt folkevalgt nivå. Statlige arbeidsplasser og organisering har så langt vært et lite tema i diskusjonene rundt kommune- og regionreformen. Det er uheldig at det ikke er en sterkere kobling mellom alle nivåene i reformprosessen. Formålet med en offentlig organisering av landet er å gi innbyggerne de tjenestene de har behov for på en hensiktsmessig måte. Forholdet mellom det statlige nivået fylkesmannsembetet og det regionale folkevalgte nivået bør derfor være en viktig del av diskusjonen rundt et framtidig regionalt nivå.

8 Fylkesmannen er statens representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Fylkesmannen har viktige styrings- og rettledningsoppgaver overfor kommunene og skal føre tilsyn med den kommunale forvaltningen og den kommunale økonomien, blant annet etter kommuneloven. Fylkesmannsembetene er også statlig sektormyndighet på viktige områder som miljøvern, landbruk, sivil beredskap, sosial omsorg, og innenfor familiesektoren. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket Fylkesmannsembetets rolle og utvikling er forankret i arbeidet med å utvikle en desentralisert forvaltning, og hensynet til det lokale selvstyret og enkeltmenneskets rettssikkerhet står sentralt i fylkesmannens arbeid. Det har i årenes løp vært gjort noen forsøk på å overføre oppgaver fra statlig nivå i fylkene over på det regionale nivået, altså til fylkeskommunen. Sist dette ble forsøkt endte det med at deler av den statlige landbruksforvaltningen ble overført fra fylkesmannen til fylkeskommunene. Det bør tas en grundig gjennomgang på om det er flere oppgaver som dreier seg om utvikling og veiledning som kan overflyttes til fylkeskommunen, slik at fylkesmannens oppgaver kan konsentreres primært om kontroll og tilsyn. Det vil gi en klarere ansvarsfordeling og også kunne gi innbyggerne en bedre oversikt og innsyn i fordeling av oppgaver mellom nivåene. Fylkesrådetvil også peke på at statlige arbeidsplasser må fordeles jevnere over hele landet. En velorganisert offentlig sektor i distriktene er viktig blant annet for at det skal skapes nye arbeidsplasser og gjøres investeringer i det private næringslivet. I tillegg er det viktig for å bygge opp sterke fagmiljøer. Det har blant annet betydning for å øke bosetting i flere deler av landet. Det gjennomføres nå flere omstillings- og sentraliseringsprosesser, blant annet politireformen. Det er stor fare for at mange statlige arbeidsplasser kan forsvinne fra distriktene i disse prosessene. Fare for fragmentering av Hedmark fylke I arbeidet med kommunereformen i Hedmark er det enkelte av kommunene sør og nord i fylket som ser det som hensiktsmessig å vende blikket mot hhv Akershus og Sør-Trøndelag. Fylkesrådet vil advare mot en slik fragmentering av Hedmark fylke. Vi bør ha som mål å være attraktive nok til at de sørligste og nordligste kommunene ser det som mer aktuelt og interessant å bli værende i Hedmark, framfor å arbeide for å bli en utkant i et annet fylke, noe som vil være uheldig for Hedmark. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte mener fylkesrådet det er viktig å støtte innstillingen som er utarbeidet på bakgrunn av vedtakene i Fylkesordfører / rådslederkollegiet, KS sitt hovedstyre og Østlandssamarbeidet.