Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå"

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Ragnhild Finden Øyvind Hartvedt Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for et framtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk.. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 6. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima

2 h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler 7. Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med en mulig framtidig endring i kommunestrukturen. 8. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 9. Fylkestinget anbefaler at Møreforsknings alternativer, «Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering» og «fleksibel regionalpolitisk organisering» legges bort i det videre arbeidet med en regionreform. 10. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber Hedmark fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 11. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkestinget forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Vedlegg: - Vedtak fra fylkesordfører/rådslederkollegiet, KS-sentralstyre og Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet - Rapport, Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksutredning Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå

3 Innledning og bakgrunn Hedmark fylkesting vedtok i sitt møte Hedmark , (sak 70/14): 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren Den saken som nå legges frem for fylkestinget i Hedmark, er en oppfølging av dette vedtaket. Innstillingen fra fylkesrådet bygger på en anbefaling fra KS til alle fylkeskommunene. Utgangspunktet er at det skal fattes sammenfallende vedtak i alle fylkeskommuner, og at disse oversendes Regjering og Storting i forkant av fremleggelse og behandling av vårens stortingsmelding om kommune- og regionreform. Innstilling til vedtak er bygget på Fylkesordfører / rådslederkollegiet og KS hovedstyre sine uttalelser. I denne omgang finner fylkesrådet det hensiktsmessig å få vedtatt prinsippene, slik at fylkestinget i Hedmark kan stille seg bak det som går felles fra alle fylkeskommunene i forkant av behandlingen av stortingsmeldingen. Dette bygger på rapporten som fylkesordfører- og rådslederkollegiet har fått utarbeidet. Rapporten er vedlagt saken Samtidig vil fylkesrådet gjøre noen egne vurderinger av de alternativene som er presentert i Møreforsknings rapport om det regionale nivået. Denne rapporten vil være grunnlaget for departementets ramme for en regionreform, og fylkesrådet vil allerede her gi en anbefaling om hva som bør være med i den videre prosessen. Det videre arbeidet med reformen vil fylkesrådet komme tilbake til. Reformen står på dagsorden på møte med gruppelederne i Akershus den 3. mars. Saksopplysninger fakta Da kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, vedtok Stortinget, på bakgrunn av et forslag fra Venstre, å be regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. På denne bakgrunn utlyste Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august oppdraget med å sammenstille og vurdere eksisterende utredninger av det regionale nivå, slik at regjering og storting får et godt faglig beslutningsgrunnlag. Oppdraget gikk til Møreforskning, som i november 2014 leverte inn rapport nr. 58, Alternativer for et regionalt folkevalgt nivå, den såkalte Amdam-rapporten. Rapporten ble presentert for Hedmark fylkesting 23. januar i år, og er utsendt til fylkestingets medlemmer tidligere. Rapporten oppsummerer mye av forsknings- og utredningsarbeidet som gjort de siste 50 år om oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. Møreforsknings rapport skisserer flere alternativer for et regionalt folkevalgt nivå, ut fra hvordan kommunestrukturen kan bli, og en tabell viser alternativene, og gir modellene positiv/negativ vekt på fire kriterier.

4 Alternativ Kriterier 0- alternativet 19 fylker ca. 300 kommuner Sammenslåing 10 til 15 regioner ca. 300 kommuner Landsdel 7 regioner og 80 regionkommuner Storby med fleksibel regionalpolitis k organisering ca. 150 kommuner Fleksibel regionalpolitis k og kommunal organisering regioner Demokrati Som i dag Positivt Positivt Svakt positivt Klart positivt Tjenesteproduksjon Svakt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt negativt Myndighetsutøvelse Som i dag Positivt Klart positivt Negativt Positivt Planlegging Som i dag Positivt Positivt Svakt negativt Positivt og utvikling Totalt Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Omtalen av de enkelte alternativ er en forkortet del av rapportens sammendrag. 0-alternativet I dette alternativet forutsettes det en reduksjon av antall kommuner til omtrent 300, og med en spredning i størrelse ikke ulik dagens. Fylkeskommunestrukturen er den samme som i dag med eventuelle grensejusteringer på grunn av endringer i kommunegrenser. Alternativet forutsetter små endringer i arbeidsoppgaver mellom stat, fylkeskommune og kommune. Valgordninger m.m. som nå. Alternativet kan fungere med en moderat kommunesammenslåing. Sammenslåing Antall fylkeskommuner reduseres til 15 eller færre ved sammenslåing som stort sett bygger på dagens grenser. Alternativet forutsetter små endringer i arbeidsdeling mellom fylkeskommune og kommune, men siden alle fylkeskommuner har over innbyggere kan flere oppgaver delegeres fra stat til fylke. Valgordninger er som nå. Alternativet bygger på prinsipper utviklet av Christiansen-utvalget (1992), Oppgavefordelignsutvalget (2000) og andre utredninger rundt år Rapporten baserer vurderingen av dette alternativet i kombinasjon med ca. 300 kommuner. Landsdel Norge inndeles i syv regioner ut fra funksjonelle kriterier og med betydelig overføring av oppgaver innen spesielt utvikling og innovasjon, forskning og utdanning m.m. fra stat til region. Alternativet bygger på en utredning Tor Selstad gjorde for KS i Regionene blir politisk sterke organer for å kunne samordne offentlig virksomhet og for å kunne samarbeide proaktivt med næringsliv, frivillighet og kommuner. Kommunene er ordnet i en funksjonell kommunestruktur (ca. 80 kommuner bygd på SSB s serviceregioner) der alle kommuner har minst innbyggere (Ekspertutvalget 2014) og slik at de kan være kompetente samarbeidsparter med landsdelene og effektive velferdsprodusenter. Det er direkte valg til landsdelstyrene. Rapporten framstiller dette som noe bedre enn dagens situasjon, men med en del utfordringer og forbehold. Demokratisk kan alternativet være positivt dersom store oppgaver overføres fra staten til regionene og med reell politisk makt på regionnivået. Samtidig øker avstanden mellom velger og politiker, noe som kan gi opplevd svakere representasjon blant velgerne. Alternativet kan gi mer effektiv tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse sammenlignet med dagens situasjon, og dette vil forsterkes om regionene får reell makt til å tilpasse slik virksomhet til regionens spesielle behov og situasjon. Møreforskning mener at også utviklingsarbeid kan bli mer effektivt under forutsetning av at man har relativt få kommuner som regionene skal forholde seg til.

5 Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates og kommunene deles inn i fire kommunegrupper. De minste har ansvar for basistjenester og lokal utvikling, mens de største har et totalansvar tilsvarende kommunale og fylkeskommunale oppgaver (Oslo-modellen). Fylkeskommunene/regionene har ansvar utenom storbyene og har varierende oppgaver i forhold til kommunene avhengig av deres størrelse og kompetanse, dvs. en trenivåmodell. Tallet på kommuner er redusert til ca. 150, av disse 4-6 med storbystatus, med byregionstatus, men også over 50 som er små distriktskommuner. Storbyene og fylkene/regionene vil være sentrale men adskilte regionale utviklingsaktører. Det er indirekte valg til regionforsamlingen, dvs. direkte valg til to nivå kommunestyre og Storting. Modellen bygger på ideer presentert av Rattsø (2014) der han fokuserer på at for å få en mer dynamisk nærings- og samfunnsutvikling bør kommunal organisering bygge på de store byene og deres omland. Fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates. Landet deles inn i 10 til 15 regioner som får et overordnet ansvar for regional planlegging og utvikling i hele regionen og ansvar for at alle innbyggere har gode velferds- og samfunnsforhold. Kommuner har ansvar for velferdsproduksjon, utviklingsarbeid, samfunnsplanlegging m.m. i forhold til størrelse og kompetanse og i tett samarbeid med regionen. Alle kommuner har ansvar for kommunal basisvirksomhet som barnehage, skole, SFO, hjemmebasert omsorg m.m. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få større oppgaver og motsatt, i tett samarbeid med region og nabokommuner. Antall kommuner vil derfor kunne variere over tid. Modellen kan fungere best med relativt få kommuner i hver region for å kunne ha tette samarbeidsrelasjoner, helst ikke flere enn 15. Det er direkte valg til tre nivå; kommunestyre, regionstyre og Storting. Regionene er valgkrets til Stortinget, kommunene til regiontinget. Modellen bygger på scenarioet modul presentert i Selstad m.fl. (2012), men her modifisert ved at Møreforskning har introdusert full fleksibilitet i arbeidsdeling mellom kommune og region avhengig av størrelse og kompetanse. Dette er en modell der governance, tett samarbeid mellom aktører for å finne de beste løsningene knyttet til lokale og regionale utfordringer, er hovedprinsipp for planlegging og utvikling. Dette alternativet er det mest radikale sammenlignet med dagens situasjon, fordi både struktur, oppgaver og arbeidsmåter forutsettes endret. Derfor er det også vanskelig å vurdere virkninger, fordi disse er avhengig av om regionene lykkes i samarbeidet med kommunene, dvs. om man greier å legge om arbeidsformer fra styring fra toppen til samarbeid og fleksibilitet. I prinsippet skal det utvikles avtaler mellom region og hver kommune om hvilke oppgaver som skal løses av kommunen og hvilke regionen har ansvar for. Dette er tilsvarende prinsipp som i samhandlingsformen, som er regulert av avtaler mellom helseforetak og kommune. Om man lykkes med å utvikle et tett samarbeid og dermed også kunne ha stor fleksibilitet i å finne gode lokale og regionale løsninger på så vel tjenesteproduksjon som utviklingsarbeid, vurderes dette alternativet av Møreforskning som klart bedre enn dagens situasjon. På den andre sida kan det regionale nivået lett utvikles til å bli en sterk overherre som reduserer lokal politisk makt. Om man har mange og små kommuner øker sjansene for slik overstyring. Slike utfordringer kan reduseres om man har relativt få kommuner og med relativt stor egenmakt og dermed er mer likestilte partnere. Man kan også lage et system for forutsigbare kommunale oppgaver slik Selstad m.fl. (2012) skisserer, med fire kommunegrupper og med klart definerte oppgaver avhengig av befolkningsstørrelse. I analysene og vurderingene peker Møreforskning på utfordringer knyttet til sammenhengen mellom en kommunereform og regionreform, utfordringer knyttet til generalistprinsippet, geografisk inndeling av regioner og demokratiets rolle på regionalt nivå. Spesielt pekes det på utfordringer knyttet til demokrati, utviklingsarbeid og regional samordning i vårt fragmenterte samfunn. I flere av alternativene har de pekt på at det kan være et motsetningsforhold mellom produksjon/myndighetsutøvelse og utviklingsarbeid. Den spesielle utfordringen man har på regionalt nivå er samordning av offentlig og privat virksomhet og planer, på en slik måte at man får best mulig regional utvikling og effektiv bruk av private og offentlige

6 ressurser. Segmentering og fragmentering rammer spesielt utfordringene med å se funksjonelle regionale sammenhenger og å utvikle planer og tiltak som er effektive for utvikling. Dette krever utviklingsledelse og tett samarbeid mellom sentrale aktører, om aktiviteter det er vanskelig å organisere på statlig nivå eller lokalt. Økende kompleksitet i samfunnet stiller økende krav til governance - å finne nye muligheter og løsninger som er effektive i en nasjonal, regional og lokal kontekst. Statlige arbeidsplasser Antall ansatte i staten økte med 4500 mellom 2011 og 2013, til i alt I løpet av 2014 ble det opprettet 3000 nye statlige arbeidsplasser. Dette omfatter ansatte i departementene, Statsministerens kontor, domstolene og Sametinget, med underliggende virksomheter. Helseforetakene er ikke inkludert. Den største veksten i arbeidsplasser er i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag. De største byene vinner konkurransen om de statlige arbeidsplassene. Det skyldes til en viss grad befolkningsutviklingen i sentrale strøk, som må følges opp med offentlige tjenester. 1 Videre prosess Fylkeskommunene har med utgangspunkt i signalene regjeringen ga i regjeringsplattformen og senere flertallsvedtak under Stortingsbehandlingene av kommuneproposisjonene den , utarbeidet to rapporter: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform og Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver som er vedlagt. Rapport: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform ble presentert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte på Oscarsborg 8.og 9. september Fylkesordfører- /rådslederkollegiet fattet her et vedtak hvor en blant annet ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. I vedtaket heter det også at fylkesrådmennene bes om å arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren Rapporten Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver, ble overlevert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte den Med utgangspunkt i rapportene behandlet Hedmark fylkesting i sitt møte den en sak om å støtte fylkesordfører / rådslederkollegiets aktive deltakelse i regionreformarbeidet. Fylkestinget ga også støtte til fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. De to rapportene ble lagt til grunn for vedtak om uttalelse i Fylkesordfører / rådslederkollegiet den , og dette vedtaket ble også tiltrådt av Hovedstyret i KS den ,(begge nevnte vedtak er lagt ved saken). På denne bakgrunn har KS i brev av sammenfattet forslag til en felles innstilling til vedtak i samtlige fylkesting. Formålet med dette er å oversende vedtakene fra fylkestingene i forkant av fremleggelse og behandling av vårens stortingsmelding om kommune- og regionreformen. KS ser det som en fordel for den videre interessepolitiske oppfølgingen av saken overfor nasjonale myndigheter om de politiske organene i fylkeskommunene kan inviteres til å fatte mest mulig likelydende vedtak. Innen utgangen av mars 2015 vil regjeringen legge frem en melding for Stortinget om nye oppgaver til kommunene som del av kommunereformen. Her vil regjeringen også orientere om oppfølgingen av Stortingets vedtak om det regionale folkevalgte nivået. Stortingsmeldingen vil drøfte ulike retninger for hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. Koblingen til kommunereformen skal også omtales. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg vedtok i sitt møte den 6. januar 2015 å tilrå at fylkesordfører/- rådslederkollegiets vedtak/anbefaling fra møtet 5. desember 2014 legges til grunn for sak som behandles i den enkelte fylkeskommune. 1 Kilde SSB og KMD

7 Kommunereformen vil ha kommet noe lengre enn arbeidet med det regionale nivået våren Stortingets behandling av meldingen våren 2015 vil legge viktige premisser for det videre arbeidet med utvikling av regionnivået. Det gjelder både med hensyn til oppgaver, regional inndeling og forholdet til kommunene. I tiden fremover vil det være viktig å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig inndeling og organisering for Hedmark fylkes sin del, og gjennom sin deltakelse i forum som Østlandssamarbeidet og Fylkesordfører / rådslederkollegiet vil Hedmark fylkeskommune kunne være med på å utrede og vurderer mulige alternative løsninger. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg vedtok på sitt møte den 6. januar, å etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å få fram relevant fakta materiale om dagens situasjon, og som grunnlag for vurdering av ulike modeller for framtidig regionnivå på Østlandet. Alle fylkeskommunene er invitert til å delta i arbeidsgruppen, og Hedmark fylkeskommune deltar med to representanter. Vurderinger Det er fylkesrådets vurdering at Hedmark fylkeskommune bør støtte opp om vedtakene fattet i Fylkesordfører / rådslederkollegiet, Hovedstyret i K og Østlandssamarbeidet, slik at fylkeskommunene fremstår med et samordnet budskap. Fylkesrådet mener det er riktig å videreføre et regionalt folkevalgt nivå, idet dette gir lokaldemokratiet bedre rammevilkår og fordi det er nødvendig med en regional samordning som kan virke som en motvekt til statlig detaljstyring og en sektorisert offentlig forvaltning. Fylkesrådet mener det vil styrke lokaldemokratiet dersom en flytter oppgaver fra stat til et regionalt folkevalgt nivå. En regionalt folkevalgt aktør vil videre kunne sikre en samfunns- og næringsutvikling som er tilpasset de regionale fortrinn og utfordringer som Hedmark har. Videre mener fylkesrådet det er viktig å støtte opp under generalistsprinsippet, og ønsker en tjenesteproduksjon som bygger på at oppgaver skal løses på lavest mulig effektive nivå. Fylkesrådet er av den oppfatning at en del oppgaver, som for eksempel videregående opplæring og investering innen samferdsel, er oppgaver som krever et relativt stort innbyggertall, og som bør ligge på et regionalt nivå. Fylkesrådet er kritisk til alternativene «storby» og «fleksibel regionalpolitisk organisering» fra Møreforsknings rapport. Det bygger særlig på at disse alternativene forlater generalistprinsippet. Norge vil framstå enda mer fragmentert enn i dag, og det er ikke heldig. Det er viktig at noen har ansvar for å tenke helhet innenfor et territorielt nivå mellom stat og kommune. For fylkesrådet framstår det også som tungvint og byråkratiserende at relasjonen mellom region og kommuner skal reguleres av avtaler. Erfaringen fra samhandlingsreformen er i rapporten brukt som et positivt eksempel på en slik relasjon. Fylkesrådet vurderer avtaleformen som kommunene og sykehusene anvender i dag som utfordrende. De blir omfangsrike, og legger opp til en tvisteløsning som kan bli ressurskrevende, siden de ordinære domstolene i siste instans skal løse tvister. En slik tvisteløsningsmekanisme kan føre til langvarige prosesser og virker derigjennom lammende for partene. Fylkesrådet vil derfor fraråde å bygge relasjonen kommune/region på avtaler. Fylkesrådet anbefaler derfor å legge de to alternativene til side allerede nå. Når det gjelder de tre andre alternativene til Møreforskning, er det fylkesrådets vurdering at de må være med i det videre arbeidet med kommune- og regionreform. Dette er alternativer som kan tilpasses den kommunestrukturen landet ender opp med, og som vil bidra til å opprettholde et effektivt regionalt folkevalgt nivå. Statlige arbeidsplasser og organisering har så langt vært et lite tema i diskusjonene rundt kommune- og regionreformen. Det er uheldig at det ikke er en sterkere kobling mellom alle nivåene i reformprosessen. Formålet med en offentlig organisering av landet er å gi innbyggerne de tjenestene de har behov for på en hensiktsmessig måte. Forholdet mellom det statlige nivået fylkesmannsembetet og det regionale folkevalgte nivået bør derfor være en viktig del av diskusjonen rundt et framtidig regionalt nivå.

8 Fylkesmannen er statens representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Fylkesmannen har viktige styrings- og rettledningsoppgaver overfor kommunene og skal føre tilsyn med den kommunale forvaltningen og den kommunale økonomien, blant annet etter kommuneloven. Fylkesmannsembetene er også statlig sektormyndighet på viktige områder som miljøvern, landbruk, sivil beredskap, sosial omsorg, og innenfor familiesektoren. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket Fylkesmannsembetets rolle og utvikling er forankret i arbeidet med å utvikle en desentralisert forvaltning, og hensynet til det lokale selvstyret og enkeltmenneskets rettssikkerhet står sentralt i fylkesmannens arbeid. Det har i årenes løp vært gjort noen forsøk på å overføre oppgaver fra statlig nivå i fylkene over på det regionale nivået, altså til fylkeskommunen. Sist dette ble forsøkt endte det med at deler av den statlige landbruksforvaltningen ble overført fra fylkesmannen til fylkeskommunene. Det bør tas en grundig gjennomgang på om det er flere oppgaver som dreier seg om utvikling og veiledning som kan overflyttes til fylkeskommunen, slik at fylkesmannens oppgaver kan konsentreres primært om kontroll og tilsyn. Det vil gi en klarere ansvarsfordeling og også kunne gi innbyggerne en bedre oversikt og innsyn i fordeling av oppgaver mellom nivåene. Fylkesrådetvil også peke på at statlige arbeidsplasser må fordeles jevnere over hele landet. En velorganisert offentlig sektor i distriktene er viktig blant annet for at det skal skapes nye arbeidsplasser og gjøres investeringer i det private næringslivet. I tillegg er det viktig for å bygge opp sterke fagmiljøer. Det har blant annet betydning for å øke bosetting i flere deler av landet. Det gjennomføres nå flere omstillings- og sentraliseringsprosesser, blant annet politireformen. Det er stor fare for at mange statlige arbeidsplasser kan forsvinne fra distriktene i disse prosessene. Fare for fragmentering av Hedmark fylke I arbeidet med kommunereformen i Hedmark er det enkelte av kommunene sør og nord i fylket som ser det som hensiktsmessig å vende blikket mot hhv Akershus og Sør-Trøndelag. Fylkesrådet vil advare mot en slik fragmentering av Hedmark fylke. Vi bør ha som mål å være attraktive nok til at de sørligste og nordligste kommunene ser det som mer aktuelt og interessant å bli værende i Hedmark, framfor å arbeide for å bli en utkant i et annet fylke, noe som vil være uheldig for Hedmark. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte mener fylkesrådet det er viktig å støtte innstillingen som er utarbeidet på bakgrunn av vedtakene i Fylkesordfører / rådslederkollegiet, KS sitt hovedstyre og Østlandssamarbeidet.

Regionalt nivå nye modellar. Jørgen Amdam

Regionalt nivå nye modellar. Jørgen Amdam Regionalt nivå nye modellar Jørgen Amdam Evaluering modell Sterke sider idear Sterke sider 5 viktigaste Svake sider idear Svake sider 5 viktigaste Forbedring tiltak 5 viktigaste Storby 20 byregionar, «restfylke»

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommune- og regionreform

Kommune- og regionreform Kommune- og regionreform Ordfor- Jorgen Amdam Opplegg Kommunereform? KVIFOR KORLEIS? Kommune og region 1 Positiveproofofglobalwarming. 18th Century MON 1960 1970 1980 19196 1900 2007 2030 2050 NOVV UHE

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest Kommunereform Samnanger kommune 18.06.14 Victor Ebbesvik, KS Vest Hvorfor har vi debatten om kommunereform? Alle politiske partier sier noe om dette i sine programmer for denne perioden KS landstinget

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014

Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014 Kommunereformen sett fra KS Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014 Forventninger til medlemmene fra KS landsting februar 2012 «Landstinget forventer at kommunene vurderer om gjeldende

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

RAPPORT NR. 58 Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen og Gunnvor Bakke ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ

RAPPORT NR. 58 Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen og Gunnvor Bakke ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ RAPPORT NR. 58 Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen og Gunnvor Bakke ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ 2 TITTEL Alternativer for regionalt folkevalgt nivå FORFATTERE Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunestyret

MØTEINNKALLING. Kommunestyret 12.09.2016 kl. 18:0016/00092 KommunestyresalenFellestjenesten12.09.2016Kommunestyret Dato: 12.09.2016 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen MØTEINNKALLING Tilleggsliste Kommunestyret Møtet er åpent for publikum

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Professor Jørgen Amdam Oslo 6.1.2015 HVO/Møreforsking Volda 1 Forholdet kommune region - stat Kommunereformen vil påvirke det regionale nivået oppgåvefordeling

Detaljer

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver Fra: Bergamelli, Daniel Sendt: 4. februar 2016 15:43 Til: Postmottak STFK Emne: Høring Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen - Juristforbundet

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Oppstartsmøte kommunereformen Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Hva er formålet med dette innlegget Å legge grunnlaget for

Detaljer

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK 12.11. 2016 Kommunereform tidsplan 1. juli 2016 - frist for kommunale vedtak Høsten 2016: Fylkesmennenes anbefaling

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 09.02.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 09.02.2015 Tid 11:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereformarbeidet i KS

Kommunereformarbeidet i KS Kommunereformarbeidet i KS 14. august 2014, Tankesmie kommunereform Nord-Trøndelag Marit Moe, spesialrådgiver KS Midt-Norge, Nord-Trøndelag Forventninger til KS fra Regjeringen, brev av 3. juni i år Invitasjon

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak Side 1 av 7 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksansvarlig Steinar Gaustad, tlf. 72483005 Vår dato 29.01.2015 Deres dato «REFDATO» Vår referanse 2014/5585 15 Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT»

Detaljer

kommune- og regionreformen

kommune- og regionreformen KS og kommune- og regionreformen Fylkesordfører, KS-leder i Østfold og hovedstyremedlem, Ole Haabeth Miniseminar i Fylkestinget, 11. sept. 2014 1 Hovedstyrevedtak 25. juni 2013 KS forventninger til en

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Øst-Finnmark regionråd 9. februar 2015 v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 KMD Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 Fornying, forenkling, forbedring = kommunereform Folks hverdag Tilhørighet Ressurser Forvaltning og fellesskap Holde fokus på mål og oppgaver Kommunereformen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Ny kvardag krev nye kommunar: Om organisering av velferdsstaten. NHO Sogn og Fjordane Næringsdagane, mai 2015 Jørn Rattsø, NTNU

Ny kvardag krev nye kommunar: Om organisering av velferdsstaten. NHO Sogn og Fjordane Næringsdagane, mai 2015 Jørn Rattsø, NTNU Ny kvardag krev nye kommunar: Om organisering av velferdsstaten NHO Sogn og Fjordane Næringsdagane, 20-21 mai 2015 Jørn Rattsø, NTNU Bakteppe Norge fra særstilling til omstilling Produktivitetskommisjonen:

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

SOGN OG FJORDANE LIV LAGA? Professor Jørgen Amdam Førde HVO/Møreforsking Volda

SOGN OG FJORDANE LIV LAGA? Professor Jørgen Amdam Førde HVO/Møreforsking Volda SOGN OG FJORDANE LIV LAGA? Professor Jørgen Amdam Førde 19.5.2015 HVO/Møreforsking Volda 1 OPPLEGG Alternative kommunale og regionale strukturar Krav til regional integrasjon Vestlandet og Sogn og Fjordane

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Kva no med fylkeskommunane/mellomnivået? Orientering om fylkesrådmennene sitt arbeid

Kva no med fylkeskommunane/mellomnivået? Orientering om fylkesrådmennene sitt arbeid Kva no med fylkeskommunane/mellomnivået? Orientering om fylkesrådmennene sitt arbeid Fylkesordførar-/rådsleiarsamling, 8.september 2014, Tore Eriksen Fylkeskommunal arbeidsgruppe Etablert ved samrøystes

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Velkommen! Turnusseminar 28. og 29.oktober 2014. Radisson Blu Lillehammer Hotel

Velkommen! Turnusseminar 28. og 29.oktober 2014. Radisson Blu Lillehammer Hotel Velkommen! Turnusseminar 28. og 29.oktober 2014 Radisson Blu Lillehammer Hotel Fylkeskommunen Fylkeskommune er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i Norge. Fylkeskommunen er underlagt politisk

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen i Oppland Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen et verktøy for vekst og utvikling i Oppland hvordan? Tenketank sammen med KS - Innspill til kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Kommunereformen Folkemøte i Sande Veien videre Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Minne om reformens mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant

Detaljer