Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK

Transkript

1 Byrådssak 381/14 Bergen kommunes arbeid med kommunereformen BJOL ESARK Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i skriv til alle landets kommuner invitert til medvirkning i arbeidet med kommunereformen. Rammene for dette reformarbeidet er trukket opp i Kommuneproposisjonen I skrivet fremgår det at Kommunal- og forvaltningskomiteen 12. juni 2014 la frem sin innstilling og at Stortinget behandlet saken 18. juni Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket i sin behandling «at det er eit utredningsansvar for alle kommuner». I skrivet fra departementet understreker statsråd Jan Tore Sanner at han «forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest innen våren 2016.» Byrådet vil med denne sak trekke opp noen overordnete perspektiver på Bergen kommunes arbeid med kommunereformen. Siktemålet er å belyse en del temaer som må avklares som ledd i det videre arbeidet. Kommunereformen har to sentrale tema: 1. Gjennomgang av oppgavestrukturen i kommunene vurdere oppgaveporteføljen mellom kommuner og fylkeskommuner, samt vurdere om statlige oppgaver kan overføres til kommunene. 2. Sammenslåing av kommuner til større enheter for å realisere lokale og nasjonale målsettinger. Statsråd Jan Tore Sanner vil våren 2015 legge frem forslag om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Hvilke oppgaver kommunene vil få, vil med andre ord være kjent innen kommunestyrene skal fatte vedtak om veien videre. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget vil som hovedregel tre i kraft , i etterkant av kommunevalget høsten Departementet har lagt opp til en bred prosess i landets kommuner, der alle kommuner skal vurdere mulighet og grunnlag for sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Det er også en mulighet at en kommune kan bli delt og at en kommunes territorium potensielt kan inngå i flere nye kommuner. Mange kommuner har allerede startet innledende samtaler med sikte på sammenslåing. Fylkesmannen er tildelt et ansvar for å koordinere/igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Byrådet har derfor forventninger om at Fylkesmannen i Hordaland fortsetter sitt arbeid for å sette de nasjonale målene for kommunereformen på dagsorden. Flere har etterlyst at Bergen kommune tilkjenner sitt standpunkt i denne viktige reformen. 1

2 Bergen kommune har god dialog med de andre storbyene gjennom KS Storbynettverk, herunder også møter direkte med statsråd Jan Tore Sanner. Slik byrådet ser det, vil det nå starte opp prosesser rundt alle de store byene hvor storbyenes rolle lokalt og regionalt sees i sammenheng med oppgavestruktur og storbyenes kommunegrenser. Fremveksten av mange interkommunale samarbeid i ulike former, viser at det er behov for samhandling over større geografiske enheter enn det dagens kommunestruktur representerer. For Bergen er det viktig at man etablerer en kommunestruktur som er tjenlig for bergensområdet som helhet. Dette vil innebære at kommuner slår seg sammen, og det kan også føre til at Bergen kommune blir større enn i dag. Dersom staten legger til rette for at storbykommuner tillegges ytterligere oppgaver, forsterker det tjenligheten en større sammenslåing av kommuner med Bergen. Bergen kommune vil ha en åpen og konstruktiv dialog om kommunestruktur, og ønsker at kommuner slår seg sammen med Bergen. Dersom kommunesammenslåinger ikke lar seg realisere, er byrådet opptatt av at samarbeidet skal bygge på modeller som er så gode at de i praksis kan fungere som én felles enhet på viktige områder som må koordineres i bergensregionen. Byrådet ønsker at Bergen tar initiativ til gode prosesser i kommunereformarbeidet, sammen med de andre storbyene, og sammen med våre nabokommuner. Bergensregionens fortsatte vekst og utvikling er avhengig av at storbyen kan tilrettelegge for gode og helhetlige løsninger både for en effektiv organisering av tjenester til innbyggerne, utvikling av infrastruktur, arealplanlegging og gode vekstvilkår for næringslivet. Byrådet mener det er viktig at Bergen kommune ser på hvilke oppgaver som naturlig bør forvaltes av storbyen, og på hvilket geografisk område som bør sees i sammenheng som en konsekvens av de oppgaver og funksjoner storbyen bør ha. Byrådet vil ta initiativ til samtaler med Bergens nabokommuner og kommuner i regionen for å diskutere hvordan bergensregionen best mulig kan legge til rette for å fremme regionens vekst og fremtidige verdiskaping. Det er viktig at regionen diskuterer hvordan de offentlige strukturene, prosessene og tjenestene faktisk bidrar i å invitere innbyggere og næringsliv til å slå seg ned i regionen. I dette arbeidet har Bergen kommune mange styrker som stor aktør, men har også mye å lære av naboene som har utviklet gode tjenester og håndtert sterk vekst. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til 1 i oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre, vedtatt av Bergen bystyre i møte , sak 21-11, endret ihht vedtak , sak294-13, vedtar bystyret overordnede oppgaver. Bergen kommunes arbeid kommunereformen må allerede fra oppstarten ha en bred politisk forankring. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar byrådets redegjørelse vedr utgangspunktet for Bergen kommunens arbeid med kommunereformen til orientering. 2. Bystyret vil be om å bli orientert etter hvert som viktige milepæler i arbeidet med reformen lokalt, nås. Dato: 18. november 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder 2

3 Vedlegg: Invitasjon til å delta i reformprosessen fra statsråd Jan Tore Sanner 3

4 Saksutredning: Bakgrunn Departementets hensikt med å sette i verk en omfattende lokal prosess knyttet til kommunestrukturen, er å legge grunnlaget for robuste løsninger som vil stå seg i lang tid fremover. Et bredt flertall i Stortinget stiller seg bak det opplegg for gjennomgang av kommunestrukturen som departementet inviterer til. Departementet har laget en veileder for utredning og prosess for kommunens arbeid med kommunereformen. Veilederen karakteriseres av de utfordringer ikke minst mindre kommuner står overfor sett i lys av kapasitets- og kompetanse problematikk derved behov for sammenslåing til større enheter. I sitt arbeid vil byrådet ta utgangspunkt i de tema i veilederen som det anses å være relevant for en stor kommune å gå nærmere inn på. Nasjonale målsettinger I kommuneproposisjon 2015 er følgende nasjonale målsettinger for kommunereformen trukket opp: «Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati» Departementet legger til grunn at generalistkommuneprinsippet videreføres. Dette kan innebære at en forutsetning for at kommune får seg tillagt nye oppgaver, er at kommunene i gjennomsnitt må bli større og derved mer robuste i sin oppgaveløsning. Økonomiske prognoser tilsier at en i tiden fremover ikke kan forvente at de ressurser som kan settes inn i oppgaveløsningen i kommunesektoren vil kunne øke mer enn gjennomsnittet for økningen i samfunnsøkonomien for øvrig. Dette øker behovet for bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Fire sentrale elementer i utredningsarbeidet Til grunn for arbeidet med kommunereformen ligger fire sentrale aspekter som må ivaretas. For det første er det nødvendig å utvikle en mer hensiktsmessig oppgaveløsning rettet mot lokalsamfunnets behov - i grensesnittet mellom kommunen på den ene side, og fylkeskommune og stat på den annen side. Dette vil være et viktig tema for de større kommunene og storbykommunene med brede kompetansemiljøer i senter for regioner i sterk vekst. For det andre har kommunen en viktig rolle som organisator og leverandør av tjenester til innbyggerne og næringsliv. Her må det sikres at kommunen må ha en størrelse som gir best mulig rammebetingelser for både tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. I denne sammenheng vil forhold knyttet til god kapasitet og kompetanse stå sentralt. 4

5 For det tredje må kommunens rolle som lokal samfunnsutvikler vurderes. En stor bykommune som ser på seg som et lokomotiv for utviklingen i hele byregionen, vil kunne se på samfunnsoppdraget på en annen måte enn en mindre kommune i den samme arbeids-, bo- og serviceregionen (ABS-region). Det fjerde aspektet er knyttet til ivaretakelse av lokaldemokratiet. Ved prosesser hvor flere kommuner skal slå seg sammen, må demokratiutfordringene adresseres fra første dag. Viktige kriterier for vurdering Ny oppgavefordeling For Bergen og de øvrige storbyenes del er det viktig å se på hvilke oppgaver det er naturlig at storbyene selv har hånd om. Bergensregionens fortsatte vekst og utvikling er avhengig av at storbyen kan tilrettelegge for gode og helhetlige løsninger både for en effektiv organisering av tjenester til innbyggerne, utvikling av infrastruktur, arealplanlegging og gode vekstvilkår for næringslivet. Det vil derfor være viktig at Bergen kommune ser på hvilke oppgaver som naturlig bør forvaltes av storbyen, og at på hvilket geografisk område som bør sees i sammenheng som en konsekvens av de oppgaver og funksjoner storbyen bør ha. I det politiske grunnlaget for byrådet pekes det på at en storby som Bergen er tjent med selv å ha ansvaret for viktige oppgaver, som kollektivtransport, barnevern, kulturminnevern og videregående opplæring. Byrådspartiene har tydelig signalisert at en i perioden vil søke om at Bergen overtar ansvaret for disse områdene. Det forestående arbeidet med kommunereformen representerer en aktuell arena for å fremme denne type interesser for ivaretakelse av mer helhetlige løsninger i lokal og regional oppgaveløsning, og Bergens evne til å ivareta disse hensynene vil også bli påvirket av om kommunen vokser og tar hånd om en større del av byregionen. Et sentralt tema i kommunereformen er at dess større kommuner blir, dess enklere vil det være å legge flere oppgaver til kommunene. Det pågår et omfattende utredningsarbeid rundt denne type problemstillinger. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget med forslag til nye oppgaver for robuste kommuner. Her vil det slik en har forstått det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner, kan reduseres. Det foreligger imidlertid allerede en rekke innspill fra ulike aktører på dette området. Noen aktuelle i denne sammenheng er: KS har laget et notat om «Mulige oppgaver og ansvar kommunereform 2014». Fylkesordfører- og rådslederkollegiet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform. Foreløpig rapport ble levert 17. juni Jørn Rattsø har på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Akademikerne laget rapporten «Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering: Utfordringer for kommunereformen» En bedre samordning av oppgaveløsning som har et lokalt nedslagsfelt ved at oppgaver som i dag er statlige eller fylkeskommunale legges til mer robuste kommuner som følge av kommunereformen, vil kunne medføre en mer effektiv offentlig ressursbruk samlet sett. Med de store utfordringer offentlig sektor står overfor mht. å dekke befolkningens behov for tjenester mv., er behovet for en mer effektiv organisering av offentlig sektor åpenbar. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon med høy kompetanse Selv om Bergen kommune er landets nest største kommune, må det til stadighet arbeides for å legge til rette for en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og opprettholdelse og utvikling av nødvendig kompetanse. For storbyregionen er det viktig å se hvordan regionens behov for kostnadseffektiv 5

6 tjenesteproduksjon med høy kompetanse kan ivaretas. For Bergen kommune vil det være et potensiale for utvikling av stordriftsfordeler og kompetansemiljøer ved å se på sammenslåing av oppgaver i byregionen. Kommunen som samfunnsutvikler Oppgaveløsningen i offentlig sektor inngår som viktige rammebetingelser for verdiskapingen i lokalsamfunnet/bysamfunnet. Et viktig aspekt ved kommunereformen er å etablere en fremtidsrettet offentlig forvaltning som understøtter nasjonens verdiskaping. Kommunens funksjon som samfunnsutvikler i eget lokalsamfunn, har en betydning utover de rent lokale tiltak som settes i gang. Hvilken politikk som føres og hvilke løsninger som skapes, vil både direkte og indirekte legge føringer for lokalsamfunnets utvikling. Selv om utviklingen på et lokalt nivå på en rekke områder må underordnes nasjonale målsettinger, er det fremdeles et betydelig handlingsrom i kommunene. Kommuner og lokalsamfunn er ikke isolerte øyer, men inngår i en aktiv interaksjon med tilstøtende lokalsamfunn. En gruppe kommuner i et geografisk område inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked. Befolkningen vil samtidig i stor grad bruke service- og kulturtilbud på tvers av kommunegrensene. De grep som tas for lokalsamfunnsutvikling i en kommune vil representere utfordringer og muligheter for andre kommuner i samme område. Lokale løsninger kan også tidvis komme i konflikt med nasjonale målsettinger på ulike politikkområder. Demokratiaspektet ved kommunereformen Kommunene er en arena for lokalpolitisk styring. Demokratiaspektet ved kommunereformen representerer det fjerde sentrale temaet i det forestående arbeid for bedre styring og organisering av oppgaveløsningen i kommunene. En del som er motstandere av kommunereformen, peker på at kommunesammenslåing medfører færre folkevalgte. Dette kan bli den umiddelbare konsekvens av at kommuner slår seg sammen. I arbeidet med kommunereformen må Bergen kommune ha en åpen holdning til hvordan en best mulig skal sikre en bred lokal og demokratisk medvirkning i aktuelle saker, i alle deler av kommunen. Hvordan dette skal løses, vil representere tema som en må ta nærmere stilling til i konkrete utredninger og sammenslåingsprosesser. Lokale prosesser Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i det lokale arbeidet med kommunereformen. Slik byrådet vurderer det er det viktig at fylkesmannen er tydelig på banen for å bidra til gode prosesser lokalt. Bergen og nabokommunene opplever en sterk og ønsket vekst. Når en stadig større del av befolkningsveksten i bergensregionen skjer i byområdets randsoner, blir det viktig å ta stilling til hvordan en best mulig kan styre utvikling innenfor hele storbyområdet. Byrådet forventer at fylkesmannen på vegne av regjeringen bidrar i det lokale arbeidet med reformen, for å sikre ivaretakelse av de nasjonale mål og hensyn som har betydning for arbeidet. Videre arbeid i Bergen kommune For Bergen kommunes del vil endelig stilling til en sammenslåing av Bergen kommune med andre kommuner, måtte skje i bystyret. Den løpende diskusjon opp mot fylkesmannen og andre kommuner vil imidlertid måtte skje i regi av byrådet. Den sak som med dette legges frem til behandling i bystyret vil danne viktige rammer for byrådets videre arbeid. Hvordan bystyret i utgangspunktet stiller seg til kommunereformen bør være gjenstand for en bred debatt i bystyret. Kommunens utredningsarbeid med kommunereformen vil strekke seg over ca. 11/2 år frem til våren Det videre arbeid med kommunereformen vil skje på tre nivåer i Bergen kommune. 1. Bystyret behandler og tar stilling til prinsipielle og overordnete utfordringer knyttet til reformarbeidet. 6

7 2. Byrådet ivaretar Bergen kommunes interesser (politiske og administrative) opp mot Fylkesmannen i Hordaland samt i prosesser som innebærer samarbeid med nabokommunene. 3. Byrådet nedsetter arbeidsgrupper med mandat til å utrede grunnlaget for det beslutningsgrunnlag folkevalgte organ trenger for å fatte forsvarlige vedtak vedr kommunereformen. Viktige elementer i et slikt mandat kan være å utvikle og vurdere de kriterier som Bergen kommune bør legge vekt på i reformarbeidet. Sak med forslag til oppgaver for byregionen og geografisk retningsvalg bør fremmes i første kvartal Endelig sak med forslag til vedtak om kommunestruktur for Bergen må fremmes til politisk behandling våren