Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 54/14 Kommunestyret

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/510 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 54/14 Kommunestyret Forestående kommunereform Dokumenter som er vedlagt: Dokumenter som ikke er vedlagt: Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Hans Kristian Solberg, SP foreslo følgende: Enebakk kommune avventer Stortingets vedtak om oppgavefordeling mellom kommunalt nivå og fylkeskommunalt/regionalt nivå før en setter i gang utredningsarbeid i forhold til kommunereformen. Jostein Årre, H foreslo følgende pkt. 5: Rådmannen søker på midler som gjøres tilgjengelige i forbindelse med reformen. Dag Bjerke, FRP foreslo følgende pkt. 1b (pkt 1 i innstillingen blir 1a): Den politiske arbeidsgruppen settes sammen med en representant for hvert parti representert i Kommunestyret. Partiene melder inn til ordfører medlem + personlig varamedlem. Gruppen nedsettes som et ad hoch utvalg i hht delegeringsreglementet. Votering: Formannskapets innstilling + Årres og Bjerkes forslag: Solberg s forslag: 23stemmer (8H, 6FRP, 1KRF, 7AP, 1V) 4 stemmer (3SP, 1SV) VEDTAK: 1a Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å kartlegge innholdet i, mulige konsekvenser av og hvordan Enebakk kommune bør forholde seg til den forestående kommunereformen. 1b Den politiske arbeidsgruppen settes sammen med en representant for hvert parti representert i Kommunestyret. Partiene melder inn til ordfører medlem + personlig varamedlem. Gruppen nedsettes som et ad hoch utvalg i hht delegeringsreglementet. 2. Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. 3. Kommunestyret holdes løpende orientert om utvalgets arbeid underveis gjennom delrapporter.

2 4. Kr ,- stilles til disposisjon for arbeidsgruppen (befaringer, nødvendig konsulentbistand eller annet som arbeidsgruppen finner nødvendig for å kunne utføre sitt oppdrag). RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å kartlegge innholdet i, mulige konsekvenser av og hvordan Enebakk kommune bør forholde seg til den forestående kommunereformen. 2. Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. 3. Kommunestyret holdes løpende orientert om utvalgets arbeid underveis gjennom delrapporter. 4. Kr ,- stilles til disposisjon for arbeidsgruppen (befaringer, nødvendig konsulentbistand eller annet som arbeidsgruppen finner nødvendig for å kunne utføre sitt oppdrag). SAKSUTREDNING: Sammendrag Som følge av at det i den fremlagte kommuneproposisjonen igangsettes et arbeid med å gjennomføre en kommunereform der målet er færre kommuner, er det rådmannens vurdering at Enebakk kommune raskt bør starte opp dette arbeidet. Det er mange uavklarte spørsmål og problemstillinger som skal løses og det er satt stramme tidsfrister. Hvorvidt det er formålstjenelig om kommunene gjennomfører arbeidet regionvis eller enkeltvis er det ikke tatt stilling til. Bakgrunn Kommuneproposisjonen og oppstart av kommunereform for å redusere antall kommuner. Saksopplysninger I forbindelse med kommuneproposisjonen for planperioden er en kommunereform tatt inn som et sentralt punkt. Det er bred enighet på Stortinget om at en slik reform skal gjennomføres. Det er lagt opp til en prosess som gjør at kommunene vil være tjent med å komme raskt i gang, ikke bare av hensyn til framdrift, men også i forhold til at regjeringen frister med penger til de kommunene som frivillig vil slå seg sammen. Prosessen videre er som følger: Høsten 2014: Kommunene starter prosessene om sammenslåinger Desember 2014: Ekspertutvalget kommer med sin sluttrapport Vår 2015: Regjeringen legger fram forslag til ny oppgaver for kommunene Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing Januar 2020: Seneste dato for å iverksette sammenslåingene Målsettingen med dette reformarbeidet vil være knyttet opp til følgende:

3 En mer robust kommunestruktur som kan sikre mer kompetanse og større faglighet. Nye oppgaver og mer makt, myndighet og autonomi i kommunene Oppgaver som i dag tilligger fylkeskommune og fylkesmannen skal vurderes overført til kommunene med sikte på en mulig nedleggelse av fylkeskommunen Siktemålet med reformen er at en framtidig kommunereform skal begrense omfanget av byråkrati og unødige kostnader. Det er usikkert hvordan arbeidet framover vil angripes, men det er grunn til å nevne at Moss kommune har invitert nabokommunene Vestby, Råde, Rygge og Våler til et samarbeid for å vurdere mulighetene for en eventuell sammenslåing. Ordføreren i Frogn kommune har også signalisert at han vil ta initiativ til mulig sammenslåing av Follokommunene. Det er derfor realistisk å legge til grunn at lignende initiativ vil kunne komme fra flere som følge av kommuneproposisjonen som er lagt fram. Noen erfaringer fra lignende prosesser: Danmark og Finland: Danmark vedtok i 2004 en lovpakke som blant annet bestemte at ingen kommuner skulle ha færre enn innbyggere. Målet med reformen var å spare penger og øke fagkompetansen i kommunene. Kommunene valgte selv hvem de ville slå seg sammen med. Amtene ble fjernet og erstattet med fem regioner. Kommunen overtok de fleste av amtenes oppgaver. Antall kommuner gikk ned fra 270 til 98. De fleste kommunene har i dag mellom og innbyggere. Bare syv er mindre og de har vertskommuneoppgaver i annen kommune. Den økonomiske innsparingen er i det vesentlige knyttet til administrasjonskostnader og utgjør kun 1%. Det er grunn til å merke seg at innbyggerne er mindre fornøyd med servicetilbudet, deltakelsen ved lokalvalg har gått ned på enkelte steder med så mye som 10%. Det faglige nivået i kommunene har økt, spesielt innenfor skole og barnehage. Finland vedtok i 2013 en omfattende kommunereform for å redusere antall kommuner fra 336. Antallet kommuner er ikke fastsatt, men det er satt et minimumskrav som alle kommuner må oppfylle. Det kreves minst innbyggere og minst 50 barn i hver aldersgruppe i skolene. Det bør videre være jobber til minst 80% av befolkningen innenfor egen kommunegrense. Motivet i Finland er også å skape færre og sterkere enheter som dekker naturlige bo- og arbeidsmarkeder og som kan føre til en samordnet bolig, areal og sysselsettingspolitikk. Kommuner med god økonomi vil bli gitt incentiver for å slå seg sammen med nabokommuner med dårligere økonomi. Reformen i Finland skal implementeres fra Hvordan vil Enebakk håndtere dette? For at Enebakk skal gis en god posisjon til å bidra inn i dette arbeidet foreslås det at det etableres en arbeidsgruppe som kan gi nødvendige innspill og premisser for den lokale debatten som naturlig vil komme som følge av reformen. Det er interessant å drøfte problemstillingen med utgangspunkt i at enhver struktur og større organisasjonsendring bør ta utgangspunkt i oppgaveløsning. Det er foreløpig uklart om, og eventuelt hva slags nye oppgaver som skal overføres fra stat/fylkeskommune til kommunene. Det vil da bli tilsvarende krevende å vurdere om dagens struktur er hensiktsmessig eller om kommunen bør vurdere samarbeid med andre kommuner. Enebakk kommune er definert som en Follokommune. Om det er hensiktsmessig å orientere seg mot Follo eller om det vil være andre alternativer som er mer aktuelt er foreløpig høyst uklart. Robusthet bør legges til grunn i den videre drøftingen av denne problemstillingen.

4 Kort om forutsetningen for hva som må ligge til grunn for å påta seg nye oppgaver: Uten at det er gjort grundige vurderinger, er det rådmannens oppfatning at det er fire sentrale problemstillinger som bør vurderes i forhold til en slik reform: 1. Demokrati og tilhørighet 2. Økonomi 3. Kompetanse 4. Evne til å løse nye oppgaver Demokrati og tilhørighet: Enebakk kommune er en kommune med en rekke innbyggere med sterk tilknytning til kommunen og et bredt engasjement. Inntrykket er at innbyggerne bryr seg om kommunen sin og engasjerer seg bredt i lokalmiljøet. Avstanden mellom innbyggerne og kommunen både ved administrasjonen og folkevalgte er relativt kort. Dette bidrar til god oppgaveløsning på de fleste områder. Økonomi: Kommunen har over en periode hatt god orden på økonomien. Det er grunn til å være fornøyd med at kommunen leverer gode tjenester innenfor relativt trange rammer. Enhetskostnadene i tjenesteproduksjonen er lave i forhold til sammenlignbare kommuner (ref. kommunebarometeret). I forbindelse med de reformene som er gjennomført de siste årene har kommunen vist evne til å omstille og endre seg i forhold til endrede rammebetingelser. Erfaringene fra Danmark har vist at det er marginalt å spare økonomisk ved kommunesammenslåing. Kompetanse: Enebakk kommune med sine innbyggere og en noe spredt demografi har tidvis hatt utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig kompetanse. Vi har til nå hatt en stor grad av generalister. Kravet til spesialkompetanse blir stadig større og behov for kompetanse vil øke som følge av forventet befolkningsvekst og som følge av krav/kunnskap i befolkningen. Kravet til robusthet i oppgaveløsningen må tillegges vekt i det forestående arbeidet. Evne til å løse nye oppgaver: Som følge av en rekke reformer er kommunen vel vant til å løse nye oppgaver og har vist evne til å beholde kvalifisert arbeidskraft når det er nødvendig. Kommunen har dessuten kultur og tradisjon for å samarbeide med nabokommunene om oppgaveløsning når det fremstår som fordelaktig både faglig og eller økonomisk. Fremveksten av ulike interkommunale samarbeid viser dette. Enebakk kommune har kvalitativt gode arealer for utbygging av gode boområder. Kollektivtilbudet begynner å bli bedre, men det er et poeng at kollektivtilbudet er knyttet til busstransport. Kommunen vil kunne ha muligheter til å overta fylkeskommunale oppgaver under forutsetning av at ressurser følger med. Avklaring av oppgaver, deretter kommunestruktur: Debatten om kommunesammenslåing er allerede i gang før det er gjort et arbeid der det vurderes hvilke nye oppgaver som skal tillegges de nye kommunene. Arbeidsgruppen bør derfor i første omgang forsøke å avklare hvilke oppgaver kommunen skal tillegges. Deretter må det vurderes om det trengs større kommunale enheter for å løse disse. Om større enheter anses nødvendig bør det redegjøres for fordeler og ulemper for enhetene ved å løse disse. En

5 annen ting utvalget bør vurdere, er om en kommunereform vil utfordre oss til å tenke noe mer sektorvis fordeling av oppgaver i forhold til hva vi ser i dag. Sekretærfunksjon m.v. Rådmannen vil stille nødvendig sekretærbistand til arbeidsgruppens disposisjon til å innhente opplysninger, skrive innkallinger og referater og til rapportskriving og annen bistand arbeidsgruppen måtte trenge. Det som ikke er diskutert er om kommunene skal gjøre et stykke arbeid hver for seg eller om det skal settes ned regionvise arbeidsgrupper. Klima- og miljømessige forhold Ingen Økonomiske forhold Foreløpig ingen Risikovurdering Ingen Alternative løsninger Vente med å starte opp til vi har mer erfaring fra andre kommuner Vurderinger og begrunnelse En fremtidig kommunereform kan få store konsekvenser for Enebakk kommune og for innbyggerne som bor her. Det er derfor rådmannens oppfatning at det er viktig at de folkevalgte er proaktive, identifiserer muligheter og begrensninger, ulemper og fordeler, og legger et godt grunnlag for at kommunen kan påvirke de endringsprosessene som nå blir igangsatt samtidig som vi sikrer at vi selv har hånden på rattet i forhold til ønsket retning. Dette er i stor grad et nybrottsarbeid for de fleste av oss og det er mange uavklarte spørsmål som vi vil måtte løse underveis i prosessen. Det viktigste er likevel å komme i gang slik at våre interesser blir ivaretatt på en god måte.