Regionreformen - videre prosess

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Regionreformen - videre prosess Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget ber om at det til fylkestingets samling i desember 2016, legges fram et beslutningsunderlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i Innlandet bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Beslutningsunderlaget bør vurdere fordeler og ulemper ved en slik modell sammenholdt med dagens modell. I beslutningsgrunnlaget skal det vurderes hvilke politikkområder som utredes. Utredningen må også si noe om økonomiske forhold, og konsekvenser for fremtidige inntekter knyttet en til sammenslåing. Beslutningsunderlaget bør gi en oversikt over spørsmål av formell, juridisk og organisatorisk art, som må avklares senere dersom det fattes positivt vedtak om å etablere en ny region. Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner. Samarbeidet med andre tilgrensende fylkeskommuner videreutvikles. Vedlegg: - Brev av 2. juli 2015 fra KMD Hamar,

2 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Regionreformen - videre prosess Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok 18. juni 2014 å be regjeringen om en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt folkevalgt nivå, parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 frem Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, der regjeringens forslag til oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak ble lagt fram. Ved behandlingen av Innst. 333 S ( ) slo flertallet på Stortinget fast at det skal være tre folkevalgte nivå. Utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Stortinget ba regjeringen om å gjennomgå oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå, og legge frem forslag for Stortinget våren april 2016 la regjeringen frem Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver (se link: Meldingen omhandler regjeringens forslag til regionreform. Meldingen behandles i stortinget i juni Fylkeskommunene ble sommeren 2015 invitert til å innlede drøftinger om aktuelle sammenslåinger, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Hedmark fylkeskommune har hatt møter med Oppland, Akershus og Østfold for å drøfte videreutvikling av samarbeidet. Oppland har i tillegg hatt møte med Buskerud. Akershus, Østfold og Buskerud er i gang med felles utredninger, og det er per i dag ikke aktuelt for dem å utrede eventuell sammenslåing med Hedmark og Oppland. Kommunal -og regionaldepartementet har bedt fylkene fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 1. desember Det tas sikte på å legge frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, og at nye folkevalgte regioner trer i kraft fra 1. januar Saksopplysninger fakta Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre regionale folkevalgte nivåer, og at regionnivået i hovedsak skal ha oppgaver og ansvar som bygger opp om samfunnsutviklerrollen, og at dette også omfatter innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Stortinget har videre vedtatt at nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter færre regioner av en viss størrelse. Regjeringen har på bakgrunn av bestillingen fra stortinget lagt frem Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. I Meld. St. 22 sier regjeringen at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle enheter, og gir et anslag på 10 folkevalgte regioner i landet. Videre sier regjeringen at den regionale inndelingen må være i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Regionreformen Samfunnsutviklerrollen, oppgaver og myndighet til regionalt folkevalgt nivå Samfunnsutviklerrollen innebærer å skape en helhetlig og ønsket utvikling for egen region. Det handler om områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I Meld. St.22 fremkommer det at å være samfunnsutvikler betyr å formulere mål og skape oppslutning om strategier for å nå disse målene. Samfunnsutviklingsarbeidet

4 krever samarbeid med offentlige myndigheter som regionalt folkevalgt nivå ikke har instruksjonsmyndighet over, og å mobilisere private aktører og lokale og regionale interesser. Det vises til Norsk institutt for by -og regionforskning (NIBR) sin utredning om samfunnsutviklerrollen, og fremheves at regionale samfunnsutviklerrolle kan oppsummeres i tre hoveddimensjoner: 1. å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, tilpasset regionale og lokale forhold 2. å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn 3. å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Innspill til regionreformen - fylkeskommunene I forkant av fremleggelsen av Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, har fylkeskommunene tatt en aktiv rolle for å påvirke oppgavefordeling mellom et regionalt folkevalgt nivå og staten, med det mål å styrke nettopp samfunnsutviklerrollen. Budskapet har vært at større regioner i seg selv ikke sikrer at regionalt folkevalgt nivå kan videreutvikle samfunnsutviklerrollen, men at det i tillegg kreves delegering av flere oppgaver og myndighet. Vinteren/våren 2015 fattet samtlige fylkesting et tilnærmet likelydende vedtak om prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå. Her het det blant annet at: Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler j. Ansvar for koordinering av samarbeid mellom grunnskolen og videregående skole k. Vergemål Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med en mulig framtidig endring i kommunestrukturen. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert (Hedmark fylkesting, fylkestingssak 8/15). Innspill til regionreformen fra Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet, hvor Hedmark fylkeskommune er medlem, har oversendt fire politiske uttalelser og tre delrapporter vedrørende regionreformen, til kommunal og forvaltningskomiteen, andre politikere og departement.

5 Østlandssamarbeidet har advart mot å svekke fylkeskommunens rolle som tjenesteprodusent, ved å overføre kollektivtrafikk og ansvar for videregående skoler til større kommuner, og ved å legge ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene. Videre sier Østlandssamarbeidet at større regioner ikke er et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Østlandssamarbeidet har videre sagt at utviklingsoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen, bør underlegges regionalt folkevalgt nivå og ses i sammenheng med regionalt nivås samfunnsutviklerrolle. Det er nødvendig at grenseflatene mot blant annet direktorater gjennomgås, med sikte på å delegere mer myndighet til regionene. Østlandssamarbeidet sier også at dersom regionene skal bli mer effektive i rollen som samfunnsutviklere, er det nødvendig med endringer i rammebetingelsene: -Alle stimuleringsmidler (tilskudd, støtteordninger, skjønnsmidler etc.) knyttet til regional utvikling bør samles hos det regionale folkevalgte nivået. -Større vilje hos sentrale sektormyndigheter til a støtte opp under framforhandlede losninger i de regionale partnerskapene. Østlandssamarbeidet mener at alle regionale og aktuelle nasjonale virkemidler og utviklingsoppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, helhetlig grep på vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken bør kunne overtas av regionene. Samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven (PBL) må overfores til det nye regionale folkevalgte nivået. Innsigelsessaker som er avgjort av det regionale nivået, bør ikke kunne påklages til staten. De nye regionene må få overført oppgaver fra regionapparatet og fylkesavdelingene innen Statens vegvesen. Med større regioner kan flere riksveier omklassifiseres til regionale veier. Et hovedskille kan, både organisasjonsmessig og ved klassifisering av vegene, gå mellom ansvaret til selskapet Nye Veier AS og de nye folkevalgte regionene. Innenfor områdene kunst og kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv er det behov for endret ansvars- og oppgavedeling, som vil kunne gjøre regionene i stand til a ta en sterkere strategisk, mobiliserende og koordinerende rolle. Innen kulturminnevern bør riksantikvarens direktorat- og kompetanserolle rendyrkes og størstedelen av førstelinjeoppgavene overfores til regionalt nivå. Flere tilskuddsordninger som kulturminnefondet, regionalt miljøprogram, utvalgte kulturlandskap, bevaringsprogrammene og midler til fredete bygg og anlegg bor overfores til regionalt nivå. Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner oppgaver og myndighet I meldingen er det lagt inn oppgaver som vil overføres til et regionalt folkevalgt nivå, og oppgaver som vurderes overført. I meldingen skisseres følgende nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå: Flere kulturminneoppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren Fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv Tilskudd til private lufthavner Utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling Legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning Forsøk der en folkevalgt region gis ansvaret for regionale næringsprogram for landbruket Oppgaver som vurderes overført, er bl.a.: -Forvaltningen av tilskudd og institusjoner innenfor kulturområdet -Fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder -Koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur -En sterkere rolle i integreringsarbeidet gjennom de oppgaver og det ansvar fylkeskommunen har i dag - Vurderinger av lokaliseringsalternativer for statlige virksomheter -Regionalt folkevalgt nivås ansvar og oppgaver på fagskoleområdet

6 -Ansvar for kvalitetsutviklingstiltak innenfor hele grunnopplæringen, inkludert ansvar for prosjektmidler Det skal også vurderes hvordan større veier med sterke næringsinteresser skal klassifiseres. Det som fremheves spesielt i meldingen til stortinget er utvikling av regional planlegging. Regional planlegging er det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det bringer aktører sammen og synliggjør sammenfallende og motstridende mål. Gjennom regionale planprosesser avveies ulike interesser mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, for kommunal planlegging og for statlig planlegging og virksomhet i regionen. Beslutningsgrunnlag - eventuell etablering av en ny folkevalgt region i Innlandet Kommunal og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, og at nye folkevalgte regioner trer i kraft fra 1. januar For å sikre fremdrift i henhold til tidsplanen, er fylkeskommunene bedt om å fatte vedtak om eventuelle sammenslåinger innen desember Det pågår en rekke prosesser knyttet til regionreformen. Trøndelagsfylkene har vedtatt sammenslåing, Akershus utreder sammenslåing med Østfold og Buskerud. Vestfold, Telemark og Buskerud utreder sammenslåing, og Rogaland fylkeskommune har innledet «naboprat» med Vestlandet og Agderfylkene med det mål å forhandle frem en intensjonsavtale for en utvidet region (Rogaland fylkesting, fylkestingsak 5/16). Politisk ledelse i Hedmark og Oppland fylkeskommune har åpnet for videreutvikling av samarbeid innenfor en større Østlandsregion: Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, og har avtalt videre dialog. Samtidig har fylkestinget i Akershus et vedtak om å utrede sammenslåing av Akershus/Østfold og Akershus/Østfold/Buskerud, før de eventuelt utreder en sammenslåing med Hedmark og Oppland (Akershus fylkesting, fylkestingsak 20/16). På denne bakgrunn er det ikke aktuelt med en utredning som omfatter flere fylker enn Hedmark og Oppland. Hedmark og Oppland har i dag et utstrakt samarbeid på flere områder, og avholder felles fylkesting en gang i året. De to fylkene har videre mye av den samme næringsstrukturen, er vidstrakte fylker med spesifikke muligheter og utfordringer knyttet til distriktene. Fylkene har tidligere vært i prosess knyttet til sammenslåing, og omtales i en del sammenhenger som en region: Innlandet. En utredning og en eventuell sammenslåing vil derfor kunne bygge på grunnleggende fundamenter som er bygget opp på bakgrunn av et omfattende og etablert samarbeid. Flere fylkeskommuner er, som nevnt, i gang med utredningsarbeid knyttet til sammenslåing av fylkeskommuner, og Østlandsandssamarbeidet har foretatt en del analyser som kan være relevante å legge til grunn. Dette arbeidet har både Hedmark og Oppland deltatt aktivt i. Videre er det gjort flere utredninger knyttet til denne tematikken tidligere, herunder arbeid knyttet til tidligere vurdering av sammenslåing - Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Det foreligger derfor en del materiale som kan brukes i utredningen av en felles Innlandsregion. Vurderinger Fylkesrådet mener Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, i begrenset grad reflekterer de innspill som fylkene har spilt inn. Fylkesrådet mener det må delegeres flere oppgaver, og mer makt og myndighet til det regionale folkevalgte nivå, slik at de nye regionene kan bidra til en helhetlig utvikling basert på regionale fortrinn og utfordringer. Dette har fylkesrådet, KS, Østlandssamarbeidet og en rekke enkeltfylker kommunisert i forbindelse med høringen i Kommunal og forvaltningskomiteen den 9. mai 2016.

7 Samtidig er fylkesrådet opptatt av at det gjennomføres en utredning som kan belyse om en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune vil støtte opp om en videreutvikling av rollen som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Det er også viktig å se på konsekvenser knyttet til det regionale demokratiet. Det er fylkesrådets vurdering at en slik utredning bør omfatte politikkområdene, og ikke administrative eller organisasjonsmessige konsekvenser. Før en eventuelt går inn på en omfattende og krevende utredning om hvordan en ny region kan styres og administreres, er det viktig å utrede hvorvidt en sammenslåing faktisk vil styrke samfunnsutviklerrollen og gi innbyggerne bedre tjenester. Fylkestingene må få et beslutningsgrunnlaget i desember i inneværende år. Her må det inngå en analyse av fordelene knyttet til en sammenslåing, sammenlignet med dagens situasjon. Vil en sammenslåing bidra til videreutvikling av samfunnsutviklerrollen og medføre bedre tjenester for innbyggerne? Demokratiaspektet er også et viktig moment. Kommune og regionreformen er sagt å skulle være en demokratireform, og det er viktig å vurdere hvorvidt en sammenslåing av de to fylkeskommunene vil understøtte demokratiet. Videre bør det vurderes om det er behov for ytterligere delegering av statlig makt og myndighet til det regionale folkevalgte nivå, før en sammenslåing kan gi merverdi. Her bør det fokuseres spesielt på utviklingen av regional planlegging, som er vektlagt i Meld.St.22. En utredning som skissert vil konsentreres om politikkområder/fagområder. Fylkesrådet er imidlertid opptatt av at det fremlegges en oversikt over økonomiske konsekvenser i en tidlig fase, og beslutningsgrunnlaget bør derfor skissere hvilke konsekvenser en sammenslåing får, når det gjelder fylkeskommunenes inntekter. I beslutningsgrunnlaget som utarbeides, må det skisseres hvilke spørsmål av juridisk, administrativ, og polisk art som må avklares dersom det vedtas å etablere en ny region. Fylkesrådet går inn for at politisk ledelse i de to fylkeskommunene utarbeider et mandat, og ser på en hensiktsmessig organisering av utredningsarbeidet. Utredningen må ferdigstilles slik at det kan utarbeides et beslutningsgrunnlag til begge fylkesting i desember Det vil være hensiktsmessig å bruke relevant materiale som allerede foreligger, noe som vil være både tids -og ressursbesparende. Videre vil regional planstrategi, som trekker opp det langsiktige utfordringsbildet, samt prioriterte politikkområder og mål, være viktige å trekke inn i utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet finansieres gjennom midler som bevilges av Kommunal og moderniseringsdepartementet, jf. brev fra KMD av 2. juli 2015, hvor det fremgår at det gis støtte på kroner per utredning (prosjektstøtte), samt kroner per deltakende fylke (fylkesstøtte). Støtten utbetales når det er gjort sammenfallende vedtak i de fylkeskommunene som ønsker å utrede sammenslåing. Konklusjon Fylkesrådet vil på bakgrunn av ovennevnte vurderinger legge frem en innstilling om at det igangsettes et utredningsarbeid knyttet til sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Utredningen skal brukes som beslutningsgrunnlag for et prinsippvedtak om sammenslåing eller videreføring av dagens fylkeskommuner. Saken legges frem for fylkestinget i Hedmark og Oppland i desember 2016.