5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område:

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Tore Eriksen, fylkesrådmann Sak nr.: 14/ Uttale i høve føreståande regionreform Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til vedtak i fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet og i KS sitt hovudstyre , samt til fylkeskommunane sin eigen rapport «Nye folkevalde regionar - mål, prinsipp og oppgåver» (vedlegg 2), og tilrår at følgjande prinsipp vert lagt til grunn for eit framtidig regionalt folkevald nivå: 1. I Noreg er det behov for eit robust regionalt nivå underlagt direkte folkevald styring som kan ta eit regionalt leiarskap i samarbeid med kommunar, næringsliv og statleg forvaltning. 2. Det regionale nivået må få eit klårt definert ansvar for dei oppgåver og dei sektorar som er viktige for den regionale utviklinga, og for samordninga av desse oppgåvene med kommunane og staten si verksemd i regionen. Det regionale folkevalde nivå styrkjer demokratiet og inneber maktspreiing. 3. Det regionale nivået må styrkjast gjennom samordning av sektorinteresser framfor statleg sektorbasert detaljstyring. Oppgåver med regional/lokalt handlingsrom vert best løyste av folkevalde regionar i samhandling med kommunane innafor ramma av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet må framleis gjelde for regionalt folkevald nivå. 5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område: a. Statens vegvesen sitt regionapparat/fylkesavdelingane. b. Kulturrådet og tildelingar til regionale føremål frå Kulturdepartementet. c. Kjøp av regionale jernbanetenester. d. Delar av Forskingsrådet sine program. e. Konsesjonsoppgåver og rettleiingsoppgåver frå NVE og annan naturressursforvaltning av regional karakter. f. Dei delar av BUF-etat som ikkje kan leggjast til kommunane. g. Miljø/klima. h. Landbruk. i. Prosjektskjønnsmidlar Mange av desse oppgåvene er av ein slik karakter at dei føreset ein annan regional organisering enn den vi har i dag. Ei slik organisering må sjåast i samanheng med framtidige endringar i kommunestrukturen. 6. Staten bør som hovudregel organisere si verksemd slik at den korresponderer med den folkevalde regionstrukturen som måtte bli etablert. 7. Fylkesmannsembeta sine oppgåver bør konsentrerast om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjeld det folkevalde regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knytt til kommunestrukturen, jf. Stortinget sin føresetnad av juni Med dette som utgangspunkt ber Sogn og Fjordane fylkeskommune om at Regjeringa - i den

2 Side 2 av 5 stortingsmeldinga som vert fremja våren gir si vurdering av dei prinsipp som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringar av det regionale folkevalde nivået bør starte i det einskilde fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestinga hausten Sogn og Fjordane fylkeskommune føreset at både fylkeskommunane og KS blir trekt aktivt med i det vidare arbeidet med vurdering av oppgåver som skal ligge til det regionale folkevalde nivået. Vedlegg: 1. Prinsipper for et reg onalt folkevalgt nivå. Brev frå KS Nye folkevalgte regioner. Mål, prinsipper og oppgaver. Arbeidsgruppe nedsatt etter initiativ fra fylkesordfører-/rådslederkollegiet Rapport nr. 58 frå Møreforsking. Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen og Gunnvor Bakke: Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. SAKSFRAMSTILLING Innleiing Føreliggjande sak (vedtak + saksframstilling) er utvikla i eit samarbeid mellom fylkeskommunane (administrativt nivå) og KS. Sjølve vedtaket fekk først tilslutning i fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet ( ) og deretter i ei tilnærma lik form i KS sitt hovudstyre ( ). Som fylkesrådmann har eg brukt vedtaket direkte, men først oversett det til nynorsk. Saksutgreiinga (under) tilsvarar den fellesteksten fylkesrådmennene i landet har blitt samde om å bruke direkte, eller som eit utgangspunkt for eiga utgreiing. Eg har for min del nytta denne direkte. Det forklarar at teksten er på bokmål. Eg gjer for ordens skuld merksam på at det her tilrådde vedtaket er støtta av samtlege fylkesordførarar/fylkesrådsleiarar, med unnatak av representanten frå Oslo (byrådsleiaren). Eg gjer og merksam på at pkt. 5 i vedtaket ikkje har med spesialisthelsetenesta. Personleg meiner eg at dette burde vore med, men har i tilrådinga til vedtak vald å nytta den teksten som fylkesordførarane samla seg om Eg har konferert med fylkesordføraren om kva organ i fylkeskommunen vår som i dette tilfelle bør gjere vedtak. Vi er samde om at fylkesutvalet bør vere tilstrekkeleg. Alternativet til fylkesutvalet er å kalle inn til ekstra fylkesting på denne saka. Fellestekst (bokmål): Utgangspunkt: Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om oppgavefordeling og region- og kommunestruktur innen utgangen av mars 2015: «I løpet av våren legges det frem en melding for Stortinget om nye oppgaver til kommunene som del av kommunereformen. Her vil regjeringen også orientere om oppfølgingen av Stortingets vedtak om det regionale folkevalgte nivået. Stortingsmeldingen vil drøfte ulike retninger for hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. Koblingen til kommunereformen skal også omtales. Kommunereformen vil ha kommet noe lengre enn arbeidet med det regionale nivået våren Stortingets behandling av meldingen våren 2015 vil legge viktige premisser for det videre arbeidet med utvikling av regionnivået. Det gjelder både med hensyn til oppgaver, regional inndeling og forholdet til kommunene.» Meldingen vil i perioden fram til Stortingsbehandling i juni/juli være gjenstand for en gjennomgående behandling i Kommunal og forvaltningskomiteen.

3 Side 3 av 5 Fylkeskommunenes eget arbeid: Fylkeskommunene har med utgangspunkt i signalene regjeringen ga i regjeringsplattformen og senere flertallsvedtak under Stortingsbehandlingen av kommuneproposisjonen den utarbeidet to viktige rapporter: Rapport: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform. Rapporten ble presentert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte på Oscarsborg 8.og 9. september Rapport: Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver. Rapporten ble overlevert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte den Med disse rapportene som utgangspunkt er det fattet vedtak i ordfører-/rådslederkollegiet den Hovedstyret i KS fattet et (tilnærmet) likelydende vedtak på sitt møte den Begge vedtakene er for ordens skyld tatt inn til slutt i denne fellesteksten. Om behovet for et regionalt demokratisk nivå: I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring, som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvalting. Fylkeskommunens oppgaver skal bygge på dagens fylkeskommunale rolle og ledelsen av det regionale partnerskapet. I et regionalt lederskap utvides dette til også å omfatte statlige oppgaver fra regional stat. Et folkevalgt regionalt lederskap vil sikre en koordinering av og samordning av en stadig mer oppsplittet og sektorisert offentlig forvaltning ovenfor kommuner og innbyggere. Dette gir en politisk merverdi i forhold til prioriteringseffektivitet, effektiv virkemiddelbruk, og bidrar til en mer effektiv problemløsning der statlige enheter, kommuner, og innbyggere er involvert. Et folkevalgt regionalt lederskap vil gjennom samordning bidra til å finne løsninger på viktige og sammensatte lokale og grenseoverskridende samfunnsutfordringer (klimautfordringer, helhetlig transport og arealutvikling, samspill by/land, frafall, studietilbøyelighet etc.) For å sikre byene som motor i den regionale samfunnsutviklingen kreves et robust og sterkt folkevalgt nivå som har myndighet til å kalle staten og lokale aktører inn til dialog og forpliktende samhandling. For å sikre et felles utviklingsperspektiv må produksjon og myndighetsoppgaver på statlig, regionalt og lokalt nivå sees i sammenheng. Om det regionale nivåets myndighetsområde Regionene skal ha klart definert ansvar og myndighet for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Avklarte og tydelige roller skaper ryddighet og forutsigbarhet for dialog og samspill. Geografisk er Norge et stort land, med betydelige variasjoner i utfordringer og muligheter. Et folkevalgt regionalt lederskap skal i samspill med andre aktører, og i tråd med nasjonale føringer og rammer, utforme og gjennomføre en helhetlig innsats tilpasset den enkelte regions forutsetninger. Regionenes mulighet for å ta et regionalt lederskap avhenger av at myndighet, oppgaver og ansvar overføres fra staten til regionene, og at regionenes størrelse og inndeling sees i sammenheng med regionenes rolle og den fremtidige kommuneinndeling. Oppsummert kan det gis 5 gode grunner for et regionalt folkevalgt nivå: Regionalt folkestyre for maktbalanse mellom forvaltningsnivåene Den politiske maktfunksjonen tar utgangspunkt i at staten trenger en motmakt for å hildre statlig detaljstyring. Gjennom det regionale demokratiet får staten nødvendige korrektiver og lokaldemokratiet bedre rammevilkår. Regionalt folkestyre som samordningsorgan Funksjonen er knyttet til koordinering av og samordning av en stadig mer oppsplittet og sektorisert offentlig forvaltning ovenfor kommuner og innbyggere. Dette gir en politisk merverdi i forhold til prioriteringseffektivitet, effektiv virkemiddelbruk, og bidrar til en mer effektiv problemløsning der statlige enheter, kommuner og innbyggere er involverte. Samordningsfunksjonen er særlig knyttet til rollen som regional planmyndighet. Regionalt folkestyre som utviklingsaktør Funksjonen er knyttet samfunnsutvikling og næringsutvikling og det å ta initiativ til vekst, utvikling og innovasjon i regionen. Regionale politikere er «fritatt» fra forvaltningsklemma mellom staten som oppdragsgiver og befolkningen som rettighetshavere og mottakere av kommunale tjenester. Dette gir rom for å være utviklingsaktør og ta initiativ og finne løsninger som ingen andre klarer.

4 Side 4 av 5 Regionalt folkestyre som tjenesteprodusent Funksjonen som tjenesteprodusent bygger på nærhetsprinsippet om at oppgaver skal løses på lavest mulig effektive nivå. Typiske oppgaver som krever et relativt stort innbyggertall er videregående opplæring, kollektivtransport og prioritering av samferdselsinvesteringer. Regionalt folkestyre som forvaltningsaktør Funksjonen er knyttet til forvaltning, tilskudd og veiledning ovenfor kommunene og bygger på prinsippet om at staten ikke bør forvalte ordninger som skal bidra til regional tilpasning. Typiske oppgaver er tilskudd til kultur og idrettsanlegg. Vedtak i fylkesordfører-/rådslederkollegiet Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til rapporten «Nye folkevalgte regioner - mål, prinsipper og oppgaver», og anbefaler at følgende prinsipper bør legges til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber XX fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå.

5 Side 5 av 5 Vedtak i KS Hovedstyre Hovedstyret legger følgende prinsipper til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Regionene skal ha klart definert ansvar og myndighet for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Folkestyret må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser på regionalt nivå fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. KS legger til grunn at generalistprinsippet fremdeles skal gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver innenfor følgende områder: Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet Kjøp av regionale jernbanetjenester Deler av Forskningsrådets programmer Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene Miljø/klima Landbruk Prosjektskjønnsmidler Mange av oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en landsdelsmodell. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den i hovedsak korresponderer med den regionstruktur som blir valgt. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber KS om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. KS forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå.»