OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET 39/07 HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel 39/07 HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID TYNSET, den Borgar Valle (s) ordfører Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 7

2 Sak 39/07 HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 7

3 Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 07/873 Saksbehandler: Borgar Valle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/07 Kommunestyret Vedlegg Kortversjon av Stortingsmelding nr. 12 Grunnlagsnotat til dialogmøter i forbindelse med høring på st.mld. 12 Brev til kommunene av HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID, datert GRUNNLAGSNOTAT TIL DIALOGMØTER I FORBINDELSE MED HØRING PÅ ST.MLD KORTVERSON AV ST.MLD.NR.12 Melding om vedtak sendes til Hedmark Fylkeskommune Kommunal og Regionaldep. SAKSOPPLYSNINGER Kommunal- og regionaldepartementet la 8. desember 2006 fram St.meld.nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Her presenteres oppgaveporteføljen til de nye regionene. Kommunene er nå invitert gjennom Fylkeskommunen og direkte fra departementet til å ta stilling til: 1. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. 2. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, b) den øvrige modellen. Fylkeskommunen skal fatte vedtak i to omganger et foreløpig vedtak innen 30. juni 2007, og et endelig vedtak innen 1. desember Forvaltningsreformen bygger på en forutsetning om at kommunesammenslutninger fortsatt skal være frivillige, og at reformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionene. Alternative modeller for inndeling Stortingsmeldingen presenterer tre alternative modeller for oppgaver og inndeling av det nye regionnivået. Modellene bærer med seg ulike egenskaper og konsekvenser. Oppgaveporteføljen må veies opp mot konsekvensene av omstillinger. I en forsterket fylkesmodell vil regioninndelingen i all hovedsak tilsvare dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. Det foreslås at de nye regionene får ansvar for de oppgaver som fylkeskommunene har i dag, med mulig TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 7

4 unntak av tannhelsetjenesten som skal vurderes i en egen stortingsmelding våren Videre vil regionene få ansvar for kjernen av nye oppgaver som er beskrevet i meldingen, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli relativt uendret i en forsterket fylkesmodell. En mellommodell innebærer et middels antall regioner, og vil føre til relativt mange inndelingsendringer. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli endret, da de fleste av dagens fylker vil bli berørt gjennom sammenslutning med ett eller flere nabofylker. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene nevnt ovenfor, og i tillegg kan det vurderes overført ytterligere oppgaver innen samferdsel ved at regionene kan få ansvar for hoveddelen av Statens vegvesen. Dette vil imidlertid være svært krevende. Stordriftsfordeler knyttet til dagens inndeling av Statens vegvesen vil gå tapt. Premisset om at forvaltningsreformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionen vil være under press i en mellommodell. I en regionmodell vil regionene i stor grad tilsvare en landsdelsinndeling. Inndelingsendringer vil berøre alle dagens fylker, som enten vil bli slått sammen med ett eller flere nabofylker, eller delt mellom to eller flere regioner. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene som er nevnt under forsterket fylkesmodell. I tillegg kan det også være aktuelt å overføre ytterligere oppgaver innenfor samferdsels- og kulturområdet. Inndelingsendringene vil føre til et skifte i opplevelse av identitet og tilhørighet hos innbyggerne og kommunene. En konsekvens av regionmodellen kan være sentralisering innad i landsdelen, men dette kan motvirkes av planlagt fordeling av regionale arbeidsplasser innad i regionen. Både den forsterkede fylkesmodellen og regionmodellen vil kunne være aktuelle ved gjennomføring av forvaltningsreformen. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver uten store geografiske endringer. Regjeringen anser det som lite hensiktsmessig å legge mellommodellen til grunn for den framtidige inndelingen av det regionale nivået. For nærmere beskrivelse av oppgaver og modeller vises det til kapittel 4 og 8 i meldingen. Kriterier for regiontilhørighet I vurderingene av regiontilhørighet bør det tas utgangspunkt i tre kriterier: - Størrelse - Funksjonalitet - identitet De nye regionene skal bidra til en bedre og forsterket regional utvikling i landet. Den enkelte region skal være bærekraftig, samtidig som den ikke skal bli så stor at koblingen til kommunenivået blir vanskeliggjort. Den enkelte region skal utgjøre en helhet der både tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling har gode kår. Regioner må bygges rundt flere byer og tettsteder med omland på en måte som gjør at de utfyller hverandre for å få velfungerende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner. Det bør tas utgangspunkt i etablerte samarbeidsområder for kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og andre aktører. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 7

5 Det bør tilstrebes at geografisk naturlig sammenhengende områder ikke blir delt på en slik måte at den regionale samordningen blir dårlig og at man mister mulige samordningsgevinster. Samtidig bør regionene inneholde flere samarbeidsområder for å motvirke sentralisering innad i regionene. Grensedragningen mellom regionene må vurderes nøye før forslag om regioninndeling fremmes. Grensedragning er i denne sammenhengen knyttet til to forhold. Et sentralt forhold er at regiongrensene ikke skal skjære gjennom sammenhengende områder. Et annet viktig forhold for kommunene er plasseringen av randsonekommuner. Når nye regioner skal deles inn, vil det i de fleste tilfeller være enkeltkommuner som kan være knyttet til flere regioner. Vurderinger av funksjonalitet og identitet vil være sentrale kriterier for å avgjøre plasseringen av enkeltkommuner. Den endelige avgrensningen av alle regionene skal så langt som mulig tilpasses i overensstemmelse med ønsker fra randsonekommunene, samtidig som også hensynet til regionene ivaretas. SAKSVURDERING Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. En forsterket fylkesmodell: Vil være en modell der man opprettholder et fylke eller velger å slå sammen to eller flere fylker til nye regioner. For Tynset sin del vil dette sannsynligvis innebære muligheter til å knytte seg til enten Innlandet (Hedmark og Oppland) eller (Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag) Fra St.meld. nr. 12: Det foreslås at de nye regionene får ansvar for de oppgaver som fylkeskommunene har i dag, med mulig unntak av tannhelsetjenesten som skal vurderes i en egen stortingsmelding våren Videre vil regionene få ansvar for kjernen av nye oppgaver som er beskrevet i meldingen, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli relativt uendret i en forsterket fylkesmodell. Størrelse: Disse to regionene vil gi henholdsvis ca innbyggere i Innlandet og ca innbyggere i Trøndelag. Områdene i Innlandet vil være innlandskommuner mens det i Trøndelag også vil innebefatte kystkommuner. Funksjonalitet: I Innlandet vil det kunne bli en dragkamp og kanskje splittelse av regionhovedstadsfunksjonene mellom Hamar og Lillehammer. For Tynset vil det sannsynligvis fungere greit enten man legger regionsenteret til Hamar eller Lillehammer, men en deling vil være uheldig ut i fra ønske om å stå fram som en helhetlig og samlet region. Hedmark og Oppland har i hovedsak de samme utfordringene når det gjelder utvikling. Innlandet preges av noe stagnasjon, med unntak av Mjøsområdet. Landbruket står sentralt i begge fylker. I Trøndelag gir spørsmålet om regionhovedstad seg selv, det vil være Trondheim. Mye av utviklingen i Trøndelag vil være forskjellig. Det er en voldsom utvikling i Trondheimsområdet og delvis langs kysten, mens innlandskommunene er mer stillestående. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 7

6 Vil regioner av denne størrelsen bli funksjonelle? Befolkningsmessig er disse regionene fremdeles små i forhold til det sentrale Østlandet, men geografien tilsier at skal man opprettholde noen lunde nærhet til kommunene og deres innbyggere er sannsynligvis en slik region tilstrekkelig stor. Regionene vil kunne løse de oppgavene det nå legges opp til fra Regjeringen samt de oppgavene som foreslås fra Hedmark/Oppland (Vedlegg side 4). Men disse regionene vil være for små til for eksempel i framtiden å håndtere sykehus. Kommunikasjonsmessig er det jevnt over bedre linjer sørover enn nordover. Dette vil endre seg radikalt med en høyhastighets jernbane gjennom Østerdalen. Identitet: Sannsynligvis vil det være vår identitetsfølelse som blir avgjørende for den enkeltes standpunkt når det gjelder valg av regionmodell og regiontilhørighet. Situasjonen i dag er at vi har noe forskjellig identitet/tilhørighet ut i fra blant annet bosted i Tynset og i hvilken sammenheng det diskuteres. Kvikne er naturlig nok vendt nordover i mange sammenhenger. Det er vesentlig kortere til Trondheim enn Hamar/Oslo. Mange av innbyggerne på Kvikne er innflyttere fra Trøndelag osv. Lenger sør i kommunen vil man kanskje vurdere tilhørigheten ut i fra i hvilken sammenheng man tar det opp. De fleste beslutningsprosesser foregår sørover. Man identifiserer seg med Hedemark når det gjelder landbruk, øvrige næringsliv, veg osv. Når det gjelder høyere utdanning velger Tynsetingene i dag vel så ofte å studere i Trondheim som å velge alternativer sørover. Spesialisthelsetjeneste velges ut i fra andre hensyn enn regional tilhørighet og det sendes pasienter både nordover og sørover. I en regionmodell vil regionene i stor grad tilsvare en landsdelsinndeling. Inndelingsendringer vil berøre alle dagens fylker, som enten vil bli slått sammen med ett eller flere nabofylker, eller delt mellom to eller flere regioner. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene som er nevnt under forsterket fylkesmodell. I tillegg kan det også være aktuelt å overføre ytterligere oppgaver innenfor samferdsels- og kulturområdet. Inndelingsendringene vil føre til et skifte i opplevelse av identitet og tilhørighet hos innbyggerne og kommunene. En konsekvens av regionmodellen kan være sentralisering innad i landsdelen, men dette kan motvirkes av planlagt fordeling av regionale arbeidsplasser innad i regionen. For Tynset sin del vil dette sannsynligvis innebære muligheter til å knytte seg til enten en større region i de nordlige delene av Sør-Norge dvs. Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane (Hordaland, Buskerud) eller en midtnorsk region med Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Sør- Helgeland, Nordmøre og Nord-Østerdal. Størrelse Disse to regionene vil være vesentlig større enn dagens fylker og en eventuell forsterket fylkesmodell. De nordlige delene av Sør-Norge vil ha ca innbyggere (inkl Hordaland, Buskerud) og Midt-Norge ca innbyggere. Begge regioner vil gå tvers over landet og innbefatte både innlandskommuner og kystkommuner. Funksjonalitet Når det gjelder funksjonalitet vil landsdelsregioner være robuste og kunne ta større oppgaver, men fremdeles er regionene for små til å håndtere for eksempel sykehus. identitet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 7

7 Man bør kunne legge de samme vurderinger tilgrunn når det gjelder identitet/tilhørighet i en regionmodell som ved den tidligere nevnte forsterket fylkesmodell. Plassering av regionhovedstad vil også her være mer uklart i den sørvendte regionen. Konklusjon: Den forsterkede fylkesmodellen er å foretrekke, da det vil gi en høyere grad av nærhet til den enkelte kommune. Det faglige miljøet i regionadministrasjonen vil komme nærmere virkeområdet, kortere avstander. Kompetansen vil dermed kunne være bedre tilpasset Fjellregionens behov. Modellen gir også en fornuftig størrelse rent geografisk (avstander og arealer). Selv med enda større regioner i en regionmodell er det vanskelig å se hvilke flere oppgaver disse kan håndtere, jfr. sykehus. For Tynset vil det også være viktig å unngå å bli liggende i randsonen til en region. Hvilken retning bør kommunestyret anbefale at Tynset vender seg? Tynset har i dag en sterk posisjon som regionsenter i Nord-Østerdal og innehar flere fylkes-funksjoner Fylkesmannens lanbruksavdeling, videregående skole, regionrådssekreteriat, osv. Det er ikke gitt at Tynset får beholde dette i en region som også innbefatter Røros. Med dagens fylkesgrense unngår Tynset å havne i randsonen av en region. Mye av næringslivets og det offentliges kommunikasjon vil gå sørover mot Oslo uansett. Fjellregionen er en naturlig AMB-region og spørsmålet om regiontilhørighet vil ikke endre noe på fjellregionens arbeidsmarkeds- og bosettings-mønster. Tynset og Røros vil derimot kunne fortsette å dra resurser og kompetanse fra hver sin region og forene dette til Fjellregionens beste. Oppsummert vil jeg anbefale kommunestyret å velge tilhørighet til den forsterkede fylkesmodellen Innlandet. Ordførerens innstilling: Uttalelse til st. mld nr 12 fra Tynset Kommunestyre: Tynset kommunestyret foretrekker primært opprettet regioner etter forsterket fylkesmodell og ønsker tilknytning til Innlandet (Hedmark og Oppland). Skulle utfallet av prosessen bli at man lander på regionmodellen. Bør Tynset søke tilhørighet mot Midt-Norge, men forutsatt at alle kommunene i fjellregionen slutter seg til. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell? Den forsterkede fylkesmodellen er å foretrekke, da det vil gi en høyere grad av nærhet til den enkelte kommune. Det faglige miljøet i regionadministrasjonen vil komme nærmere virkeområdet, kortere avstander. Fagkompetansen vil dermed kunne være bedre tilpasset Fjellregionens behov. Modellen vil gi en mer finmasket politisk representasjon i fylkestinget, og gir også en mindre størrelse rent geografisk (avstander og arealer). Selv med enda større regioner i en regionmodell er det vanskelig å se hvilke flere oppgaver disse kan håndtere, jfr. sykehus. For Tynset som regionsenter vil det også være viktig å unngå å bli liggende i randsonen til en region. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 7