STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN"

Transkript

1 STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

2 Innhold 1 Innledning Sentrale føringer Kriterier for god kommunestruktur Oppgaveoverføring til kommunene Regional organisering Lokale føringer Kommuneplanen for Skaun kommune Geografiske retningsalternativ Befolkning og demografi Trondheimsalternativet Orkdalsalternativet Melhusalternativet Stor-Trondheim Stor-Orkdal Sysselsetting Trondheimsalternativet Orkdalsalternativet Melhusalternativet Stor-Trondheim Stor-Orkdal Kommuneøkonomi Trondheimsalternativet Orkdalsalternativet Melhusalternativet Stor-Trondheim Stor-Orkdal Oppsummering Litteratur Vedlegg

3 1 Innledning Formålet med denne statusrapporten er å gi kommunestyret i Skaun et grunnlag for å vedta hvilke retningsvalg som er mest aktuelle for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen. Kommunereformen har som mål å legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Regjeringen har utnevnt fylkesmennene til å lede de lokale prosessene i arbeidet med kommunestrukturreformen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med KS utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i fylket i perioden I henhold til denne planen er kommunene nå i fase 2, fra september 2014 til februar 2015, hvor oppgaven for kommunene er å organisere prosjektarbeidet, informere innbyggere, ansatte og samfunnsaktører, og ha dialog med andre kommuner. Arbeidet i denne fasen skal ende ut i kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg. I Skaun er prosessen med kommunereformen kommet i gang med etablering av en prosjektorganisasjon med tilhørende prosjektplan. Denne planen tar for seg fasen fra medio oktober 2014 og frem til utgangen av juni Vi har valgt å definere denne fasen for statusfasen, og målet i denne fasen er å avklare status og mulige geografiske retningsvalg for Skaun kommune. Kartlegging av nåsituasjonen både i egen kommune og i mulige samarbeidskommuner vil være essensielt for å skape et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyret, og dette statusdokumentet ser nærmere på noen nøkkeltall både for Skaun kommune og nabokommunene. Dette dokumentet skisserer de mest aktuelle geografiske retningsalternativene for Skaun kommune, sett i perspektivene befolkning, sysselsetting og kommuneøkonomi. Samtidig må det presiseres at flere sentrale forhold som nye kommunale oppgaver og organisering av det regionale nivået på nåværende tidspunkt fortsatt er uavklart. Oppsummeringen til slutt i dokumentet gir likevel noen anbefalninger om sammenslåingsalternativer som må utredes mer dyptgående. En slik utredning må se nærmere på de ti anbefalte kriteriene fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget, før et eventuelt vedtak om kommunesammenslåing kan fattes i

4 2 Sentrale føringer 2.1 Kriterier for god kommunestruktur Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget har hatt i oppgave på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for ny kommuneinndeling. I delrapporten Kriterier for god kommunestruktur (KMD 2014) har utvalget formulert 10 kriterier som legges til grunn for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller; som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet I tillegg skisserte utvalget to kriterier for staten; bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring. I sin sluttrapport fra desember 2014 har ekspertutvalget funnet det nødvendig å presisere kriteriet funksjonelle samfunnsutviklingsområder : - Et tettsted bør i sin helhet ligge i en kommune. Dette inkluderer både tilfeller der tettsteder har vokst ut over sine kommunegrenser, og der to tettsteder har vokst sammen. - Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Utvalget mener arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune arbeider i regionens senterkommune. Basert på overnevnte 12 kriterier og med utgangspunkt i dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. De to første anbefalningene innebærer betydelige endringer i kommunestrukturen gitt dagens kommunale oppgaver. Den første anbefalningen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i spesialiserte tjenester som barnevern, PPT og helse. Den andre anbefalningen om bedre samsvar mellom kommunestruktur og funksjonelle samfunnsutviklingsområder, legger til rette for en mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Den tredje anbefalningen er rettet mot staten og dels mot kommunene, og er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. 4

5 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene Ekspertutvalget har med utgangspunkt i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune, vurdert hvilke oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene: - Psykisk helsevern - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Habilitering og rehabilitering - Hjelpemidler - Barnevern - Arbeidsmarkedstiltak - Videregående opplæring - Kollektivtransport - Fylkesveger - Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Av disse oppgavene vurderer utvalget at kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta oppgaver knyttet til habilitering og rehabilitering, statlige oppgaver knyttet til fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Utvalget vurderer videre at kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport. Med utgangspunkt i at ulike oppgaver kan kreve ulikt innbyggertall, har utvalget skissert tre fremtidige kommunemodeller i sluttrapporten Kriterier for god kommunestruktur (KMD 2014): Modell 1: Videreføring av generalistkommuneprisnippet Generalistkommuneprinsippet innebærer at alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. Kommunene forutsettes å ha en minstestørrelse på innbyggere. Modell 2: Storkommuner med flere oppgaver som inngår i fylkeskommunene/regionene Denne modellen åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) vil inngå, som i dag, i fylket/regionen. Ekspertutvalgets modell 2 innebærer at en går bort fra generalistkommuneprinsippet, samtidig som kommuner med større oppgaver skal danne et regionstyre sammen med kommuner med mindre oppgaver. Modell 3: Storkommuner med Oslo-status Modellen innebærer tildeling av Oslo-status til flere storkommuner. Det vil si at storkommunen i tillegg til å ha kommunale oppgaver, også utgjør et eget fylke/region. Dette er aktuelt for de største bykommunene Bergen, Stavanger, og Trondheim. Denne modellen innebærer at nabokommunene til bykommunen inngår i et annet fylke enn denne, og gjør det nødvendig å finne metoder for samhandlingen mellom storkommunen og omlandet, noe som gjelder for alle de regionale modellene. 5

6 2.3 Regional organisering Dagens fylkeskommuner har en lang historie som geografiske enheter med bare mindre endringer de siste 200 årene. Frem til midten av 1980-tallet ble fylkeskommunens oppgaver kraftig utvidet, særlig innenfor videregående skole, sykehus og samferdsel. Fra midten av 1990-tallet til midten på 2000-tallet ble flere fylkeskommunale oppgaver overført til staten, med overføringen av spesialisthelsetjenesten som den viktigste endringen (Amdam m fl 2014) Etter oppdrag fra regjeringen la Møreforsking i november 2014 fram utredningen Alternativer for regionalt folkevalgt nivå, hvor de beskriver fem ulike regionale modeller med utgangspunkt i tidligere utredninger som er knyttet til det regionale nivået. Utredningen peker på at kommunestørrelsen og regionstørrelsen må ha et passende forhold til hverandre. Regionalt nivås funksjoner og struktur er i stor grad avhengig av den kommunale strukturen og kommunale oppgaver, og det er mer sannsynlig at den regionale strukturen må endres på grunn av en kommunereform enn motsatt, ifølge Møreforsking. Tabellen under viser ulike modeller, vurdert opp mot kriteriene demokrati, tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og planlegging: 0-alternativet 19 fylker ca 300 kommuner Sammenslåing regioner ca 300 kommuner Landsdel Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering - ca 150 kommuner Fleksibel regionalpolitisk og kommunal organisering Kriterier: regioner Demokrati Som i dag Positivt Positivt Svakt positivt Klart positivt 7 regioner og 80 regionkommuner Tjenesteproduksjon Som negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Myndighetsutøvelse Som i dag Positivt Klart positivt Negativt Positivt Planlegging og utvikling Som negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Totalt Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Tabell. Oppsummering av alternativvurdering sammenlignet med dagens situasjon (Amdam m fl 2014). Tabellen viser at alternativene sammenslåing med 15 regioner, landsdel med 7 regioner og fleksibel regional politisk organisering med regioner vurderes som positive. Det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter knyttet til organisering av det regionale nivået og hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene. 6

7 3 Lokale føringer 3.1 Kommuneplanen for Skaun kommune Kommuneplanen for Skaun kommune gir de overordnede politiske føringene for planlegging, forvaltning og utbygging i Skaun. Hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel bygger opp under visjonen aktiv og attraktiv: - Skaun skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden - Skaun skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil - Skaun skal øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur 3.2 Geografiske retningsalternativ Skaun er nabokommune med Melhus, Orkdal og Trondheim og dette gir derfor ulike geografiske retningsalternativ. Dersom Skaun ikke skal bestå som egen kommune, ser det foreløpig ut til at følgende er mulige sammenslåingsalternativer: 1. Trondheimsalternativet 2. Orkdalsalternativet 3. Melhusalternativet 4. Stor-Trondheim 5. Stor-Orkdal 6. Deling av Skaun Alternativ 1: Trondheimsalternativet Skaun går sammen med Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Dette innebærer at randsonekommunene med høy grad av pendling inn til Trondheim slås sammen til en storbykommune på om lag innbyggere. 7

8 Alternativ 2: Orkdalsalternativet Skaun går sammen med Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Orkdal er regionsenter i Orkdalsregionen og dette alternativet innebærer at Skaun går inn som en del av en fremtidig Orkdalskommune. Kommunen vil få ca innbyggere. Alternativ 3: Melhusalternativet Skaun går sammen med Melhus og eventuelt Midtre Gauldal. Det er flere usikkerheter knyttet til dette alternativet, da Melhus har gitt signaler om at de ønsker å bestå som egen kommune også i fremtiden. Melhus er den eneste kommunen i Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, som stor nok til å fylle kriteriet om antall innbyggere mellom og innbyggere. Midtre Gauldal har ikke konkludert på geografisk retningsalternativ ennå. Dersom dette likevel er et alternativ vil en kommune få om lag innbyggere. 8

9 Alternativ 4: Stor-Trondheim Dette alternativet sammenfaller med Trondheimsalternativet, med et tillegg av regionsenterkommunene Stjørdal og Orkdal. Dette alternativet gir en storkommune og vil frata regionkommunene regionsenterstatus. Kommunen vil få ca innbyggere. Alternativ 5: Stor-Orkdal Skaun går sammen med Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord. Dette alternativet innebærer 9 av 11 kommuner som i dag samarbeider i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen). De to siste SiO-kommunene Rennebu og Halsa, har gitt signaler om at denne retningen ikke vil være aktuell med tanke på en mulig fremtidig kommunesammenslåing. Kommunen vil få om lag innbyggere. 9

10 Alternativ 6: Deling av Skaun Skaun deles og sammenslås med Trondheim, Melhus og Orkdal. Dette alternativet kan innebære at Skaun deles etter geografisk og arbeidsmessig tilhørighet. I det følgende vil det sees nærmere på de overnevnte alternativene knyttet til perspektivene befolkning, sysselsetting og kommuneøkonomi, med unntak av delingsalternativet. 10

11 4 Befolkning og demografi 4.1 Trondheimsalternativet Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres, men at antallet vil ligge mellom 9 11 pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 9,4 innbygger i arbeid pr

12 4.2 Orkdalsalternativet Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres i alle fem kommunene i Orkdalsalternativet, med en variasjon på mellom 5,1 og 11,1 innbygger pr Gjennomsnittet er 7,1 innbygger i arbeidsfør alder pr

13 4.3 Melhusalternativet Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres, men at antallet vil ligge på mellom 9 11 pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 9,6 innbyggere i arbeid pr

14 4.4 Stor-Trondheim Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres i alle kommunene, og at antallet vil ligge fra 6, 4 (Orkdal) til 11,1 (Skaun) pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 9,0 innbyggere pr

15 4.5 Stor-Orkdal Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres i de 9 kommunene, og at antallet arbeisdføre pr innbygger vil variere fra 5,1 (Snillfjord) til 11,1 (Skaun) pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 7,1 arbeidsføre innbyggere pr innbygger

16 5 Sysselsetting 5.1 Trondheimsalternativet Denne modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene er relativt like i de 5 kommunene. Skaun og Melhus har høyest andel ansatt i primærnæringene. Statistikken over viser utpendling fra kommunene i I første kolonne fra venstre vises totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to viser antall arbeidstakere som jobber og er bosatt i kommunen. De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til. Skaun har totalt arbeidstakere og 1077 av disse pendler ikke. Hovedvekten (49 %) av alle arbeidstakere i Skaun pendler til Trondheim og viser at Trondheim er en naturlig arbeidsmarkedsregion for Skaun. 5.2 Orkdalsalternativet Snillfjord har høyest andel ansatt i primærnæringene, mens Orkdal har færrest. Andelen ansatt i tertiærnæringene er like for de 4 kommunene, med unntak av Snillfjord. 16

17 Hovedvekten (49 %) av alle arbeidstakere i Skaun pendler til Trondheim, mens 10 % pendler til Orkdal. Orkdal har på sin side hovedvekten av sine arbeidstakere både boende og jobbende i kommunen. Dette utgjør 70 % av alle arbeidstakere i Orkdal, mens tilsvarende tall for Skaun er 28 %. Orkdal som regionsenter er dermed ikke en naturlig arbeidsmarkedsregion for Skaun, dersom prinsippet om 25 % pendling skal legges til grunn. 5.3 Melhusalternativet Denne modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene i de 3 kommunene. Midtre Gauldal har høyest andel ansatt i både primær- og sekundærnæringene, mens Melhus og Skaun er relativt like. Både Skaun og Midtre Gauldal har ca 5 % pendling til Melhus. Hovedvekten av de som arbeider i Melhus og Skaun pendler inn til Trondheim. Melhusalternativet er dermed ikke en naturlig arbeidsmarkedsregion for Skaun. 17

18 5.4 Stor-Trondheim Denne modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene i de 7 kommunene. Hovedvekten av innbyggerne i alle kommunene arbeider i tertiærnæringene. Hovedvekten av pendlingen fra nabokommunene skjer inn til Trondheim, mens Orkdal og Stjørdal har lavest andel som pendler til Trondheim på hhv 16 og 18%. 18

19 5.5 Stor-Orkdal Modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene i de 9 kommunene. Fordelingen mellom kommunene varierer relativt mye, samtidig som hovedvekten er ansatt i tertiærnæringene. Statistikken over viser utpendling fra kommunene i I første kolonne fra venstre vises totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to viser antall arbeidstakere som jobber og er bosatt i kommunen. De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til. 10 % av arbeidstakerne i Skaun pendler til Orkdal, mens tilsvarende andel for Meldal er det dobbelte. For de resterende 7 kommunene, arbeider og bor hovedvekten av arbeidstakerne i egen kommune. Orkdal kan dermed ikke sies å være en naturlig arbeidsmarkedsregion for omlandskommunene, men snarere et handels- og servicesenter i Orkdalsregionen. 19

20 6 Kommuneøkonomi 6.1 Trondheimsalternativet Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Trondheimsalternativet. 6.2 Orkdalsalternativet Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Orkdalsalternativet. 20

21 6.3 Melhusalternativet Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Melhusalternativet. 6.4 Stor-Trondheim Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Stor-Trondheim. 21

22 6.5 Stor-Orkdal Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Stor-Orkdal. 22

23 7 Oppsummering Det er store usikkerhetsmomenter knyttet til organiseringen av regionalt nivå og hvilke nye oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. I dette dokumentet har vi sett nærmere på de mest aktuelle geografiske alternativene for Skaun kommune: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim) 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord) 3. Melhusalternativet (Skaun + Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 4. Stor-Trondheim (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus, Trondheim, Orkdal og Stjørdal) 5. Stor-Orkdal (Skaun + Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord) Funksjonelle samfunnsutviklingsområder er et kriterium som er særlig aktuelt i byområder som består av flere kommuner. Trondheimsregionens vekstprognoser viser at det vil være befolkningsvekst i de fleste kommunene i regionen framover. Data om flytting, arbeidsplasser og service viser at kommunene i Trondheimsregionen er tett koblet sammen. I Skaun, som i Klæbu, Malvik og Melhus, har hovedvekten av de sysselsatte Trondheim som sin arbeidskommune. Trondheimsalternativet sammenfaller derfor med kriteriet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder, på bakgrunn av at Skaun har om lag 50 % pendling til byen. Orkdal og Stjørdal, som er regionale tyngdepunkt i omlandet til Trondheim, ser ut til å være mindre avhengig av arbeidsplasser, handel og service i Trondheim, enn hva randkommunene er, og alternativet med Stor-Trondheim er derfor ikke et aktuelt alternativ for Skaun kommune. Orkdal er et regionalt senter i Orkdalsregionen. I den grad Skaun kommune har hatt interkommunale samarbeidsløsninger, har det vært i denne retningen. Skaun samarbeider med andre kommuner i Orkdalsregionen om øyeblikkelig hjelp sengepost, interkommunal legevakt og interkommunalt barnevern. Statistikk over pendling viser at Orkdal ikke er et naturlig arbeidsmarkedssenter for innbyggere i Skaun, men heller et handels- og servicesenter for de omkringliggende kommunene. Orkdalsalternativet kan derfor sees på som en mulighet for å styrke et regionsenter utenfor Trondheim. Dersom Orkdal som regionsenter blir utvidet til å omfatte kommuner i hele Orkdalsregionen (alternativet Stor- Orkdal), vil samarbeidsretningen for innbyggerne i Skaun bli unaturlig, knyttet til eksisterende bo- og arbeidsmarkedsmarkedsflyt. Dette har forsterket seg ytterligere med bakgrunn i den sterke befolkningsveksten kommunen har hatt de siste 10 årene. Alternativet med et Stor-Orkdal synes ikke å være et aktuelt alternativ for innbyggerne i Skaun. Følgende alternativer foreslås utredet nærmere: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim) 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord) 3. Melhusalternativet (Skaun + Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 23

24 8 Litteratur Amdam J. m fl (2014): Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. Møreforsking. Rapport nr 58. KMD (2014): Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. KMD (2014): Kriterier for god kommunestruktur. Sluttrapport fra ekspertutvalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Skaun kommune (2013) Skaun kommunes kommuneplan for

25 9 Vedlegg 1. Rapport om ny kommune Trondheimsalternativet 2. Rapport om ny kommune Orkdalsalternativet 3. Rapport om ny kommune Melhusalternativet 4. Rapport om ny kommune Stor-Trondheim 5. Rapport om ny kommune Stor-Orkdal 25

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, Kommunestruktur og oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, 02.12.14 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Ekspertutvalgets sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur

Ekspertutvalgets sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur Signy Irene Vabo Professor HiOA/UiO Fylkesmannen i Buskerud Konferanse om kommunereform Drammen, 9. desember 2014 Utvalget og referansegruppen

Detaljer

Tilbakemelding pr 1.juli 2015:

Tilbakemelding pr 1.juli 2015: Tilbakemelding vedrørende retningsvalg kommunereformen (jf.prosjektplan for Sør-Trøndelag): Tilbakemelding pr 1. februar 2015: Alternative geografiske retningsvalg i prioritert rekkefølge som kommunen

Detaljer

Notat til Jærrådet møtet

Notat til Jærrådet møtet Notat til Jærrådet møtet 12.12.2014 Arkivkode : Saksnr. : Til : Jærrådet, møtet den 12.12.2014 Fra : Rådmennene i Jærrådet Dato : 02.12.2014 Kopi : OPPSUMMERING FRA FELLES FORMANNSKAPSSAMLING DEN 26.11.2014

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning FMs dialogkonferanse 29. august 2016 Brit Skjelbred og Alf-Petter Tenfjord Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport Signy Irene Vabo Professor HiOA Leder ekspertutvalget 1.12.2014 Utvalget og referansegruppen Ekspertutvalget Signy Irene Vabo, professor

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER

VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER Sted: Thon hotel Prinsen, Kongens gt 30, Trondheim Program 09.15-09.30 Kaffe/te og noe å bite i Status i kommunene og for

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Kommunereforma. Balestrand 4. mars 2015 Kåre Træen

Kommunereforma. Balestrand 4. mars 2015 Kåre Træen Kommunereforma Balestrand 4. mars 2015 Kåre Træen Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet Frå Sogn Avis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14 KOMMUNEREFORMEN - FORELØPIG RETNINGSVALG Saksdokumenter: I mappe: Vedlagt: Øvrige: Kriterier for god kommunestruktur delrapport

Detaljer

Hovedtrekk fra ekspertutvalgets sluttrapport

Hovedtrekk fra ekspertutvalgets sluttrapport Hovedtrekk fra ekspertutvalgets sluttrapport Presentasjon på TBUs fagseminar 2014 Bent Aslak Brandtzæg Forsker ved Telemarksforsking Medlem av ekspertutvalget 1 Utvalget og referansegruppen Ekspertutvalget

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/473 026//&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Detaljer

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Vedlegg 1: Innspill til gruppearbeid Vedlegg 2: Spørsmål Vedlegg 3: Svar fra gruppene 1 Resyme av

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Orkdal kommune. Kommunereform. Status januar 2015

Orkdal kommune. Kommunereform. Status januar 2015 Orkdal kommune Kommunereform Status januar 2015 Steinar Gaustad 14.01.2015 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn tilgjengelig dokumenter og utredninger... 1 Hva betyr dette for Orkdal kommune... 6 Administrativ

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015

Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015 Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015 25.03.2015 Program onsdag 25. mars 09.30-10.00 Kaffe/te og noe å bite i 10.00-10.15 Velkommen

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ. Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ. Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID Grong kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3252-7 Saksbehandler: Tore Kirkedam/Svein Helland Dato: 02.11.2015 Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Grong formannskap Grong kommunestyre Vedlagte dokumenter: 1. Brev

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo 2.desember 2014 Lars J. Halvorsen Møreforsking 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og stortingsdokumenter med relevans

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015

Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015 Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015 Program torsdag 8. januar 13.30-14.00 Kaffe/te og noe å bite i 14.00-14.15 Velkommen - kort om

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak Side 1 av 7 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksansvarlig Steinar Gaustad, tlf. 72483005 Vår dato 29.01.2015 Deres dato «REFDATO» Vår referanse 2014/5585 15 Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT»

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Status kommunereform i Sør-Trøndelag Fylkesmannens bilde og vurderinger

Status kommunereform i Sør-Trøndelag Fylkesmannens bilde og vurderinger 1 Status kommunereform i Sør-Trøndelag Fylkesmannens bilde og vurderinger Felles KS og Fylkesmannskonferanse om kommunereform 12. februar 2015 Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Kommunene rapporterer pr

Detaljer

Seminar 3 februar Kommunereform. - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes

Seminar 3 februar Kommunereform. - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes Seminar 3 februar 2015 Kommunereform - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes Hvorfor kommunereform nå? 50 år siden forrige store kommunereform Bare 7 kommunesammenslåinger siden 1994 Kapasitet

Detaljer

Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Fellesmøte Orkdalsregionen-ORKide Rindal 17. oktober 2014 Helge

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen

Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Areal (km²), 2014 1621 Ørland 73,1 km² landareal og 0,08 km² ferskvann 1627 Bjugn 355,83 km² landareal og 27,97 km² ferskvann Bjugn

Detaljer

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Ny kommunestruktur i Mosseregionen Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Prosjektlederforum S-T, 8.januar 2015 Utvalget

Detaljer

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Plankonferansen 11.12.2014 Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre? Politisk styringsgruppe Rennesøy 15. juni 215 Kommunereform Status for Jærrådets arbeid Hva nå? Hvor går veien videre? Fra fase 1 Utredning til fase 2 Naboprat 214 215 216 Oppstart, saker i alle de åtte

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964:

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer