Utredning Revisjoner

Transkript

1 Prosjekt: Sted: Lysaker Plan- og bygningsloven krav til brannprosjektering, rollefordeling i byggesaken. Stikkord: Kommune, saksbehandling i tilsyn og kontroll med byggesaker i eldre bebyggelse, bygårder mm. Dato: Sendt til: Se vedleggsbrev 1 Revisjoner Revisjon 1.3 Formål/ref. Dato Utført av Antall sider (rapport+vedlegg) BFO Brann / Skansen Consult AS / Advokatfirmaet Haavind AS 18 Innhold 1 Revisjoner Bakgrunn for utredningen Arbeidet med utredningen Målsetting med utredningen Grunnlag, forutsetninger og avgrensninger Juridisk betenkning Konklusjon Vedlegg 1: Juridisk betenkning Vedlegg 2: Resultat fra begrenset høring i bransjen med kommentarer

2 2 Bakgrunn for utredningen Før forskriftsendringen med ny TEK, SAK og GOF i 1997 var det slik at det lokale brannvesen var de som godkjente branntekniske løsninger formelt gikk dette gjennom kommunens byggesakskontor, men i praksis gikk dette stort sett gjennom brannvesenet. Flere brannvesen hadde også en egen byggesaksavdeling, som behandlet de branntekniske løsningene og i praksis «prosjekterte» disse for byggherren. Etter forskriftsendringen i 1997 skulle den branntekniske prosjekteringen gjennomføres av markedet, av foretak med personell som var lokalt eller sentralt godkjent av Statens byggtekniske etat (BE). For å få en slik godkjenning må man kunne dokumentere relevant formell utdannelse og praksis dette etter krav satt opp i Forskrift om godkjenning av foretak (GOF), kapittel 3. Den branntekniske prosjekteringen skulle således utføres på samme måte som annen prosjektering (VVS, bygningsteknisk, elektro, osv.) - av markedet, dette var ikke lenger ansett som en oppgave for det offentlige. De fleste brannvesen la ned «byggesaksavdelingene» etter at overgangsordningene gikk ut (i 1999). I dag (2010) har de fleste brannvesen lagt ned byggesaksbehandling som oppgave, men enkelte brannvesen utøver tilsynelatende fortsatt disse oppgavene. Gjennom avtaler innad i enkelte kommuner med byggesaksavdelinger (Etat for plan- og byggesaker) eller på selvstendig grunnlag - opererer man fremdeles med brannvesenet som premissgiver for godkjenning av byggesaker. Enkelte brannvesen har utarbeidet egne veiledere med forslag til hvordan branntekniske løsninger bør prosjekteres. Dette kan etter BFO Brann sin oppfatning virke misvisende på aktørene, og kan åpne for at byggverk prosjekteres og bygges uten at funksjonelle krav ligger til grunn slik de er gitt i det gjeldende sentrale forskriftverket i Norge (Byggteknisk forskrift, TEK). Siden kommunen (som regel ved brannvesenet) også er tilsynsmyndighet og er deltagende ved en eventuell evaluering eller etterforskning i etterkant av en brann, så er dette en praksis som kan være vanskelig å oppdage ved de andre offentlige tilsynsordningene. Ett av de få brannvesenene som fremdeles har noe som kan fremstå som en aktiv byggesaksavdeling som via anbefalinger i slike veiledere tilsynelatende bedriver en form for forhåndsgodkjenning av valgte branntekniske løsninger er Oslo Brann- og Redningsetat (OBRE). De har utarbeidet et utvalg av veiledere som ligger på kommunens hjemmesider (se f eks. Disse veiledere benyttes også i andre kommuner og sidene er utformet slik at de kan fremstå som nasjonale veiledere. Så vidt vi er kjent med, så har ingen sentrale myndigheter hatt noen deltagelse i utarbeidelsen av disse. Vi presiserer at OBRE/PBE i Oslo Kommune ikke er alene om en slik praksis, men vi fokuserer på dette her fordi disse tilsynsmyndigheter i egenskap av sin størrelse og antatte kompetanse ofte blir sett på som førende for andre og mindre kommuner. OBRE har som landets største brannvesen vesentlig innvirkning på andre kommuner og den saksbehandlingen som disse praktiserer. BFO Brann har fått tilbakemeldinger fra aktører i markedet at OBRE fremviser en saksbehandling med et detaljfokus på visse tekniske innretninger og lite fokus på andre bygningsmessige detaljer og innretninger som til sammen skaper det helhetlige sikkerhetsnivået som TEKs funksjonskrav skal ivareta. Vi uttrykker med dette notatet en bekymring for at en slik praksis potensielt kan undergrave det den totale sikkerheten i byggene. Dersom OBRE i praksis gjennomfører 3. parts kontroll av byggesaker med fokus på sine detaljerte ønsker, er dette etter BFO Brann sin oppfatning i strid med den rolle OBRE har som tilsynsmyndighet og ikke som 3. parts kontrollorgan i byggesaker. Som nevnt har byggeforskriftene etter 1997 overlatt denne rollen til markedets aktører, og det virker etter BFO 2

3 Branns mening uryddig at en lokal tilsynsmyndighet utfører oppgaver som er bemyndiget markedet å utføre. For å belyse forholdet med en mulig svekkelse av sikkerheten i bygg ved å benytte anbefalte løsninger gitt i lokale veiledere, har vi i en separat rapport (Rapport BFO Brann ) sammenlignet risikonivået de forskjellige normative regelverkene vil gi i ett bygg. Da med utgangspunkt i løsninger etter REN versjon 1-3, REN versjon 4 (dagens veiledning, VTEK), Veiledning for loftsutbygging fra OBRE (versjoner fra 1999 til idag), Veiledning for innredning Loft/kjeller i to etasjes trebygning med flere bruksenheter fra OBRE og 4 prosjekterte løsninger av eksisterende bygg. Rapporten kan utleveres på forespørsel til BFO Brann. 3 Arbeidet med utredningen Denne saken har sitt utspring i en henvendelse fra BFO Branns medlemsbedrift Skansen Consult AS. De har utarbeidet utkast til rapport til BFO Brann som gjennom sitt styre har behandlet saken. Denne organisasjonen er en relativt ny aktør, og arbeider uten finansieringstøtte utover ordinær medlemskontingent og bidrag fra kurs- og seminaraktiviteter i markedet. Arbeid til utredninger som denne er finansiert av aktørene selv. Denne rapporten er i hovedsak utarbeidet av Skansen Consult AS, som også har dekket kostnadene til de juridiske vurderingene som Advokatfirma Haavind har utført. Styre i BFO Brann besluttet i sitt styremøte 12. mai å gjennomføre en høringsrunde blant noen av medlemsbedriftene. Spørsmålsstillinger som er kommet inn er besvart i vedlegg 4 i denne rapporten. BFO Branns styre vedtok videre i sitt møte 16. juni å utgi utredningen og den underliggende rapporten og saksbehandle denne i det videre med formål å sette søkelys på rollefordelingen mellom aktørene innen brannsektoren. BFO Brann har også i møte med Oslo Brann- og redningsetat tilkjennegitt sine synspunkter på de arbeidsmetoder og prosesser som har vært og er under arbeid. Dette var et konstruktivt og hyggelig møte hvor man ble enige om å holde en god og konstruktiv dialog i det videre arbeidet. Dette vil BFO Brann bestrebe seg på å overholde. 4 Målsetting med utredningen For BFO Brann er det viktig å sette søkelys på bransjens rammebetingelser og rollefordelingen mellom tilsynsmyndigheter og markedets aktører. Organisasjonens medlemmer består av både eiendomsbesittere og aktører som bl.a. leverer varer og tjenester for å gi tilfredsstillende brannsikkerhet i bygg. Vi vil med denne utredningen peke på at den rolleoppfatning og myndighetsutøvelse som ser ut til råde blant enkelte kommunale brannvesen og byggesakskontorer viker uryddig og i visse tilfeller synes å være i strid med sentrale lover og forskrifter. Dette fører til usikkerhet blant aktørene i markedet og et langt lavere tempo i målsettingene fra myndighetenes side om å bedre brannsikkerheten. Målsettingen med dette notatet er derfor å; beskrive problemstillinger dagens praksis medfører skape en bransjedebatt og etablere fokus på problemstillingene hos overordnede myndigheter samt de som er ansvarlig for brannvesenets tjenester i kommunene. 5 Grunnlag, forutsetninger og avgrensninger Grunnlaget for denne utredningen er erfaringer som er gjort de siste 20 årene. I denne tiden har det vært endringer i sentrale forskrifter som har påvirket den branntekniske sektoren i betydelig grad. Hovedendringen skjedde ved innføringen av TEK Senere er dette også fulgt opp ved innføring av Forebyggendeforskriften i 2002 og en del andre forskrifter som bygger på funksjonstankegangen. 3

4 Formuleringen av funksjonskrav i TEK har muliggjort bruk av alternative løsninger og tilrettelegge for øket sikkerhetsnivå i eksisterende bygninger. Implementeringen av disse har imidlertid ikke vært helt smertefri og en del brannvesen tilsynelatende fortsatt ikke ønsker alternative løsninger. I enkelte kommuner synes det som om prosjektering må bedrives på «gamlemåten» - dvs. å avtale løsninger med brannvesenet. Noen kommuner (f eks. Bergen) har tatt overgangen til funksjonsbaserte krav innover seg og samarbeider stort sett godt med bransjen. Vi oppfatter at dette har bidratt til et resultat der antallet alvorlige branner (som i dødsbranner) har gått vesentlig ned. Vi ønsker med dette innspillet å gi uttrykk for synspunkter på hvordan dagens praksis i en del kommuner fungerer, og hva som etter vår oppfatning må endres for at vi skal kunne få det sikkerhetsnivået i bygninger som forskriften tilsier i alle kommuner. I vår separate rapport har vi belyst en del påstander i forbindelse med dagens praksis i en del kommunale brannvesen/byggesakskontorer slik at dette underbygger vår påstand om at flere norske kommuner og brannvesen bryter norsk lov ved sin praktisering av regelverket. Vi har grunn til å anta at denne praktiseringen av regelverket medfører at det bygges og rehabiliteres byggverk hvor løsningene som utføres ikke er i tråd med sikkerhetsnivået i TEK slik at sikkerhetsnivået ikke heves slik det legges opp til fra lovgiver. 6 Juridisk betenkning. Det er foretatt en juridisk betenkning av advokatfirmaet Haavind vedr. «Plan- og Bygningsloven krav til brannprosjektering og ansvar for kontroll og tilsyn, mm.» Denne kan leses i sin helhet i vedlegg 1. Denne konkluderer med b.la. følgende: 1. Bygningsmyndighetene kan ifølge Plan- og bygningsloven ikke kreve at en bestemt metode eller løsning skal ligge til grunn i brannprosjekteringen. 2. Kommunen er forpliktet til å gi brukstillatelse eller ferdigattest til bygg dersom det foreligger tilstrekkelig kontrolldokumentasjon fra kontrollforetaket. 3. Kommunen skal ikke ved tilsyn selv gjennomføre noen form for byggesakskontroll med brannprosjekteringen. 4. Kommunen kan ikke gjennom tilsyn foreskrive hvilke løsninger som skal benyttes i byggesaken for å oppfylle kravene til TEK. Det samme gjelder for de kommunale brannvesenene. 5. Der hvor kontrollansvaret fullt og helt er tillagt et uavhengig kontrollforetak, skal kommunen i sin sluttbehandling av byggesaken ikke utøve noen form for bygningskontroll. 6. Kommunen, eventuelt ved dets brannvesen, skal ikke søke å overprøve de konklusjonene som er lagt til grunn av ansvarlige kontrollerende i byggesaken med hensyn til bla. om brannprosjekteringen oppfyller kravene i teknisk forskrift. 7. Hvis kommunen har en påstand om at kontrollforetaket har verifisert ulovlige løsninger skal de benytte sin tilsynsfunksjon for å sjekke hvordan kontrollen fungerer. Kommunen kan trekke tilbake ansvarsretten til kontrollforetaket og kreve at tiltakshaver engasjerer nytt kontrollforetak med sentral godkjenning. 8. Ved bruksendring skal hele byggets brannsikkerhet vurderes på nytt slik vi har forstått det er intensjonen at ved ombygging/bruksendring skal hele byggets brannsikkerhet vurderes på nytt (jmf. 4

5 Pbl med kommentarer). 9. Kommunen kan ved brannvesenet gjennom brannvernlovgivningen stille branntekniske krav til eksisterende byggverk. Disse kravene er imidlertid begrenset til å gjelder krav i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser (dvs. TEK) som i byggesaker. 10. Kommunenes brannvesen er ikke tildelt noen rolle i byggesaksbehandlingen, men skal etter Brann- og eksplosjonsvern-lovgivningen føre tilsyn i byggene samt pålegge tiltak ved brudd på brannkravene (som gitt i byggesaken og brannvernlovgivningen). 11. Brannvesenet kan ikke foreskrive løsninger for å oppfylle brannkravene etter TEK, dette skal i tilfellet skje av ansvarlige foretak med ansvarsrett. 12. Det er lovgiver, gjennom fagdepartementene og direktoratene, som innehar (juridisk) kompetanse til å fastsette hvilke krav som skal gjelde for brannprosjekteringen og hvordan disse skal oppfylles/dokumenteres. Veiledningsmateriale er det kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat som har kompetanse til å utarbeide. Kommunene v/brannvesenene har således ikke som offentlig myndighet kompetanse til å utarbeide offentlig veiledningsmateriale til forskriftsbestemmelsene med anbefalinger på hvordan brannkravene skal oppfylles etter TEK, men kan bidra til å innvirke på ordlyden i TEK og VTEK gjennom normale høringsprosedyrer. 13. Kommunene og brannvesenene har ikke myndighet til å oppmuntre til bruk av bestemte løsninger gjennom f.eks. tilbud om gratis bruk av kommunale tjenester, reduksjon av gebyrer eller lignende. Som offentlig myndighet kan ikke kommunene og brannvesenene overfor tiltakshaver foreskrive eller favorisere bestemte løsninger og produkter for oppfyllelse av kravene til brannsikring i TEK. 7 Konklusjon Det er BFO Branns oppfatning at det i dag finnes flere kommuner i Norge (gjennom byggesakskontor og brannvesen) som bryter med dagens forskriftsverk hvilket igjen betyr at de bryter norsk lov. Dette baseres på at de bedriver virksomhet de ikke har juridisk hjemmel til å bedrive. Dette inkluderer: 1. Utarbeidelse av lokale veiledere i hvordan brannkravene som stilles i TEK skal/kan oppfylles. 2. Favorisering av enkelte produkter og løsninger på bekostning av andre bla. ved at valg av enkelte produkter (feks. sprinkler) gir reduksjon i offentlige gebyrer. 3. Rådgivning om produkter og løsninger i byggeprosjekter og ovenfor tiltakshaver/byggeier. 4. Opplæring etter brannloven som bedrives av brannvesen i konkurranse med det private uten at disse opplæringsenhetene er skilt ut som egne rettsubjekter. 5. Brannvesenet bedriver byggesakskontroll. Det er vår oppfatning at flere brannvesen i praksis ikke har lagt ned sine byggesaksenheter, eller deler av dem. 6. Brannvesenet opptrer som en «kompetanseenhet» for det lokale byggesakskontor og overprøver den branntekniske prosjekteringen utført av markedets aktører etter gjeldende regelverk. 7. Brannvesenet opptrer som et uavhengig kontrollforetak i byggesaker (i tillegg til kontrollforetak som er meldt inn i byggesaken) 5

6 Som det er belyst i denne utredningen og Rapport synes det som om tiltakshavere som følger råd gitt i lokale veiledninger kan få et redusert sikkerhetsnivået på sine bygninger slik at dette kommer under det som den sentrale byggtekniske forskriften stiller krav til. I ytterste konsekvens kan en slik praksis kan ta liv. Konsekvensene ved denne praksisen kan potensielt være stor. BFO har fått utarbeidet en vurdering av sikkerhetsnivået basert på sammenlignende studie etter Frimmab-metoden. Dette viser at tiltak basert på "Loftsveilederen", utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og Oslo brann- og redningsetat (OBRE), ikke tilfredsstiller sikkerhetsnivået gitt i TEK. OBRE fungerer som forbilde og kompetanseenhet for flere andre mindre brannvesen, slik at omfanget av et lavere sikkerhetsnivå er større enn innen Oslo kommune. Det finnes eksempler på at OBRE har anbefalt løsninger utenfor preakseptert basert på sine kvalitative vurderinger - som ikke er dokumentert noe sted. Hadde dette vært avdekket fra en privat sentralt godkjent aktør ville denne i ytterste konsekvens kunne mistet godkjenningen for slike forhold. Illustrasjon 1: Risikonivå for et eksempelbygg prosjektert etter forskjellig normativt regelverk. Heltrukken, svart, linje viser preakseptert nivå Kilde: BFO Brann Rapport Vedlegg 1: Juridisk betenkning 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 9 Vedlegg 2: Resultat fra begrenset høring i bransjen med kommentarer Det er gjennomført en høring av rapporten i bransjen. Dokumentet er sendt ut til styret i BFO og noen aktører. I sum har 4 foretak gitt tilsvar. Disse representerer rådgivere, brannalarm leverandører og sprinklerleverandører. Under har vi listet opp det vi oppfatter som spørsmålene som ble stillet og har anonymisert disse. Spørsmålene er så besvart disse etter beste evne. Spørsmål 1: I «illustrasjon 1» kommer samtlige løsninger med sprinkleranlegg vesentlig dårligere ut enn løsninger uten dette finner man underlig. Svar: Grunnen til at sprinkler tilsynelatende kommer dårlig ut i illustrasjonen er hovedsaklig ikke at det er valgt sprinkleranlegg. Dog er det gjennom disse veilederne sett bort fra andre viktige forhold slik at sikkerheten i for stor grad kun "henger på" sprinkler. Ved svikt i sprinkler er få eller ingen andre barrierer igjen. Derfor vil en slik løsning etter denne metoden få dårlig score. Ved en slik verifikasjon som gis gjennom Frimmabmetoden vektlegges flere barrierer med høy score. Dette er og et hovedpoeng som vi også forsøker å vise i rapporten. At man ikke kan arbeide bare med enkelttiltak for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Dette betyr med andre ord ikke at sprinkleranlegg er et dårlig tiltak. Spørsmål 2: For å unngå ett overfokus på ulike sikringsmetoder burde man ta fram gode eksempler på resultatene av OBRE med fleres tvilsomme aktiviteter. Slike eksempler kan være Urtegata og kanskje noen flere tilsvarende branner som har vært. Svar: Dette er et godt forslag, problemet er at det er veldig vanskelig å finne ut av fakta i forbindelse med brannen i Urtegata. Slik vi har forstått det, så var Urtegata utbedret etter en tidlig versjon av loftsveilederen (vi tror det var den fra 1999) dvs. en hvor man fokuserte på brannalarmanlegg. I nyere versjoner har man fokusert på sprinkleranlegg i begge tilfeller henger sikkerheten kun på ett teknisk tiltak. Vi har også grunn til å tro at Urtegata var med i prosjektet «Brannsikker Bygård», noe som danner grunnlag for å stille spørsmål ved effekten av dette prosjektet. Etter opplysninger vi har mottatt fra DSB vil deres rapport fra denne brannen ikke være klar før høsten 2010, og vi finner det derfor ikke riktig å gå dypere inne i denne på dette tidspunktet. Spørsmål 3: Problemet til loftsveilederen er ikke veilederen i seg selv, men måten den blir brukt på. Svar: 15

16 En veileder (her: loftsveilederen) utgitt av offentlig myndighet oppfatter vi slik at den skal gi en målgruppe (her: hele befolkningen) en gjennomgang av alle steg påkrevet for å kunne utføre en handling i tråd med det lovverket som gjelder på området. Disse gis gjerne ut av fagmyndigheten, siden disse skal ha god kunnskap om aktuelt lov- og forskriftsverk. Loftsveilederen utgir seg for å være en slik veileder. Som oppramsingen i vedlegg 2 viser, så er det betydelige mangler både i forhold til Teknisk forskrift (TEK) og veiledningen til denne (VTEK). Regelverket som gjelder vedr. saksbehandling (SAK) og bruk av godkjente foretak (GOF) er ikke omtalt. I tillegg er de tekniske anvisningene delvis feilaktige og ikke minst mangelfulle i forhold til det regelverket som gjelder. Loftsveilederen blir som kjent benyttet både til prosjektering av bruksendringer, tilbygg, ombygginger, osv. samt for tilsynsaktivitet (kontrollvirksomhet) og prosjektet «Brannsikker Bygård». Den blir i praksis benyttet som et parallelt regelverk til det som er gjeldene forskriftskrav gitt av myndighetene. Dette medfører at loftsveilederen, etter vår oppfatning, i stor grad er med på å mislede målgruppen og bidrar til at tiltakshavere i realiteten handler i strid med gjeldende regelverk. Vi mener at dersom man hadde henledet oppmerksomheten på god saksbehandling, definisjon av avgrensinger i prosjektene og riktig kompetanse for prosjektering og utførelse ville også de tekniske løsningene i større grad vært i tråd med f.eks. TEK. Dette praktiseres i andre deler av landet (feks. Bergen) og det fungerer etter vår mening godt. Når det gjelder kontrollvirksomheten til de kommunale etatene i Oslo, så viser vi til kapittel 5 og vedlegg 3 som gjengir en juridisk betenkning på dette. Spørsmål 4: Analyseverktøyet er unøyaktig, støtter dette denne typen sammenligning av byggverk? Svar: I forordet i metodebeskrivelsen gis følgende beskrivelse av dette: «Det är svårt att jämföra brandriskerna i hus av obrännbar stomme med brandrisker i hus av trästomme. Dessa risker beror på en mängd olika faktorer. Det mest praktiska angreppssättet är därför att utveckla en så kallad indexmetod, som kan användas för att rangordna brandsäkerheten i olika byggnader.» Dette betyr at de resultatene man får ikke er 100% eksakte, men at når samme regelsettet benyttes på ellers like bygninger (trebaserte boligbygg), så er dette en grei måte å sammenligne disse på. Det er i utgangspunktet samme bygg som er benyttet i grafene for tilfelle 1-8, forskjellen er at de er dimensjonert etter de forskjellige regelverkene. For de andre tilfellene er forskjellene forklart i teksten. FRIMMAB Index metoden benyttes imidlertid bare som en måte å sammenligne bygningene på, det er ikke ett prosjekteringsverktøy og den kan ikke bevise hverken at ett bygg er oppført i tråd med TEK/VTEK eller at det ikke er oppført i tråd med TEK/VTEK. Dette siden man kan operere med svært lave karakterer på forhold på bygget som er forskriftkrav karakteren 0 betyr at man ikke har noen sikring på det aktuelle punkt. Det er også oppgitt i metodebeskrivelsen at hvis ett bygg har flere 0 poeng vil den risikoindeks som regnes ut for hvert bygg være for lav i forhold til reell risikoindeks. Derfor har vi også angitt antall 0 16

17 poeng i skjemaet. Og som man kan se er det vesentlig flere 0-poeng på de bygningene som er dimensjonert etter loftsveilederene. Disse byggenes risikoindeks er med andre ord enda større enn det som vises i grafen. Forskjellene og indikasjonene som gis i dette oppsettet er såpass store for de forskjellige løsningene og gir ett såpass ens bilde av risikoverdien i de forskjellige byggene at det burde være uproblematisk å basere konklusjonene i en rapport som denne på dette. Spørsmål 5: Loftsveilederen er ikke noen komplett veileder og fritar ikke prosjekterende for å ivareta punkter som ikke er omhandlet i veilederen i forhold til TEK/VTEK. Svar: Loftsveilederen (som nå heter «Veiledning - loftsinnredning/oppgradering av eldre murgårder") benyttes i praksis alene som prosjekteringsverktøy i svært mange tilfeller. Den viser heller ikke til at man skal benytte noen andre referanser eller til andre formalia vedr. byggesaker, ol. Følgende sies i loftsveilederen: «Løsningene i denne veilederen har ikke formell status som preaksepterte løsninger. Veilederen er imidlertid basert på erfaringer og brannevaluering gjennom lang tid. Etaten har også konstatert at analyse fra foretak har konkludert med at løsningene i veilederen totalt sett kommer positivt ut sammenlignet med preaksepterte løsninger i VTEK (veiledning til teknisk forskrift). Plan- og bygningsetaten vil på denne bakgrunn ikke følge opp foretak på grunnlag av at denne veilederen er benyttet som referanse, men påpeker at ansvaret for løsningene tilligger foretak med ansvarsrett for prosjektering og kontroll. Løsningene er tilpasset situasjonen i Oslo mht. slokking og redning.» Dette betyr, slik vi tolker det, at så lenge man følger veilederen, så mener de lokale myndighetene at løsningen blir like bra eller bedre enn dersom man følger VTEK, og at de lokale myndighetene ikke vil «følge opp» de som gjør arbeider med loftsveilederen som referanse. For eierne, som er målgruppen for veilederen, så er det ikke særlig tvil om hva disse vil følge. Her vil veilederen være direkte villedende og vil føre til at tiltak vil bli utført utenfor det etablerte lovverket både utførelsesmessig, planmessig og saksmessig. Spørsmål 6: Loftsveilederen har flere svakheter det vil være hensiktsmessig å diskutere bruken av og forholdene vdr. veilederen som ett samarbeid med flere aktører, hvor også OBRE inviteres til å delta. Svar: Loftsveileder prosjektet er det OBRE og Plan & Bygningsetaten (PBE) i Oslo som «eier». BFO har ved flere anledninger hatt møte med begge disse partene (sist nå i januar 2010). I dette møtet ble det uttrykt vilje til å samarbeide med BFO om disse spørsmålene, uten at de forhold som ble avtalt å involvere BFO i ikke har vært effektuert. Spørsmål 7: 17

18 Vil denne formen for kritikk som gjøres i denne utredningen mot særlig OBRE og PBE kunne stille BFO i ett dårlig lys som organisasjon og bidra til en negativ prosess der bransjen taper på sikt? Svar: Man har både fra enkeltaktører og fra BFO sin side forsøkt å få i gang en konstruktiv debatt vedr. disse forholdene over flere år. Vi mener dette ikke har lykkes og at bransjen står på stedet vil i forhold til at bransjen blir tatt med i prosessene. Det er BFO Branns ønske å få en realisering av uttalt vilje til samarbeid. Denne utredningen vil også bli sendt til sentrale myndigheter som har et overoppsyn med de lokale myndighetene (BE og DSB). Vi håper at disse også vi se alvoret i dette og kan påvirke etatene positivt slik at man kan få ett samspill og en dialog fremfor konfrontasjon. Etter vår mening ligger det til rette for en positiv dialog ved at BFO Brann formaliserer problemstillingene slik at man kan oppnå et bredere engasjement knyttet til de utfordringer samfunnet har for å motarbeide branner med tragisk utløp. Vi mener og at det er i samfunnets interesse at BFO som bransjeorganisasjon bringer frem saker som kan unngå at konflikter får utvikle seg i et marked hvor både bransje og myndigheter arbeider mot felles målsettinger. 18