Utredning Revisjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning 1-2010. 1 Revisjoner"

Transkript

1 Prosjekt: Sted: Lysaker Plan- og bygningsloven krav til brannprosjektering, rollefordeling i byggesaken. Stikkord: Kommune, saksbehandling i tilsyn og kontroll med byggesaker i eldre bebyggelse, bygårder mm. Dato: Sendt til: Se vedleggsbrev 1 Revisjoner Revisjon 1.3 Formål/ref. Dato Utført av Antall sider (rapport+vedlegg) BFO Brann / Skansen Consult AS / Advokatfirmaet Haavind AS 18 Innhold 1 Revisjoner Bakgrunn for utredningen Arbeidet med utredningen Målsetting med utredningen Grunnlag, forutsetninger og avgrensninger Juridisk betenkning Konklusjon Vedlegg 1: Juridisk betenkning Vedlegg 2: Resultat fra begrenset høring i bransjen med kommentarer

2 2 Bakgrunn for utredningen Før forskriftsendringen med ny TEK, SAK og GOF i 1997 var det slik at det lokale brannvesen var de som godkjente branntekniske løsninger formelt gikk dette gjennom kommunens byggesakskontor, men i praksis gikk dette stort sett gjennom brannvesenet. Flere brannvesen hadde også en egen byggesaksavdeling, som behandlet de branntekniske løsningene og i praksis «prosjekterte» disse for byggherren. Etter forskriftsendringen i 1997 skulle den branntekniske prosjekteringen gjennomføres av markedet, av foretak med personell som var lokalt eller sentralt godkjent av Statens byggtekniske etat (BE). For å få en slik godkjenning må man kunne dokumentere relevant formell utdannelse og praksis dette etter krav satt opp i Forskrift om godkjenning av foretak (GOF), kapittel 3. Den branntekniske prosjekteringen skulle således utføres på samme måte som annen prosjektering (VVS, bygningsteknisk, elektro, osv.) - av markedet, dette var ikke lenger ansett som en oppgave for det offentlige. De fleste brannvesen la ned «byggesaksavdelingene» etter at overgangsordningene gikk ut (i 1999). I dag (2010) har de fleste brannvesen lagt ned byggesaksbehandling som oppgave, men enkelte brannvesen utøver tilsynelatende fortsatt disse oppgavene. Gjennom avtaler innad i enkelte kommuner med byggesaksavdelinger (Etat for plan- og byggesaker) eller på selvstendig grunnlag - opererer man fremdeles med brannvesenet som premissgiver for godkjenning av byggesaker. Enkelte brannvesen har utarbeidet egne veiledere med forslag til hvordan branntekniske løsninger bør prosjekteres. Dette kan etter BFO Brann sin oppfatning virke misvisende på aktørene, og kan åpne for at byggverk prosjekteres og bygges uten at funksjonelle krav ligger til grunn slik de er gitt i det gjeldende sentrale forskriftverket i Norge (Byggteknisk forskrift, TEK). Siden kommunen (som regel ved brannvesenet) også er tilsynsmyndighet og er deltagende ved en eventuell evaluering eller etterforskning i etterkant av en brann, så er dette en praksis som kan være vanskelig å oppdage ved de andre offentlige tilsynsordningene. Ett av de få brannvesenene som fremdeles har noe som kan fremstå som en aktiv byggesaksavdeling som via anbefalinger i slike veiledere tilsynelatende bedriver en form for forhåndsgodkjenning av valgte branntekniske løsninger er Oslo Brann- og Redningsetat (OBRE). De har utarbeidet et utvalg av veiledere som ligger på kommunens hjemmesider (se f eks. Disse veiledere benyttes også i andre kommuner og sidene er utformet slik at de kan fremstå som nasjonale veiledere. Så vidt vi er kjent med, så har ingen sentrale myndigheter hatt noen deltagelse i utarbeidelsen av disse. Vi presiserer at OBRE/PBE i Oslo Kommune ikke er alene om en slik praksis, men vi fokuserer på dette her fordi disse tilsynsmyndigheter i egenskap av sin størrelse og antatte kompetanse ofte blir sett på som førende for andre og mindre kommuner. OBRE har som landets største brannvesen vesentlig innvirkning på andre kommuner og den saksbehandlingen som disse praktiserer. BFO Brann har fått tilbakemeldinger fra aktører i markedet at OBRE fremviser en saksbehandling med et detaljfokus på visse tekniske innretninger og lite fokus på andre bygningsmessige detaljer og innretninger som til sammen skaper det helhetlige sikkerhetsnivået som TEKs funksjonskrav skal ivareta. Vi uttrykker med dette notatet en bekymring for at en slik praksis potensielt kan undergrave det den totale sikkerheten i byggene. Dersom OBRE i praksis gjennomfører 3. parts kontroll av byggesaker med fokus på sine detaljerte ønsker, er dette etter BFO Brann sin oppfatning i strid med den rolle OBRE har som tilsynsmyndighet og ikke som 3. parts kontrollorgan i byggesaker. Som nevnt har byggeforskriftene etter 1997 overlatt denne rollen til markedets aktører, og det virker etter BFO 2

3 Branns mening uryddig at en lokal tilsynsmyndighet utfører oppgaver som er bemyndiget markedet å utføre. For å belyse forholdet med en mulig svekkelse av sikkerheten i bygg ved å benytte anbefalte løsninger gitt i lokale veiledere, har vi i en separat rapport (Rapport BFO Brann ) sammenlignet risikonivået de forskjellige normative regelverkene vil gi i ett bygg. Da med utgangspunkt i løsninger etter REN versjon 1-3, REN versjon 4 (dagens veiledning, VTEK), Veiledning for loftsutbygging fra OBRE (versjoner fra 1999 til idag), Veiledning for innredning Loft/kjeller i to etasjes trebygning med flere bruksenheter fra OBRE og 4 prosjekterte løsninger av eksisterende bygg. Rapporten kan utleveres på forespørsel til BFO Brann. 3 Arbeidet med utredningen Denne saken har sitt utspring i en henvendelse fra BFO Branns medlemsbedrift Skansen Consult AS. De har utarbeidet utkast til rapport til BFO Brann som gjennom sitt styre har behandlet saken. Denne organisasjonen er en relativt ny aktør, og arbeider uten finansieringstøtte utover ordinær medlemskontingent og bidrag fra kurs- og seminaraktiviteter i markedet. Arbeid til utredninger som denne er finansiert av aktørene selv. Denne rapporten er i hovedsak utarbeidet av Skansen Consult AS, som også har dekket kostnadene til de juridiske vurderingene som Advokatfirma Haavind har utført. Styre i BFO Brann besluttet i sitt styremøte 12. mai å gjennomføre en høringsrunde blant noen av medlemsbedriftene. Spørsmålsstillinger som er kommet inn er besvart i vedlegg 4 i denne rapporten. BFO Branns styre vedtok videre i sitt møte 16. juni å utgi utredningen og den underliggende rapporten og saksbehandle denne i det videre med formål å sette søkelys på rollefordelingen mellom aktørene innen brannsektoren. BFO Brann har også i møte med Oslo Brann- og redningsetat tilkjennegitt sine synspunkter på de arbeidsmetoder og prosesser som har vært og er under arbeid. Dette var et konstruktivt og hyggelig møte hvor man ble enige om å holde en god og konstruktiv dialog i det videre arbeidet. Dette vil BFO Brann bestrebe seg på å overholde. 4 Målsetting med utredningen For BFO Brann er det viktig å sette søkelys på bransjens rammebetingelser og rollefordelingen mellom tilsynsmyndigheter og markedets aktører. Organisasjonens medlemmer består av både eiendomsbesittere og aktører som bl.a. leverer varer og tjenester for å gi tilfredsstillende brannsikkerhet i bygg. Vi vil med denne utredningen peke på at den rolleoppfatning og myndighetsutøvelse som ser ut til råde blant enkelte kommunale brannvesen og byggesakskontorer viker uryddig og i visse tilfeller synes å være i strid med sentrale lover og forskrifter. Dette fører til usikkerhet blant aktørene i markedet og et langt lavere tempo i målsettingene fra myndighetenes side om å bedre brannsikkerheten. Målsettingen med dette notatet er derfor å; beskrive problemstillinger dagens praksis medfører skape en bransjedebatt og etablere fokus på problemstillingene hos overordnede myndigheter samt de som er ansvarlig for brannvesenets tjenester i kommunene. 5 Grunnlag, forutsetninger og avgrensninger Grunnlaget for denne utredningen er erfaringer som er gjort de siste 20 årene. I denne tiden har det vært endringer i sentrale forskrifter som har påvirket den branntekniske sektoren i betydelig grad. Hovedendringen skjedde ved innføringen av TEK Senere er dette også fulgt opp ved innføring av Forebyggendeforskriften i 2002 og en del andre forskrifter som bygger på funksjonstankegangen. 3

4 Formuleringen av funksjonskrav i TEK har muliggjort bruk av alternative løsninger og tilrettelegge for øket sikkerhetsnivå i eksisterende bygninger. Implementeringen av disse har imidlertid ikke vært helt smertefri og en del brannvesen tilsynelatende fortsatt ikke ønsker alternative løsninger. I enkelte kommuner synes det som om prosjektering må bedrives på «gamlemåten» - dvs. å avtale løsninger med brannvesenet. Noen kommuner (f eks. Bergen) har tatt overgangen til funksjonsbaserte krav innover seg og samarbeider stort sett godt med bransjen. Vi oppfatter at dette har bidratt til et resultat der antallet alvorlige branner (som i dødsbranner) har gått vesentlig ned. Vi ønsker med dette innspillet å gi uttrykk for synspunkter på hvordan dagens praksis i en del kommuner fungerer, og hva som etter vår oppfatning må endres for at vi skal kunne få det sikkerhetsnivået i bygninger som forskriften tilsier i alle kommuner. I vår separate rapport har vi belyst en del påstander i forbindelse med dagens praksis i en del kommunale brannvesen/byggesakskontorer slik at dette underbygger vår påstand om at flere norske kommuner og brannvesen bryter norsk lov ved sin praktisering av regelverket. Vi har grunn til å anta at denne praktiseringen av regelverket medfører at det bygges og rehabiliteres byggverk hvor løsningene som utføres ikke er i tråd med sikkerhetsnivået i TEK slik at sikkerhetsnivået ikke heves slik det legges opp til fra lovgiver. 6 Juridisk betenkning. Det er foretatt en juridisk betenkning av advokatfirmaet Haavind vedr. «Plan- og Bygningsloven krav til brannprosjektering og ansvar for kontroll og tilsyn, mm.» Denne kan leses i sin helhet i vedlegg 1. Denne konkluderer med b.la. følgende: 1. Bygningsmyndighetene kan ifølge Plan- og bygningsloven ikke kreve at en bestemt metode eller løsning skal ligge til grunn i brannprosjekteringen. 2. Kommunen er forpliktet til å gi brukstillatelse eller ferdigattest til bygg dersom det foreligger tilstrekkelig kontrolldokumentasjon fra kontrollforetaket. 3. Kommunen skal ikke ved tilsyn selv gjennomføre noen form for byggesakskontroll med brannprosjekteringen. 4. Kommunen kan ikke gjennom tilsyn foreskrive hvilke løsninger som skal benyttes i byggesaken for å oppfylle kravene til TEK. Det samme gjelder for de kommunale brannvesenene. 5. Der hvor kontrollansvaret fullt og helt er tillagt et uavhengig kontrollforetak, skal kommunen i sin sluttbehandling av byggesaken ikke utøve noen form for bygningskontroll. 6. Kommunen, eventuelt ved dets brannvesen, skal ikke søke å overprøve de konklusjonene som er lagt til grunn av ansvarlige kontrollerende i byggesaken med hensyn til bla. om brannprosjekteringen oppfyller kravene i teknisk forskrift. 7. Hvis kommunen har en påstand om at kontrollforetaket har verifisert ulovlige løsninger skal de benytte sin tilsynsfunksjon for å sjekke hvordan kontrollen fungerer. Kommunen kan trekke tilbake ansvarsretten til kontrollforetaket og kreve at tiltakshaver engasjerer nytt kontrollforetak med sentral godkjenning. 8. Ved bruksendring skal hele byggets brannsikkerhet vurderes på nytt slik vi har forstått det er intensjonen at ved ombygging/bruksendring skal hele byggets brannsikkerhet vurderes på nytt (jmf. 4

5 Pbl med kommentarer). 9. Kommunen kan ved brannvesenet gjennom brannvernlovgivningen stille branntekniske krav til eksisterende byggverk. Disse kravene er imidlertid begrenset til å gjelder krav i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser (dvs. TEK) som i byggesaker. 10. Kommunenes brannvesen er ikke tildelt noen rolle i byggesaksbehandlingen, men skal etter Brann- og eksplosjonsvern-lovgivningen føre tilsyn i byggene samt pålegge tiltak ved brudd på brannkravene (som gitt i byggesaken og brannvernlovgivningen). 11. Brannvesenet kan ikke foreskrive løsninger for å oppfylle brannkravene etter TEK, dette skal i tilfellet skje av ansvarlige foretak med ansvarsrett. 12. Det er lovgiver, gjennom fagdepartementene og direktoratene, som innehar (juridisk) kompetanse til å fastsette hvilke krav som skal gjelde for brannprosjekteringen og hvordan disse skal oppfylles/dokumenteres. Veiledningsmateriale er det kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat som har kompetanse til å utarbeide. Kommunene v/brannvesenene har således ikke som offentlig myndighet kompetanse til å utarbeide offentlig veiledningsmateriale til forskriftsbestemmelsene med anbefalinger på hvordan brannkravene skal oppfylles etter TEK, men kan bidra til å innvirke på ordlyden i TEK og VTEK gjennom normale høringsprosedyrer. 13. Kommunene og brannvesenene har ikke myndighet til å oppmuntre til bruk av bestemte løsninger gjennom f.eks. tilbud om gratis bruk av kommunale tjenester, reduksjon av gebyrer eller lignende. Som offentlig myndighet kan ikke kommunene og brannvesenene overfor tiltakshaver foreskrive eller favorisere bestemte løsninger og produkter for oppfyllelse av kravene til brannsikring i TEK. 7 Konklusjon Det er BFO Branns oppfatning at det i dag finnes flere kommuner i Norge (gjennom byggesakskontor og brannvesen) som bryter med dagens forskriftsverk hvilket igjen betyr at de bryter norsk lov. Dette baseres på at de bedriver virksomhet de ikke har juridisk hjemmel til å bedrive. Dette inkluderer: 1. Utarbeidelse av lokale veiledere i hvordan brannkravene som stilles i TEK skal/kan oppfylles. 2. Favorisering av enkelte produkter og løsninger på bekostning av andre bla. ved at valg av enkelte produkter (feks. sprinkler) gir reduksjon i offentlige gebyrer. 3. Rådgivning om produkter og løsninger i byggeprosjekter og ovenfor tiltakshaver/byggeier. 4. Opplæring etter brannloven som bedrives av brannvesen i konkurranse med det private uten at disse opplæringsenhetene er skilt ut som egne rettsubjekter. 5. Brannvesenet bedriver byggesakskontroll. Det er vår oppfatning at flere brannvesen i praksis ikke har lagt ned sine byggesaksenheter, eller deler av dem. 6. Brannvesenet opptrer som en «kompetanseenhet» for det lokale byggesakskontor og overprøver den branntekniske prosjekteringen utført av markedets aktører etter gjeldende regelverk. 7. Brannvesenet opptrer som et uavhengig kontrollforetak i byggesaker (i tillegg til kontrollforetak som er meldt inn i byggesaken) 5

6 Som det er belyst i denne utredningen og Rapport synes det som om tiltakshavere som følger råd gitt i lokale veiledninger kan få et redusert sikkerhetsnivået på sine bygninger slik at dette kommer under det som den sentrale byggtekniske forskriften stiller krav til. I ytterste konsekvens kan en slik praksis kan ta liv. Konsekvensene ved denne praksisen kan potensielt være stor. BFO har fått utarbeidet en vurdering av sikkerhetsnivået basert på sammenlignende studie etter Frimmab-metoden. Dette viser at tiltak basert på "Loftsveilederen", utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og Oslo brann- og redningsetat (OBRE), ikke tilfredsstiller sikkerhetsnivået gitt i TEK. OBRE fungerer som forbilde og kompetanseenhet for flere andre mindre brannvesen, slik at omfanget av et lavere sikkerhetsnivå er større enn innen Oslo kommune. Det finnes eksempler på at OBRE har anbefalt løsninger utenfor preakseptert basert på sine kvalitative vurderinger - som ikke er dokumentert noe sted. Hadde dette vært avdekket fra en privat sentralt godkjent aktør ville denne i ytterste konsekvens kunne mistet godkjenningen for slike forhold. Illustrasjon 1: Risikonivå for et eksempelbygg prosjektert etter forskjellig normativt regelverk. Heltrukken, svart, linje viser preakseptert nivå Kilde: BFO Brann Rapport Vedlegg 1: Juridisk betenkning 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 9 Vedlegg 2: Resultat fra begrenset høring i bransjen med kommentarer Det er gjennomført en høring av rapporten i bransjen. Dokumentet er sendt ut til styret i BFO og noen aktører. I sum har 4 foretak gitt tilsvar. Disse representerer rådgivere, brannalarm leverandører og sprinklerleverandører. Under har vi listet opp det vi oppfatter som spørsmålene som ble stillet og har anonymisert disse. Spørsmålene er så besvart disse etter beste evne. Spørsmål 1: I «illustrasjon 1» kommer samtlige løsninger med sprinkleranlegg vesentlig dårligere ut enn løsninger uten dette finner man underlig. Svar: Grunnen til at sprinkler tilsynelatende kommer dårlig ut i illustrasjonen er hovedsaklig ikke at det er valgt sprinkleranlegg. Dog er det gjennom disse veilederne sett bort fra andre viktige forhold slik at sikkerheten i for stor grad kun "henger på" sprinkler. Ved svikt i sprinkler er få eller ingen andre barrierer igjen. Derfor vil en slik løsning etter denne metoden få dårlig score. Ved en slik verifikasjon som gis gjennom Frimmabmetoden vektlegges flere barrierer med høy score. Dette er og et hovedpoeng som vi også forsøker å vise i rapporten. At man ikke kan arbeide bare med enkelttiltak for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Dette betyr med andre ord ikke at sprinkleranlegg er et dårlig tiltak. Spørsmål 2: For å unngå ett overfokus på ulike sikringsmetoder burde man ta fram gode eksempler på resultatene av OBRE med fleres tvilsomme aktiviteter. Slike eksempler kan være Urtegata og kanskje noen flere tilsvarende branner som har vært. Svar: Dette er et godt forslag, problemet er at det er veldig vanskelig å finne ut av fakta i forbindelse med brannen i Urtegata. Slik vi har forstått det, så var Urtegata utbedret etter en tidlig versjon av loftsveilederen (vi tror det var den fra 1999) dvs. en hvor man fokuserte på brannalarmanlegg. I nyere versjoner har man fokusert på sprinkleranlegg i begge tilfeller henger sikkerheten kun på ett teknisk tiltak. Vi har også grunn til å tro at Urtegata var med i prosjektet «Brannsikker Bygård», noe som danner grunnlag for å stille spørsmål ved effekten av dette prosjektet. Etter opplysninger vi har mottatt fra DSB vil deres rapport fra denne brannen ikke være klar før høsten 2010, og vi finner det derfor ikke riktig å gå dypere inne i denne på dette tidspunktet. Spørsmål 3: Problemet til loftsveilederen er ikke veilederen i seg selv, men måten den blir brukt på. Svar: 15

16 En veileder (her: loftsveilederen) utgitt av offentlig myndighet oppfatter vi slik at den skal gi en målgruppe (her: hele befolkningen) en gjennomgang av alle steg påkrevet for å kunne utføre en handling i tråd med det lovverket som gjelder på området. Disse gis gjerne ut av fagmyndigheten, siden disse skal ha god kunnskap om aktuelt lov- og forskriftsverk. Loftsveilederen utgir seg for å være en slik veileder. Som oppramsingen i vedlegg 2 viser, så er det betydelige mangler både i forhold til Teknisk forskrift (TEK) og veiledningen til denne (VTEK). Regelverket som gjelder vedr. saksbehandling (SAK) og bruk av godkjente foretak (GOF) er ikke omtalt. I tillegg er de tekniske anvisningene delvis feilaktige og ikke minst mangelfulle i forhold til det regelverket som gjelder. Loftsveilederen blir som kjent benyttet både til prosjektering av bruksendringer, tilbygg, ombygginger, osv. samt for tilsynsaktivitet (kontrollvirksomhet) og prosjektet «Brannsikker Bygård». Den blir i praksis benyttet som et parallelt regelverk til det som er gjeldene forskriftskrav gitt av myndighetene. Dette medfører at loftsveilederen, etter vår oppfatning, i stor grad er med på å mislede målgruppen og bidrar til at tiltakshavere i realiteten handler i strid med gjeldende regelverk. Vi mener at dersom man hadde henledet oppmerksomheten på god saksbehandling, definisjon av avgrensinger i prosjektene og riktig kompetanse for prosjektering og utførelse ville også de tekniske løsningene i større grad vært i tråd med f.eks. TEK. Dette praktiseres i andre deler av landet (feks. Bergen) og det fungerer etter vår mening godt. Når det gjelder kontrollvirksomheten til de kommunale etatene i Oslo, så viser vi til kapittel 5 og vedlegg 3 som gjengir en juridisk betenkning på dette. Spørsmål 4: Analyseverktøyet er unøyaktig, støtter dette denne typen sammenligning av byggverk? Svar: I forordet i metodebeskrivelsen gis følgende beskrivelse av dette: «Det är svårt att jämföra brandriskerna i hus av obrännbar stomme med brandrisker i hus av trästomme. Dessa risker beror på en mängd olika faktorer. Det mest praktiska angreppssättet är därför att utveckla en så kallad indexmetod, som kan användas för att rangordna brandsäkerheten i olika byggnader.» Dette betyr at de resultatene man får ikke er 100% eksakte, men at når samme regelsettet benyttes på ellers like bygninger (trebaserte boligbygg), så er dette en grei måte å sammenligne disse på. Det er i utgangspunktet samme bygg som er benyttet i grafene for tilfelle 1-8, forskjellen er at de er dimensjonert etter de forskjellige regelverkene. For de andre tilfellene er forskjellene forklart i teksten. FRIMMAB Index metoden benyttes imidlertid bare som en måte å sammenligne bygningene på, det er ikke ett prosjekteringsverktøy og den kan ikke bevise hverken at ett bygg er oppført i tråd med TEK/VTEK eller at det ikke er oppført i tråd med TEK/VTEK. Dette siden man kan operere med svært lave karakterer på forhold på bygget som er forskriftkrav karakteren 0 betyr at man ikke har noen sikring på det aktuelle punkt. Det er også oppgitt i metodebeskrivelsen at hvis ett bygg har flere 0 poeng vil den risikoindeks som regnes ut for hvert bygg være for lav i forhold til reell risikoindeks. Derfor har vi også angitt antall 0 16

17 poeng i skjemaet. Og som man kan se er det vesentlig flere 0-poeng på de bygningene som er dimensjonert etter loftsveilederene. Disse byggenes risikoindeks er med andre ord enda større enn det som vises i grafen. Forskjellene og indikasjonene som gis i dette oppsettet er såpass store for de forskjellige løsningene og gir ett såpass ens bilde av risikoverdien i de forskjellige byggene at det burde være uproblematisk å basere konklusjonene i en rapport som denne på dette. Spørsmål 5: Loftsveilederen er ikke noen komplett veileder og fritar ikke prosjekterende for å ivareta punkter som ikke er omhandlet i veilederen i forhold til TEK/VTEK. Svar: Loftsveilederen (som nå heter «Veiledning - loftsinnredning/oppgradering av eldre murgårder") benyttes i praksis alene som prosjekteringsverktøy i svært mange tilfeller. Den viser heller ikke til at man skal benytte noen andre referanser eller til andre formalia vedr. byggesaker, ol. Følgende sies i loftsveilederen: «Løsningene i denne veilederen har ikke formell status som preaksepterte løsninger. Veilederen er imidlertid basert på erfaringer og brannevaluering gjennom lang tid. Etaten har også konstatert at analyse fra foretak har konkludert med at løsningene i veilederen totalt sett kommer positivt ut sammenlignet med preaksepterte løsninger i VTEK (veiledning til teknisk forskrift). Plan- og bygningsetaten vil på denne bakgrunn ikke følge opp foretak på grunnlag av at denne veilederen er benyttet som referanse, men påpeker at ansvaret for løsningene tilligger foretak med ansvarsrett for prosjektering og kontroll. Løsningene er tilpasset situasjonen i Oslo mht. slokking og redning.» Dette betyr, slik vi tolker det, at så lenge man følger veilederen, så mener de lokale myndighetene at løsningen blir like bra eller bedre enn dersom man følger VTEK, og at de lokale myndighetene ikke vil «følge opp» de som gjør arbeider med loftsveilederen som referanse. For eierne, som er målgruppen for veilederen, så er det ikke særlig tvil om hva disse vil følge. Her vil veilederen være direkte villedende og vil føre til at tiltak vil bli utført utenfor det etablerte lovverket både utførelsesmessig, planmessig og saksmessig. Spørsmål 6: Loftsveilederen har flere svakheter det vil være hensiktsmessig å diskutere bruken av og forholdene vdr. veilederen som ett samarbeid med flere aktører, hvor også OBRE inviteres til å delta. Svar: Loftsveileder prosjektet er det OBRE og Plan & Bygningsetaten (PBE) i Oslo som «eier». BFO har ved flere anledninger hatt møte med begge disse partene (sist nå i januar 2010). I dette møtet ble det uttrykt vilje til å samarbeide med BFO om disse spørsmålene, uten at de forhold som ble avtalt å involvere BFO i ikke har vært effektuert. Spørsmål 7: 17

18 Vil denne formen for kritikk som gjøres i denne utredningen mot særlig OBRE og PBE kunne stille BFO i ett dårlig lys som organisasjon og bidra til en negativ prosess der bransjen taper på sikt? Svar: Man har både fra enkeltaktører og fra BFO sin side forsøkt å få i gang en konstruktiv debatt vedr. disse forholdene over flere år. Vi mener dette ikke har lykkes og at bransjen står på stedet vil i forhold til at bransjen blir tatt med i prosessene. Det er BFO Branns ønske å få en realisering av uttalt vilje til samarbeid. Denne utredningen vil også bli sendt til sentrale myndigheter som har et overoppsyn med de lokale myndighetene (BE og DSB). Vi håper at disse også vi se alvoret i dette og kan påvirke etatene positivt slik at man kan få ett samspill og en dialog fremfor konfrontasjon. Etter vår mening ligger det til rette for en positiv dialog ved at BFO Brann formaliserer problemstillingene slik at man kan oppnå et bredere engasjement knyttet til de utfordringer samfunnet har for å motarbeide branner med tragisk utløp. Vi mener og at det er i samfunnets interesse at BFO som bransjeorganisasjon bringer frem saker som kan unngå at konflikter får utvikle seg i et marked hvor både bransje og myndigheter arbeider mot felles målsettinger. 18

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Notat til høring om St. m. 35 Brannsikkerhet.

Notat til høring om St. m. 35 Brannsikkerhet. Prosjekt: St.m. 35 høringsuttalelse Sted: Bergen/Oslo Skrevet av: Dag Skansen Dato: 11.01.2010 Om Brannfaglig Fellesorganisasjon. Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO Brann) ble stiftet 7. mai 2003. Organisasjonen

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 14/38/13 Arkivsaksnr.: 11/646

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 14/38/13 Arkivsaksnr.: 11/646 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 14/38/13 Arkivsaksnr.: 11/646 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPESKSJONSTILSYN PÅ GNR. 14/38/13 - OMINNREDNING OG BRUK AV BUTIKK-/SERVICELOKALE TIL

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

MARIDALSVEIEN. har iverksatt tilsyn, gitt pålegg om retting eller iverksatt andre nødvendige tiltak. M205

MARIDALSVEIEN. har iverksatt tilsyn, gitt pålegg om retting eller iverksatt andre nødvendige tiltak. M205 Oslo kommune Plan- Byrådsavdeling og bygningsetaten for byutvikling Rådhuset 0037 OSLO Dato: Vår ref (saksnr): Deres ref: 200607057-208 Oppgis Saksbeh: alltid REDEGJØRELSE 12.03.2015 Bjørn Wikan Arkivkode:

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009

BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009 BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009 Erfaringer og tiltak ved avvik Trine Lill Johansen Leder tilsyn ved byggesakskontoret Tilsyn etter plan- og bygningsloven Stedlig tilsyn brannsikkerhet

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden?

Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden? Kontrollordninger Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden? Dag Skansen Side 1 Kontrollordninger Kommunale kontroll og tilsynsoppgaver byggesaker iht. pbl Tilsyn med prosjekter og foretak lokalt brannobjekter

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Tom Roger Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk..

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. BFO Veileder Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. Motiv: Erfaringer viser at det gjøres feil

Detaljer

Kommunens r olle s om +lsynsmyndighet

Kommunens r olle s om +lsynsmyndighet Kommunens r olle s om +lsynsmyndighet Else Øvernes Byggesaksdagene 12. april 2012 Litt om bakgrunnen Vedtak av 31. januar 2012 forholdsmessighetsvurdering av vedtak om tilbaketrekking av ansvarsrett. Det

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Rolleforståelser og nettadresser

Rolleforståelser og nettadresser Rolleforståelser og nettadresser Innholdsfortegnelse Staten............................................................. 2 Fylkeskommunen.................................................... 3 Kommunen.........................................................

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt fra Knut F Rasmussen Vestliaseminaret 2016 Tema for foredraget (1) Regler om endring av areal fra tilleggsdel til hoveddel (hybler) Regelendring fra 1. januar

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Hvorfor uavhengig kontroll?

Hvorfor uavhengig kontroll? Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring

MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 18.01.2005 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING Utval for tekniske saker og næring Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793114/51793012. Vararepresentantar får eiga

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Om hvilke muligheter plan- og bygningsmyndighetene har for å avdekke og følge opp ulovlige og farlige forhold. Brannvernkonferansen 2015

Om hvilke muligheter plan- og bygningsmyndighetene har for å avdekke og følge opp ulovlige og farlige forhold. Brannvernkonferansen 2015 Om hvilke muligheter plan- og bygningsmyndighetene har for å avdekke og følge opp ulovlige og farlige forhold Brannvernkonferansen 2015 Kyrre Jordbakke avdelingsdirektør Teknisk fagavdeling Tilsyn og ulovlighetsoppfølging

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011 Kontrollreglene Hva betyr de for kommunene NKF Fagseminar 7.11.2011 Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum Hva jeg omtaler Kommunal bygningsmyndighets oppgaver, og naturlig prioritering av disse Om saksbehandling

Detaljer

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskrifter - Hvordan bør byggeprosessen fungere? - Teknisk forskrift med veiledning - teori og praksis - Endringer kommer i TEK-brann - hva og hvorfor? Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner

NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner Tor I. Hoel, ÅF Advansia 21.09.2015 Prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner Tor I. Hoel, ÅF Advansia, Områdeleder S3 ved T2-prosjektet Oslo Lufthavn

Detaljer

Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven av 1985 109 Byggesaker

Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven av 1985 109 Byggesaker Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven av 1985 109 Byggesaker Regulativet ble vedtatt i kommunestyret sak xxx/11 i møte xx.12.2011 og gjelder fra 1. januar 2011. Regulativet

Detaljer

Plan- og byggesakskonferansen. Ileggelse av overtredelsesgebyr

Plan- og byggesakskonferansen. Ileggelse av overtredelsesgebyr Plan- og byggesakskonferansen 2014 20. november 2014 Ileggelse av overtredelsesgebyr Frank Bjørkum Tromsø kommune Innført ved ny plan- og bygningslov i kraft fra 1. juli 2010 Overtredelsesgebyr: Økonomisk

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Praktiske konsekvenser for bransjen

Praktiske konsekvenser for bransjen Obligatorisk, uavhengig kontroll: Praktiske konsekvenser for bransjen Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Krav om sentral godkjenning for uavhengig kontroll av utvalgte områder i (nesten)

Detaljer

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det?

Oslo 6.10.11. Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Oslo 6.10.11 Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det? Søknadsplikt og ansvarsrett for våtrom Oppføring av nytt våtrom er søknadspliktig med krav til ansvarlige foretak for søknad, prosjektering,

Detaljer

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik

Detaljer

Saksfremlegg KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I TRESTAKKVEGEN 11

Saksfremlegg KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I TRESTAKKVEGEN 11 Arkivsak: 10/1799-21 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I TRESTAKKVEGEN 11 Hans Olav Balterud Innstilling: Kommunen kan

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201002587/29 Saksbeh.: HARE Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKJONSTILSYN PÅ GNR. 29/33 OMINNREDNING OG BRUK AV GARASJEBYGG TIL BOFORMÅL. Rådmannens

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

LOVER OG FORSKRIFTER

LOVER OG FORSKRIFTER LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler 1. Bakgrunnen for malene Plan- og bygningsmyndigheten skal påse at plan- og bygninglovgivningen overholdes i kommunen etter

Detaljer

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger T I L S Y N Erfaringer fra Stavanger Paul A. Paulsen byggesakssjef BYGGESAKSAVDELINGEN BYGGESAKSSJEF GAB 1.KONSULENT SEKSJON SAKSBEHANDLING SJEFING/ARK SEKSJON TILSYN OG KONTROLL SJEFINGENIØR IT-GEBYR

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER 3.1 Generelt Gebyr etter dette kapittelet faktureres tiltakshaver. Gebyr faktureres etterskuddsvis. Innfordringsmetoder går frem av pkt. 1.3 i kapittel 1. Ved betalingsmislighold

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/19/184 - Hofstad Vist Eiendom AS - Bolighus m/2 leiligheter - Kroken 2 - klagesak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Brit Alvhild Haugan brit.alvhild.haugan@innherred-samkommune.no

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven, roller og prosess

Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven, roller og prosess Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker, Kristiansand 31.8.2010 Trine Lill Johansen, leder tilsyn ved byggesakskontoret Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven,

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune Ark.: M80 Lnr.: 1161/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-9 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 Ark.: M80 Lnr.: 2125/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-12 Saksbehandler:

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Bakgrunn Lokal godkjenning strider mot EØS-avtalen og tjenestedirektivet Norge dømt i EFTA-domstolen

Detaljer

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer