Nittedal kommunale eiendomsforetak Handlingsplan med økonomiplan

Transkript

1 Nittedal-eiendom KF Nittedal kommunale eiendomsforetak Handlingsplan med økonomiplan Ulike boliger Daglig leders forslag Styrets vedtak: Side 1 av 23

2 Innholdsfortegnelse 1. FORORD PRESENTASJON AV FORETAKET MED STRATEGISKE MÅL UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK DRIFTSDSJETTETS ØKONOMISKE RAMME INVESTERINGSDSJETTETS ØKONOMISKE RAMME Side 2 av 23

3 1. Forord Daglig leder for Nittedal-eiendom KF legger med dette fram forslag til årsbudsjett 2016 og handlingsplan for perioden Dokumentet har fokus på De påfølgende år er justert for økt investeringsbehov ved at renter og avdrag er lagt inn i hele perioden. I tillegg er det lagt inn økt husleie som den økte investeringen generer. Øvrige poster i budsjettet blir framskyvning av 2016-nivået uten økninger av kostnadssiden. Resultatet fra brukerundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsene og det høye nærværet, er indikasjoner på at eiendomsforetaket leverer gode tjenester og har dyktige og tilfredse medarbeidere. Foretaket har siden opprettelsen jobbet med å øke nivået på vedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen. Arbeidet med å nå målet om 250 kr/kvm til vedlikehold innen 2017, fortsetter. I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å avsette 500 mill kr til tiltakspakke for økt sysselsetting som skal benyttes til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Ut fra en beregning kan Nittedal kommune få ~2,1 mill kr til ekstraordinært vedlikehold i Det må søkes om dette øremerkede tilskuddet. Totalt er det rom for å øke nivået på vedlikehold til 210 kr/kvm inkludert midler fra tiltakspakken. I investeringsoversikten skisseres det en betydelig vekst i antall investeringsprosjekter i kommende handlingsplanperiode. Det må forventes at nivået øker ytterlige som konsekvens av at ny skolebehovsplan og utredning av boliger/omsorgstjenester for eldre legges frem for politisk behandling i Foretaket jobber hele tiden med å levere konkurransedyktige tjenester til kommunen. Dette er en kontinuerlig forbedringsprosess som bl.a. omfatter å ta i bruk ny teknologi, nye arbeidsmetoder/utstyr og å ha god dialog med brukeren av byggene. For å møte en fremtidig situasjon med betydelige investeringer med større bygningsmasse, vil det være behov for å gjennomføre en vurdering av ressursbruk, utstyr/maskiner og kvalitetsnivå på tjenestene med sikte på å effektivisere ytterligere. Vi er stolte av nærværsarbeidet som over tid har vist gode stabile resultater. For 2016 vil vi fortsatt ha fokus på at de ansatte skal føle trivsel, tilhørighet og ansvar for foretaket og at den enkelte medarbeider opplever at de får utnyttet og utviklet sin kompetanse. Til sammen gir dette gode tjenester og økt nærvær. Den nye kirken på Rotnes ferdigstilles mot slutten av Etter dialog med rådmannen og kirkevergen vil eiendomsforetaket få ansvar for drift, vedlikehold og renhold av kirken på samme nivå som for den øvrige kommunale bygningsmassen. Dette oppdraget er vi stolte av å få utføre. Foretaket har under utarbeidelse en revidering og utvidelse av eksisterende eiendomsstrategi. Eiendomsstrategien vil tjene som en plattform for prioritering, utvikling og styring. Det vil være behov for å øke andel kommunale boliger for å leie ut til vanskeligstilte og flyktninger. I investeringsoversikten legges det opp til en opptrapping i handlingsplanperioden. Det vil også tas i bruk flere virkemidler for å stimulere til at det private markedet utnyttes aktivt. I rådmannens forslag til handlingsplan ligger videreføring av krav om utbytte på 5 mill kr ut handlingsplanperioden. Det gir ikke rom for både å øke vedlikeholdsnivået opp mot 250 kr/kvm og avsette midler til disposisjonsfondet i Til tross for at den kommende perioden har utfordringer i form av økt utbygging, viser handlingsplanen fremdeles at vi er på riktig vei i forhold til intensjonen med opprettelsen av foretaket Laila Jensen Side 3 av 23

4 2. Presentasjon av foretaket med strategiske mål Nittedal-eiendom KF er et kommunalt foretak. Det betyr at kommunen for dette fagområde har ønsket å organisere denne tjenesten annerledes enn øvrige kommunale tjenester. Et foretak er ikke et eget rettssubjekt, men selskapet ledes av et eget styre valgt av kommunestyret. Foretaket rapporterer direkte til kommunestyret. Nittedal-eiendom KF drifter og forvalter kommunens eiendomsmasse på ~ kvm. Arealene er fordelt slik det fremgår av oversikten under. Arealfordeling av bygningsmassen Arealendringer i 2016: leie av midlertidige paviljonger Kirkeby skole: 400 kvm, ferdigstillelse og innflytting av Åneby barnehage, leie av Stamveien dagsenter og HFR, ferdigstillelse av 12 nye sykehjemsplasser på Døli. Rådstua ble kjøpt i 2015 og gir en økning på 2513 kvm areal som leies ut. Tjenesteområdet omfatter følgende sentrale oppgaver Renholdstjeneste Drift- og vedlikeholdstjeneste Utbygging Forvaltningstjeneste av byggene Grunneier av kommunal eiendom Kommuneskogen Boligforvaltning Leid Eid Utleid areal økning 2016 (leid) økning 2016 (eid) Totalt (2016) Skoler Idrett og kultur Barnehager Institusjoner/helsebygg Administrasjonsbygg Boliger Sum totalt arealer Planer og avtaler som styrer innsatsen i foretaket Husleiekontrakter med enhetene a. Renholdsplaner (daglig og periodisert renhold) b. Driftsplaner (systematisk ettersyn og drift av bygningsmassen) c. Vedlikeholdsplaner (aktivitetsplan over disponering av vedlikeholdsbudsjettet) Boligsosial handlingsplan Skolebehovsplan Strategiplan for barnehager Kommuneplan (arealdel og samfunnsdel) Klima- og energiplan (underplan til kommuneplanen) Kommunedelplan Sentrum (områdeplan for sentrum) Budsjett og handlingsplanen (årlige vedtatt planer) Bemanningsutvikling - totalt antall årsverk Ansvar Planlagt 2016 Administrasjon 6,0 6,0 7,0 7,0 7,0 Drift/vedlikehold 22,5 23,5 23,5 23,5 23,5 Renhold 36,92 37,78 36,5 36,0 36,0 Side 4 av 23

5 Totalt antall årsverk 65,82 67,68 67,4 66,9 66,9 Foretaket kjøper støttetjenester som IKT, økonomi, personal og vintervedlikeholdet av Nittedal kommune. Revisjon kjøpes av Nedre Romerike distriktsrevisjon. Foretaket vurderer å ta inn inntil 2 lærlinger i driftsfaget i I tillegg har foretaket 3 personer på VTA-plass som gjør en god driftsjobb. 3 hovedmål for foretaket. Ved opprettelsen av foretaket ble følgende 3 hovedmålsettinger, med underpunkter vedtatt av KST. Resultater etter 5.5 års drift er presentert i kulepunkter under. 1. Profesjonell og strategisk eier. Rutinen for gjennomføring av byggeprosjekter er revidert og vedtatt. Foretaket ble miljøfyrtårnsertifisert i 2011 og Re-sertifisert Det er utarbeidet en kommunikasjonsstrategi for foretaket. Gjennomført kartlegging av areal/eiendom kommunen eier. Strategisk plan for kjøp og salg av eiendommer» ble vedtatt i 2013 og kjøp og salg er påbegynt. Grunnerverv i sentrum er igangsatt og grunnerverv for bygging av kulturhus og kirke er i sluttfasen. Evaluering av foretaket er gjennomført. Det er utarbeidet en overordnet SHA-plan for alle byggeprosjekter. 2. Effektiv arealutnyttelse Det foreligger arealnorm for bygging av barnehager, miljørettet helsevern stiller minimumskrav for ulike rom både inne og ute. I arbeidet med skolebehovsplanen utarbeides det arealnorm for skoleanlegg. Denne arealnormen blir nå revidert ved revisjon av skolebehovsplanen for Denne arealnormen er førende for nye skoleanlegg. KOSTRA-tallene viser at Nittedal kommune er forholdsvis arealeffektive. 3. Profesjonell eiendomsforvaltning Leieavtaler for alle bygg med fastsettelse av husleie. Husleien justeres årlig etter KPI Årlig sammenlignes nøkkeltall med kommunene i FOBE-samarbeidet og i KOSTRA. Elektronisk driftsbok for alle yrkesbygg Årlige kvalitetskontroller av renholdet Systematisk energioppfølging av yrkesbyggene Sentral energistyring (SD-anlegg) i alle store yrkesbygg Drift- og renholdstjenesten har tatt i bruk et elektronisk driftssystem som brukes for daglig drift og renhold. Kartlagt vedlikeholdsetterslepet Virkemidler som bidrar til å gi foretaket bedre økonomiske rammebetingelser er Årlig indeksregulering av husleie Årlig regulering av husleie for å dekke økning i FDV-kostnader for arealøking Årlig regulering av husleie for å dekke kapitalkostnader ved nye investeringer Effektivisering av driften Har fornøyde leietakere/brukere/ansatte/styre og eiere. Totalt sett viser brukerundersøkelsen at brukerne er svært fornøyd med tjenestene som leveres av Nittedal-eiendom KF. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. På påstanden " alt i alt trives jeg godt i jobben min" oppnår vi en skår på 5.11, hvor skalaen går fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Nærværet har en positiv, stabil trend og har økt med 7,8 % fra 2008 til Sykefraværet var 5,7 % for Side 5 av 23

6 Strategiske mål Under er det samlet de mål, ambisjoner og strategier som er vedtatt og førende for foretakets arbeid. Generelt Nye byggeprosjekter, dvs areal økninger eller rehabiliteringer skal tilrettelegge for effektiv drift, dvs bygge på en slik måte at det gir lave renholdskostnader, lave energikostnader og tilrettelegge for sentralisert drift av energi, varme, luft og lys i form av SD-anlegg. 1. Kommunikasjon Nittedal-eiendom KF skal benytte informasjon/kommunikasjon aktivt for slik å bidra til at foretaket fremstår som en profesjonell aktør. 2. Grunneier Nittedal kommune utvikler seg til å bli en aktiv aktør i eiendomsmarkedet, for å sikre effektiv utførelse av de samfunnsoppgavene kommunen har. Beholde grunnareal og eiendom for kommunal tjenesteytelse i et langsiktig perspektiv. Strategiske kjøp og salg for kommunens nåværende og fremtidige behov. Det tilstrebes at eiendom som er vedtatt solgt, selges med riktig formål og korrekt verdi. 3. Klima og energi Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 25 % fra 2008-nivået. For nye byggeprosjekter skal det legges til grunn energinivå B dvs lavenerginivå (115 kwh/m2 år) eller energinivå A - passivhusnivå (80 kwh/m2 år). For nye byggeprosjekter skal 80 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisk og/eller fossile brensler hos sluttbruker. 4. Drift (renhold, drift og vedlikehold) Komme opp på et vedlikeholdsnivå på 250 kr/kvm i løpet av 2017 og eliminere vedlikeholdsetterslepet i løpet av en 10-årsperiode. Videreutvikle styringssystemer og bruk av moderne teknologi for å redusere ressursbruken innenfor eiendomsdriften. 5. Miljø Det skal ikke benyttes produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer fra Prioriteringslisten (klima og forurensningsdirektoratet). Det skal velges lavemitterende materialer og det skal velges materialer som er egnet for gjenbruk og materialgjenvinning. 6. Avfall Målsetningen er at kildesorteringen skal være på 70 % eller bedre. Sorteringsgraden skal være på 85 % på byggeplass ved oppføring av nybygg Minimalisere avfallsmengder 7. SHA (Sikkerhet - helse- arbeidsmiljø) - Byggherreforskriften Ingen alvorlige arbeidsulykker på våre byggeplasser. Høyt fokus på rent bygg. Side 6 av 23

7 3. Utfordringer, mål og tiltak Utviklingsmuligheter og utfordringer innenfor foretakets ansvarsområde: Foretaket jobber hele tiden med å levere konkurransedyktige tjenester til kommunen. Dette er en kontinuerlig forbedringsprosess som bl.a. omfatter å ta i bruk ny teknologi, nye arbeidsmetoder/utstyr og å ha god dialog med brukeren av byggene. Det jobbes hele tiden med å effektivisere driften. De siste års investeringer er gjennomført med kun marginale økninger av bemanning på driften, selv om arealene er økt. Ved å effektivisere Renholdstjenesten og driftstjenesten har det vært mulig å drifte ny bygningsmasse innenfor eksisterende bemanning. Gjennomgang av renholdsplanene med justering av nivåer for periodisert vedlikehold, oppgradering av maskiner og utstyr, samt gjennomgang av utomhus arealene med justering av intervaller og arealer, ligger bak denne effektiviseringen. I investeringsoversikten skisseres det en betydelig vekst i antall investeringsprosjekter i kommende handlingsplanperiode. Foretaket vurderer at dette kan gjennomføres i en kombinasjon med egne og innleide prosjektledere. For å møte en fremtidig situasjon med betydelige investeringer med større bygningsmasse, vil det i løpet av 1.halvår 2016 bli gjennomført en vurdering av ressursbruk, utstyr/maskiner og kvalitetsnivå på tjenesten vi lever for å forsøke å effektivisere ytterligere. Videre vil det være behov for å konkretisere dette i nøkkeltall som måltall på kvaliteten av tjenesten. Mot slutten 2016 ferdigstilles byggeprosjektet ny kirke. Kirken skal eies av fellesrådet. Foretaket vil få ansvaret for drift, vedlikehold og renhold av dette bygget, på samme nivå som for kommunens bygg. Foretaket vil fremdeles ha høyt fokus på vedlikehold av den kommunale bygningsmassen og jobber videre for å nå målet om 250 kr/kvm til vedlikehold innen I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å avsette 500 mill kr til tiltakspakke for økt sysselsetting som skal benyttes til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Ut fra en beregning vil Nittedal kommune få ~2,1 mill kr til ekstraordinært vedlikehold. Det må søkes om dette øremerkede tilskuddet. Totalt er det rom for å øke nivået på vedlikehold til 210 kr/kvm inkludert tiltakspakken. Foretaket har under utarbeidelse en revidering og utvidelse av eksisterende eiendomsstrategi. Strategien vil tjene som en plattform for prioritering, utvikling og styring. Den vil ha fokus på foretakets strategiske rolle i samfunnsutviklingen, strategisk eiendomsutvikling med aktiv forvaltning av eiendomsmassen, organiseringsformer, partnerskapsmodeller og gjennomføringsmodeller. Eiendom er sentralt i kommunens produksjon av velferdstjenester og i samfunnsutviklingen. Gjennom å skaffe riktige og effektive lokaler og gjennom forvaltning og utvikling av fast eiendom bidrar virksomheten til verdiskapning. Eiendomsutvikling vil også være katalysator og strategisk virkemiddel i sentrum, steds- og boligutvikling. Det foreslås at rådmannen i samarbeid med Nittedal-eiendom KF gis fullmakt til å fremforhandle avtaler med eiendoms-besittere/rettighetshavere for kjøp/sikring av rettigheter i fast eiendom i Nittedal kommune. Formålet er å sikre kommunens behov i samfunns- og sentrumsutvikling, herunder etablering av sosial og teknisk infrastruktur. Fremforhandlete avtaler skal behandles og godkjennes av kommunestyret. Det vil være behov for å øke andel kommunale boliger for å leie ut til vanskeligstilte og flyktninger. I investeringsoversikten legges det opp til en opptrapping i handlingsplanperioden. Det vil også tas i bruk flere virkemidler for å stimulere til at det private markedet utnyttes aktivt. Det foreslås at foretakets fullmakt for kjøp og salg økes til 5 mill kr. Dette fordi at det kan være aktuelt i enkelte tilfeller å kjøpe større boenheter. Side 7 av 23

8 BRUKERE Målekartet er gjeldene fra , resultatet det vises til er siste gjeldende resultat. Skalaen er fra 1 til 6, hvor 6 er høyest skår. Kritiske Måleindikator Målemetode Resultat Resultat Suksess (snitt score er /11 faktorer presentert) God kvalitet Brukertilfredshet på Drift/vedlikeholdstjenesten tjenestene Renholdstjenesten Utbygging/prosjekt Tilfredsstillende kvalitet Drift/vedlikeholdstjenesten Renholdstjenesten Utbygging/prosjekt Alle kvalitetsmålinger for renholdet skal være utført og godkjent i henhold til valgte standard i INSTA 800. Brukermedvirkning Drift/vedlikeholdstjenesten Renholdstjenesten Utbygging/prosjekt Tilgjengelig Drift/vedlikeholdstjenesten og riktig Renholdstjenesten informasjon Utbygging/prosjekt = brukerundersøkelse. Gjennomføre to kvalitetskontroller pr bygg. 4,3 Ikke målt 4,1 Ikke målt 4,4 5,4 Ikke målt 4,3 5,1 Ikke målt - 95 % godkjent 4,3 5,0 Ikke målt 3,5 4,7 Ikke målt 4,1 5,4 Ikke målt 4,0 5,2 Ikke målt Resultat ,7 5,4 5,1 5,2 5,0 100 % godkjent 4,7 5,4 5,3 4,4 5,3 5,0 Mål 100 % godkjent Nedre/ øvre grense 95 % godkje nt Mål og utfordring Nittedal-eiendom KF lever ulike tjenester til kommunen, alt fra tjenester som renhold, drift og vedlikehold til prosjekt/byggeledelse og konsulenttjenester. Det er en målsetning for Nittedal-eiendom KF at tjenestene som leveres er av god kvalitet og at brukere får tjenestene når de trenger dem og at leveransen samsvarer med inngåtte avtaler. Hovedmål: Nittedal-eiendom KF skal levere konkurransedyktige tjenester med god kvalitet til Nittedal kommune. 3.1 Tiltak for å nå hovedmålet med perspektiv på brukerne. Bruk av kvalitetsverktøyet NS INSTA 800 for kontroll av renholdet. Over flere år er NS INSTA 800 blitt brukt som et kvalitetsverktøy for renhold i alle bygg. INSTA står for internordisk standardisering og brukes til vurdering av oppnådd rengjøringskvalitet i alle typer lokaler. Fra 2010 er det gjennomført to kontroller av kvaliteten pr bygg i året. Etter flere år med dette intervallet vurderes det som et tilstrekkelig nivå på kontrollene. FDV-dataverktøy M-solution for oppfølging av renhold, drift og vedlikehold. Foretaket har tatt i bruk et dataverktøy for å dokumentere arbeidsoppgaver og som en elektronisk driftsbok. Verktøyet sikrer en bedre tjenesteleveranse til brukeren og gir en bedre informasjonsflyt og tilgjengelighet for våre mobile medarbeidere. Systemet registrer forhold som tid, planlagt arbeidsoppgaver og ikke planlagte arbeidsoppgaver, oppfølging av maskiner og utstyr. I tillegg er det et godt verktøy for kontroll, dokumentasjon og oppfølging av internkontrollforskriften. Dataverktøyet sikrer at medarbeiderne har nødvendige rutinebeskrivelser og opplysninger lett tilgjengelig på skjerm eller mobiltelefon. Systemet ble tatt i bruk i 2012 og brukes i dag av alle ansatte i renhold og drift og vedlikeholdstjenesten. Side 8 av 23

9 Effektiv drift For 2016 ferdigstilles kirken, 12 nye sykehjemsplasser på Døli, Åneby barnehage, dagsenteret og HFR flytter inn i Stamveien og det skal settes opp midlertidige 4 nye klasserom på Kirkeby skole. Kulturhuset ferdigstilles ved årskiftet 2016/2017. For å møte en fremtidig situasjon med betydelige investeringer med større bygningsmasse, vil det i løpet av 1.halvår 2016 bli gjennomført en vurdering av ressursbruk, utstyr/maskiner og kvalitetsnivå på tjenesten vi lever for å forsøke å effektivisere ytterligere. Videre vil det være behov for å konkretisere dette i nøkkeltall som måltall på kvaliteten av tjenesten. For 2016 vil vi også ha fokus på å satse på kompetansebygging hos medarbeiderne. Det vil for 2016 ikke bli økning i bemanningen, men en økning er forventet fra Rolleavklaringer og oppfølging av inngåtte avtaler for renhold og drift/vedlikeholdsoppgaver Ved opprettelsen av foretaket ble det inngått driftsavtaler med alle brukerne/virksomhetene. Avtalene følges opp jevnlig med møter mellom foretaket og virksomhetslederne for de ulike byggene. Tjenestene som foretaket leverer er både lovpålagte og ikke lovpålagte. De lovpålagte oppgavene er daglige og periodisert renhold, ettersyn og egenkontroller av diverse tekniske systemer og anlegg. Innenfor område brannsikkerhet, er det flere systematiske tilsynsoppgaver som skal gjennomføres med ulike intervaller gjennom året. I tillegg er det andre driftsoppgaver som ikke er lovpålagte, men som likevel skal utføres for å oppfylle krav til kvalitet, forsvarlighet etc. I avtalene som er inngått mellom foretaket og de ulike virksomhetene redegjøres det for hvilke oppgaver som ligger innenfor avtalen. I noen tilfeller vil det være en motsetning mellom hva brukerne ønsker og hva vi etter avtalen leverer. I slike tilfeller er det etablert en praksis hvor virksomhetene kan kjøpe andre oppgaver av foretaket utover de oppgavene som ligger i avtalen. Det er innført en bestillingsrutine som danner grunnlag for fakturering. I 1.halvår 2016 vil vi involvere brukerne i den ulike bygningsmassen i forhold til å gjennomgå driften vår med tanke på effektivisering. Utredning av parkvesen Skjødsel av friareal og utomhusanlegg generelt er et område som i dag løses innenfor den ordinære driften og er en fordeling mellom flere instanser. De siste utbygningene og stadig strengere krav til universell tilgjengelighet, har resultert i at uteanleggene krever stadig mer ressurser for å sikre en forsvarlig drift. I 2017 ferdigstilles kirke og kulturhuset med nytt utomhusanlegg som første grunnsteinen i et fremtidig sentrum. Omfang og kvalitet i opparbeidelse er en side av saken som må vurderes, men det er også behov for å vurdere driften. I 2016 foreslåes det å igangsette en utredning for og vurdere omfang, kvalitet, ressurser og organisering knyttet til driften av utomhusanlegg. Eiendomsforetaket sammen med sektor for miljø og samfunnsutvikling vil i fellesskap utrede dette. Denne utredningen gjennomføres innenfor den ordinære driften. Systematisk vedlikehold og utvikling over tid Foretaket har siden opprettelsen jobbet målrettet med å øke vedlikeholdsnivået i den kommunale bygningsmassen. Hvordan vedlikeholdet har utviklet seg over tid illustreres i figur 1, under. For å håndtere vedlikeholdsetterslepet ble det, i budsjett og handlingsplanen for , vedtatt av styret og KST et nytt ambisjonsnivå for vedlikehold på 250 kr/kvm innen Dette er et ambisiøst mål. Dersom man når dette målet og klarer og opprettholde nivået over en ti-årsperiode vil det kunne gi synlige resultater i form av at etterslepet er eliminert eller befinner seg på et veldig lavt nivå. For 2016 er det rom for å øke nivået til vedlikehold med 25 kr/kvm. I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å avsette 500 mill kr til tiltakspakke for økt sysselsetting som skal benyttes til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Ut fra en beregning vil Nittedal kommune søke om å få tilskudd på ~2,1 mill kr til ekstraordinært vedlikehold. Dersom man for tildelt hele tilskuddet kan vedlikeholdsnivået økes ytterligere med 23,3 kr/kvm til vedlikehold slik at nivået vil ligge på 210 kr/kvm i Tiltaksmidlene på totalt 2,1 mill kr er planlagt benyttet til tiltak for utbedringer i forhold til universell tilgjengeligheten på Slattum skole. Dette er et skolebygg over flere byggetrinn med svært mange nivåforskjeller i innvendige arealer og et utfordrende bratt uteareal med flere innganger over ulike høydenivåer. Side 9 av 23

10 250 kr/kvm Gapet opp til ambisjonsnivå Tiltaksmidler midler til vedlikehold 50 0 År Figur 1. Utvikling av vedlikeholdet over tid. Anbefalt nivå til vedlikehold er 150 kr/kvm. Nytt ambisjonsnivå er fastsatt til 250 kr/kvm. I figur 1 over fremstilles utviklingen av vedlikeholdet over tid. Slik figuren illustrerer, vil vedlikeholdsnivået øke til 210 kr/kvm i 2016 dersom vi får tiltaksmidlene fra staten og det ligger da over anbefalt nivå på 150 kr/kvm. Deler av denne økningen vil ha ettårs effekt pga tiltaksmidler fra regjeringen. Gapet mellom reelt vedlikeholdsnivå opp til 250 kr/kvm, er illustrert med grønn kolonne i figur 1, det er positivt at avviket opp mot nytt ambisjonsnivå reduseres årlig. En synlig effekt av at det har blitt avsatt mer midler til vedlikehold de siste årene er at det har skapt rom for å utføre større vedlikeholdsoppgaver og vi ser at vi er i ferd med å bremse opp etterslepet. Eksempler på vedlikeholdsoppgaver som vi dag har økonomisk handlingsrom for å utføre: Utvendig maling/beising av flere bygg Rehabilitering og utskifting av tak Utskifting av tekniske komponenter som varme og lys Nødvendige fasaderehabiliteringer som utskifting av vinduer, dører, tak og etterisolering Iverksettelse av nødvendige tiltak for å opprettholde forsvarlig brannsikkerhet i bygningsmassen Utskifting av tyngre tekniske komponenter som ventilasjonsanlegg og energikilder Innvendig vedlikehold Utbygging I investeringsplanen ligger det allerede inne en høy andel nye investeringsprosjekter. Blant annet ligger det inne flere forprosjekter for å utrede og prosjektere nye bygg. I tillegg viser skolebehovsplanen et økt behov fremover. Nittedal kommune er i vekst og behovet for flere skoleplasser, barnehageplasser mm er økende. I forhold til kapasitet på gjennomføring av investeringsplanen slik den foreligger, er det lagt følgende strategi: Egne ansatte prosjektledere vil gjennomføre enkelte av de nye prosjektene, samt ferdigstille pågående prosjekter. Enkelte og særlig de mindre prosjektene, vil bli gjennomført med oppfølgingsbistand fra drift- og vedlikeholdstjenesten. Foretaket har inngått rammeavtale på prosjektering, prosjekt- og byggeledelse. Disse avtalene vil bli benyttet i forbindelse med forprosjektering og gjennomføring av enkelte prosjekter. I enkelte større prosjekter vil prosjektledelsen bli en del av den totale anskaffelsen. Side 10 av 23

11 Med bakgrunn i overnevnte gjennomføringsplan, er det vurdert at det pr nå ikke er behov for å øke bemanningen på prosjektledelse i foretaket. Erfaringen fra prosjekt rådhuskvartalet med bygging av kulturhus og kirke viser at innleid prosjektlederkompetanse også bidrar positivt i forhold til å løfte kvaliteten på egne rutiner og arbeid, en kombinasjon mellom egne ansatte og innleie har vært positivt. Nittedal-eiendom er heldig som har dyktige prosjektledere, tiltros for at prosjektlederkompetanse kan være vanskelig å rekruttere. På sikt kan det være fornuftig å vurdere å utvide prosjektlederstaben. Indikatorer Det skal gjøres et kontinuerlig arbeid for å måle og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres. Jevnlig brukerundersøkelser blant virksomhetene hvor vi leverer tjenester. Årlige møter mellom foretaket og den enkelte virksomhetsleder med dialog om leveranse og innholdet i avtalen. Årlige INSTA kontroller. Månedlige statusrapporter fra alle investeringsprosjektene. Avvikshåndtering. MEDARBEIDERE Kritisk suksessfaktor Måleindikator Målemetode Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål Nedre grense Godt Nærvær Statistikk (%) 91,2 92,4 93,2 94,3 93,2 91,0 arbeidsmiljø Klimaindeks: (fysisk og psykisk arbeidsmiljø, tillit, kultur og endringsvilje) HKI - 21,8 27,6 24,0 20,0 God ledelse Tilfredshet med ledelse HKI - 3,9 5,0 3,5 3,0 Kompetente Energiindeks i HKI: HKI - 22,9 28,2 27,9 24,0 medarbeidere (fokus, ressurser, talent, ros, omsorg, utvikling) Gjennomføre medarbeidersamtale med alle ansatte Opplæring av HMS-boka og innføring av nye rutiner. Gjennomføre 5 vernerunder Opplevd grad av medvirkning Økt fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet. Økt fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet. 100 % 90 % 80 % 65 % 100 % 80 % 50 % % 100 % 80 % 100 % 80 % 100 % 100 % 100 % 90 % Årlig ergonomikurs for renholdere. Tiltak for å forebygge fravær og for å ivareta den enkeltes helse. HKI-undersøkelse = medarbeiderundersøkelse. 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Ikke gjennom ført Mål og utfordring Foretaket har totalt 76 ansatte. Medarbeidernes innsats og tilstedeværelse er en viktig parameter for å levere stabile og gode tjenester. Foretaket har over flere år jobbet systematisk med nærværet og det er svært gledelig at innsatsen har gitt gode resultater og at resultatene forbedres årlig. Side 11 av 23

12 For 2016 vil vi fortsatt ha fokus på at de ansatte skal føle trivsel, tilhørighet og ansvar for foretaket og at den enkelte medarbeider opplever at de får utnyttet og utviklet sin kompetanse, som igjen medfører at foretaket leverer gode tjenester. Hovedmål: Nittedal-eiendom KF skal levere konkurransedyktige tjenester med god kvalitet til Nittedal kommune. 3.2 Tiltak for å nå hovedmålet med perspektiv på medarbeiderne. Kompetente og motiverte medarbeidere. Foretaket har mange yrkesgrupper med ulik kompetansebehov. Noen områder har hatt større fokus enn andre områder, bl.a. er det høy fokus på anskaffelser og innkjøp. I renholdstjenesten er kompetanse innen ergonomi, friskliv, riktige arbeidsmetoder og bruk av renholdsmaskiner i fokus. I drift og vedlikeholdstjenesten står kompetansebygging på drift av tekniske anlegg og sikkerhetskurs for bruk av ulikt elektriskverktøy og fallsikring sentralt. Et satsingsområde fremover vil være fagopplæring hos renholderne og ansatte i drift og vedlikehold, I 2016 vil vi ha et økt fokus på kompetanseheving hos ansatte. I 2016 tilrettelegges det for å kunne ta inn inntil 2 lærlinger i driftsfaget. Samarbeid på tvers i foretaket og med bruker sikrer god kvalitet på tjenestene. Det er etablert flere faste samarbeidsarenaer i foretaket for å sikre at de ansatte samarbeider på tvers av faggrupper når de løser sine arbeidsoppgaver. Dette vil sikre god informasjonsflyt og at nødvendige tiltak iverksettes for å sikre god kvalitet på tjenesten som leveres. I tillegg sikrer det utveksling av erfaring og kompetanse. Det tilstrebes å ha et godt samarbeide med den aktuelle bruker, slik at deres synspunkter og behov ivaretas. Ut fra de ulike utfordringene et prosjekt eller en vedlikeholdsoppgave har, tilstrebes det å innhente bistand fra ulike fagprofesjoner, dette kan f.eks. være ergo/fysio-tjenesten eller tekniske tjenester i Nittedal kommune. Vi opplever at vi får til mye, men har utfordringer for eksempel i oppfølging av rent og tørt bygg, både i små og store bygge-prosjekter. I løpet av 2016 planlegges det ett felles kurs i dette. Øke nærværet blant ansatte i foretaket Foretaket har mange dyktige ansatte som utfører et tungt fysisk arbeid. Dette er yrkesgrupper som renholdere, driftsoperatører og håndverkere. Blant disse yrkesgruppene har foretaket flere ansatte som er over 55 år med ulike belastningssykdommer etter mange år i yrket. Nærværsarbeid er en kontinuerlig prosess og det har over flere år, blitt jobbet systematisk med dette. Tiltak som iverksettes er bl.a. tilrettelegging med bedre utstyr, jevnlige kurs i ergonomi, oppfølging av alle sykemeldte og faglige og sosiale aktiviteter for de ansatte. Det er derfor gledelig at nærværet har vært stigende over tid. Ansatte i foretaket har i fellesskap utarbeidet sin egen folder FRISKUS som nå brukes aktivt av arbeidsgiver og arbeidstaker, ved sykdom. FRISKUSEN retter fokus på hvilke arbeidsoppgaver den enkelte er frisk nok til å utføre slik at man unngår 100 % fravær. Det gjennomføres medarbeidersamtaler med alle enten individuelt eller i grupper. Disse samtalene resulterer i oppfølgingsplaner. Etter flere år med årlige samtaler, er det vurdert at intervallet kan reduserer til annet hvert år for alle renholdere, driftsoperatører og håndverkere. For øvrige medarbeidere gjennomføres det årlige samtaler og for de ansatte som ønsker det eller som har fått endringer av arbeidsoppgavene. Det gjennomføres jevnlige oppfølgingsmøter med alle driftsteamene, (driftsoperatører, håndverkere og renholdere). Systematisk rullering av personell i driftssonene (driftsoperatørene), mindre sårbarhet ved sykdom og at de ansatte skal få nye utfordringer og tilegne seg ny kunnskap, samt bedre utnytte sin totalkunnskap. Indikatorer Medarbeiderundersøkelser, gjennomføres årlig Medarbeidersamtaler gjennomføres i tråd med planen for de ulike virksomhetsområdene i foretaket Sykefraværsstatistikk Side 12 av 23

13 SAMFUNN Kritisk suksessfaktor Miljøledelse Måleindikator Målemetode Resultat 2011 Energibruk i kommunale bygg. Kwh/m2 pr år Normtall for bygg Totalt: Skole: ( ) Barnehage: ( ) Kontor: ( ) Sykehjem: ( ) Avfall. Sorteringsgrad i prosent. Klimaregnskap CO2 utslipp pr år Resultat Resultat Resultat Mål Nedre/ øvre grense Bruke EOS (energioppfølgingssystemet) Årlig Miljørapport 76 % 74 % 88 % 85 % < 85 % < 80 % Årlig Miljø- 52,97 52,22 51,42 49,82 49,0 52,0 Rapport (tonn CO2) Godt Være en foretrukket - - omdømme av leverandør av Totalt sett er foretaket eiendomstjenester i jeg fornøyd Nittedal kommune med tjenestene: - Drift og vedlikehold 4,08 4,73 - Renhold 5,15 5,39 Eiendomsforetaket Oppfølging av den Gjennomføre av 4 70 % 50 % blir strategiske planen salg av solgt en strategisk vedtatte 50 % grunneier områder (vedtatt høsten 2013) Kommentarer til tabellen: Energitall er presentert som temperaturkorrigert, spesifikt forbruk dvs, kwh/kvm Mål og utfordring Foretaket jobber målrettet og aktivt for å etterleve klima og energiplanen, og har fokus på klima- og energiløsninger i nye byggeprosjekter og optimal drift i eksisterende bygningsmasse. Foretaket fremstår som en profesjonell og strategisk eier av den kommunale bygningsmassen. Foretaket eier og forvalter kommunes utleieboliger på en slik måte at boligmassen er tilpasset kommunens ulike behov og kapasitet for boliger til vanskeligstilte. Kommunen må skaffe tilveie boliger for å dekke de ulike behovene ved å kjøpe, bygge eller leie boliger i markedet. Dette arbeidet er en viktig del av den boligsosiale handlingsplanen. Disse perspektivene er også omfattet i målsetningen om å levere konkurransedyktige tjenester med god kvalitet til Nittedal kommune. 3.3 Tiltak for å nå hovedmålet med perspektiv på samfunn. ENØK-tiltak og EPC-kartlegging Energisparekontrakter med garanti (EPC) har utviklet seg til en effektiv og rasjonell metode for reduksjon av energiforbruk i kommunale bygg. Hovedgrunnene til dette er at risikoelementer overføres fra foretaket til entreprenør og entreprenør garanterer energibesparelsene. Flere offentlige myndigheter satser nå offensivt på Side 13 av 23

14 EPC-modellen. Enova har den høyt på sin agenda og anbefaler kommunene å bruke EPC. KS har utviklet en modell for gjennomføring av EPC tilpasset norske forhold. Denne modellen benyttes i dag nesten uten unntak av norske kommuner. En Norsk Standard for gjennomføringsmodellen ble våren 2014 ferdigstilt basert på KSmodellen. I 2015 er det inngått kontrakt med EPC-entreprenør for den første fasen av en EPC-kontrakt. Denne fasen vil resultere i analyse av den kommunale bygningsmassen hvor det vil foreligge et resultat våren Resultatet kan danne grunnlaget for gjennomføring av prosjekter, det er fremforhandlet en opsjon som kan løses ut. Det vil bli etter at resultatet fra analysearbeidet foreligger bli fremmet en sak hvor det må tas stilling til om og når en eventuell fase 2 skal igangsettes. Basert på valgt tilbud og de foreløpige analysene som er gjort innledningsvis ser vi at vi kan oppnå følgende effekter: o o o o o Årlig energibesparelse 5,7 GW (38.5% reduksjon) Årlig besparelse kr 4,3 mill (Det brukes 60 øre/kwh og 780 kr/kw for dokumentasjon av disse forutsetningene) Investering ~27 mill kr Tilbakebetalingstid ekskl Enovastøtte 7,7 år Betyr at vi kan øke vedlikeholdet med kr 47,- pr kvm uten økte overføringer Energioppfølging i bygningsmassen. (EOS) Foretaket benytter et elektronisk web-basert energioppfølgingssystem (EOS) som registrer ukentlig energi- og vannforbruk. Ved å følge opp forbruket systematisk medfører det at avvik avdekkes raskere og det blir tilsvarende iverksatt tiltak raskere. Flere bygg er nå utstyrt med sentral driftsstyring (SD-anlegg) og det medfører at det nå er enklere å avdekke avvik. På bakgrunn av denne systematiske registreringen av forbruk utarbeides det årlig en ENØK-rapport. Denne rapporten presenteres og behandles i styret og den sendes til orientering til kommunens virksomheter. Fra 2015 fikk eiendomsforetaket ansvaret for innkjøp av energi og strømavtalen. Fra 2015 var det fremforhandlet ny avtale med Hafslund via NRI, som er innkjøpsrådet på nedre Romerike. Avtalen som er fremforhandlet har lave strømpriser, nivået er omtrent på «Nasdaq clearing-rate», det vil si at Hafslund har marginal fortjeneste. Den norske Opera er anbefalt å se til NRI s måte å gjøre anskaffelsen av energi på, fordi den regnes for å være best i markedet. Samtidig har det vært mild vinter, men det er mange forhold som påvirker prisene i Nordpool (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Bl.a. nedleggelse av to atomkraftverk i Sverige og forventninger om fremtidige energikilder. På dette tidspunkt forventes det ikke særlig økning i prisene for Fornybare energibærere Plan og bygningslovens tekniske forskrift (tek 10), stiller krav om fornybare energibærere for bygg over 1000 kvm. I følgende bygg er det etablert fornybar energibærere: Li skole, Hagen skole, Ulvefaret 119, tilbygget på Slattum skole, Rotnes hallen og tilbygget på Sørli skole. Tilsvarende planlegges det fornybar energibærere for Kulturhus, Kirke og nye Åneby barnehage. Miljøledelse Foretaket ble miljøfyrtårnsertifisert i 2011 og Re-sertifikatet i Et sentralt begrep i dette er miljøledelse som er et kontinuerlig arbeid med fokus på lønnsomhetsstrategi og omfatter; internkontroll, avfallshåndtering, transport, innkjøp og energibruk. Dette arbeidet er i tråd med kommunens klima- og energiplan. Målekartet med fokusområde samfunn er utvidet til å omfatte miljøledelse, og det er tatt med måleindikatorer for avfall og klimaregnskap i tillegg til energibruk. Side 14 av 23

15 Nittedal-eiendom som en strategisk eiendomsutvikler. Plan for strategisk eiendomsforvaltning: Foretaket har under utarbeidelse en revidering og utvidelse av eksisterende eiendomsstrategi. Eiendomsstrategien vil tjene som en plattform for prioritering, utvikling og styring, og vil ha følgende satsningsområder: Foretakets rolle tilknyttet: Strategisk rolle i samfunnsutviklingen Strategisk eiendomsutvikling o Dekke kommunale behov for arealer o Strategisk kjøp og salg av eiendom Aktiv forvaltning av eiendomsmassen o Forbedre klimapositive løsninger og redusere energiforbruk o Verdibevarende forvaltning o Porteføljestyring-/forvaltning av eiendomsmassen o Effektiv eiendomsdrift Organiseringsformer, partnerskapsmodeller, gjennomføringsmodeller o Samarbeids/-eiermodeller (OPS, AS, IKS mv) o Samhandlingsmodeller og utbyggingsavtaler o Partnerskap kommunalt eide tomter o Partnerskap privat eide tomter o Organisatoriske utfordringer/rolleavklaringer Kommunal forhandlingspart kommunen eller foretaket Oppfølging av eierskap/gjennomføringsrolle kommunen eller foretaket Fremskaffelse av boliger: Behovskartlegging våren 2015 viser at det foreligger et udekket behov for boliger til vanskeligstilte på ca 100 boligenheter. Det forventes en sterk økning av behovet for flere boliger til vanskeligstilte, spesielt gjelder dette flyktningeboliger. Inntil nylig var behovet for denne gruppen anslått til å være ca 35 boliger pr år, men økt flyktningstrøm medfører at kravet/ønsket om å bosette flere flyktninger vil øke betydelig i tiden fremover. Det private utleiemarkedet er begrenset i Nittedal. I 2011 utgjorde det totale utleiemarkedet ca 16 % av husstandene, øvrige 84 % bodde i egne eide boliger. Kommunen har en viktig funksjon ved å bistå ved fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Dette kan løses ved kjøp, evnt bygging og ved bruk av tilvisningsretter i det private utleiemarkedet. I tillegg vil bruk av modeller for «leie til eie» kunne bidra til å redusere behovet for kommunale boliger eller bidra til å øke gjennomstrømning i boligporteføljen. Kjøp: Kommunens økonomi tillater kjøp av et mindre antall boliger pr år. Det er foreslått å avsette en årlig kjøpsramme til formålet; hensyntatt at det også påregnes Husbanktilskudd på mellom %. I investeringsplanen foreslås det en årlig investering på 11,0 MNOK over perioden og 10,0 MNOK i perioden Totalt ,- NOK. Det gjennomføres årlig kjøp av inntil 6 boliger pr år i den følgende 4 årsperiode. Tilvisningsretter: Et alternativt virkemiddel er at kommunen inngår tilvisningsavtale med private utbyggere, hvor kommunen gis en tilvisningsrett til å henvise sine boligsøkere til eiere/forvalteren av private boliger som inngår i tilvisningsavtalen. Den private utbygger kan til gjengjeld oppnås 100 % finansiering av prosjektkostnadene med gunstig rente og løpetid inntil 50 år. Husbanken kan også gi tilskudd (20-40 % av prosjektkostnad) til etablering Side 15 av 23

16 av utleieboliger når kommunen sikres tilvisningsrett. Avtalen løper i 20 år. Kommunen vil ikke være part i leieforholdene som inngås og vil heller ikke være ansvarlig for leiebetaling. Det foreslås å ta i bruk tilvisningsavtaler. Det er å anse som en anskaffelse, og vil fordre at det utarbeides behovsanalyse for type boliger mv og konkurransegrunnlag før det innhentes tilbud i markedet. Leie til eie: Det finnes forskjellige modeller for gjennomføring av «leie til eie». Fellesnevner er at bruken av Startlån/grunnlån fra Husbanken er sentralt. Ordningen kan gjennomføres enten ved at husstander i eksisterende boligportefølje gis mulighet til å kjøpe boligen de leier til takst, gitt at de de ved hjelp av startlån/egenkapital har utviklet tilstrekkelig økonomisk bærekraft. Alternativt kan det inngås avtale om at kommunen kjøper en bolig tilpasset husstandens behov. Kjøpesummen finansieres med 80 % grunnlån, fast rente for eksempel 5 års avdragsfrihet, 20 % tilskudd. Leietaker får opsjon på kjøp av boligen etter 5 år lik kjøpesummen i år null. Leiekontrakten inneholder krav til sparing. Aksjonspunkter: Det utarbeides retningslinjer for bruk av tilvisningsretter og modeller for «leie til eie» før de aktuelle tiltakene iverksettes. Tomteerverv: Eiendom er sentralt i kommunens produksjon av velferdstjenester og i samfunnsutviklingen. Gjennom å skaffe riktige og effektive lokaler og gjennom forvaltning og utvikling av fast eiendom bidrar virksomheten til verdiskapning. Eiendomsutvikling vil også være katalysator og strategisk virkemiddel i sentrum, steds- og boligutvikling. Kommunen har til nå i hovedsak brukt planmyndigheten til å sikre fremtidige arealer til formålsbygg gjennom regulering. Det har vært tradisjon for å bygge på kommunens egne eiendommer, ved at kommunen investerer og bygger. Skal kommunen fremover lykkes med å sikre kapasitet i takt med økende behov og utvikling må også andre virkemidler vurderes. Kommunen har i dag for lite tomteareal i sentralområder for å dekke opp kjente fremtidige eiendomsbehov. Det innebærer at kommunen må bli forberedt på å kunne gjennomføre «strategiske tomtekjøp» til fremtidig sosial infrastruktur når muligheten byr seg, uten at formålet er bestemt. Noe som for eksempel kan skje ved at kommunen kjøper areal i tilknytning til eiendommer kommunen allerede eier, kjøper frittstående eiendommer eller ved at kommunen kjøper seg inn i større utviklings- /utbyggingsprosjekter. Aktuelle prosjekter: Kjøp av tomt i Kruttverket Kjøp av strategiske tomter i sentrum Kjøp av tomter til skole og barnehageutbygging Kjøp av tomter ifm bygging av flomvoll ved Hakadal skole Regulering: I forbindelse med rullering av KP ble det gitt klarsignal til å omdisponere ca. 20 mål bestående av 6 tomter. Disse må omreguleres til formålet bolig før de kan utnyttes eller selges. I tillegg har vi andre tomter det er aktuelt å omregulere. Foretaket foreslår å igangsette arbeidet i samarbeide med Rådmannen. Aktuelle prosjekter: 6-8 tomter hvor det er gitt tillatelse til omregulering i forbindelse med KP- rulleringen Side 16 av 23

17 Innleie av lokaler på vegne av Dagsenter og Hjemmetjenester, forebygging og rehabilitering (HFR): Foretaket bistår ved å fremforhandle leiekontrakt for Dagsenter og HFR i Stamveien 6. Dagsenteret skal leie ca 500 kvm mens HFR skal leie ca 800 kvm. Leiekontraktene vil bli inngått for 5 år fra Fullmakter: Dersom kommunen skal være en aktør i markedet for strategiske tomteerverv og kjøp av boliger, er det påkrevet at foretaket blir i stand til å handle raskt og effektivt. Eiendomsprisene har de to seneste år steget mer enn 20%, og dagens fullmakt for kjøp av boliger vil i enkelte tilfeller ikke være tilstrekkelig. Utgangspunktet er at det skal gjennomføres kjøp av gjennomsnittlige og nøkterne boliger, men det vil være behov for differensiering basert på hvilke konkrete behov som foreligger. Det er for tiden størst behov for å kjøpe små leiligheter, men det er også tidvis aktuelt å kjøpe større enheter. I sak 64/13 salg av kommunale eiendommer pkt 10 ble følgende vedtatt, «Nittedal-eiendom KF gis fullmakt til å kjøpe/selge bolig/tomt i Nittedal kommune for inntil kr ,-. Som følge av dette gis fullmakt til signering av samtlige dokumenter for å gjennomføre kjøpet/salget.» Det foreslås at beløpet økes til kr. Det er en forutsetning at gjennomføring av kjøp innenfor fullmakten skal skje i henhold til vedtatt handlingsplan og budsjett. Forhandlingsfullmakt: Kommunestyret vedtok kommunedelplan for sentrum i Realisering av planen fordrer at Rådmannen og Foretaket planlegger og gjennomfører tiltak som kan bidra til at utviklingen av området igangsettes for fullt. Nittedal kommune kan styre/påvirke bolig-, by og tettstedsutviklingen i sentrum gjennom rollen som planmyndighet, men også gjennom bidrag som grunneier og eiendomsutvikler. Plan og bygningsloven virkemidler er ett ytterpunkt. Et ytterpunkt i annen retning er at kommunen går inn som aktør og forestår oppkjøp, salg, utvikling av tomter i sentrum. Kommunens rolle som tomtekjøper i sentrum vil primært være foranlediget av ønske om initelt å samle eierrollen på kommunens hånd for midlertidig forene den privatrettslige(eierrollen) og den offentligrettslige(planmyndighet mv) rollen. Dette vil kunne bidra til en enklere realisering av sentrumsplanen ved at det blir færre grunneiere og forholde seg til. Senere kan det også etableres et utviklingsselskap, hvor kommunens tomter kan legges inn som et bidrag til realisering av sentrumsutviklingen, og dersom ønskelig kan kommunen også ta en mindre eierandel i utviklingsselskapet. Det er også andre områder utenfor sentrum hvor det er aktuelt for kommunen å gå inn å gjøre strategiske kjøp med henblikk på å skaffe seg råderett over tomteressurser til å utbygge sosial infrastruktur, som barnehager, skoler og andre kommunale tjenesteformål. Rådmannen i samarbeid med Nittedal-eiendom KF gis fullmakt til å fremforhandle avtaler med eiendomsbesittere/rettighetshavere for kjøp/sikring av rettigheter i fast eiendom i Nittedal kommune. Formålet er å sikre kommunens behov i samfunns- og sentrumsutvikling, herunder etablering av sosial og teknisk infrastruktur. Fremforhandlete avtaler skal behandles og godkjennes av kommunestyret. Indikatorer Energiforbruket i bygningsmassen Årlig rapportering til miljøfyrtårnstiftelsen knyttet til klimagassutslipp Oppfølging og videreutvikling av den strategiske planen Side 17 av 23

18 ØKONOMI Kritisk suksessfaktor God økonomistyring God økonomistyring Effektiv drift Effektiv drift Måleindikator Målemetode Resultat 2012 Avvik i fht budsjett. (Brutto driftsresultat) Tilstrekkelige økonomiske buffere Ressursbruk i fht andre kommuner knyttet til drift. Ressursbruk i fht andre kommuner knyttet til vedlikehold. Måneds-/ Tertialrapport Regnskapet Prosenten mellom netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Sammenligning av nøkkeltall for renhold med andre kommuner. Sammenligning av nøkkeltall for vedlikehold med andre kommuner. Resultat 2013 Resultat 2014 Mål + 1,8 % + 3,7 % - 14,7 % 0 til 1 % 8,8 % 11 % 0,1 % 3 % av netto drifts resultat av brutto driftsinntekt 254 Kr/kvm 112 Kr/kvm 249 Kr/kvm 113 Kr/kvm 247 Kr/kvm 156 Kr/kvm 245 kr/kvm 200 kr/kvm Nedre/ øvre grense -0,5 til 5 % 0-5 % 250 kr/kvm 150 kr/kvm Mål og utfordring Foretaket drifter og forvalter kommunens bygningsmasse på ~ kvm. For å ivareta verdien i bygningsmassen i form av riktig og behovsprøvd vedlikehold er de økonomiske rammebetingelsene viktig for at hovedmålet om å levere konkurransedyktige tjenester med god kvalitet til Nittedal kommune. I tillegg er det nedfelt et delmål for dette området: Ha gode økonomiske rammebetingelser for å ta vare på og opprettholde de verdiene som ligger i bygningsmassen. 3.4 Tiltak for å nå hovedmålet med perspektiv på økonomi. Øke vedlikeholdsnivået opp mot anbefalt nivå Foretaket jobber aktivt med å heve vedlikeholdsnivået opp mot anbefalt nivå. Det har vært en positiv utvikling de siste 4-5 år, hvor det er bevilget og utført mer vedlikehold. I tillegg har flere bygg, særlig skoler blitt bygget ut og rehabilitert de siste 15 årene, som også har medført at bygningsmassen har hatt en positiv utvikling. Utfordringen ligger på to plan: Opprettholde nivået i bygningsmassen og unngå fremtidig etterslep utover naturlig slitasje og elde. Redusere etterslepet som er i bygningsmassen. Etterslepet omfatter behov for å skifte ut tekniske anlegg, oppgradering av fasader med etterisolering og utskifting av dører, vinduer, tak mm. I Handlingsplan for ble det vedtatt nytt mål av KST, om å komme opp på 250 kr/kvm til vedlikehold innen For å nå dette målet må vedlikeholdsnivået økes årlig. Økningen det er rom for i 2016 medfører at nivået kommer opp til 210 kr/kvm, forutsatt tiltaksmidler fra staten. Tilstrekkelige økonomiske buffere Det er en målsetning om å ha tilstrekkelige økonomiske buffere i foretaket. Gjennom de budsjettene som foretaket har levert er det årlig blitt satt av midler i foretakets disposisjonsfond hvor saldo er på ca Mill kr Side 18 av 23

19 pr For 2015 er det vedtatt å benytte mill kr for utskifting av ventilasjonsanlegget i rådhuset som må trekkes fra og gir en reel saldo på 7.2 mill kr. På sikt vil det være fornuftig og heve nivået på disposisjonsfondet, slik at man sikrer at det til enhver tid står et beløp der som kan benyttes for å håndtere usikkerheter gjennom året, f.eks. behov for akutt vedlikehold eller svingninger innenfor energiforbruk. God økonomistyring Foretaket rapporterer mnd til styret på status driftsbudsjettet. Målsetningen er at driftsbudsjettet skal gå i balanse og det styres mot dette resultatet gjennom året. Resultatet for 2014 viser et avvik på - 14,7 % på brutto driftsresultat. Dette virker svært høyt. Årsaken til dette avviket er svikt i forventet inntekt fra staten vedrørende oppgjør for vern av skog på 1,59 mill kr. Inntekten var varslet utbetalt i 2014, men kom først i På bakgrunn av varselet ble det foretatt budsjettjustering pr 2.tertial som medførte et avvik da inntekten uteble. Krav om 3 % kutt og utbytte i handlingsplanperioden I handlingsplan for ble det vedtatt et 3 % kutt og krav om utbytte på 3 Mill kr årlig. Et 3 % kutt utgjør en opptrapping til 1,5 mill. kr i perioden. Etter 2017 vil dette være et årlig kutt. Hvordan dette kuttet gjennomføres er illustrert i tabellene under. Det tilstrebes å skjerme området vedlikehold slik at man kan få til en økning av vedlikeholdsnivået. Det betyr at det i hovedsak er driften vi må effektivisere/redusere for å oppnå denne forventingen Renhold Drift/vedlikehold Andre Total reduksjon i kr/år Tiltakene som ble iverksatt i 2014 videreføres også for Konsekvensen av disse økonomiske kuttene vil være at istandsetting av bygningsmassen i tråd med kartleggingen av vedlikeholdsetterslepet, vil ta lenger tid. Målsetningen om å ha et vedlikeholdsnivå på 250 kr/kvm i 2017 vil sannsynligvis ikke bli nådd. Indikatorer Økonomirapportering Nøkkeltall renhold og vedlikehold. (benchmarking) Energioppfølging 4. Driftsbudsjettets økonomiske ramme Grunnlaget for beregning av foretakets inntekter er vedtatt i KST-sak 50/09. Husleieinntektene fastsettes på bakgrunn av følgende parametere: FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold). Kapitalandel Husleie reguleres årlig i form av KPI pr 1.juni. I budsjett 2016 er KPI 2,1 %, til sammenligning var KPI 1,8 % for 2015, 2,1 % for 2014, 0,5 % for 2013 og 1,6 % i budsjett Side 19 av 23