Foreldreveiledning. til posisjonering om natten. Kontaktinformasjon. Nyttige linker:

Transkript

1 Nyttige linker: søknadsskjema og hjelpeskjema Rek lamehuset Stjørdal Kontaktinformasjon NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag, Kirkegata 2c, 7600 Levanger. Sentralbord Foreldreveiledning til posisjonering om natten Habiliteringstjenesten for barn, Sykehuset Levanger, Kirkegata 2, 7600 Levanger. Telefonnummer:

2 Metodeboka er utarbeidet av NAV hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Habiliteringstjenesten for barn i Nord-Trøndelag. Metodeboka er et resultat av et ettårig prosjekt i 2009 finansiert av NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter. // Foreldreveileder til posisjonering om natten Nattposisjonering søker på en skånsom måte å forebygge og begrense utviklingen av feilstillinger hos barn med bevegelsesvansker. Den kan gi bedre forutsetninger for en stabil liggestilling og bedre hvile. Nattposisjonering er en videreføring av posisjoneringen og tiltakene barnet har gjennom dagen for øvrig. Dette blir ofte betegnet som 24- timers posisjonering. Prosjektets oppgave er å utvikle enkle og brukervennlige hjelpemidler for p osisjonering om natten. Metodeboka er laget for foreldre og nærpersoner som skal hjelpe barna med nattposisjonering. Den er ment å være en praktisk veileder for posisjonering om natten.

3 Innholdsfortegnelse Hvorfor er natten en viktig del av en 24-timers plan? Hvilke konsekvenser får feilstillinger? Hvorfor ligge på ryggen? Må barnet mitt ligge på ryggen hele natten? Hjelpemidlene Hvordan bruke hjelpemidlene? Spørsmål og svar // Hvorfor er natten en viktig del av en 24-timers posisjoneringsplan Natten har mange timer og de fleste av oss er i ro på denne tiden av døgnet. Posisjoneringen kan her jobbe langsiktig og skånsomt med kroppen over flere timer. Barn og unge som for eksempel har høy tonus (spastisitet) har i mange tilfeller redusert spenning når de sover. Det er da lettere å oppnå en symmetrisk stilling enn om dagen da mange aktiviteter og krav gjør at spenningen i kroppen blir høyere.

4 Hvilke konsekvenser får feilstillinger // Hvorfor ligge på ryggen? Ikke alle barn har feilstillinger når de blir født, og alt ser greit ut. En ser at hos barn som har noen typer funksjonshemning, som for eksempel CP (cerebral parese), MMC (ryggmargsbrokk) og muskelsykdommer, utvikler det seg etter hvert feilstillinger. Det er mange faktorer som spiller inn i denne utviklingen som kroppslige prosesser som følge av skaden (for eksempel tonusavvik), hvilken behandling/ tilrettelegging/oppfølging barnet får. Etter hvert vil en se at en del barn inntar samme stilling i sittende, stående og liggende. Dette legger begrensninger på barnets muligheter for deltagelse og aktivitet. Barnet vil da kanskje bli mindre selvhjulpen enn før og trenger mer hjelp til for eksempel å forflytte seg. Feilstillinger kan også for noen medføre at de får vanskeligheter med å sitte og å stå. De fleste av oss sover enten på ryggen, magen, i sideleie eller benytter en kombinasjon av disse stillingene. Alle stillingene gir ulike fordeler og ulemper. Sovestillingen vi velger er avhengig av funksjon, forutsetninger, velbehag og vaner. Noen barn kan ikke selv velge hvilken stilling de vil ligge i på grunn av endringer i kroppen. Etter hvert kan den stillingen de inntar bli den eneste stillingen barnet kan velge om natten. Variasjonsmulighetene i sittende og stående blir likeledes mindre når kroppsendringene blir så store at de legger begrensninger. I ryggleie oppnår en stor understøttelsesflate for kroppen. Det er den stillingen det er enklest å oppnå en symmetrisk plassering av kroppen rundt en tenkt midtlinje. Ryggsøylen er den tyngste delen av overkroppen. Når vi ligger på ryggen vil ikke brystkassen bli klemt sammen av den tunge ryggsøylen og det vil bli bedre plass i brysthulen, bedre plass til lunger og hjerte. Ryggliggende utgangsstilling er valgt som utgangsstilling på bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor. Andre utgangsstillinger i liggende er også viktig for variasjon eller av individuelle hensyn.

5 // Må barnet mitt ligge på ryggen hele natten? Det er viktig å bruke tid på en tilvenningsfase til å ligge på ryggen. Ofte har barnet en godt innarbeidet sovestilling som det er vanskelig å venne det ifra. For noen er det også slik at feilstillinger har oppstått som gjør det vanskelig å ligge lenge i en symmetrisk stilling på ryggen. Variasjon i liggestillingen er også viktig. Her finnes det flere muligheter og det er forskjellig fra familie til familie hva som vil fungere best. Man kan la barnet velge stilling selv fram til mor og far legger seg. Hjelpemidlene kan da benyttes fra dette tidspunktet til det er morgen eller til barnet på annen måte sier ifra at det trenger variasjon. Dette kan være en løsning for de aller minste barna som kanskje ikke behøver å være like involvert i det som skjer som de noe større barna. De litt større barna kan være med selv allerede når de legger seg. De kan da ligge i denne stillingen til foreldrene eller de som ivaretar posisjoneringen selv skal legge seg. Det er et mål at barnet etter hvert kan ligge på ryggen i flere timer for å få til en langvarig påvirkning av barnets kropp. Altså ender vi opp med at: Det kan være forskjellig for familien hva som fungerer best. Skal man la barnet sovne først før det legges til rette med hjelpemidlene eller skal man ha barnet på lag. Barnets alder kan ha betydning her. Det kan være naturlig for større barn å være mer deltagende enn de aller minste. Tilvenning noen barn trenger tilvenning til å ligge i en annen sovestilling enn man er vant til og får ikke til å sove i begynnelsen. Det er da viktig å ta seg god tid og heller prøve i kortere perioder av gangen så barnet blir komfortabel med stillingen. Aller monner drar, det er bedre med litt enn ingenting!

6 Hjelpemidlene Illustrasjonsfoto/ Dalemark //Hvordan bruke hjelpemidlene? Benskiller finnes i flere størrelser og kan tilpasses individuelt etter behov. Tynn overmadrass barnestørrelse og voksenstørrelse Bryststøtter/bekkenstøtter tilpasses individuelt 1.Barnet legges i ryggleie i sengen eventuelt med hodepute under hodet. Sklisikring (rutenettet) ligger under den tynne overmadrassen. Begge delene skal ligge over barnets egen madrass. 2. Benskilleren legges under knærne på barnet med spissen på midtdelen av puta pekende oppover mot bekkenet. Lag en grop til hvert kne slik at bøyen i kneet reduseres. Kneskjellene skal peke rett opp mot taket. 3.Ta så grepet du er blitt vist for å rette ut svaien i barnets rygg. Dette må mest sannsynlig også gjøres på nytt til slutt, dersom barnet er urolig heller det tar litt tid og håndtering før bryststøttene kommer på riktig plass. Illustrasjonsfoto/ Dalemark

7 4. Sørg for at barnet ligger symmetrisk rundt en tenkt midtlinje fra hodet og nedover til føttene før du går videre med bryststøttene. Noen barn skal ikke benytte bryststøttene og de neste punktene er da uaktuelle. Dette gjelder også dersom barnet er sykt. Da skal ikke bryststøttene benyttes. 5. Bryst/bekkenstøttene er utformet individuelt. Noen har to bryststøtter som skal plasseres mot brystveggens sider, mens andre for eksempel har trepunktsstøtte. Her er det viktig å gjøre som på opplæringen, da det er barnets kropp og behov for støtte som avgjør hvordan støttene skal plasseres. Prinsippet for påsettingen av støttene er imidlertid lik. Stå helst på motsatt side av sengen i forhold til den siden der støtten skal settes på. Dette for å lette arbeidsbelastningen for den voksne. Løft opp det ene laget med sklisikring og overmadrass og dra godt over mot din side her skal du overkorrigere. Sett støtten mot for ribbene med den lengste delen av støtten mot underlaget og den korteste enden mot ribbe-veggen. Ikke plasser støttene på de nederste ribbene da disse ikke er forankret i brystbenet. Unngå også å plassere de for høyt opp da de kan klemme på nerver og blodkar i armhulen. Slipp så ned madrassen og sklisikringen. Plasser neste støtte på samme måte. Se spørsmål og svar på neste side for videre informasjon om støttene er plassert riktig. På forrige side vises bilde.

8 Spørsmål/ problemstilling Svar Spørsmål/ problemstilling Svar Hvor ofte skal hjelpemidlene brukes? Når på døgnet skal hjelpemidlene benyttes? Hvor lenge skal man ligge i posisjonert stilling? Hva gjør vi hvis barnet er sykt? I utgangspunktet skal hjelpemidlene benyttes hver natt. Hjelpemidlene er tenkt brukt om natten, men det er ingen ting i veien for å benytte de på dagtid for de som trenger dette. Dette vil variere fra barn til barn. Noen kan benytte hjelpemidlene hele natten, mens andre bare benytter de deler av natten. Brystkassestøttene skal ikke benyttes. Benskilleren kan benyttes i ryggleie og sideleie. Jeg er usikker på hvor jeg skal plassere støttene for brystkasse/evt. bekken hva må jeg vurdere? Hvordan kan jeg sjekke at støttene presser med riktig trykk mot brystvegg//ribber og evt. mot bekken? Utgangspunktet er det du ble vist på utprøvingsdagen. Se også under punktet Hvordan bruke hjelpemidlene. Pass på at støttene ikke kommer helt opp i armhulen. Støttene skal ligge an mot ribbene som er festet i brystbeinet. De nederste ribbene er kun forankret i ryggraden. Dersom barnet ditt har støtte mot bekkenet pass på at den treffer utsiden av øvre del av bekkenet. Fører du barnets ben ut til siden, ser du raskt hvor grensen går for å plassere støtten. Trenger du mer veiledning - ta kontakt med din kommunale terapeut! Du skal så vidt kunne presse hånden din mellom bryststøttene og ribbene til barnet ditt. Noen barn bruker trepunktsstøtte (tre bryststøtter), der støttene støtter med ulik kraft mot ribbene. Hvis du ikke husker hvordan du gjør dette ta kontakt med din lokale terapeut.

9 Spørsmål/ problemstilling Svar Spørsmål/ problemstilling Svar Barnet mitt vrir seg over til siden hva gjør jeg? Barnet mitt trekker bena mot magen hva gjør jeg? Barnet mitt har trykksår kan jeg da bruke nattposisjonering Det er vanskelig å unngå at noen barn vrir seg over til siden uten at de spennes fast og det vil de fleste prøve å unngå. Det går an å lage seg en rutine der man er inne å sjekker barnet når man f. eks skal opp på toalettet om natten. Barnets stilling kan da korrigeres. Dette kan selvsagt gjøres oftere dersom dette fungerer i hverdagen. Bruk rolige bevegelser og prøv å forsiktig strekke barnets ben tilbake til utgangsstillingen. Lett vuggende bevegelser mens man strekker bena ut kan hjelpe. Ta kontakt med lokal terapeut umiddelbart dersom trykksår oppdages. Egne tiltak for å behandle dette og forebygge det videre er da nødvendig. Dette kan være tiltak som for eksempel hyppig stillingsvariasjon, trykkavlastende hjelpemidler m. m. Du vil da få hjelp til å vurdere hvilke av hjelpemidlene til nattposisjonering barnet ditt fortsatt kan bruke og om noen endringer må foretas. Bena til barnet mitt ligger ut til siden (kneskjellene peker ikke mot taket, men utover) hva gjør jeg? Prøv å legge for eksempel kosedyr eller puter under benskilleren på hver ytterside. Du kan også legge de rett oppå benskilleren på utsiden av knærne til barnet. Prøv å legg de til slik at barnets kneskjell peker mot taket. Ta kontakt med lokal terapeut dersom dette ikke hjelper. Andre tiltak som å endre mengden kuler i puta kan da være aktuelt i tillegg til å få spesiallaget benskiller. Det er spesielt grunn til å korrigere dersom barnet ligger med bena i en såkalt windswept-stilling det vil si at begge bena ligger til ene siden med bøyde knær. Det samme er tilfellet for asymmetrisk utadrotasjonen og dersom utadrotasjonen medfører økt knebøy.