Songdalen kommune Side 1 av 83

Transkript

1 Songdalen kommune Side 1 av 83

2 Innholdsoversikt... Side Innledning... 3 Den økonomiske utviklingen... 4 Samfunnsutvikling Overordnede og sektorovergripende mål Rådmannens stab Politisk styring og kontrollorgan 39 Barnehagene Skolene Nav Kultur og levekår Barneverntjenesten Helse og omsorg Livsmestring Teknisk Songdalen kommune Side 2 av 83

3 Rådmannens kommentarer til året i godt driv Det er gledelig å registrere at driften i 2013 gikk bra og viser et netto driftsresultat på 28 mill. kroner. Korrigerer vi for ekstraordinære forhold som momskompensasjon og premieavvik, er det korrigerte resultatet på oppløftende 20 mill. kroner. En ikke ubetydelig del av resultatet er knyttet til driften i tjenesteenhetene. Sett i lys av de betydelige driftstilpasningene som fant sted i 2012, står det respekt av de resultatene som enhetene nå leverer. Samtlige enheter bortsett fra Barnevern og Livsmestring har overskudd på driften. Barnevern og Livsmestring leverer også bedre resultater enn rådmannen hadde regnet med, tatt i betraktning ekstraordinære forhold i driften til disse enhetene gjennom året. Særlig gledelig er det å registrere at NAV-kontoret har en betydelig besparelse på utbetaling av økonomisk sosialhjelp grunnet økt arbeids- og aktivitetsretting av arbeidet i enheten. På toppen av de gode resultatene i driftsenhetene kommer at 2013 har vært et godt år i finansmarkedene. Forvaltningen av plasserte midler gav en avkastning på totalt 12,47 mill. kroner, vel 4,4 mill. kroner over budsjett. Det er også grunn til å glede seg over en fortsatt positiv utvikling av sykefraværet. Nærværsprosenten har økt fra 92,9 % til 93,0 %. Målet som ble satt i handlingsprogrammet for 2012 var på 93,2 %, så her har en ennå noe å strekke seg mot. Songdalen kommune har over flere år opplevd en sterk befolkningsvekst, men veksten stoppet tilnærmet opp i Veksten ble på kun 0,3 % og kommunen var ved årsskiftet befolket av 6303 innbyggere. Den svake veksten er et varsko som må tas på alvor. Det er en høy bevissthet rundt kommunens høye gjeld, samtidig som økte befolkningstall har ført til et behov for å etablere nye barnehageplasser, nye boliger for vanskeligstilte, utvikling av infrastruktur mv. Gjelda økte fra 469 MNOK til 496 MNOK det siste året. Den største utgiftsførte investeringen i 2013-regnskapet er den sårt tiltrengte oppgraderingen av tunellen på Mjåvann. For øvrig vil 2013 gå inn i historiebøkene som det året kommunen var så heldige å få besøk av vårt flotte kronprinspar. Det ble en stor dag for oss alle! Nodeland, 31. mars 2014 Vidar Skaaland rådmann Songdalen kommune Side 3 av 83

4 Den økonomiske utviklingen Innledning I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Ifølge forskriftens 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. I dette dokumentet er slik pliktig informasjon samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning herfra til andre kapitler i dokumentet. Regnskapsprinsippene er nærmere beskrevet i regnskapets note 2. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Integreringstilskudd Andre statlige tilskudd Premieavvik pensjon, netto Sum frie inntekter Netto driftsutgifter i enhetene Brutto driftsresultat (excl avsavsavskrivninger) Renteutgifter Renteinntekter bankinnskudd Utbytte rentemarkedet Utbytte Netto renteinntekter/utgifter Avdrag på lån Utlån fra NAV 47 Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag Netto finansområdet Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Avsetning til fond Bruk av fond Netto avsetning til fond Dekning av tidligere års merforbruk Brukt til finansiering i kapitalregnskapet Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Korrigert netto driftsresultat Songdalen kommune Side 4 av 83

5 Den økonomiske utviklingen Netto driftsutgifter til enhetene er noe høyere enn det som fremkommer lengre bak i dette dokumentet. Det har blant annet sammenheng med at noen av inntektene og utgiftene er definert som finansinntekter eller utgifter som i oppstillingen ovenfor er satt under finansområdet. Skatteinntekter Kommunesektorens skatteinntekter utgjorde 153,3 milliarder kroner i 2013, noe som er 5,7 % mer enn i Skatteinngangen for landet ligger om lag 500 mill. kroner under det siste anslaget som ble gjort fra staten. For Songdalen kommune økte skattene med 5,2 %. Avviket til landet forøvrig blir avregnet gjennom netto inntektsutjevningen. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet har som regel vært negativ. I 2013 økte også kommunens skatteinntekter noe mindre enn gjennomsnittet for landet. Tendensen vil svinge blant annet som følge av antallet personer i den yrkesaktive alderen. Se lengre bak i dette dokumentet. Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09 - Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010/Prok 59S/RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 6,5 % 5,8 % 15,3 % 65,1 % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,2 % 5,4 % 1,0 % 7,1 % -6,0 % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2013 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, overgangsordningen INGAR, samt skjønnstilskudd. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2013 kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Songdalen kommune hadde i 2013 en skatteinntekt pr. innbygger som lå på 73,9 % av landsgjennomsnittet. Generelt statstilskudd Kommunen mottar flere statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok mer enn 1,5 mill. kroner ut over justert budsjett og mer enn 3 mill. kroner mer enn opprinnelig budsjett. Årsaken til den markerte økningen i inntekten er blant annet en forskyvning av inntektene fra 2012 til På grunn av sen ferdigstillelse av Finsland skole mottok vi ikke så høy rentekompensasjon som budsjettert. Disse midlene er likevel ikke tapt fordi det gis en kompensasjon over et fast antall år. Songdalen kommune Side 5 av 83

6 Den økonomiske utviklingen Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Det er praktisk talt ikke avvik mellom opprinnelig budsjett og regnskapet. Dette indikerer en god styring av prosjektene. Året 2013 var siste året som momskompensasjonen på investeringer skulle føres i driftsregnskapet. Regnskapsbeløpet på 8,7 mill. kroner påvirker netto driftsresultat i sin helhet. Nytt regelverk innebærer at momskompensasjon relatert til investeringer fra 2014 bare skal kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt i driften i Premieavvik pensjon Det skal hvert år foretas beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene skal foretas av aktuarer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr i Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives over 10/henholdsvis 15 år. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15, henholdsvis 1/10 av premieavviket fra årene 2003 til 2012 i regnskapet for Avsatt premieavvik (incl. afp) var kr i Premieavviket er etter hvert blitt et ikke ubetydelig problem for norske kommuner. Praktisk talt alle kommunene har hvert år inntektsført et betydelig beløp uten at det er blitt tilført noen pengemidler. Denne inntekten oppfattes på lik linje med andre inntekter og er grunnlag for driftsnivået i kommunene. Mao har kommunene etablert et driftsnivå som er høyere enn tilførsel av pengemidler skulle tilsi. Denne utviklingen har pågått en tid, men i 2013 ble situasjonen den motsatte i Songdalen kommune. Det vil si at summen av avskrivningsbeløpet og premieavviket ble på mer enn 4 mill. kroner. Dette er en kalkulert kostnad for kommunen, men innebærer ikke noen utbetaling av penger. Beløpet påvirker likevel summen av midler som står til disposisjon i fremtiden. Det arbeides for å få til en endring i regelverket som på sikt vil redusere de tilfeldige resultatsvingningene som oppstår hvert år. Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble praktisk talt helt på linje med hva vi hadde budsjettert med. Vi har hatt mange av våre lån med basis i 3 mnd. NIBOR. Denne renten var i budsjettbehandlingen for 2013 estimert til gjennomsnittlig 2,25 %. I tråd med finansreglementets bestemmelser har rådmannen ønsket å sikre seg mot oppgang i rentemarkedet. Det er foretatt relativt mange rentesikringer i de siste årene. Dette innebærer en noe høyere rente enn laveste flytende rente, men dette må betraktes som en relativt lav risikopremie for å ha den forutsigbarheten som trengs. Kommunen har i finansreglementet lagt til grunn at omlag 50 % av lånene skal være flytende, mens resten skal fordeles med ulik bindingstid på en skala fra 1 5 år. Ved årsskiftet var det små avvik mellom strategi og de posisjoneringer som var gjort. Det vises for øvrig til egen rapport. Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Songdalen kommune Side 6 av 83

7 Den økonomiske utviklingen Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Grafen viser utviklingen i historiske rentebetingelser målt mot NIBOR 3 + gjennomsnittlig kredittmargin samme tidspunkt. Historisk rentekostnad avviker fra NIBOR 3 + margin fordi kommunen har bundet renten på 40 % av lånevolumet for å redusere renterisikoen. Startlån er ikke med i oversikten over. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond Året 2013 ble et svært godt år i aksjemarkedet. Vi la til grunn en forventet avkasting på rett i underkant av 8 % da året begynte. De norske aksjene leverte en avkastning på 23,6 % og de globale aksjene ga en avkastning på 33,1 %. Denne delen av porteføljen (25 %) ga alene en kroneavkastning på 10,8 mill. kroner. Det ble i løpet av 2013 gjort betydelige forvalterbytter - dels for å tilpasse seg markedet, men også for å skifte ut forvaltere som ikke leverte opp mot hva man kan forvente. På tross av de gode resultatene kom vi ut av året litt under indeks. Norske aksjer forvaltes av 2 forvaltere som begge leverte resultater ca. 4,2 % under indeks. Globale aksjer forvaltes også av 2 forvaltere som leverte en mindreavkastning på 0,8 %. Utbytte Agder Energi og Avfall Sør As Utbytte fra disse selskapene ble samlet sett 1,4 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettert. Vi la til grunn at AE skulle få et resultat for 2012 som ville gi et samlet utbytte til sine eiere på litt i overkant av 740 mill. kroner. Resultatet ble vesentlig dårligere, og svikten i inntekten fra AE ble alene på nesten 1,8 mill. kroner. Et utbytte på kr fra Avfall Sør rettet opp noe av ubalansen. Songdalen kommune har en eierpost på 1,465 % i AE. Avkastning av fastrentepapirer Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på 2,0 mill. kroner (3,5 %), og plasseringen i pengemarkedet en avkastning på 0,4 mill. kroner. Vi gikk i juli 2012 inn i det globale obligasjonsmarkedet, som ga en samlet negativ avkastning på 0,2 %. Vår forvalter, Pimco har levert resultater som ligger på mer enn 1 % under indeks. Songdalen kommune Side 7 av 83

8 Den økonomiske utviklingen Renteinntekter i bank Kommunen hadde gjennom året en relativt stabil likviditet (se tertialrapportene). Avtalen med vår hovedbankforbindelse er at vi skal ha en innskuddsrente som ligger et fast antall poeng over NIBOR. NIBOR beveget seg lite i 2013, men trakk noe nedover gjennom året. I slutten av året hadde vi en lavere innskuddsrente enn det som lå til grunn for budsjettet. Store nye utlån av Startlån gjorde at vi likevel kom ut med større inntekter enn budsjettert År År År År År 2005 År År År År År Netto renter og utbytte 5000 År Netto avdragsutgifter Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter (også utbytte fra AE) har utviklet seg i perioden. Illustrasjonen viser hvordan avdragsutgiftene øker som følge av store låneopptak de siste årene. En historisk lav lånerente og en god avkastning i markedet innebærer en netto tilførsel av midler til driften. Avdragsinntekter og betalte avdrag til Husbanken på Startlån er ikke med i oversikten. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført i 2004, men er nå under avvikling. Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften medførte i markedet. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Songdalen kommune Side 8 av 83

9 Den økonomiske utviklingen Renter og avdrag på de store investeringene som innbringer momskompensasjon kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke har tatt hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktende fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene hatt som har innbetalt denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller brukt det som egenkapital til investeringene. Reglene ble endret med virkning fra Endringen innebærer at det er blitt en gradvis overgang fra den ordningen som ble innført i 2004 til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Fra år 2014 må all momskompensasjon som kommer fra investeringsprosjekter brukes til finansiering av investeringsprosjekter i det samme året. I 2013 hadde Songdalen kommune en samlet inntekt fra momskompensasjonen på 8,7 mill. kroner. Den store inntekten fra momskompensasjonen påvirker netto driftsresultat i sin helhet. Resultatet av driften i enhetene Regnskap Regulert Opprinnelig Avvik Reelt Regnskap budsjett budsjett regnskap Fond budsjett Avsatt Bruk avvik 2012 Staben Politisk styring og kontrollorgan Fellesområdene Skoleenhetene Barnehageenhetene NAV Barnevern Kultur og levekår Helse- og omsorgsenhet Livsmestring Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger FORDELT TIL DRIFT Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Avsetning og bruk av fond er synliggjort i tabellen ovenfor for å vise hvordan noe av driften er finansiert med tidligere års inntekter og hvordan det reelle resultatet mellom tildelt budsjett og forbruk ser ut, ned på tjenestenivå. Avvikene er kommentert lengre bak i dette dokumentet under rammeområdenes rapporteringer. Tabellen viser at det ved årets slutt var en reell besparelse i enhetene på 12,3 mill. i forhold til budsjettet. Beløpet fremkommer etter avsetning og bruk av fond og viser avviket til justert budsjett. I justert budsjett er enhetene blant annet tilført midler i forbindelse med tertialrapportene i Med avsetning til fond forstås at kommunen for eksempel har fått øremerkede midler tilført som ikke er brukt i Disse må overføres til senere bruk. Med bruk av fond menes at vi i tidligere år har fått tilført midler som er brukt i Disse er tilført enheten for å dekke opp en spesifikk kostnad påløpt i Rådmannen vil i forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken tilrå at enheter som står igjen med budsjettmidler i 2013 får overført en andel av disse til bruk i Songdalen kommune Side 9 av 83

10 Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Noter Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Note 1 Salg av fast eiendom og driftsmidler Beløpet kommer fra salg av kommuneskog i Finsland. Note 2 Overføringer med krav til motytelse Beløpet relaterer seg til utbyggingsavtaler på Mjåvann og Fagermoen og en mindre utbygging på Nodeland. Regelverket gjør det mulig å slippe kostnaden med moms for utbyggere av infrastruktur ved å regnskapsføre kostnadene i kommunens regnskap mot full refusjon. Anleggene må være forhåndsgodkjent og overføres til kommunen etter ferdigstillelse. Songdalen kommune Side 10 av 83

11 Den økonomiske utviklingen Note 3 Statlige overføringer Overføringen gjelder i det alt vesentlige tilskudd fra Husbanken til kjøp/bygging av boliger. Note 4 Overføringer fra andre Bidrag fra ENOVA til bygg og tilskudd fra fylkeskommunen til Haugenparken. Note 5 De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2013 Alle tall i kr Prosjekt Beløp Mjåvann, oppgradering av tunell Barnehage i Finsland Ny barnehage i nedre del av kommunen Songdalsvegen 63 A Rosselandsvegen Høydebasseng i Kilen Nodelandsv. 16 D Sosialbolig (2013) Utbygging Mjåvann II Utviklingskostnader Midtheia Fagermoen torg fase I VA-Farvannet trykkøkningsstasjon Songdalsvegen gnr. 110, bnr Asfaltering Pumpestasjon - Linnegrøvan i Søgne 931 Kirkegårdsområde Greipstad 810 utbedring gymsal ved rådhuset 728 Turvei på Presteneset 652 Fagermoen riving, div. kost. kommunal andel 650 Haugenparken 615 Tunballen skole, HMS tiltak 544 Bruttoinvesteringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. For 5 til 10 år siden var det helt vanlig at mer enn 90 % av investeringskostnadene ble finansiert med lån. De siste årene er bare % av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlings lån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her (Agder Energi og KLP). Note 6 Overføringer Her regnskapsføres momskompensasjonen på investeringsprosjektene. Songdalen kommune Side 11 av 83

12 Den økonomiske utviklingen Note 7 Avdragsutgifter Beløpet viser hvor mye kommunen har betalt i avdrag til Husbanken på Startlån. Note 8 Utlån Beløpet viser hvor mye kommunen har lånt ut av Startlån i Note 9 Kjøp av aksjer og andeler Egenkapitalkravet fra KLP i Note 10 Mottatte avdrag på utlån Beløpet viser hvor mye kommunen har mottatt i avdrag fra de som har lånt Startlån gjennom kommunen. Note 11 Overført fra driftsregnskapet I 2013 var reglene slik at 80 % av momskompensasjonen som var relatert til investeringsprosjekter skulle gå som finansiering i investeringsregnskapet. I tillegg er det overført godt og vel 2,6 mill. kroner av andre driftsmidler. Blant annet 1 mill. kroner til å finansiere egenkapitalinnskudd i KLP. Note 12 Udekket finansieringsbehov Beløpet fremkommer som differansen mellom påløpte investeringsutgifter og finansiering av disse. Dette betyr ikke at investeringsprosjektene overskrider den totale bevilgningen som kommunestyret har gitt, men at fremdriften har fått et annet forløp enn det som ligger i årsbudsjettet. I regnskapssaken vil det bli lagt frem forslag til finansiering av det udekkede finansieringsbehovet. Songdalen kommune Side 12 av 83

13 Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR Aktiva Passiva Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post Kortsiktig gjeld Premieavvik Premieavvik Finansielle omløpsmidler Pensjonsforpliktelser Kortsiktige fordringer Annen langsiktig gjeld Sum omløpsmidler Sum gjeld Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler Fond Utlån Udekket/udisp. Inv regnskap 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Pensjonsmidler Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Eiendommer, anlegg, utstyr Kapitalkonto Sum anleggsmidler Sum egenkapital Eiendeler Gjeld og egenkapital Premieavvik, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 2 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler Agder Energi Andre aksjer EK innskudd KLP Sum Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Verdiendringen av vårt innskudd i KLP er relatert til at selskapet hvert år krever inn egenkapital fra sine medlemsbedrifter. Som ny kunde i KLP for fellesordningen må Songdalen kommune hvert år i en 5-årsperiode innbetale 1 mill. kroner for å ha en like stor egenkapitaldel som andre kunder. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) Beh. 1. jan Nye lån Avdrag Avskr lån Beh. 31. desember Balansen viser et beløp som ligger kr høyere enn tabellen viser. Dette har sammenheng med at sosiale utlån ikke er tatt med i tabellen over. Songdalen kommune Side 13 av 83

14 Den økonomiske utviklingen Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Nye lån viser at Startlån er populære lån for mange etablerere. Fond Beh. 1. jan Avsatt Forbruk Beh. 31. desember Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Beh. 31. desember I 2013 er det avsatt fond som enten er bestemt av kommunestyret, eller at øremerkede tilskudd ikke er disponert, eller at det er foretatt salg av fast eiendom mv. Under forbruk fremkommer i det alt vesentlige tidligere pliktige avsetninger som er bestemt brukt til formål som giveren har bestemt. I forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken vil kommunestyret ta stilling til om regnskapsmessig mindre-forbruk skal avsettes på fond. Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag og fondsavsetningen note tvenstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Renter og avdrag År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Songdalen kommune Side 14 av 83

15 Den økonomiske utviklingen Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 112,2 % av sum driftsinntektene. Beløpet inkluderer lån som kommunen har lånt videre til kommunens innbyggere (startlån). Utviklingen gjør oss sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. Målet om at det ikke skal tas opp større lån enn det som betales i avdrag ble heller ikke innfridd i 2013, men lånegjelda i % av sum driftsinntekter har gått noe ned de siste årene. 496 Langsiktig gjeld Sum driftsinnt Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som for eksempel skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Meravkastningen ble dokumentert i egen fremstilling for politikerne i Songdalen kommune Side 15 av 83

16 Den økonomiske utviklingen Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. Songdalen kommune innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret Skattesatsen i 2013 var for vanlige boliger 0,2 % og for næringseiendommer 0,3 %. Det kom inn nesten 7,8 mill. kroner i eiendomsskatt i Skattesatsene kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Driftsinntekter % År 2013 År 2012 År 2011 År 2010 Brukerbetalinger 2,87 % Andre salgs- og leieinntekter 6,70 % Overføringer med krav til motytelse 13,76 % Rammetilskudd 38,94 % Andre statlige overføringer 9,62 % Andre overføringer 0,36 % Eiendomsskatt 1,74 % Skatt på inntekt og formue 26,00 % Sum driftsinntekter 100 % Driftsinntekter Songdalen kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2013 var på 447 mill. kroner. Dette er en økning på 35 mill. kroner, eller 8,6 % fra Driftsregnskapets utgifter Tabellen nedenfor viser at lønn og sosiale kostnader utgjør mer enn 70 % av de totale driftsutgiftene i kommunen. Dette er en økning på nesten 8 % og betyr at aktiviteten er økt noe mindre enn økningen i inntektene. Dette har vært nødvendig for å snu et stort underskudd i 2011 til et overskudd i 2012 og De samlede driftsutgiftene steg i perioden med noe i overkant av 6 %, eller noe mindre enn økningen i inntektene. Det vises forøvrig til mer detaljer om dette i regnskapet. Driftsutgifter % År 2013 År 2012 År 2011 År 2010 Lønnsutgifter 55,45 % Sosiale utgifter 14,66 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen 12,84 % Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen 8,86 % Overføringer 7,10 % Avskrivninger 3,28 % Fordelte utgifter -2,20 % Sum driftsinntekter 100 % Songdalen kommune Side 16 av 83

17 Den økonomiske utviklingenn Diagrammet viser at kommunen nå er kommet tilbake i en mer «normal» situasjon. Det vil si at driftsinntektene er større enn driftsutgiftene og på ett nivå som er bærekraftig. Det må likevel tillegges at dersom lånerenta går opp med 2 % til 3 % så vil det være behov for å ha et enda større gap mellom driftsinntektene ogg driftsutgiftene. Brutto driftsutgifter 2013 pr enhet (excl. Momskompensasjon og fond) Driftsresultat Netto driftsresultat ble på rett i underkant av 28 mill. kroner i Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter så blir resultat noe dårligere: Bokført netto driftsresultat Momskompensasjon Premieavv vik Hentet ut premiefond Vital Korrigert netto driftsresultat Tall i (8781) 4039 (3000) Tabellen er satt opp for å vise hvordan resultatet ville være basert b på den ordinære driften. I økonomiplanen for har kommunestyret definert ett mål om att netto driftsresultat bør være på 3 %. Et nettoo driftsresultat på 20,22 mill. kroner tilsvarer 4,5 % av sum driftsinntekter. Songdalen kommune Side 17 av 83

18 Den økonomiske utviklingen Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Nasjonale føringer legger til grunn at resultatgraden over tid bør ligge over 3 % av brutto driftsinntekter. Beløp i hele kr År 2013 År 2012 År 2011 År 2010 Brutto driftsresultat * Netto driftsresultat Netto finanskostnader Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger. De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2011 må karakteriseres som dramatiske. Songdalen kommune Side 18 av 83

19 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling 3,5 % 3,0 % Befolkningsvekst 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Gjennomsnitt siste 5 år Gjennomsnitt siste 10 år 0,5 % 0,0 % År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År ,5 % -1,0 % Folketallet økte siste året fra 6285 til Dette ga en befolkningsvekst på 0,3 %. Kommuneplanen legger til grunn en vekst på 1,5-2,0 %. Veksten har nå i flere år ligget på mellom 1 og 3 %. Det var derfor uventet at veksten fra 2012 til 2013 skulle falle ned til et så lavt nivå. Tendensen er ikke ulik mange andre kommuner i Agder. Søgne hadde en marginalt høyere vekst enn Songdalen, mens både Kristiansand og Vennesla hadde vekst på mer enn 1,5 %. Den lave veksten vest for Kristiansand kan ha sammenheng med de trafikale problemene som har vært de siste årene. Mye av veksten i Songdalen kan tilskrives en høy innvandring og et stort fødselstall. Det er derfor nå bygd en ny barnehage i Nodelandsheia, det er etablert en ny barnehage på Birkelid og det står nå ferdig en ny barnehage i Finsland. Stor vekst i barnetallet, godt tilrettelagte tilbud og krav om barnehageplass til alle har gjort at etterspørselen etter nye barnehageplasser har økt kraftig. Se nedenfor, spesielt utviklingen i aldersgruppen 6-15 år. Inn/utflytting og fødselsoverskudd Folke Levende Fødsels I nn Ut I nn Ut Netto Folke Vekst i År mengde fødte Døde overskudd vandring vandring flytting flytting flytting tilvekst % ,5 % ,4 % ,2 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,0 % ,8 % ,9 % ,3 % Snitt i perioden ,3 % Snitt siste 5 år ,7 % Songdalen kommune Side 19 av 83

20 Samfunnsutvikling Tabellen viser følgende tendenser i 2013: Fortsatt mange barnfødsler og et stabilt antall døde. Vesentlig redusert innvandring og større utvandring. Tendensen med større utflytting enn innflytting fortsetter. Det 10 år siden veksten var så svak i kommunen. Befolkningsutvikling på Grunnkrets År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Sum Befolkningen fortsetter å stige kraftig i Finsland og var ved årsskiftet på over 1000 innbyggere. For øvrig er det relativt små avvik til forrige året med unntak av Brennåsen/Volleberg-området som viste en tilbakegang på nesten 1,5 % fra året før. Aldersutvikling År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År år 6-15 år år år år over 90 år Hovedtendensen som har vært gjeldende i mange år med et fallende antall barn i skolepliktig alder har nå snudd. De store barnekullene som har vært tatt inn i barnehagene i noen år har oppnådd skolepliktig alder og fyller de laveste trinnene i skolen. For øvrig ser vi at det for første gang på mange år er en liten nedgang i den yrkesaktive befolkningen. I likhet med resten av landet så stiger antall eldre noe. Stigningen er mest markant blant de yngste eldre. Antall småbarn, mindre enn ett år var siste året på 88. Dette er noe høyere enn året før og vi opplever nå at 1. januar 2014 var det like mange 0-åringer som 6 åringer. Året før var det 22 flere 6 åringer enn 0-åringer. Tendensen må nødvendigvis innvirke på driften i barnehagene. Songdalen kommune Side 20 av 83