Innholdsoversikt. Side Innledning 3. Den økonomiske utviklingen 4. Samfunnsutvikling 18. Overordnede og sektorovergripende mål 23.

Transkript

1

2 Innholdsoversikt Side Innledning 3 Den økonomiske utviklingen 4 Samfunnsutvikling 18 Overordnede og sektorovergripende mål 23 Staben 36 Barnehagene 38 Skolene 45 Nav 50 Kultur og levekår 56 Barneverntjenesten i Songdalen og Søgne 62 Helse og omsorg 68 Teknisk 74 Songdalen kommune Side 2 av 79

3 Rådmannens kommentarer til året et krevende år med flere lyspunkter Året begynte krevende med ny økonomiplanbehandling i mars som innebar reduserte rammer på de fleste områdene. Kommunens ledere og ansatte har sammen klart å tilpasse driften til stramme budsjetter i Det har vært krevende for alle parter, både politisk og administrativt, og det står stor respekt av regnskapsresultatet for Netto driftsresultat i 2012 ble på 17 MNOK. Tilsvarende tall i 2011 var på -19,8 MNOK. Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter var det reelle netto driftsresultatet i 2012 på 4,4 MNOK. Av resultatet i 2012 er det en reell besparelse ute i enhetene på 6,7 MNOK. Dette i seg selv er ikke ønskelig, men det er i all hovedsak naturlige forklaringer på hvorfor enhetene sitter igjen med ubrukte midler når året er gått. Rådmannen vil foreslå i saken om regnskapsavslutning at de enheter som har midler igjen ved årsskiftet får beholde ca. 25 % av overskuddet. Songdalen kommune opplever for tiden en sterk vekst i befolkningen, faktisk blant den høyeste i Vest-Agder. Et stort antall fødsler og en netto tilflytting til kommunen er svært positivt, men gir oss også økonomiske utfordringer når tjenestetilbudet skal dimensjoneres en større befolkning. Det er en høy bevissthet rundt kommunens høye gjeld, samtidig som økt befolkningstall innebærer behov for å etablere nye barnehageplasser, nye boliger for vanskeligstilte, utvikling av nye boområder mv. Gjelda økte derfor fra 453,8 MNOK til 469,1 MNOK det siste året. Det er også grunn til å glede seg over en fortsatt positiv utvikling av sykefraværet. Nærværsprosenten har økt fra 92,6 % til 92,9 %. Dette er en utvikling som ligger over det målet som ble satt i handlingsprogrammet for Revisjonsrapporten som ble utarbeidet etter budsjettoverskridelsen i 2011 gav anbefaling om å evaluere kommunens administrative organisasjonsmodell, og dette arbeidet startet i Modellen er på mange måter utfordrende, men har også i seg kvaliteter som det er verd å bygge videre på. Det legges opp til kommunestyrebehandling av administrativ grovmodell før sommeren Samhandlingsreformen er under innfasing og gjør at det er nødvendig å se på nye muligheter for interkommunale samarbeidsordninger. Dette arbeidet vil fortsette i 2013 med fokus på bl.a. Kommunal øyeblikkelig hjelp og legevakttjenesten. Her er det viktig å ha brukerne i fokus innenfor klart definerte økonomiske rammer. Tross den krevende økonomiske situasjonen i 2012, med mye oppmerksomhet på daglig drift og budsjettstyring, har kommunen også evnet å ta et langsiktig perspektiv i arbeidet med kommuneplanen som ble vedtatt i september. Planen er bygd opp under mottoet Songdalen for livskvalitet med fokus på rollen som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør og organisasjon. Stikkord for hovedsatsingene de neste 12 årene er utvikling, levekår og kultur. Etter rådmannens syn har året 2012 samlet sett styrket organisasjonen slik at Songdalen står bedre rustet til å sette handling bak hovedsatsingene slik de er beskrevet i kommuneplanen. Nodeland, 21. mars 2013 Kjell Sverre Langenes fungerende rådmann Songdalen kommune Side 3 av 79

4 Den økonomiske utviklingen Innledning Årsrapporten inneholder pliktig informasjon i henhold til Kommunelovens 48 pkt.1, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Ifølge forskriftens 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. I dette dokumentet er slik pliktig informasjon samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning herfra til andre kapitler i dokumentet. Regnskapsprinsippene er nærmere beskrevet i regnskapets note 2. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Integreringstilskudd Andre statlige tilskudd Premieavvik pensjon, netto Sum frie inntekter Netto driftsutgifter i enhetene Brutto driftsresultat (excl avsavsavskrivninger) Renteutgifter Renteinntekter bankinnskudd Utbytte rentemarkedet Utbytte Netto renteinntekter/utgifter Avdrag på lån Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag Netto finansområdet Netto driftsresultat Avsetning til fond Bruk av fond Netto avsetning til fond Dekning av tidligere års merforbruk Brukt til finansiering i kapitalregnskapet Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Korrigert netto driftsresultat Songdalen kommune Side 4 av 79

5 Den økonomiske utviklingen Skatteinntekter De siste årene har vært preget av høykonjunktur med sterk vekst i de frie inntektene. Skatteinntektene for Songdalen ble en del svakere enn budsjettert men ca 0,3 % høyere enn landet forøvrig. Avviket til landet forøvrig blir avregnet gjennom netto inntektsutjevningen. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet har som regel vært i negativ favør, men er altså positiv for Tendensen vil svinge blant annet som følge av antallet personer i den yrkesaktive alderen. Se lengre bak. Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09 - Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010/Prok 59S/RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 15,3 % 14,0 % 65,1 % 7,8 % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 7,1 % 5,5 % 1,0 % 6,0 % 5,8 % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2012 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, korreksjonsordning for elever i frittstående og statlige skoler, midler med særskilt fordeling samt skjønnstilskudd. Årsaken til betydelige endringen i innbyggertilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad at statlige tilskudd til barnehagesektoren som ble innlemmet i rammetilskuddet fra og med Det har ikke vært noen store tilsvarende endringer fra 2011 til Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2012 kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Generelt statstilskudd Kommunen mottar en del statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok nesten 1,5 mill kroner mindre i integreringstilskudd enn det som var satt opp i opprinnelig budsjett. Årsaken til den markerte svikten i inntekten er blant annet et mindre antall integreringer. Songdalen kommune Side 5 av 79

6 Den økonomiske utviklingen Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Budsjettbeløpet på 16,6 mill kroner forutsatte en fremdrift på noen av investeringene som det ikke har vært mulig å innfri. Av de store investeringene som har hatt en forsinket oppstart er ny barnehage i Finsland, renovering av Nodelandshallen, boliger for vanskeligstilte mv. Nytt regelverk innebærer at momskompensasjon relatert til investeringer nå i løpet av en 4 årsperiode bare skal kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt i driften. Premieavvik pensjon Det skal hvert år foretas beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene skal foretas av aktuarer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til Vital, KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr i Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives over 10/henholdsvis 15 år. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15, henholdsvis 1/10 av premieavviket fra årene 2002 til 2011 i regnskapet for Avsatt premieavvik (incl. afp) var kr i Premieavviket er etter hvert blitt et ikke ubetydelig problem for kommunene. Praktisk talt alle kommunene inntektsfører hvert år et betydelig beløp uten at det blir tilført noen pengemidler. Denne inntekten oppfattes som andre inntekter og er grunnlag for driftsnivået i kommunene. Mao etablerer kommunene et driftsnivå som er høyere enn tilførsel av pengemidler skulle tilsi. Denne utviklingen vil fortsette til det årlige avskrivningsbeløpet blir større enn det årlige premieavviket. Da vil problemet bli det samme, men med den motsatte effekten. I tillegg innebærer avviket mellom hvert års positive premieavvik og avskrivningsbeløpet at kommunen etter hvert vil få et likviditetsproblem. Dette er en utfordring som svært mange kommuner vil slite med, og som kan bli et nasjonalt problem hvis ikke dette tas tak i. Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble praktisk talt helt på linje med hva vi hadde budsjettert med. Vi har hatt mange av våre lån med basis i 3 mnd NIBOR. Denne renten var i budsjettbehandlingen for 2012 estimert til gjennomsnittlig 3,25 %. I tråd med finansreglementets bestemmelser har rådmannen ønsket å sikre seg mot oppgang i rentemarkedet. Det er foretatt relativt mange rentesikringer i de siste årene Dette innebærer en noe høyere rente enn laveste flytende rente, men dette må betraktes som en relativt lav risikopremie for å ha den forutsigbarheten som trengs. Kommunen har i finansreglementet lagt til grunn at noen av lånene skal være flytende, mens noe skal være fast. I løpet av de siste årene har vi gjennomført tiltak som innebærer at ca 50 % av våre lån er bundet, mens resten er avtalt mot flytende rente (3 mndr NIBOR). Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Songdalen kommune Side 6 av 79

7 Den økonomiske utviklingen Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Diagrammet viser forholdet mellom lån med kort (flytende) rente og lån med binding 1 8 år. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond Året 2012 har vært et turbulent år i markedene. Nyheter fra Eurosonen har i stor grad preget bevegelsene i markedene, samt makroøkonomiske nyheter fra USA og Kina. På tross av et turbulent år endte alle de sentrale aksjemarkedene, både målt i NOK og lokal valuta, med positiv avkastning. Samlet sett så gikk kommunen ut med en samlet gevinst på 11,3 % på de Globale aksjene. Dette gir meravkastning til budsjett på 2,7 %. Av de globale aksjefondene er det Danske Invest Global Emerging Markets som har gitt best avkastning med 17,6 %. Norske aksjer forvaltes av 4 forvaltere som samlet ga en avkastning på 4 % siden juli En avkastning som ligger 0,9 prosentpoeng bak indeksen. I budsjettet hadde vi lagt inn en forventet avkastning på 8,0 %. Utbytte Agder Energi og Avfall Sør As Utbytte fra disse selskapene ble samlet sett 0,5 mill kroner lavere enn opprinnelig budsjettert, men regnskapsreglene innebærer at kr må regnskapsføres i investeringsregnskapet. I forbindelse med tertialrapportene i 2012 ble derfor driftsregnskapet nedjustert med noe i underkant av kroner. Songdalen kommune har en eierpost på 1,465 % i AE. Avkastning av fastrentepapirer Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på 6,1 mill kroner (6,8 %), og plasseringen i pengemarkedet en avkastning på 0,3 mill kroner. Vi gikk i juli 2012 inn i det globale obligasjonsmarkedet, som ga en samlet avkastning på 1,6 mill kroner (3,7 %). Songdalen kommune Side 7 av 79

8 Den økonomiske utviklingen Renteinntekter i bank Kommunen har over tid fått en ganske svekket likviditet, men bedre avtaler med lokalbanken innebærer en høyere avkastning på hver krone vi har i innskudd. Svekkelsen av likviditeten har sammenheng med at kommunen har lånt opp midler til investeringer som ikke er gjennomført før i Det har også sammenheng med at kommunen ikke har tatt ut midler fra den langsiktige forvaltningen som er budsjettert medgått i driften. Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter har utviklet seg i perioden. Illustrasjonen viser hvordan avdragsutgiftene øker som følge av store låneopptak de siste årene. En historisk lav lånerente og en god avkastning i markedet innebærer en netto tilførsel av midler til driften. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført i 2004, men er nå under avvikling. Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften medførte i markedet. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Renter og avdrag kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke tar hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktende fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene som innbetaler denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller bruker det som egenkapital til investeringene. Reglene ble endret med virkning fra Endringen innebærer at det vil bli en gradvis overgang fra den ordningen som ble innført i 2004 til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Fra år 2014 må all momskompensasjon som kommer fra investeringsprosjekter brukes til finansiering av investeringsprosjekter i det samme året. I 2012 hadde Songdalen kommune en samlet inntekt fra momskompensasjonen på 12,6 mill kroner. Korrigerer vi for dette beløpet så er det reelle netto driftsresultatet bare på 4,4 mill kroner. Songdalen kommune Side 8 av 79

9 Den økonomiske utviklingen Resultatet av driften i enhetene Regnskap Regulert Opprinnelig Avvik Reelt Regnskap budsjett budsjett regnskap Fond budsjett Avsatt Bruk avvik 2011 Staben Politisk styring og kontrollorgan Fellesområdene Skoleenhetene Barnehageenhetene NAV Barnevern Kultur og levekår Helse- og omsorgsenhet Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger FORDELT TIL DRIFT Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Avsetning og bruk av fond er synliggjort i tabellen ovenfor for å vise hvordan noe av driften er finansiert med tidligere års inntekter og hvordan det reelle resultatet mellom tildelt budsjett og forbruk ser ut, ned på tjenestenivå. Avvikene er kommentert lengre bak i dette dokumentet under rammeområdenes rapporteringer. Tabellen viser at det ved årets slutt var en reell besparelse i enhetene på 6,7 mill i forhold til budsjettet. Beløpet fremkommer etter avsetning og bruk av fond og viser avviket til justert budsjett. I justert budsjett er enhetene blant annet tilført midler i forbindelse med 1. tertialrapport i Med avsetning til fond forstås at kommunen for eksempel har fått øremerkede midler tilført som ikke er brukt i Disse må overføres til senere bruk. Med bruk av fond menes at vi i tidligere år har fått tilført midler som er brukt i Disse er tilført enheten for å dekke opp en spesifikk kostnad påløpt i Rådmannen vil i forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken tilrå at enheter som står igjen med budsjettmidler i 2012 får overført en andel av disse til bruk i Songdalen kommune Side 9 av 79

10 Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Noter Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Note 1 Salg av fast eiendom og driftsmidler Beløpet kommer fra salg av fast eiendom til Kruse Smith As. Note 2 Overføringer med krav til motytelse Beløpet relaterer seg til utbyggingsavtaler på Mjåvann og Fagermoen og en mindre utbygging på Nodeland. Regelverket gjør det mulig å slippe kostnaden med moms for utbyggere av infrastruktur ved å regnskapsføre kostnadene i kommunens regnskap mot full refusjon. Anleggene må være forhåndsgodkjent og overføres til kommunen etter ferdigstillelse. Songdalen kommune Side 10 av 79

11 Den økonomiske utviklingen Note 3 Statlige overføringer Overføringen gjelder i det alt vesentlige tilskudd fra Husbanken til kjøp/bygging av boliger. Note 4 Overføringer fra andre Bidrag fra private interessenter og lag og foreninger til investeringsprosjekter. Note 5 Utbytte fra selskaper Utbytte fra Avfall Sør As kom fra egenkapitalen i Regelverket tilsier da at dette skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Note 6 De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2012 Alle tall i kr Prosjekt Beløp Barnehage i Finsland Inngangsparti mv Nodelandshallen Ny midlertidig barnehage på Birkelid Høydebasseng i Kilen Utbyggingsavtale Fagermoen Songdalsvegen gnr. 110, bnr Utvikling av Fagermoen Ombygging Helsehuset Haugenparken Nytt lager til DV-operatørene Utviklingskostnader Midtheia Tunballen barnehage, undertak Utvidelse av Høllen renseanlegg Finsland kyrkje (Bev. 2012) Rosseland skole, toiletter og inventar 968 Bruttoinvesteringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. For 5 til 10 år siden var det helt vanlig at mer enn 90 % av investeringskostnadene ble finansiert med lån. De 2 siste årene er bare % av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlingslån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her (Agder Energi og KLP). Note 7 Overføringer Her regnskapsføres momskompensasjonen på investeringsprosjektene. Songdalen kommune Side 11 av 79

12 Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR Aktiva Passiva Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post Kortsiktig gjeld Premieavvik Premieavvik Finansielle omløpsmidler Pensjonsforpliktelser Kortsiktige fordringer Annen langsiktig gjeld Sum omløpsmidler Sum gjeld Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler Fond Utlån Udekket/udisp. Inv regnskap Endring i regnskapsprinsipp som påvirker -1 AK Regnskapsmessig mindreforbruk Pensjonsmidler Regnskapsmessig merforbruk Eiendommer, anlegg, utstyr Kapitalkonto Sum anleggsmidler Sum egenkapital Eiendeler Gjeld og egenkapital Premieavvik, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 3 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler Agder Energi Andre aksjer EK innskudd KLP Sum Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Verdiendringen av vårt innskudd i KLP er relatert til sykepleierordningen. Fra og med 1. januar 2013 vil EK øke ytterligere som følge av at vi nå har overført pensjonsordningen for fellesordningen til KLP. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) Beh. 1. jan Nye lån Avdrag Avskr lån Beh. 31. desember Songdalen kommune Side 12 av 79

13 Den økonomiske utviklingen Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Nye lån viser at Startlån er populære lån for mange etablerere. Fond Beh. 1. jan Avsatt Forbruk Beh. 31. desember Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Beh. 31. desember I 2012 er det avsatt fond som enten er bestemt av kommunestyret, eller at øremerkede tilskudd ikke er disponert, eller at det er foretatt salg av fast eiendom mv. Under forbruk fremkommer i det alt vesentlige tidligere pliktige avsetninger som er bestemt brukt til formål som giveren har bestemt. I forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken vil kommunestyret ta stilling til om regnskapsmessig mindre-forbruk skal avsettes på fond. Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag og fondsavsetningen note tivenstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Renter og avdrag År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 113,8 % av sum driftsinntektene. Beløpet inkluderer lån som kommunen har lånt videre til kommunens innbyggere (startlån). Utviklingen gjør oss sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. Målet om at det ikke skal tas opp større lån enn det som betales i avdrag ble heller ikke innfridd i 2012, og lånegjelda i % av sum driftsinntekter har gått noe ned. Songdalen kommune Side 13 av 79

14 Den økonomiske utviklingen Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som for eksempel skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Meravkastningen ble dokumentert i egen fremstilling for politikerne i Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. Songdalen kommune innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret Skattesatsen i 2012 var for vanlige boliger 0,2 % og for næringseiendommer 0,3 %. Det kom inn nesten 7,5 mill kroner i eiendomsskatt i Skattesatsene kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Driftsinntekter % År 2012 År 2011 År 2010 År 2009 Brukerbetalinger 3,11 % Andre salgs- og leieinntekter 6,93 % Overføringer med krav til motytelse 14,63 % Rammetilskudd 39,68 % Andre statlige overføringer 6,86 % Andre overføringer 0,15 % Eiendomsskatt 1,81 % Skatt på inntekt og formue 26,82 % Sum driftsinntekter 100 % Songdalen kommune Side 14 av 79

15 Den økonomiske utviklingen Driftsinntekter Songdalen kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2012 var på 412 mill. kroner. Dette er en økning på 38 mill. kroner, eller 10,1 % fra Driftsregnskapets utgifter Tabellen nedenfor viser at lønn og sosiale kostnader utgjør nesten 69 % av de totale driftsutgiftene i kommunen. Dette er en økning på ca 3,2 % og betyr at aktiviteten er økt vesentlig mindre enn økningen i inntektene. Dette var helt nødvendig for å snu et stort underskudd i 2011 til et overskudd i De samlede driftsutgiftene steg i perioden med noe i underkant av 2 %, eller ca 8 % mindre enn inntektene. Det vises forøvrig til mer detaljer om dette i regnskapet - blant annet i note 15. Driftsutgifter % År 2012 År 2011 År 2010 År 2009 Lønnsutgifter 54,68 % Sosiale utgifter 14,30 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen 12,90 % Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen 9,33 % Overføringer 7,63 % Avskrivninger 3,43 % Fordelte utgifter -2,26 % Sum driftsinntekter 100 % Songdalen kommune Side 15 av 79

16 Den økonomiske utviklingen Diagrammet viser at kommunen nå er kommet tilbake i en mer «normal» situasjon. Det vil si at driftsinntektene er større enn driftsutgiftene og på et nivå som er bærekraftig. Det må likevel tillegges at dersom lånerenta går opp med 2 % til 3 % så vil det være behov for å ha et enda større gap mellom driftsinntektene og driftsutgiftene. Brutto driftsutgifter 2012 pr enhet Songdalen kommune Side 16 av 79

17 Den økonomiske utviklingen Driftsresultat Netto driftsresultat ble på noe i overkant av 17 mill kroner i Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter så blir resultat noe dårligere: Tall i Bokført netto drifts resultat Momskompensasjon Premieavvik 1712 Hentet ut premiefond Vital 2000 Korrigert netto driftsresultat 686 Tabellen er satt opp for å vise hvordan resultatet ville være basert på den ordinære driften. I økonomiplanen for har kommunestyret definert et mål om at netto driftsresultat bør være på 3 %. Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Nasjonale føringer legger til grunn at resultatgraden over tid bør ligge over 3 % av brutto driftsinntekter. Beløp i hele kr År 2012 År 2011 År 2010 År 2009 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finanskostnader Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2011 må karakteriseres som dramatiske. Songdalen kommune Side 17 av 79

18 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Folketallet økte siste året fra 6165 til Dette ga en befolkningsvekst på 1,9 %. Kommuneplanen legger til grunn en vekst på 1,5-2,0 %. Fra å være en kommune med svak befolkningsvekst for 10 til 15 år siden, så er kommunen nå blitt en av de kommunene som opplever den sterkeste i Agder. Mye av veksten er relatert til en høy innvandring og et stort fødselstall. Det er derfor nå bygd en ny barnehage i Nodelandsheia, det er etablert en ny midlertidig barnehage på Birkelid og det står nå snart ferdig en ny barnehage i Finsland. Stor vekst i barnetallet, godt tilrettelagte tilbud og krav om barnehageplass til alle har gjort at etterspørselen etter nye barnehageplasser har økt kraftig. Se nedenfor, spesielt utviklingen i aldersgruppen 6-15 år. Inn/utflytting og fødselsoverskudd Folke Levende Fødsels Inn Ut Inn Ut Netto Folke Vekst i År mengde fødte Døde overskudd vandring vandring flytting flytting flytting tilvekst % ,2 % ,5 % ,4 % ,2 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,0 % ,8 % ,9 % Snitt i perioden ,3 % Snitt siste 5 år ,9 % Songdalen kommune Side 18 av 79

19 Samfunnsutvikling Tabellen viser følgende tendenser i 2012 Fortsatt mange barnfødsler og et stabilt antall døde. Fortsatt svært høy innvandring. Igjen så har vi en noe større utflytting enn innflytting av kommunen. En sterk netto tilvekst av nye borgere i kommunen. Befolkningsutvikling på Grunnkrets År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Sum Etter noen år med en betydelig vekst i Finsland så flatet denne utviklingen ut i 2010, for så å øke igjen i Tendensen er igjen stigende i Finsland, mens det egentlig er relativt balansert utvikling i hele kommunen. Unntaket finner vi på Stokkeland og Gjervollstad. Hovedtendensen med et fallende antall barn i skolepliktig alder synes nå å snu. Et stort antall barn født i løpet av de siste 5 til 6 årene skal nå inn i skolene. For øvrig ser vi at det er markant økning i den yrkesaktive befolkningen og enda en relativt moderat økning i antall eldre. Den sterke veksten i aldersgruppen år er nok en viktig årsak til at kommunen hadde en sterk skattevekst det siste året. Antall småbarn, mindre enn ett år var siste året på 83. Dette er noe lavere enn året før og vi opplever nå at 1. januar 2012 var det 26 flere 0-åringer enn 6 åringer. Den 31.desember samme året var det 22 flere 6 åringer enn 0-åringer. Alderssammensetningen indikerer dermed et noe lavere press på kommunens barnehageplasser. Songdalen kommune Side 19 av 79

20 Samfunnsutvikling Arbeidsmarkedet info fra NAV arbeidsmarked Hovedtallene for arbeidsmarkedet for januar viser at det fortsatt er et bra arbeidsmarked i Vest-Agder. Økningen i januar 2013 har vært lavere enn forventet. Normalt vil det være en markert økning i ledigheten i januar måned, men økningen i januar 2013 har vært lavere enn forventet. Det er også færre permitteringer enn det NAV Vest-Agder tidligere har fått signaler om kunne komme fra bedriftene. Det er nå 2793 personer som er helt arbeidsledige i Vest-Agder, noe som utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Det er 107 flere personer enn ved utgangen av desember måned. - Økningen vi ser i ledigheten i januar måned er lavere enn det som er normalt for denne måneden, og den er mindre enn det vi hadde forventet på forhånd. Ledigheten stiger mer blant menn enn blant kvinner, noe som også er normalt. Vinteren medfører noe lavere aktivitet i mange virksomheter, spesielt i bygg- og anleggssektoren. Mange butikker har også mindre aktivitet enn månedene før jul, sier avdelingsdirektør i NAV Vest-Agder Per Lund. I januar måned har det vært en betydelig økning i antall utlyste stillinger, fra 352 utlyste stillinger i Vest-Agder i desember måned til 1018 stillinger ved utgangen av januar måned. - Det er normalt at det skjer en økning i antallet utlyste stillinger i januar måned, men økningen vi har opplevd i år er høyere enn normalt. Dette er veldig gledelig, og det gir grunn til å tro at dette vil medføre enn positiv utvikling for ledigheten i februar måned, fortsetter Lund. Ledigheten fordelt på bransjer Blant de 2793 helt arbeidsledige i Vest-Agder er det flest ledige med bakgrunn innen bygg og anlegg (504), industri (382) og butikk- og salgsarbeid (344). Arbeidsmarkedstiltakene Ved utgangen av januar var 557 personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak i Vest-Agder. I tillegg var det 2437 personer i tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Sammenlignet med desember gikk tallet på ordinære tiltaksdeltakere opp med 21 og ned med 71 sammenlignet med desember Variasjoner blant kommunene I fylket er det for øyeblikket høyest ledighet i Songdalen, som har 4,0 prosent ledighet. Så følger Åseral med 3,8 prosent ledighet og Kvinesdal med 3,5 prosent. Lavest ledighet i januar finner vi i Sirdal med 0,9 prosent ledighet, deretter følger Lyngdal med 2,0 prosent ledighet og Farsund med 2,1 prosent. Fylkesvise variasjoner Mens ledigheten for Vest-Agder er 3,1 prosent av arbeidsstyrken, er ledigheten for hele landet samlet på 2,7 prosent. Blant fylkene er ledigheten høyest i Finnmark med 3,7 prosent, deretter følger Aust-Agder, Telemark og Østfold, alle med 3,6 prosent ledighet. Lavest ledighet er det fortsatt i vestlandsfylkene. Rogaland har 1,8 prosent ledighet, Sogn og Fjordane har 2,0 prosent ledighet, mens Hordaland har en ledighet på 2,1 prosent. - I Vest-Agder forventer vi en nedgang i ledigheten i februar måned, avslutter avdelingsdirektør Per Lund. Songdalen kommune Side 20 av 79

21 Samfunnsutvikling Bransjene som kommunens innbyggere arbeider i Bransjetilhørighet Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Operatører, sjåfører mv Andre yrker Kilde: SSB (seneste publiserte tall for Nye tall kommer i juni 2013) Statistikken viser en utvikling der kommunens innbyggere går fra kontoryrker, håndverkere og bønder til lederyrker og yrker med krav til høyere utdannelse. Songdalen kommune Side 21 av 79

22 Samfunnsutvikling Boligbygging Etter en svak fireårsperiode fra 2001 så har det helt siden i 2005 vært bygd relativt mange nye enheter i kommunen. Dette ventes å øke enda mer når byggeaktiviteten på Nodeland og Nodelandsheia kommer ordentlig i gang fremover. Bare boligområdet på Nodelandsheia vil ha en kapasitet på ca 400 enheter. Songdalen kommune Side 22 av 79

23 Overordnede og sektorovergripende mål Songdalen for livskvalitet Visjonen innebærer at kommunens politikere og ansatte jobber for at: Songdalen skal være en attraktiv kommune å bo i. Songdalen skal være en god kommune å vokse opp i, leve og bli eldre i. Innbyggerne skal oppleve trygghet for nødvendige tjenester. Tjenestetilbudet skal være av god kvalitet. Overordnede og sektorovergripende mål Befolkningsutvikling 1. Kommuneplanen angir en årlig vekst i innbyggertall på 1,5-2,0 %. 2. Andel under 18 år øker med 2 % i perioden. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 De siste årene har Songdalen hatt høyest vekst i innbyggertallet av kommunene i Vest Agder. Vekst i innbyggertallet på over 1,9 %. Vekst i hele kommunen, men sterkest i nedre del. Nærings- og sentrumsutvikling 1. Prioritere utviklingen av Mjåvann II og III, Brennåsen- og Rosselandsområdet samt Nodeland sentrum, med vekt på at områdene skal kjennetegnes av positive kvaliteter. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Implementering av føringer i regionale I kommuneplanen som ble vedtatt september styringsdokument i egne planer er relevante føringer tatt inn. Kommunedelplan for Rosseland og Brennåsen. Grunnet manglende avklaringer om E-39 har det ikke vært større framdrift for dette prosjektet. Utarbeide arealplan for Nodeland. Dette ble ikke startet opp i Ferdigstille opprusting og utvidelse av Haugenparken. Opparbeiding av torg på Fagermoen. Haugenparken ble offisielt åpnet i oktober Det er ikke satt av økonomiske midler til tiltak utover kommunens andel av felles infrastruktur i området. Bru Fagermoen-Rismyr og opparbeiding av tursti langs elva nær sentrum. Reguleringsplan for bruforbindelsen m.m. er vedtatt. Det er satt av midler i økonomiplanen til bygging av bru i Songdalen kommune Side 23 av 79

24 Overordnede og sektorovergripende mål Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Utvidelse av tunnelen på Mjåvann. Byggekostnad var høyere enn bevilget beløp. Kommunestyret har foretatt tilleggsbevilgning, og arbeidet med ny tunnel vil skje i løpet av 1. halvdel Nodeland og Brennåsen som kollektivknutepunkt. Prioritere aksen Nodeland Brennåsen. Ny perrong ved Nodeland stasjon ble åpnet av samferdselsministeren i mai. Nodeland syd er tatt inn i ny kommuneplan som framtidig boligområde og lokalisering for ny barnehage. Boligbygging 1. Et allsidig tilbud av tomter og boliger i hele kommunen som oppleves som attraktive for alle deler av befolkningen, både nye og etablerte innbyggere. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Legge til rette for større boligtomter i sentrale strøk. Noen større tomter vises i områdeplanen for Nodelandsheia øst. Vektlegging av positive bokvaliteter som nærhet til natur, utearealer og estetikk. Nærhet til natur og kvalitet på uteareal er vektlagt i områdeplan for Nodelandsheia øst. Samferdsel 1. Statlig aksept for ny firefelts E-39 i vedtatt trase gjennomføres betydelig tidligere enn Etablering av tilstrekkelige midlertidige tiltak på eksisterende E-39 slik av veien kan ta unna morgen- og ettermiddagstrafikken på en akseptabel måte. 3. Økt antall togreisende fra/til Nodeland stasjon. 4. Utbedret vei i Nodelandsbakken snarest mulig. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Raskere utbygging av E-39. Regionen (Knutepunktkommunene) har stått samlet bak innspillene til NTP som presenteres i april Toplankryss på Rosseland som midlertidig tiltak. Flere togreisende pendlere fra Nodeland st. Utbedring av Kuliavegen. Det midlertidige tiltaket på E-39 vest for Krs. som vil ha størst effekt på trafikkavviklingen, er i følge vegvesenet bygging av toplankryss på Rosseland. Hvorvidt toplankrysset blir realisert, blir langt på veg avgjort av føringene i ovennevnte NTP. Ny perrong og forbedring av stasjonsområdet ferdigstilt i 2012, men fremdeles mangler fotgjengerbru over jernbanetraseen. Kuliavegen er en veg kommunen har fokus på i samtaler med vegmyndighetene og den er også omfattet av samarbeidsavtalen mellom Songdalen kommune og Vest Agder fylkeskommune. Nylig vedtatt områdeplan for Nodelandsheia øst inneholder rekkefølgekrav ift. Kuliavegen og utbygging. Songdalen kommune Side 24 av 79

25 Overordnede og sektorovergripende mål Samfunnssikkerhet og beredskap Vedtak med konsekvenser for tjenesten Ny lov og forskrift om kommuners beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven) stiller strengere krav til ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser. 1. Songdalen kommune har god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Innarbeide hovedmål for beredskapsarbeidet Hovedmålene er innarbeidet i kommuneplanen ved rulleringen av kommuneplanen vedtatt i september Revidere overordnet kriseplan i lys av ny lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Planen er oppdatert i tråd med nye bestemmelser så langt det lar seg gjøre før ROS-analysen er revidert. Overordnet beredskapsplan skal nemlig bygge på oppdatert helhetlig ROS-analyse. Revidere overordnet ROS-analyse. Arbeidet er startet opp og fullføres i Årlig møte med beredskapsrådet. Årlig beredskapsøvelse. Dyktiggjøre alle relevante brukere i krisestøtteverktøy DSB-CIM. Etablere nødstrøm for kommunens sentralbord. Møtet er gjennomført i mars. Det har vært gjennomført to stabsøvelser i Kriseledelsen og krisestaben har fått opplæring ved to internkurs i DSB-CIM og gjennomført stabsøvelser hvor hovedfokus har vært å lære og utnytte DSB-CIM. Systemansvarlig har tatt tre-dagers kurs i DSB-CIM ved Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidet er påbegynt og sluttføres i I tillegg er det etablert nødstrøm i datarom i Noden grunnet at Songdalen har vært utsatt for svært hyppige korte strømbrudd som medfører at datasystemet faller unødig ofte ut. I desember gjennomførte Fylkesmannen beredskapstilsyn med generell beredskap og helsemessig og sosial beredskap. Fylkesmannens hovedinntrykk er at det er høy bevissthet rundt beredskap i Songdalen. Tilsynet medførte 2 avvik som i stor grad relateres til formelle mangler ved kommunen planverk, bl.a. at ROS-analysen var eldre enn 4 år gammel. Ny beredskapsforskrift krever at ROS-analysen revideres minst hvert fjerde år. Songdalen kommune Side 25 av 79

26 Overordnede og sektorovergripende mål Informasjonsstrategi, markedsføring og publikumstjenester 1. skal være kommunens viktigste informasjonsplattform mot publikum. skal i samarbeid med Knutepunktkommunene framstå som en lettlest, brukervennlig, rask og oppdatert informasjonsportal for innbyggerne og oppnå 5 av 6 stjerner på norge.no 2. Kommunen skal oppnå månedlig positiv presseomtale. 3. All kommunal virksomhet skal profileres i tråd med vedtatt profileringsmal. 4. Kommunens ansatte skal ha et bevisst forhold til informasjon, kommunikasjon og medias rolle for å nå kommunens mål. 5. Innbyggerne skal oppleve at kommunen gir tidlig, korrekt og god informasjon. 6. Publikum skal oppleve å få god service, hjelp og informasjon ved henvendelse i skranke, på telefon, e-post og Facebook. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Fortløpende motivere og lære opp enhetsledere og journalistkorpset/informasjonsansvarlige i enhetene slik at publisering og markedsføring av nyheter, endringer og informasjon om WEBteamet har utviklet seg siste året og er bevisst på sin rolle samtidig som de nå er bedre rustet til praktisk arbeid ved informasjonsformidling. tjenestene blir en naturlig del av enhetenes arbeid. Ytterlige oppdatering av ut fra s kvalitetskriterier og øke bruken av elektroniske tjenester der det er mulig. Kommunens hjemmeside er førstevalg når informasjon skal formidles til publikum. I tillegg deles informasjonen på Facebook. Videreutvikling av kommunens tilstedeværelse i sosiale medier. Hjemmesiden oppnådde 5 av 6 mulige stjerner kvalitetsvurderingen av offentlige nettsider i Facebooksiden hadde ca 600 likere ved årsskiftet. Aktuelle ansatte og ledere skal årlig øve på å håndtere media på en god måte. Erstatte dagens intranett med ny ansattportal som er godt integrert med nytt digitalt kvalitetssystem. Bruk av riktig profilering. Det er ikke gjennomført medietrening i Ny ansattportal ble etablert i oktober. Det gjenstår fortsatt en del ryddearbeid mellom ansattportalen og kvalitetssystemet (Kvalitetslosen). WEBteamet har forløpende fokus på at planer, plakater og annen kommunal informasjon som går gjennom teamet har riktig profilering. Kommunikasjonsplan. Ny kommunikasjonsplan ble utarbeidet i Ansatte i rådhustorget har jevnlig kurs, internopplæring og kompetanseheving innen service, kommunikasjon og faglig oppdatering på de kommunale fagområdene. Fortsette arbeidet med å implementere fullelektronisk saksbehandling i organisasjonen. Bibliotektjenesten utvide samarbeidet om åpningstid. Ansatte har deltatt på enkelte eksterne kurs knyttet til service, ekspedisjon og faglig oppdateringer knyttet til arbeidsområdene. Bruk av eksterne kurs har likevel vært moderat grunnet svært stramme budsjetter. På dette området er det fortsatt et stykke vei å gå. Det er satt av penger til nytt saksbehandlingssystem i budsjett for Fra sommeren 2012 åpner biblioteket alle hverdager kl og publikum kan registrere lån i ekspedisjonen. Songdalen kommune Side 26 av 79

27 Overordnede og sektorovergripende mål Regionutvikling og interkommunalt samarbeid 1. Bidra til at Knutepunkt Sørlandet befester sin posisjon som en viktig arena for regional utvikling. 2. Videreutvikle det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Rådmannsutvalget har innført ny administrativ arbeidsform i løpet av Hovedgrepet er innføring av strategisk handlingsplan for Måloppnåelse fremgår av egen årsmelding for Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet som følger som vedlegg til kommunens årsmelding. kommunesamarbeidet med analysedel, måldel og budsjett. Måldelen er tilpasset regionplan Agder Evaluere IT-driftsavtalen kommunen har med Kristiansand kommune og vurdere økt IKTsamarbeid med Kristiansand, Lillesand og Iveland kommuner. Gjennomføre felles formannskapsmøter med Søgne kommune minst en gang i halvåret. Lage nye samarbeidsavtaler for voksenopplæringen, felles legevakt og avløpssamarbeidet basert på kommunelovens 28 om vertskommunesarbeid. Det er gjort en delvis evaluering av driftsavtalen og prisen er justert slik at den i større grad avspeiler de reelle kostnadene. Arbeidet å få til et utvidet samarbeid med Kristiansand, Lillesand og Iveland kommuner virker å være i et godt spor hvor det er planlagt å fremme kommunestyresak om utvidet samarbeid i løpet av første halvår Etablert våren 2012 med felles formannskapsmøte om barnevern. Arbeidet er påbegynt, nye avtaler for voksenopplæring og avløp vil ventelig bli klare i løpet av Fremtidig legevaktssamarbeid utredes i Songdalen kommune Side 27 av 79