Stokke kommune. Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2015

Transkript

1 Stokke kommune Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannen

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING ØKONOMISKE FORUTSETNINGER RÅDMANN OG STAB Handlingsprogram - Rådmann og stab Økonomiplan og budsjett Rådmann og stab Budsjettkommentarer Rådmann og stab OPPVEKST, KUNNSKAP OG KULTUR GRUNNSKOLE Handlingsprogram - Grunnskole Økonomiplan og budsjett - Grunnskole Budsjettkommentarer Grunnskole BARNEHAGE Handlingsprogram - Barnehage Økonomiplan og budsjett - Barnehage Budsjettkommentarer Barnehage BARNEVERN Handlingsprogram - Barnevern Økonomiplan og budsjett Barnevern Budsjettkommentarer Barnevern KULTUR Handlingsprogram - Kultur Økonomiplan og budsjett Kultur Budsjettkommentarer Kultur PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Handlingsprogram - PPT Økonomiplan og budsjett PPT Budsjettkommentarer PPT HELSE, VELFERD OG OMSORG HELSE- OG SOSIALMEDISIN Handlingsprogram Helse- og sosialmedisin

4 Økonomiplan og budsjett Helse- og sosialmedisin Budsjettkommentarer Helse og sosialmedisin NAV Handlingsprogram NAV Økonomiplan og budsjett NAV Budsjettkommentarer NAV PLEIE, OMSORG OG REHABILITERING Handlingsprogram - Pleie, omsorg og rehabilitering Økonomiplan og budsjett Pleie, omsorg og rehabilitering Budsjettkommentarer Pleie, omsorg og rehabilitering TILTAK FUNKSJONSHEMMEDE Handlingsprogram - Tiltak funksjonshemmede Økonomiplan og budsjett Tiltak funksjonshemmede Budsjettkommentarer Tiltak funksjonshemmede ENGVEIEN-SENTERET Handlingsprogram Engveien-senteret Økonomiplan og budsjett Engveien-senteret Budsjettkommentarer Engveien-senteret PLAN OG MILJØ AREALPLAN OG BYGGESAK Handlingsprogram - Arealplan og byggesak Økonomiplan og budsjett Arealplan og byggesak Budsjettkommentarer Arealplan og byggesak KOMMUNALTEKNIKK Handlingsprogram Kommunalteknikk Økonomiplan og budsjett Kommunalteknikk Budsjettkommentarer Kommunalteknikk EIENDOM Handlingsprogram Eiendom Økonomiplan og budsjett Eiendom Budsjettkommentarer Eiendom ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT SAMLET Hovedoversikt - drift

5 Hovedoversikt - Investeringer Kommentarer til investeringer PRISER FOR KOMMUNALE TJENESTER ØKONOMISKE OVERSIKTER ( 12)

6 1. Innledning Handlingsprogrammet utarbeides i henhold til Plan- og bygningsloven. I planloven (2008) pålegges kommunen å utarbeide en Handlingsdel hvor økonomiplanen kan inngå ( 11-1 til 11-4). Denne nye handlingsdelen erstatter det tidligere kravet om handlingsprogram. settinger oppført under 2015 i handlingsprogrammet er utgangspunktet for årsrapportens rapportering på måloppnåelsen. Det er henvist til relevant forankring i Kommuneplanen under hvert enkelt tiltaks- og målområde. Økonomiplanen utarbeides i henhold kommunelovens 44 og gir en økonomisk oversikt over sannsynlige inntekter, utgifter og nye drifts- og investeringsoppgaver den kommende 4- årsperioden. Årsbudsjettet utarbeides i henhold til kommunelovens 45. Det første året i økonomiplanperioden utgjør årsbudsjettet. Handlingsprogrammet, økonomiplanen og årsbudsjettet er tre integrerte planer for kommunens virksomhet den kommende 4-årsperioden. Budsjett for 2015 og handlingsprogram og økonomiplan er i balanse. Stokke kommune har for 2015 fått en økning i inntekt fra skatt og ramme på netto ca 5,4 mill kr sammenlignet med Årsaken til at endringen er relativt liten er at utgifter til medfinansiering (ca 12 mill kr) er tatt ut av rammetilskuddet for Utgifter til lønn vil som følge av sentralt lønnsoppgjør utgjøre ca 13 mill kr mer i 2015 enn i Nye lovpålagte oppgaver og behov for styrking av brukerrettede tiltak og andre utgiftsøkninger utgjør ca 9 mill kr. Det er foretatt driftsreduksjoner med til sammen ca 10 mill kr totalt. Det er satt av 1 mill kr til uforutsatte utgifter i budsjettet for Handlingsrommet er også i 2015 begrenset, da det er budsjettert med absolutte minimumsløsninger innenfor samtlige tjenesteområder. Ny finansstrategi vedtatt i 2014 er innarbeidet i budsjettet og økonomiplanen. Hovedtrekk i økonomiplanperioden og budsjett Kommunen har en anstrengt økonomi, og det er ikke rom for vesentlig økt aktivitet eller tjenesteproduksjon. Kommunen utfører likevel sine lovpålagte oppgaver, men innenfor et minimum av ressurser. Det er innarbeidet nye driftsreduksjoner og disse tiltakene innebærer samlet en reduksjon med 10,5 årsverk. Stillingsreduksjoner kan iverksettes uten oppsigelser. Flere viktige tiltak er satt under strek i perioden. Disse tiltakene er merket med grått i handlingsprogrammet. Det er funnet rom for noen nye tiltak, men disse er stort sett knyttet til lovpålagte oppgaver som følger av at behovet for tjenester øker når befolkningsstrukturen endres. Enkelte nye oppgaver/ økt ressursinnsats innarbeides som følge av nye tiltak i forslag til statsbudsjett Ny finansstrategi ble vedtatt i 2014 og hele finansporteføljen er innløst, og kr 200 mill er samtidig nedbetalt på kommunens lån. Investeringer i ny ungdomsskole er innarbeidet i økonomiplanen. Investeringer blir i all hovedsak lånefinansiert i hele økonomiplanperioden. Utgifter til renter og avdrag reduseres med ca 13 mill kr fra 2014 til 2015, men øker med ca 14,3 mill kr fra 2015 til

7 Det er satt av 1 mill kr til uforutsatte utgifter i budsjettet for 2015 og Momskompensasjon knyttet til investeringer er i sin helhet avsatt til finansiering av investeringer. Denne inntekten er trukket fra på låneopptakene i året etter at inntekten er bokført. Rentesatsen på kommunens lån er lagt på 2,5 % i hele økonomiplanen. Det er ikke innarbeidet bygging av flere kommunale barnehager eller investeringer innenfor omsorgsplanen. Driftsbudsjettet balanseres uten bruk av fondsmidler i noen av årene i økonomiplanen. Driftsfondet (udisponert del) forventes å være på 16,7 mill kr ved utløpet av perioden. Samlede driftsfond forventes å utgjøre kr 30,6 mill ved utgangen av Handlingsprogrammet viser hvilke hovedaktiviteter som er planlagt gjennomført i perioden. Tiltakene gjennomføres enten innenfor en seksjons basisbudsjett, ved tilføring av nye midler i budsjett og økonomiplan eller ved at aktiviteten er finansiert i et tidligere budsjettår. Handlingsprogrammet viser også noen prioriterte tiltak (i grått), som ikke lot seg finansiere i denne økonomiplanen. settingene i handlingsprogrammets første år (2015) danner grunnlaget for årsrapporten for I 2015 er blant annet følgende nye driftsaktiviteter planlagt: Verdiskapningsinitiativet Økt innsats spesialundervisning Finansiering av tiltak tunge brukere innenfor helse- og sosialmedisin Heve sosialhjelpssatser til veiledende 2015-satser Økt ressursinnsats innenfor pleie- og omsorg for å møte utskrivningsklare pasienter Økt ressursinnsats til tunge brukere innenfor tiltak funksjonshemmede Arbeidsmiljøundersøkelse tiltak funksjonshemmede De største investeringene som er planlagt gjennomført i økonomiplanperioden: Ny ungdomsskole Vann og avløpstiltak sentrum nord Vann og avløpstiltak Holtebakken Hareveien Vann og avløpstiltak Fjellvang Vann og avløpstiltak Huslyveien Ny områdeplan sentrum øst Diverse IT utskiftninger og oppgraderinger Tiltak for å oppgradere bygg Trafikksikringstiltak Veifornyelse Rådmannen 3.november

8 2. Økonomiske forutsetninger Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Statsbudsjettets vekstanslag ligger til grunn for budsjettet i Kommunens beregning av skatt og rammetilskudd er basert på en prognosemodell fra KS og vurderinger utifra befolkningsutvikling og skatteinntekter for kommunen. Deflatoren for 2015 er i statsbudsjettet anslått til å bli 3 %. Forventet lønnsvekst er i 2015 på 3,3 %. Veksten i de frie inntektene er for kommunesektoren samlet i Statsbudsjettet for 2015 beregnet å bli på kr 3,9 mrd, hvorav demografiske endringer og økte pensjonsutgifter er beregnet å koste samlet kr 2,6 mrd. Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk der andelen av innbyggere i forskjellige aldersgrupper veier tyngst. Kriterier i inntektssystemet er bl.a. andelen skilte og separerte, arbeidsledige, dødelighet, aleneboende over 67 år, andel fremmedkulturelle, reisetider og andel spredt bosetning. Tabellen under viser utviklingen i skatteinntekter og de største statstilskuddene: Skatteinntekter Rammetilskudd inkl skjønn Refusjon ressurskrevende tjenester Refusjon for mva kompensasjon Kompensasjon renter/ avdrag Vertskommunetilskudd (samlet) Sum skatt og tilskudd Budsjett 2014 pr 1.tertial Skatteinntektene er forutsatt økt med 2,6 % sammenlignet med budsjettet for 1.tertial I beregningen er det forutsatt at skatteveksten for 2015 blir som snittvekst for årene Anslag for folketall er på personer (SSB s 4M alternativ). Skatteinntekten er holdt på samme nivå (2015-kroner) i hele perioden. Rammetilskuddet er i budsjettet for 2015 redusert med (netto) kr 0,9 mill ifht Dette skyldes i hovedsak at utgifter til medfinansieringsordningen er trukket ut av rammen og kommunene ikke lenger skal overføre midler månedlig til helseforetakene. Rammen til Stokke kommune er redusert med ca 12 mill kr for 2015 som følge av dette isolert. Det er foretatt en rekke ulike justeringer i rammetilskuddet som følge av lønns- og prisvekst (3 %) og oppgaveendringer innenfor mange områder. Endringen i rammetilskuddet i perioden er basert på at kommunen vil få demografiendringer som utløser en økning utover lønns- og prisvekst. Oppgaveendringene er innarbeidet i de ulike seksjoners budsjettrammer, og sett opp mot nivået på tilsvarende utgifter i budsjettet pr 1.tertial. Midler som tilføres kommunen via rammetilskuddet er ikke øremerket de ulike formål, men satsningsområdene er likevel søkt ivaretatt opp mot kommunens samlede økonomi. Fra og med 2014 er mva kompensasjon for investeringer ført direkte i investeringsregnskapet, og tilskuddet som kommer inn i driftsbudsjettet gjelder mva 8

9 kompensasjon på driftsanskaffelser. Denne er derfor mer forutsigbar enn slik ordningen var frem tom I økonomiplanen gjelder flere ulike kompensasjonsordninger som er vist samlet i tabellen. Dette er rentekompensasjon for skolebygg/ svømmehaller og kirkebygg. Tilskuddsordningen som gjelder for bemannede omsorgsboliger er også budsjettert her. I tillegg er det en tilskuddordning som ble innført ifm Reform 97 på skoler. Denne siste utgår i 2017/ 2018 og er årsaken til at tilskuddet reduseres denne perioden. Når Stokke ungdomsskole tas i bruk våren 2018 vil kompensasjonstilskuddet for skolebygg/ svømmehaller øke med ca 1 mill kr. Kommunen har en investeringsramme på ca 28 mill kr i denne ordningen, og får dermed tilskudd tilsvarende renteutgiftene på dette beløpet. Kommunen mottar vertskommunetilskudd som følge av at det er asylmottak i kommunen, samt at det er brukere som hørte under tidligere sentralhjem på Fossnes som fortsatt bor i kommunen. Tilskuddet reduseres når disse siste brukerne faller fra. Tilskuddet for vertskommuneflyktninger bortfaller fra 4.kvartal 2015, som følge av at avtalen om drift av mottak på Fossnes ikke videreføres. Andre inntekter Alle inntekter som ikke reguleres i særsaker eller følger sentrale justeringssatser er økt med forventet deflator på 3 % i For de andre årene i økonomiplanperioden er størrelsene vist i faste 2015-priser. I kap 8 i dette dokumentet følger en samlet oversikt over satser og priser. Utgifter til lønn og pensjon Lønnsveksten for 2015 er tillagt lønnsreserven (midler avsatt sentralt i budsjettet til fordeling når lønnsoppgjøret er ferdig) og beregnet til 3,3 % med virkning fra Helårsvirkning av lønnsoppgjøret (sentralt) i 2014 er innarbeidet i seksjonenes rammer. Forventet utgift til lokalt lønnsoppgjør i 2014 er innarbeidet i den sentrale avsetningen. Lønnsreserven er satt til kr 11,3 mill i Utgifter til pensjon øker i budsjettet for 2015 med kr 2,2 mill. Stokke kommunale pensjonskasse (SKP) har i løpet av 2013 hatt et godt resultat og dermed greid å oppnå tilstrekkelige reserver til at premiefondet igjen kan tillegges midler fra regnskapsresultatet for kassen. Tidligere varslet oppreservering er derfor foreløpig ivaretatt. Ved utgangen av 2014 er dette premiefondet beregnet å være på ca kr 26 mill. Fondet reduseres så frem mot utgangen av økonomiplanperioden. Reguleringspremie for kommunen er dekket av pensjonskassen også i 2014, og for 2015 er denne premiestørrelsen beregnet å bli på ca kr 20 mill. Hvor mye som i 2015 kan tilføres premiefondet er igjen avhengig av resultatet pensjonskassen klarer å oppnå. Oversikten under viser regnskapsført og beregnet utgift til reguleringspremie og bruk av premiefond i årene Ved utgangen av perioden er fondet beregnet å være redusert til ca 4 mill kr Saldo premiefond Årlig reguleringspremie 1) (15 481) (9 596) (12 220) (11 750) (13 941) (7 741) (20 000) (11 000) (20 000) (11 000) (20 000) Estimert tilført 2) (2 678) Saldo ) ) Bokført utgift tom Beregnet utgift i årene Avhenger av lønnsvekst det enkelte år 2) Bokført tilførsel ved SKP overskuddsavsetning tom Bergnet tilført forutsetter et årlig overskudd til avsetning i SKP med 10 mill kr pr år 3) I år hvor tilførsel er lavere enn årlig reg utgift blir selskapene fakturert differansen. 9

10 Forventet årlig tilførsel til fondet er en usikker størrelse, og i oversikten over er denne stipulert til 10 mill kr pr år. I snitt har fondet blitt tilført ca kr 12 mill i perioden Årlig reguleringspremie har i samme periode vært på ca 14 mill kr i snitt. Størrelsen på premien det enkelte år varierer avhengig om det er hovedoppgjørsforhandlinger eller ikke. Tilførsel vil bla avhenge av fremtidige avsetningsregler, finansavkastning og pensjonsutvikling generelt. Finansavkastning Kommunens finansstrategi ble i 2014 vesentlig endret ved at Kommunestyret vedtok at kommunens langsiktig definerte plasseringer skal innløses og kr 200 mill av kommunens ubundne kapitalfond benyttes til å nedbetale gjeld. Dette gir kommunen reduserte utgifter til avdrag som overstiger differansen mellom bortfall avkastning og reduserte renteutgifter. Avkastningen er i budsjettet for 2014 (1.tertial) satt til kr 13,2 mill og reduserte rente- og avdragsutgifter samlet utgjør kr 13,8 mill. I tillegg reduseres utgifter til finansrådgiver med ca kr 0,5 mill kr. Samlet virkning i budsjettet for 2015 blir da en nettoeffekt isolert sett på ca 1,1 mill kr i redusert finansutgift. Ny strategi skal være fullt ut implementert innen , og resultatet av dette er innarbeidet i budsjettet med helårsvirkning fra Kommunen har på den måten oppnådd flere målsetninger i finansstrategien: Svingninger i finansavkastning påvirker ikke lenger driftsnivået på tjenestene. Gjeldsgraden ved inngangen til ny økonomiplanperiode er vesentlig redusert. Bufferfondet (driftsdelen av fondsmidlene), som tidligere har vært definert som risikokapital knyttet til svingninger i finansmarkedet, kan nå defineres som generelt bufferfond for å møte fremtidige (engangs) utgifter i generell drift. Det er ikke innarbeidet forventet utbytte fra noen av kommunens selskaper i økonomiplanperioden. Renteinntekter fra kommunens bankinnskudd er i 2015 budsjettert til kr 2 mill. Fondsmidler Tabellen under viser hvordan de frie fondsmidlene vil utvikle seg med foreslått økonomiplan: Bufferfond ,9 28,1 31,8 35,3 37,6 35,4 30,9 30,7 Avsetning til fond 20,4 8,9 10,2 5,3 Bruk av fond -7,2-5,2-6,7-3,0-2,2-4,4-0,2-0,2 Bufferfond ,1 31,8 35,3 37,6 35,4 30,9 30,7 30,5 Fritt kapitalfond ,0 112,6 136,9 171,6 10,1 10,1 2,4 2,1 Avsetning til fond 11,1 26,3 34,8 40,0 Bruk av fond -6,5-2,0-0,1-201,5-7,8-0,3-0,2 Kapitalfond ,6 136,9 171,6 10,1 10,1 2,4 2,1 1,9 Sum drift og kapital 140,7 168,7 206,9 47,7 45,5 33,3 32,8 32,4 Oversikten over fond viser kommunens samlede frie fondsmidler totalt. Noe av dette er av kommunestyret avsatt til enkeltformål og disponert i budsjettet til investeringer, men ligger likevel inkludert i tallene her. Ny finansstrategi er innarbeidet i oversikten. Anleggsporteføljen er gjort opp i 2014 og tilbakeført fondsmidlene dette året. 10

11 Disposisjonsfond: Pr er det forventet at dette vil fordele seg slik på ulike fond (knyttet til ulike formål): Bufferfond finansavkastning Rentereguleringsfond 7300 "Skolefondet- avsetninger fra driftsregnskapet" 8744 Andre formål fastsatt i tidligere budsjett 2141 Fond fremtidige pensjonsutgifter 2000 Samlet disposisjonsfond Ved utgangen av økonomiplanperioden vil disposisjonsfond samlet være på ca 30,5 mill kr. Kapitalfond: "skolefondet- avsetninger fra kapitalregnskapet" 8020 Fondsmidler avsatt til andre formål 2116 Samlet kapitalfond pr «Skolefondet»: Skolefondet er forventet (samlet fra drift og investeringer) å være på ca 16,7 mill kr ved inngangen til Dette forutsetter at regnskapsresultatet for 2014 går i balanse slik at planlagte avsetninger kan gjøres. Fondsmidlene er oppsamlet gjennom mange år og mesteparten kommer som avsetninger foretatt ifm regnskapsresultatene de siste årene. Under vises en oversikt over hvordan fondet er blitt bygget opp. I økonomiplanen er det lagt opp til at kr 14,3 mill av fondet disponeres til investeringen Stokke ungdomsskole. Resterende midler (ca 2,5 mill) kan evt tilleggsbevilges i rullering av økonomiplanen når endelig kostnadsoverslag foreligger. Fra gjennomført salg av selskaper i Forventet overskudd fra salg selskaper Sak om endret finansstrategi K.møte Avsetning fra regnskap Avsetning fra regnskap Avsetning fra regnskap Avsetning fra regnskap Avs i økorapp 2.t 2014 K.møte Omdefinert bruk (fra skanningsprosjekt i k.sak 58/14) Disponert i budsjettet for 2012 til Stokke U Sum midler drift og kapital samlet Tallene i kursiv er avhengig av posititv regnskapsresultat 2014 og vedtak i Kommunestyret Driftsreduksjoner i Det har vært nødvendig å iverksette ytterligere driftsreduksjoner for å tilpasse driften til de økonomiske rammene i de siste års budsjetter. Tabellen under viser driftsreduksjoner i (helårseffekt av tidligere driftsreduksjoner og nye reduksjoner vedtatt i k.sak 58/14 er ikke inkludert i tallene) 11

12 Seksjoner Rådmann og stab Skoler Barnehager Barnevern Kultur PPT Helse og sosialmedisin NAV Pleie, omsorg og rehabilitering Tiltak for funksjonshemmede Engveien Areal og byggesak Kommunalteknikk Eiendom Sum driftsreduksjoner et for reduksjoner i drift 2015 var satt til ca 10 mill kr (2 % av netto rammer). Dette målet ble ikke nådd, og til sammen 5,4 mill kr er trukket ut av seksjonenes rammer. Dette kommer i tillegg til driftsreduksjoner som følge av k.sak 58/14 på til sammen kr 4,6 mill som allerede er gjennomført og innarbeidet i budsjettet. For å kunne vedta et realistisk budsjett og en økonomiplan i balanse har det vært nødvendig å vurdere alle tiltak og inntektsmuligheter i tillegg til de driftsreduksjoner som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2014, og løpende gjennomgang av driften. Det er ingen direkte oppsigelser knyttet til disse innsparingene. De største driftsreduksjonene i økonomiplanen er (tilfeldig rekkefølge): Bortfall av støtte til politiske partier Økte gebyr på papirfaktura Redusert innkjøp IT utstyr (sentralt) Redusert driftsramme kirkelig fellesråd Frigjøre lokaler Ramsum skole ved å overføre elever midlertidig til andre skoler i byggeperioden (Stokke ungdomsskole) Fjerne støtte til leirskole Økte SFO-priser utover ordinær prisjustering Fjerne støtte til etterutdanning lærere Gjeninnføre sommerstengte barnehager Bemanningsreduksjon i barnehager Reduserte utgifter innenfor kulturområdet Avvikling Migrasjonshelsetjenesten Redusert antall plasser kvalifiseringsprogrammet (KVP) Redusert antall kjøpte plasser innenfor pleie og omsorg Reduksjon i bemanning dagtilbud og hjemmehjelp Reduksjon i bemanning kantine Økte gebyrer plansaksbehandling utover ordinær prisjustering Redusert bruk av konsulent arealplan Redusert vedlikehold bygg Redusert veivedlikehold For flere tiltak og utfyllende kommentarer se seksjonskapitlene. 12

13 Driftsresultat Tabellen under viser hvor mye kommunens netto driftsresultat utgjør i prosent av totale driftsinntekter. Kommunene anbefales å budsjettere et netto driftsresultat tilsvarende minst 3 % av driftsinntekter. Dette for å ha tilstrekkelige midler til å sikre forutsigbar drift og egenkapitalfinansiere investeringer. Tabellen under viser kommunens resultatgrad i årene og hvor stor ytterligere resultatforbedring som må til for å oppnå målet på 3 %. Regnskap Budsjett 1) Økonomiplan - budsjett Netto driftsresultat Driftsinntekter Resultat i % av driftsinntekter 2,71% 1,22% 0,51% 0,00% 0,00% 0,00% 0,00% Behov for kutt for å oppnå mål ) Budsjett 2014 er budsjett pr 1.tertial 2) Netto driftsresultat korrigert for pliktig avsetning til investeringsbudsjettet (overføring av mva komp) og avsetninger til bundne fond. Korrigert netto driftsresultat er positivt i alle årene fra Netto driftsresultat i denne tabellen er korrigert for pliktig avsetning til investeringer (mva komp investeringer) da disse ikke kan disponeres til drift. Avsetninger til, og bruk av bundne driftsfond, er også holdt utenfor. Fra 2014 bokføres mva komp investeringer direkte i investeringsregnskapet og forstyrrer ikke lenger bildet på netto driftsresultat. Som oversikten viser er resultatmålet fraværende i hele økonomiplanen. Dersom målet på 3 % skulle vært oppnådd måtte driftsutgiftene samlet reduseres med ytterligere ca 20 mill kr utover nivået økonomiplanen legger opp til. Investeringer Det er budsjettert med investeringer på til sammen 35,9 mill kr i Av dette er 25,3 mill kr investeringer innenfor selvkostområdet vann og avløp. En del prosjekt som er planlagt utført i 2014 vil bli forskjøvet til Nøyaktig hvor store beløp som overføres avhenger av fremdriften de siste månedene av Denne forskyvningen er forsøkt hensyn tatt ved beregning av vann- og avløpsavgiftene for 2015, og ved beregning av mva kompensasjon og finansutgifter. Nedenfor følger en oversikt over de største prosjektene hvor det vil bli overført midler til 2015-budsjettet: 13

14 Prosjekt Antatt beløp som overføres til 2015 Laholmåsen bofellesskap Prosjekt Stokke ungdomsskole Oppgradering rådhuset Vårnes renseanlegg Oppgradering Vear skole Sum Endelig oversikt over hvor mye dette totalt sett vil utgjøre foreligger først når regnskapet for 2014 er ferdig. Resterende investeringsmidler blir da overført til 2015-budsjettet i egen budsjettjusteringssak. For å redusere kommunens utgifter til renter og avdrag i økonomiplanperioden er investeringsbudsjettet lagt på et minimumsnivå. Det har vært en klar tendens til at budsjetteringen av investeringer har vært for ambisiøs ifht gjennomføringsevnen. Det har, pga forsinkelser i prosjekter, vært vesentlige beløp som har blitt overført fra ett budsjettår til det neste. Det er nå bedre fremdrift i prosjektene, og etterslepet til 2015 forventes å bli noe mindre enn for tidligere år. I økonomiplanen for har det likevel vært sterkt fokus på å holde investeringene på et så realistisk nivå som mulig. Det vil derfor kunne bli behov for å foreta enkelte oppjusteringer i løpet av 2015 ved revisjon av investeringsbudsjettet. Dette gjelder særlig innenfor VAR-området. De største investeringene i innenfor ordinær sektor (ikke avgiftsfinansiert): Stokke ungdomsskole IT-plan Veifornyelse Sentrum øst ny områdeplan Innenfor avgiftsfinansierte områder er de største investeringene i : Vann og avløp sentrum nord Holtebakken Hareveien vann og avløp Fjellvang VA sanering Huslyveien- vann og avløp Investeringer som er selvfinansierende (investeringer innenfor VAR-områdene) skal gjøres til selvkost også når det gjelder renter og avdrag, slik at disse ikke skal belaste driften med økte finanskostnader. Investeringene er kommentert i kap 7. Utvikling lånegjeld Tabellen under viser utvikling i kommunens totale gjeld (inkl lån til videre utlån) i perioden : 14

15 Total lånegjeld pr 1.1 1) Avdrag Ekstraordinære avdrag Låneopptak 2) Total lånegjeld pr Gjeld pr innbygger pr 1.7 i kr 3) ) Inkluderer lån til videre utlån og ubrukte lånemidler 2) I oversikten er låneopptakene forskjøvet med 1 år for å gjenspeile reelt låneopptakstidspunkt 3) Fremskrevet folketallsvekst (1,2 % pr år) Investeringene lånefinansieres i all hovedsak for alle årene Mva kompensasjonen som skal benyttes til finansiering av investeringer utgjør totalt 16,6 mill kr i perioden. Fra og med 2014 benyttes 100 % av mva kompensasjon til finansiering av investeringer, og kommer til fratrekk på låneopptaket året etter bokføring. Lånefinansieringsgraden utgjør 91 % i 2015 og 83 % for økonomiplanperioden samlet, som er en nedgang på 12 %-poeng fra forrige økonomiplan. Dette skyldes bruk av «skolefondene» til finansiering av Stokke ungdomsskole og inntektsføring av mva kompensasjon i investeringsregnskapet. For å unngå at driften belastes ytterligere med økte finanskostnader bør kommunen tilpasse en øvre investeringsramme til «ikke-selvfinansierende investeringer» som samsvarer med avdragsbudsjettet det enkelte år. Selvfinansierende investeringer er i denne sammenheng i hovedsak investeringer innenfor selvkostområdene (VAR) og investeringer i boliger til utleie. Også andre investeringer regnes som selvfinansierende dersom de medfører reduserte driftsutgifter eller økte inntekter. Investeringsnivået i økonomiplanen ligger over avdragsnivået, og viktigste enkeltårsak til dette er investeringen i ny ungdomsskole. Det er ikke innarbeidet nye investeringer innenfor områdene barnehage eller sykehjem i perioden. Utvikling renter og avdrag: Størrelsen på avdragene skal minimum gjenspeile den gjenværende avskrivningstid på kommunens anleggsmidler. Avdragsutgiften går vesentlig ned i 2015 som følge av ekstraordinære avdrag foretatt i ny finansstrategi i Av kommunens totale låneportefølje er 71 % av lånene på flytende rente og 29 % på fastrenteavtaler (inkl rentebytteavtaler). Nytt investeringslån for 2015 er kalkulert til en rente på ca 2,5 % i Lånet vil bli etablert på det tidspunktet som er mest gunstig ifht renteutsiktene i markedet og senest innen Den likviditetsmessige situasjonen og fremdriften på investeringer vil bestemme hvor stor andel av lånet som opptas, og tidspunktene for utbetaling av dette. Styringsrenten er pr på 1,50 % og snittrenten på kommunens lån er på ca 2,5 % (inkl fastrentelån). Utsiktene til fortsatt lav og muligens også synkende renter i Norge tilsier at utgiftene til renter fortsatt vil ligge på et lavt nivå. Det er budsjettert med en snittrente på 2,5 % i hele økonomiplanperioden. En renteøkning tilsvarende 1 % for kommunens totale lånemasse gir en økt utgift pr år på ca kr 3 mill (låneportefølje pr ). Det er satt av kr 7,3 mill til eget rentereguleringsfond som evt kan benyttes dersom renten skulle stige over nivået i budsjettet. Avsetning til uforutsette utgifter Det er satt av 1 mill kr til uforutsatte utgifter i budsjettet for

16 16

17 3. Rådmann og stab Hovedutfordringer Organisasjonsstab Kommunen har en begrenset sentral ressurs avsatt til lederstøtte og utvikling og styring av personal- og arbeidsgiverområdet, og det er derfor ikke rom for nye utviklingstiltak i Det er også begrenset hvor mye støtte som kan tilbys til kommunens ledere på personal- og organisasjonsområdet. IT-avdelingen: Stokke kommune har en liten IT-avdeling som både har ansvar for daglig drift og forventes å være en viktig bidragsyter i utviklingen av digitale tjenester i kommunen. Ressurssituasjonen tilsier at det ikke er rom for å tilfredsstille alle krav og forventninger til utvikling på området. Nye IT løsninger blir stadig flere og mer omfattende, og legger til rette for effektivisering ute i seksjonene. Gevinstene tas i vesentlig grad ut i seksjonene. Flere løsninger øker presset på kommunens sentrale IT-ressurs ytterligere. Det er behov for økt fokus på personvern, informasjonssikkerhet og internkontrollsystem og rutiner, samt opplæring av ansatte. Servicekontoret: Servicekontoret har begrensede muligheter for å tilby faglig støtte til kommunens ansatte. Utviklingsoppgaver og kompetansehevende tiltak, spesielt innen saksbehandling og arkiv, er begrenset innenfor eksisterende rammer, og dette er med på å hemme en optimal oppgaveløsing. Den pågående kommunesammenslåingsprosessen legger økt press på avdelingen, både i forhold til gjennomføring av politisk møtevirksomhet og internt/eksternt informasjonsarbeid. Den eksterne produksjonsavtalen ifht «Nytt fra Stokke kommune» er avviklet, og dette gjør informasjonsarbeidet rettet mot de av kommunens innbyggere som ikke bruker elektroniske media utfordrende. Alternative publiseringsløsninger vil kreve både personellmessige og økonomiske ressurser. Kommunevalget i 2015 vil kreve økt ressursinnsats og gi avdelingen utfordringer. Økonomi og finans: Fra innføres A-ordningen (Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold mm), som medfører at innrapportering av lønn og ansettelsesforhold til ulike statlige etater skal foregå månedlig/løpende i stedet for årlig. Dette innebærer at det må tilrettelegges for endring av rutiner og prosesser, og økonomisystemet må tilpasses for a- melding. Omleggingen utføres i all hovedsak av systemleverandør og Nøtterøy kommune (driftsleverandør). Innføring av verktøy for elektroniske timelister (Gatsoft) vil måtte stilles i bero i påvente av kommunesammenslåing. I 2015 kommer rådmannen til å innføre elektroniske lønnslipper som en obligatorisk ordning for alle som mottar lønn og godtgjøring fra kommunen. Avdelingen er minimalt bemannet, og det søkes hele tiden etter bedre og mer effektive løsninger og rutiner for å ivareta en faglig god tjeneste. Overordnet planlegging 17

18 Revisjon av kommuneplanen ble påstartet i 2013 og ventes fullført høsten I perioden er det, i tillegg til kommuneplanen, flere viktige overordnete plan- og utviklingsoppgaver. Områdeplanen for Sentrum øst krever et betydelig kommunalt planengasjement fram til sluttbehandling av planen i 2015, og deretter en tett oppfølgning for utvikling av området. Kommunene Stokke og Sandefjord har i 2014 utarbeidet et forstudie av utviklingsmulighetene ved Torp øst som vil være et grunnlag for oppstart av en formell kommunedelplan. Jernbaneverket vil i 4-årsperioden avklare trasévalget mellom Tønsberg og Stokke samt starte planleggingen av dobbeltspor forbi Torp øst. Kirken i Stokke Kirkelig fellesråd har et selvstendig ansvar for kirkens budsjett og prioriteringer innenfor den økonomiske rammen som kommunen bevilger. Overføring til kirken blir gitt som en samlet bevilgning og fellesrådet disponerer selv denne. Kirken i Stokke er, som alle andre tjenesteområder i kommunen, preget av at bevilgningene har ligget på minimumsnivå over lang tid. Rammen reduseres med 1 % i 2015 og 2 % fra Dette innebærer ytterligere press på tjenesten og et forsterket behov for tilpasninger til drift i årene fremover. Handlingsprogram - Rådmann og stab IT Videreutvikling av IT-løsninger Tiltak Utskifting og oppgradering av felles administrative ITsystemer Utskifting og oppgradering av fagsystemer Fornyelser for å opprettholde en stabil ITdrift 350 Drift (50 % still) Invest Fornyelse for å opprettholde digitale tjenester og forenkle administrasjon Invest Grå tabellruter betyr at tiltaket er utenfor budsjettet/økonomiplanen. Fornyelser for å opprettholde en stabil ITdrift 350 (50 % still) 500 Fornyelse for å opprettholde digitale tjenester og forenkle administrasjon Fornyelser for å opprettholde en stabil IT drift 350 (50 % still) Fornyelser for å opprettholde en stabil IT drift 350 (50 % still) Fornyelse for å opprettholde digitale tjenester og forenkle administrasjon Fornyelse for å opprettholde digitale tjenester og forenkle administrasjon Arkiv og service Effektivisere saksbehandlingen og bedre tilbud/ tilgjengelighet for innbyggere, næringsliv, politikere og internt Tiltak Nødvendig oppdatering / Kurs Kurs Kurs Kurs 18

19 opplæring i saks- og arkivsystemet. Økt tilgjengelighet og generell kompetanseheving 2 Økt satsning på informasjon eksternt 3 Gjennomføre valg Drift Kurs Kurs Kurs Kurs Drift Kommunevalg Kommunevalg Stortingsvalg Drift basis 475 basis Overordnet planlegging Sørge for at kommunen har planer for den langsiktige utviklingen Tiltak Kommuneplan - revisjon Vedtak Drift Torp øst - planlegging Oppstart Vedtak Drift Planstrategi Vedtak Kriseberedskap Kommune skal ha en tilfredsstillende kriseberedskap iht ny sivilberedskapslov og ny forskrift (2011) Tiltak (fra ROS-analysen 2011) CIM krisehåndteringssystem - lokal versjon (ikke online) Sikre strømforsyning til krisestaben, IT-utstyret og lading el. biler 4. Flomvern Melsomvik PC og CIM Lisens Drift Nødstrøm etablert Inv Tidl. Inv 1000 Kirken Overføring til Kirkelig fellesråd Tiltak Endret rammeoverføring Drift Utbedring orgel Stokke kirke 1) Inv Ny tilhenger frakt av graver Inv Kjøle i kapellet Inv Planlegge utvidelse kirkegårder Inv (Skjee krk) Inv Automatisere klokkene (Stokke krk) Opparbeide eksisterende p- Inv plasser ved kirkegård (Stokke krk) 1) Tidligere bevilget kr 160. Til sammen kr (Stokke krk) 19

20 Økonomiplan og budsjett Rådmann og stab Utvikling i utgifter og inntekter for seksjonen: Rådmann og stab Økonomiplan (i 1000 kr) Regnskap 2013 Budsjett ) Budsjett Utgifter Inntekter Netto utgift ) Budsjett 1.tertial 2014 Endringer i basisbudsjett (endringer sammenlignet med budsjett tertial) Tjen nr Flere Effekt av sentralt lønnsoppgjør Pensjonspremien økt fra 10,61til Flere 11,6% Opphør sluttpakke Effekt av tidligere bem. Reduksjoner Lønnsoppgjør kirken Godtgjørelse politikere (k-sak 56/14) 1000 og andre reg Flere AFP Eiertilskudd IKA Kongsberg Valg HMS-opplæring Utredning interkommunal legevakt Utskifting/oppgradering IT Endringer lønn Innsparing driftsmidler IT Innsparing personforsikring Forsikring, kommuneansvar Innsparing annonser Plan Innsparing telefoni Innsparing økt inntekt sentralbord Innsparing kontormateriell lønn Innsparing faste lisenser lønn Innsparing overføring til Nøtterøy, 1202 samarbeid EDB-systemer Flere Tilbakeføre sykepenger fra 1. tertial Tilbakeføre faste lisenser og 1200 kontingenter fra 1. tertial Grunnlovsjubileet. Tilbakeføre fra 1. tertial Kommuneplanrevisjon Reduserte kostnader revisjon Opplæring nytt kommunestyre Landbruk overføres fra Arealplan Økte kostnader landbrukskontoret KIV-kontingent Sum endringer i basis