Møtested: Tromsø. Universitetet i Tromsø. Det var. Forslag. justering. Bruk av Endring. Eventuelt

Transkript

1 NRØA-sak 1/12 NRØA-sak 2/12 NRØA-sak 3/12 NRØA-sak 4/12 NRØA-sak 5/12 NRØA-sak 6/12 NRØA-sak 7/12 NRØA-sak 8/12 NRØA-sak 9/12 NRØA-sak 10/12 NRØA-sak 11/12 NRØA-sak 12/12 NRØA-sak 13/12 NRØA-sak 14/12 NRØA-sak 15/12 NRØA-sak 16/12 NRØA-sak 17/12 Referat fra NRØA-møte 1/12 Møtedato: mai 2012 Møtested: Universitetet i Tromsø Saksnr.: 12/ /25 Edel Elvevoll, dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og o økonomi, Universitetet i Tromsø ønsket velkommen til t UiT og ga en orientering om fakultetet f Bjarte Ravndal, leder av NRØA ønsket velkommen til NRØA-møtet Jarle Aarbakke, rektor ved Universitet tet i Tromsø, ga dernest en orientering om fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø Det var utsendt følgende forslag til saksliste: Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRØA-møttil rapport for NRØA for /11 Forslag Arbeidsplan for NRØA Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon. Orientering Nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon Regnskapsførerutdanning Plan forr toårig master i økonomi og administrasjon. Forslag til justering Forskningsprogram i bedriftsøkonomi Samarbeid økonomisk-administrativ utdanning og arbeidslivet DBH-statistikk for økonomisk-administrativ utdanning Bruk av tittelen siviløkonom Endring i arbeidsutvalgets sammensetning NRØAss fagkomiteer. Orientering om status Publisering innenfor økonomisk-administrativ utdanning Orienteringer Eventuelt 1

2 Saksnr 01/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble meldt to saker under eventuelt. Innkalling og saksliste ble godkjent. Saksnr 02/12 Referat fra NRØA-møte 3/11 Forslag til referat fra NRØA-møtet ble sendt til rådsmøtedeltakerne ved mail av med en ukes merknadsfrist. Det kom en språklig merknad samt et ønske om at noen av Kjetil Bjorvatns konklusjoner under NRØA-sak 28/11 ble tatt inn. Kjetil Bjorvatns presentasjon er lagt ut på NRØAs hjemmeside sammen med referatet. Nevnte ønske ivaretas dermed. Saksnr 03/12 Rapport for NRØA for 2011 Det har de senere årene blitt utarbeidet årlige rapporter for virksomheten i UHRs ulike råd og utvalg for å synliggjøre den omfattende virksomheten som foregår i regi av UHR. Forslaget til årsrapport for NRØA for 2011 var utarbeidet etter samme mal som tidligere, dvs at det kun er hovedsakene som NRØA og arbeidsutvalget har jobbet med som er tatt inn i rapporten. Rapport for NRØA for 2011 godkjennes med to språklige presiseringer. Saksnr 04/12 Arbeidsplan for NRØA I NRØA-møte 3/11 ble status for NRØAs arbeid i foregående rådsperiode og diskusjon av prioriterte arbeidsoppgaver for ny NRØA-ledelse tatt opp. Det ble informert om at UHRs styre februar 2011hadde vedtatt en strategi for UHR for perioden Strategidokumentet skal inngå som en del av de samlede styrende dokumenter for virksomheten i UHR. Styret vedtok likeledes at det som oppfølging av UHRs strategi skal utarbeides årlige arbeidsplaner for de enkelte råd og utvalg. UHRs strategiplan må derfor være et grunnlagsdokument for NRØAs arbeidsplan for kommende periode. Arbeidsutvalget hadde med bakgrunn i UHRs strategiplan og føringene fra NRØA-møte 3/11 utarbeidet et forslag til arbeidsplan for NRØA for Arbeidsutvalget har i forslaget søkt å ta hensyn til at rådet er et strategisk organ, og at tiltakene bør være realistiske og helst målbare. 2

3 Det ble gjort slikt vedtak: NRØA godkjenner arbeidsplan for NRØA for med tilføyelse av følgende to tiltak: a) NRØAs kartleggingen av tilbudene på engelskspråklige kurs skal også omfatte masterstudiene b) NRØA vil undersøke om det er hensiktsmessig at det utarbeides felles Diploma Supplement for økonomisk-administrativ utdanning. Saksnr 05/12 Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon. Orientering Kunnskapsdepartementet (KD) ga ved brev av UHR ved NRØA i oppdrag å utarbeide forslag til ny rammeplan for treårig revisorutdanning og ga også en del føringer for arbeidet. Departementet stilte kr til rådighet til rammeplanarbeidet. Før oppdragsbrevet kom, var NRØA og Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag allerede kommet langt i prosessen med å utarbeide forslag til en ny rammeplan. Fagkomiteen sa seg villig til å fortsette planarbeidet i samarbeid med NRØAs arbeidsutvalg og sekretær. Et utkast til rammeplan ble behandlet i NRØA-møte 3/11, og NRØA ba Fagkomité for regnskapsog revisjonsfag om å ferdigstille et utkast til ny plan og godkjente samtidig at komitémedlemmene ble gitt økonomisk kompensasjon for arbeidet. Fagkomiteen utarbeidet et Forslag til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon med tilhørende merknader, datert Arbeidsutvalget vurderte at forslaget var i samsvar med NRØAs vedtak i saken. Forslaget ble oversendt til KD ved brev av KD sendte forslaget med et par mindre justeringer på høring med høringsfrist 1. april Det har etter høringsrunden vært en god dialog med departementet, og leder av Fagkomiteen for regnskaps- og revisjonsfag og NRØAs sekretær fikk de innkomne høringsuttalelser tilsendt. Det ble likeledes holdt et konstruktivt møte mellom fagkomiteen, NRØAs sekretær og KD ved Tone Flood Strøm om høringsuttalelsene og eventuelle konsekvenser av disse. Strøm inviterte i møtet NRØA og fagkomiteen til å komme med faglige synspunkter til høringsuttalelsene. Det ble imidlertid påpekt fra KDs side at en behandling av saken i NRØA-møtet mai ville være for sent da forskriften skal tre i kraft 1. juni Fagkomiteen har i etterkant av møtet utarbeidet et justert forslag til forskrift med tilhørende merknader, samt forslag til nasjonale retningslinjer, spesielt med bakgrunn i høringsuttalelsen fra Finanstilsynet. Forslaget ble behandlet av arbeidsutvalget i møte 26. april. De vesentligste endringer i det justerte utkast til forskrift, merknader og nasjonale retningslinjer er følgende: a) Forskriftens 1 er endret ved at det henvises til regelverk b) De felles økonomisk-administrative fagene er utvidet fra 85 til 90 studiepoeng. Disse 5 studiepoengene reduserer de valgfrie emnene tilsvarende c) Videregående regnskapsfaglige emner endres fra 20 til 25 studiepoeng. Samtidig reduseres Revisoreksamen i revisjon fra 20 til 15 studiepoeng. I de nasjonale retningslinjene er dette styrket ved et nytt tema Virksomhets- og regnskapsorganisering. Deler av dette tema var i høringsforslaget inkludert i emnet 3

4 revisjon under foretaksstyring og intern kontroll. Temaet i det justerte forslaget inkluderer også bokførings- og regnskapsførerregelverkene. d) Omtale av god regnskapsførerskikk er tydeliggjort i læringsutbyttene i de nasjonale retningslinjene. e) I nasjonale retningslinjer er det satt inn fotnoter om at emnene rettslære og skatterett inkluderer bestemmelser i trygderetten og arbeidsretten. Det justerte forslaget er sendt til Finanstilsynet som har gitt tilbakemelding om at forslaget og retningslinjene tilfredsstiller tilsynets merknader. NRØAs faglige kommentarer til de innkomne høringsuttalelser, det justerte forslaget til forskrift og merknader til forslag til forskrift ble sendt til Kunnskapsdepartementet I oversendelsesbrevet pekte vi på at NRØA tar sikte på å vedta de nasjonale retningslinjer i møte mai, og at vi derfor håpet innen da å få signaler fra Kunnskapsdepartementet om departementets forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon vil være i samsvar med vårt justerte forslag av NRØA tar saken til orientering. Saksnr 06/12 Nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon KD skrev i oppdragsbrevet av om ny rammeplan for treårig revisorutdanning at UHR/NRØA selv kan fastsette eventuelle nasjonale retningslinjer eller indikatorer for revisorutdanningen dersom man ser behov for dette, og at det ikke er nødvendig å involvere departementet i disse prosessene. I NRØAs forslag til rammeplan het det at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer. Dette ble i departementets høringsforslag endret til kan, i samsvar med synspunktet gitt i oppdragsbrevet. Det ble sendt en søknad til Kunnskapsdepartementet om kr til arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for revisorutdanningen. Departementet tildelte ved brev av UHR kr til dette arbeidet. Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag påtok seg arbeidet med å utarbeide forslag til nasjonale retningslinjer. Et forslag ble behandlet i NRØA/AU-møte 4. januar 2012 og godkjent med noen, hovedsakelige språklige, justeringer. I departementets tildelingsbrev heter det at det er av avgjørende betydning at de nasjonale retningslinjene utformes og kvalitetssikres i tett dialog mellom institusjonene og arbeids- og næringslivet. At NRØA ikke ble tildelt det omsøkte beløpet medførte at den planlagte høringskonferansen har måttet utgå, men departementets forutsetning om en tett dialog med arbeids- og næringslivet er i stedet søkt imøtekommet ved at forslaget er sendt på en bred høring. Dette ble gjort ved brev av med samme høringsfrist som rammeplanen, 1. april I høringsbrevet er høringsinstansene bedt om å gi tilbakemelding på: a) Generelle merknader til retningslinjene b) Merknader til kapittel I) Innledning c) Merknader til kapittel II) Fellesemner med bachelor i økonomi og administrasjon 4

5 d) Merknader til kapittel III A) Fordypningsemner e) Merknader til kapittel III B) Fordypningsemner med avsluttende revisoreksamen f) Merknader til overgang masterstudier Fagkomiteen behandlet høringsuttalelsene i sitt møte sammen med innkomne høringsuttalelser til forskriften for BRR og sendte et justert forslag til nasjonale retningslinjer til arbeidsutvalget. Justeringene er primært en følge av forslaget om justering av rammeplanen, jf. forrige NRØA-sak. Arbeidsutvalget behandlet forslaget i møte Arbeidsutvalget vedtok å anbefale at det ikke, som foreslått av fagkomiteen, angis studiepoengomfang på emnene Verdsettelse og Kommunalt og statlig regnskap da det i forslaget for øvrig kun er angitt studiepoeng for hovedemnene og ikke for delemnene. Arbeidsutvalget hadde i tillegg noen få språklige merknader til forslaget. Leder av fagkomiteen, Kjell Magne Baksaas, presenterte saken, herunder de to alternativene, i møtet. Det ble stemt om AU forslag versus fagkomiteens forslag.14 representanter stemte for AUs forslag om at det ikke angis studiepoengomfang på emnene Verdsettelse og Kommunalt og statlig regnskap, mens 7 stemte for fagkomiteens forslag. NRØA godkjenner forslag til nasjonale retningslinjer for Bachelor i regnskap og revisjon, datert Saksnr 07/12 Regnskapsførerutdanningen I forbindelse med høringsrunden om bachelor i regnskap og revisjon ble UHR kontaktet av Finanstilsynet som ba om et møte. Finanstilsynet viste til at de godkjenner revisorer og regnskapsførere basert på krav til utdanning og praksis. Mens revisorutdanningen som kjent har en egen rammeplan, er utdanningskravet til regnskapsførere en bachelor i økonomi og administrasjon med fordypning på minimum 60 studiepoeng innen finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære, jf. regnskapsførerforskriften av 8. februar Finanstilsynet ønsket å drøfte innholdet i både revisorutdanningen og regnskapsførerutdanningen med UHR for å se hvordan disse best mulig kan samordnes. Trine Ellekjær og Kjell Magne Baksaas hadde et møte med Finanstilsynet Finanstilsynet har ved brev av rettet en henvendelse til UHR i saken. Finanstilsynet opplyser i brevet om at de årlig mottar ca 1300 søknader om regnskapsførerautorisasjon, hvorav ca 300 blir avslått. Vurderingene av om kandidatene oppfyller utdanningskravet, og da særlig om profileringsemnene er oppfylt, er komplisert. De viser til at høyskolene tilpasser seg utdanningskravet forskjellig, og i noen tilfeller vil ikke utdanningen som tilbys oppfylle forskriftens krav. Finanstilsynet har således hatt tilfeller hvor studenter har tatt en bachelorgrad i økonomi og administrasjon for å bli autorisert regnskapsfører, for så å erfare at utdanningen likevel ikke oppfyller regnskapsførerforskriftens krav. Finanstilsynet ønsker derfor en anbefalt plan for utdanningen. Denne bør dekke utdanningskravet i regnskapsførerforskriftens 1-1, og bør dekke regnskapsførerregelverket og god regnskapsførerskikk. Finanstilsynet vil etter dette kunne endre 5

6 regnskapsførerforskriftens 1-1 slik at utdanningskravet kun henviser til den anbefalte planen. AU og fagkomiteen for regnskaps- og revisjonsfag mener at den mest hensiktsmessige modellen vil være at det etableres en anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon med profilering regnskapsfører og ønsker rådets tilslutning til dette. 1. NRØA vedtar at det skal utarbeides retningslinjer for bachelor i økonomi og administrasjon med profilering regnskapsfører. 2. NRØA anmoder Fagkomité for regnskap og revisjon i samarbeide med NRØAs arbeidsutvalg om å utarbeide forslag til slike retningslinjer, og at disse om mulig behandles i rådets høstmøte. NARF inviteres som observatør i fagkomiteen i denne saken. Saksnr 08/12 Plan for toårig master i økonomi og administrasjon. Forslag til justering I Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt av NRØA 20. oktober 2009, heter det at opptakskravene vil bli oppdatert når bachelorplan er revidert. Videre mener arbeidsutvalget at det er hensiktsmessig med en språklig presisering av minorbeskrivelsen i planen. Likeledes bør det vurderes om det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelser for masterplanen i henhold til det vedtatt nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det ble gjort slikt vedtak: NRØA ber AU justere Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt av NRØA 20. oktober 2009, når det gjelder opptakskravene til studiet og minorbeskrivelsene, og at det utarbeides læringsutbyttebeskrivelser for studiet. Et forslag til revidert MØA-plan behandles i NRØAs oktobermøte. Saksnr 09/12 Forskningsprogram i bedriftsøkonom I NRØA-møte 3/11 ba NRØA arbeidsutvalget ta et nytt initiativ for å diskutere saken om et nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi med Nærings- og handelsdepartementet og vurdere behov for ytterligere dialog med Kunnskapsdepartementet. Videre ba NRØA arbeidsutvalget arrangere et seminar om et forskningsprogram med bred deltakelse. Arbeidsutvalget har oppnevnt en liten arbeidsgruppe som skal arbeide med forskningssakene i NRØA. Arbeidsgruppen utarbeidet et innspill til Kunnskapsdepartementets nye forskningsmelding. Innspillet ble sammen med de øvrige innspillene fra UHRs råd og utvalg oversendt til departementet Innspillet er sendt til NRØA d. 11. april som Nyhetsbrev fra Universitets- og høgskolerådet nr. 3/2012. Arbeidsutvalget vedtok videre at sekretariatet skulle sende en oppfordring til NRØAs medlemmer om å øve påtrykk på at det økonomisk-administrative fagområdet ble løftet inn i de innspillene som ble utarbeidet på de enkelte institusjonene slik at rådet sammen kunne søke å påvirke at det ble et NRØA-blikk på innspillene til forskningsmeldingen. Oppfordringen ble sendt ved av

7 Arbeidsutvalget var invitert til et møte med Norges forskningsråd 19. januar 2012 om Forskningsrådets ulike virkemidler, spesielt i forhold til NRØAs arbeid med et forskningsprogram i bedriftsøkonomi. I møtet deltok Bjarte Ravndal, Kenneth Fjell, Trine Ellekjær, Erik Vea og Mona Majgaard fra arbeidsutvalget. Fra Forskningsrådet deltok avdelingsdirektør Jon Holm, rådgiver Stine Madland Kaasa, seniorrådgiver Helge Rynning, seniorrådgiver Anja Gjærum, seniorrådgiver Nina Nordvik og seniorrådgiver Janike Harsheim. AU har i etterkant av møtet vurdert signalene fra Forskningsrådet til at det er vanskelig å få etablert et eget program i bedriftsøkonomi, og at det kanskje kan synes mer hensiktsmessig at NRØA i stedet prioriterer å arbeide for å øke forskningsmidlene spesielt egnet for det bedriftsøkonomiske fagområdet, at NRØA arbeider for at bedriftsøkonomiske kandidater blir nominert til fagkomiteene i NFR, at NRØA bidrar til at relevante programmer i NFR er kjent for medlemmene, og at NRØA arbeider for å øke finansiering av stipendiater innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet. Disse synspunktene er tatt inn i arbeidsutvalgets forslag til arbeidsplan for NRØA for , jf. NRØA-sak 4/12. Arbeidsutvalget har videre vært i kontakt med Econa som er interessert i å støtte arbeidet med et forskningsprogram. Det har også vært kontakt med NHO som har opplyst at de ikke ønsker å delta i dette arbeidet under henvisning til at de prioriterer innsatsen mot innovasjon i ingeniørutdanning. Dette er således i motsetning til hva NHO tidligere har tilkjennegitt i brev til NRØA. På bakgrunn av ovennevnte anbefalte arbeidsutvalget at forskningssaken avpasses etter de tematiske satsningene i Norges forskningsråd. Det anbefales at den nedsatte arbeidsgruppe for forskningsspørsmål tar fatt i saken. NRØA ber AU om å arbeide videre med forskningssaken tilpasset de tematiske satsningene i NFR og samtidig legge trykk på arbeidet med å øke finansiering av stipendiater innen bedriftsøkonomiske fag. Saksnr 10/12 Samarbeid økonomisk-administrativ utdanning og arbeidslivet Hovedorganisasjonen Virke sendte et skriftlig innspill til NRØA-møte 3/11om at NRØA skal ha samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet på sin agenda og foreslo at det ble nedsatt en liten arbeidsgruppe som skulle utarbeide et notat om dette. Ingvar Hauge og NRØAs sekretær hadde møte med Tormod Skjerve i Virke der ulike tema ble diskutert. På bakgrunn av diskusjonen i dette møtet, utarbeidet Skjerve et notat i saken. Dette var utsendt til møtedeltakerne. Det er arbeidsutvalgets synspunkt at formålet med et eventuelt tiltak må være å heve kompetansen ved institusjonene. Videre peker arbeidsutvalget på at departementet har vedtatt at det skal etableres regionale samarbeidsråd mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. I nevnte notatet foreslås som et første skritt å bedre kunnskapsgrunnlaget om nåsituasjonen for praksis i økonomisk-administrativ utdanning for å kunne vurdere den videre prosessen. AU støttet dette og foreslo at det utarbeides et spørreskjema til institusjonene der eksisterende samarbeid om praksis i bachelorutdanningen kartlegges. 7

8 NRØA støtter forslaget om at det foretas en spørreundersøkelse ved NRØAs medlemsinstitusjoner for å kartlegge eksisterende ordninger for praksis/internship som del av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon. Undersøkelsen skal danne basis for vurdering av en eventuell videre prosess. Saksnr 11/12 DBH-statistikk for økonomisk-administrativ utdanning Den mangelfulle DBH-statistikken for økonomisk-administrativ utdanning ble drøftet i NRØAmøte 3/11. NRØA ba arbeidsutvalget fortsette arbeidet mot NSD for å bedre kvaliteten på statistikken. Sekretariatet sendte brev til de institusjonene som ikke er tatt med i DBHstatistikken for økonomisk-administrativ utdanning med kopi til NRØAs medlemmer. Alle de tilskrevne institusjoner har gitt tilbakemelding. Flere av institusjonene gir en historisk forklaring på kategoriseringen. Noen institusjoner informerer om at de nå vil endre praksis slik at kategoriseringen blir i overensstemmelse med NRØA forslag. Andre igjen peker på flere uklarheter når det gjelder kategoriseringen bl.a. at DBH og SSB har ulik inndeling i fagkategorier. Flere høgskoler etterlyser klarere retningslinjer for hva som defineres under begrepet økonomisk-administrativ utdanning, for eksempel i forhold til emner og omfang. Det er også utdanninger som ligger i grenseland mellom økonomisk-administrativ utdanning og andre kategorier. Flere institusjoner ber derfor NRØA gi anbefalinger til KD og NSD om hva som bør være av innhold i ulike studieprogram for at de skal defineres under koden ØA. Disse institusjoner vil avvente beskjed fra KD eller NSD før de endrer kategoriseringen. NSD på sin side viser til at de IKKE har klare retningslinjer eller regler som klart definerer øk.-adm. utdanning, og at feilkodningen i sin helhet skyldes hvordan institusjonene selv tolker hva som er økonomisk-administrativ utdanning. Arbeidsutvalget ba etterfølgende sekretariatet kontakte NSD for å få tilsendt en oversikt over alle de økonomisk-administrative programmene som ligger i DBH. Dette ble gjort ved brev av DBH oversendte ved mail av et regneark med oversikt over økonomiskadministrativ utdanning. Arbeidsutvalget drøftet denne i møte Oversikten viser at det trengs en stor oppryddingsjobb for å kategorisere økonomisk-administrativ utdanning, bl.a. må grensegangen til andre utdanninger avklares. Arbeidsutvalget har igangsatt arbeidet med å vurdere hvilke utdanninger som skal telles med, og hvilke som skal tas ut. Arbeidsutvalget vil dernest foreta en samlet vurdering og oversende forslaget til NRØAs medlemmer for kvalitetssikring før den reviderte statistikken tilbakesendes til NSD. NRØA tar saken til orientering. 8

9 Saksnr 12/12 Bruk av tittelen siviløkonom Kunnskapsdepartementet sendte ved brev av et forslag til endringer i forskrift av 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (gradsforskriften) på høring til bl.a. UHR og NRØA. KD foreslår en presisering i forskriften som innebærer at yrkestitlene sivilingeniør (siv. ing.) og siviløkonom (siv. øk.) fortsatt skal være beskyttede titler, men at utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele henholdsvis mastergrad i teknologiske og mastergrad i økonomiske og administrative fag med korrekt fagsammensetning, kan anvende disse yrkestitlene som tilleggstittel på utstedt vitnemål. Om bakgrunn for forslaget heter det at KD 27. november 2009 fastsatte ny 71 i gradsforskriften, som gir beskyttelse mot uriktig bruk av beskyttede titler, som ble gitt etter tidligere gradssystem. Blant annet er titlene siviløkonom og sivilingeniør beskyttet etter 71. Dette innebærer at institusjoner ikke kan tildele de beskyttede titlene, alene eller som en del av en annen tittel. Dette betyr også at enkeltpersoner ikke kan titulere seg med en slik tittel, uten at vedkommende har oppnådd denne tilsvarende graden gjennom utdanningssystemet. Departementet viser til at de er kjent med at titlene sivilingeniør og siviløkonom fremdeles blir brukt av enkelte institusjoner som tilleggstittel på vitnemål som blir utstedt, og flere institusjoner skriver på sine internettsider at de tilbyr sivilingeniør- og siviløkonomutdanninger. Som en videreføring av dagens praksis ønsker departementet derfor å fremme forslag om at yrkestitlene sivilingeniør og siviløkonom fortsatt skal være beskyttede titler. Departementet foreslår at nevnte titler fjernes fra oppramsingen i 71, men presiseres i et nytt annet ledd. Arbeidsutvalget vedtok å støtte forslaget om at tittelen siviløkonom fortsatt skal være en beskyttet tittel, og at utdanningsinstitusjonene med rett til å gi utdanning i økonomiske og administrative fag selv kan anvende disse yrkestitlene som tilleggstittel på utstedt vitnemål. Departementets presisering at det skal være økonomiske og administrative fag med korrekt fagsammensetning syntes arbeidsutvalget imidlertid var en for upresis beskrivelse. Arbeidsutvalget foreslo en presisering der det heter at fagsammensetningen skal være i henhold til NRØAs vedtatte plandokumenter, dvs Plan for bachelor i økonomi og administrasjon, vedtatt 17. oktober 2011 og Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt 20. oktober Arbeidsutvalget mente videre at NRØA bør være instansen som godkjenner bruk av sidetittelen siviløkonom. Arbeidsutvalget gjorde følgende vedtak: 1. Arbeidsutvalget for NRØA støtter forslag fra Kunnskapsdepartementet om at siviløkonom fortsatt skal være en beskyttet tittel, og at utdanningsinstitusjonene med rett til å gi utdanning i økonomiske og administrative fag selv kan anvende disse yrkestitlene som tilleggstittel på utstedt vitnemål. 2. Arbeidsutvalget mener imidlertid at departementets presisering at det skal være økonomiske og administrative fag med korrekt fagsammensetning er for upresis. Arbeidsutvalget foreslår i stedet en presisering der det heter at fagsammensetningen skal være i henhold til NRØAs vedtatte plandokumenter, dvs Plan for bachelor i økonomi og administrasjon, vedtatt 17. oktober 2011 og Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt 20. oktober

10 3. Arbeidsutvalget mener videre at NRØA bør være instansen som godkjenner bruk av sidetittelen siviløkonom. NRØAs synspunkter er sammen med synspunktene fra Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) videreformidlet i UHRs høringssvar i saken. Da UHR ikke er et forvaltningsorgan, er punkt tre imidlertid endret til følgende formulering som også støtter av NRT: Begge de fagstrategiske enhetene er opptatt av at det ikke bør skje en utglidning av titelbruken og uttrykker bekymring for hvordan det vil bli kvalitetssikret at yrkestitlene kun brukes for masterstudier med tilstrekkelig bredde og fordypning. Parallelt med denne saken mottok NRØA kopi av en søknad fra Høgskolen i Ålesund til Econa om bruk av tittelen siviløkonom for studenter som tar mastergrad i internasjonal business og markedsføring som høgskolen tilbyr fra høsten I brevet redegjøres det for at det kun er studentene med bachelorgrad i økonomi og administrasjon (eller en tilsvarende fagkombinasjon) som direkte tilfredsstiller kravene for siviløkonomtittelen, jf. NRØAs plan av for masterstudiene i økonomi og administrasjon. I søknaden redegjøres det for opptaksgrunnlaget til studiet. Det heter her at for det disiplinbaserte masterstudiet, er opptaksgrunnlaget bestått bachelorgrad innenfor økonomisk/administrative fagområder eller tilsvarende med minimum 80 studiepoeng fordypning innenfor det økonomisk/administrative fagområdet. Det presiseres at følgende fagkrav må være oppfylt: Bedriftsøkonomi: minimum 22.5 sp, Samfunnsøkonomi: minimum 7.5 sp, Metodefag: minimum 15 sp. og Administrasjons- og markedsfag: minimum 60 sp. I tillegg kreves minimum 45 sp innenfor de ovennevnte fire områdene, dvs totalt minimum 150 sp. Etter arbeidsutvalget vurdering tilfredsstiller opptakskravene til det omsøkte masterstudiet ikke kravene i NRØAs Plan for bachelor i økonomi og administrasjon av 17. oktober Det er her vedtatt følgende minimumskrav for tre av hovedområdene: Bedriftsøkonomisk analyse: 30 sp, Samfunnsøkonomi: 15 sp og Metodefag: 15 sp. Likeledes mente arbeidsutvalget ikke at kravene til omfanget av major og minor i masterstudiet var tilfredsstillende ivaretatt. Arbeidsutvalget gjorde slikt vedtak som ble sendt til HiÅ med kopi til Econa: Arbeidsutvalget for NRØA viser til brev av fra Høgskolen i Ålesund til Econa med kopi til NRØA om bruk av sidetittel siviløkonom til mastergrad i internasjonal business og markedsføring. Etter arbeidsutvalgets vurdering tilfredsstiller opptakskravene til det omsøkte masterstudiet ikke kravene i NRØAs Plan for bachelor i økonomi og administrasjon av 17. oktober Likeledes mener arbeidsutvalget at kravene til omfanget av major og minor i Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt 20. oktober 2009 ikke er tilfredsstillende ivaretatt. NRØA tar saken til etterretning. 10

11 Saksnr 13/12 Endringer i arbeidsutvalgets sammensetning Ingvar Hauge informerte arbeidsutvalget om at han per 1. januar 2012 har skiftet funksjon fra dekan til spesialrådgiver. Han ønsket derfor å tre ut av arbeidsutvalget. Dette er samstemmende med reglementet for UHRs fagstrategiske enheter der det heter at man ikke kan være representant i arbeidsutvalget lengre enn vedkommendes funksjonsperiode. Trine Ellekjær har meddelt at hun vil ha et års permisjon fra instituttlederstillingen ved HiOA fra august 2012 og vil i denne perioden oppholde seg i USA. UHRs reglement tar ikke høyde for permisjon fra arbeidsutvalget og innsettelse av en vikar, men dette har dog vært praksis i andre av de nasjonale rådene. Arbeidsutvalget gjorde i behandlingen av saken dette vedtaket: Arbeidsutvalget vurderte at det i utgangpunktet ikke er ønskelig at det innsettes en vikar for Trine Ellekjær. Dersom hun per mail kan gi respons på NRØA- og AUsakene under USA-oppholdet, og dette ikke får praktiske, negative konsekvenser for AUs beslutningsdyktighet, foretrekkes denne løsningen. I motsatt fall, ønsker NRØA en midlertidig representant i Ellekjærs fraværsperiode. Valgkomiteen som fremmet forslag til nåværende arbeidsutvalg, Theo Schewe, HiØ, og Børre Olsen, HiNT, sa seg villige til å fremme forslag om nytt arbeidsutvalgsmedlem for Ingvar Hauge for resten av rådsperioden. Valgkomiteen foreslo Åse Mørkeset, dekan ved Avdeling for internasjonal markedsføring, Høgskolen i Ålesund, som nytt AU-medlem. Det ble gjort følgende enstemmige vedtak: Åse Mørkeset, dekan ved Avdeling for internasjonal markedsføring, Høgskolen i Ålesund, velges som nytt AU-medlem for resten av inneværende rådsperiode. Saksnr 14/12 NRØAs fagkomiteer. Orientering om status NRØA vedtok i NRØA-møte 3/11 å oppnevne fem fagkomiteer for fireårsperioden samt en midlertidig fagkomité for etikk med en funksjonstid på 2 år. Arbeidsutvalget vedtok i møte 2. november et nytt mandat for fagkomiteene. NRØAs medlemmer ble bedt om å nominere kandidater til fagkomiteene. Det ble imidlertid vedtatt at funksjonsperioden for Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag skulle prolongeres til rammeplanarbeidet for revisorutdanningen er ferdigstilt. På bakgrunn av innkomne forslag oppnevnte arbeidsutvalget i møte 4. januar 2012 følgende nye fagkomiteer for perioden Arbeidsutvalget arrangerte et oppstartsmøte 5. mars der langt de fleste av fagkomiteenes medlemmer deltok. På møtet ble det gitt en orientering om UHR, om fagkomiteenes rolle og prioriteringer, og de enkelte komiteene konstituerte seg. Det ble videre gitt innspill til og drøfting av fagkomiteenes fremtidige rolle og prioriteringer. 11

12 Arbeidsutvalgets vurderte at det var et både konstruktiv og nyttig seminar. AU har videre vedtatt av fagkomiteenes ledere skal inviteres som observatører til NRØA-møtene. På rådsmøtet var alle fagkomiteene til stede, enten ved leder eller ved et medlem. Det ble gitt en kort orientering om status fra hver komité. NRØA tar saken til orientering. Saksnr 15/12 Publisering innenfor økonomisk-administrativ utdanning Ole Gjølberg ble da han var leder av NRØA oppnevnt som leder av UHRs publiseringsutvalg. Gjølberg har nettopp avsluttet dette vervet. Gjølberg hadde til møtet utarbeidet notatet Vitenskapelig Publisering i de norske øk-adm miljøene. Notatet vedlegges referatet. Gjølberg informerte i møtet om funnene sine og hadde følgende hovedkonklusjoner: Det er betydelig rom for økt publisering ved øk-adm-institusjonene Noen læresteder kan vanskelig påberope seg at undervisningen er forankret i egen forskning Det er en betydelig spredning i forskningsvirksomheten ved de ulike øk-adminstitusjonene mht kvantitet (antall publiseringspoeng), kvalitet (nivå 1 vs nivå 2) og til dels også i publiseringsform (journaler versus antologier) Øk-adm institusjoner publiserer i mange ikke-øk-adm kanaler Det er ikke veldig mye publisering i de aller mest fremragende journalene på øk-admområdet. Høyeste antall publiseringspoeng i nivå-2-tidsskrift er i et tidsskrift som nok ikke er det aller fremste øk.adm.-tidsskriftet Det publiseres i en himmelsk hærskare av kanaler. Her er det åpenbart at 100 0blomster (og kanskje en del ugras?) blomstrer. Øk-adm er uten tvil en allsidig landhandel! Det er et tankekors at de to desidert største kanalene er Fagbokforlaget og Magma. Spesielt sistnevnte er så stor for enkelte institusjoner at det ville gi sterke utslag i statistikken dersom det ble nullet. Det bør kanskje kunne sies at når man nå etter hvert har fått opp en viss publiseringsmengde ved øk-adm-institusjonene (forholdsmessig langt mindre enn hva størrelsen på sektoren skulle tilsi), så burde det være et mål å sikte seg mer inn mot de ledende kanalene, ikke nødvendigvis på nivå 2, men de kanalene som regnes som sentrale i øk-adm-miljøet internasjonalt. Gjølberg oppsummerte med at: Det norske fagmiljøet bør ha ambisjoner om å øke publiseringsaktiviteten vesentlig Fagmiljøet bør også ha ambisjoner om å publisere vesentlig mer i ledende internasjonale journaler på de sentrale fagområdene, både nivå 1 og nivå 2 kanaler 12

13 Det ble i møtet nevnt at det bør være en diskusjon ved NRØAs medlemsinstitusjoner om en publiseringsstrategi, samt at man i NRØA-møter kan utveksle erfaringer for praksis for hvordan publiseringssaken løses strategisk ved institusjonene. Vedtak i saken: NRØA tar saken til orientering. Saksnr 16/12 Orienteringer Det var følgende orienteringssaker: UHR: Utdanningsledelse i høyere utdanning - kunsten å gjøre det mulig God utdanningsledelse er vesentlig for å forvalte og gjøre bruk av fagmiljøenes kunnskap, FoU-aktivitet, pedagogisk kompetanse og formidlingsevne. God utdanningsledelse har derfor stor betydning for utdanningskvaliteten. NTNU og UHR inviterer til nasjonal konferanse september 2012, der hensikten er å identifisere ulike utfordringer knyttet til utdanningsledelse, samt å øke kompetansen på dette feltet. Konferansested er Britannia Hotell, Trondheim. Mer informasjon om konferansen, program, påmelding, deltakeravgift m.m. finner du på følgende nettside: Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. UHRs styre oppnevnte i samarbeid med Forskningsutvalget februar 2011 en arbeidsgruppe som skulle utrede eventuelle behov for alternative studieløp på doktorgradsnivå. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse, i februar Arbeidsgruppen anbefaler at all utdanning til førstestillingsnivå bør samles under én ph.d.- ordning og tilfredsstille kravene i tredje syklus i kvalifikasjonsrammeverket. Gruppen går således ikke inn for et eget utdanningsløp som kvalifisering til førstelektor/dosent, men ser at institusjonene kan ha behov for slike stillingskategorier som opprykksordning, i samsvar med gjeldende regelverk. Styret og Forskningsutvalget vedtok å sende innstillingen på høring med høringsfristen 8. mai. Høringsdokumentene ble sendt til NRØA med tilbakemeldingsfrist Econa har gitt tilbakemelding om at de synes at arbeidsgruppens innstilling så fornuftig ut. Det har ikke kommet andre tilbakemeldinger i saken. Arbeidsutvalget behandlet saken i møte 26. april og gjorde dette vedtaket: NRØA støtter konklusjonene i innstillingen Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse, datert 9. februar Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og UHR. 31. januar 2012 Rapporten viser at det vil bli en mangel på stipendiater i årene fremover, spesielt innenfor teknologi- og realfag. De tre siste årene har det ikke kommet nye stipendiat og postdoktorstillinger, og måltall på behov for stipendiater var fra UHR meldte 13

14 inn til KD et behov for sammen å se på tall for fremtidig behov, innenfor fagområder og i forhold til vekst i studenttall og kommende generasjonsskifte, og ikke minst behov i næringsliv og samfunn forøvrig. Arbeidsgruppen foreslår en opptrapping av i overkant av 350 stipendiatstillinger per år for å møte behovene fremover. Arbeidsgruppen trekker også frem positive erfaringer med nærings-ph.d.-ordningen, rapporten viser at man må fortsette å satse på denne ordningen, og at man samtidig kan vurdere liknende ordninger for offentlig virksomhet. UHR er opptatt av at institusjonene har behov for fleksible ordninger og at en andel av stipendiatstillingene kan brukes til postdoktorstillinger. - Det er viktig for våre universiteter og høgskoler å ha begge typer og samtidig ha fleksibiliteten til å velge, sier Jan I. Haaland. Postdoktorstillingene gir våre institusjoner rom for å tenke langsiktig (langsiktige karriereløp). Departementet må i tillegg snarest fullfinansiere flere stipendiatstillinger, gjerne allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2012, sier Haaland. Kunnskapsdepartementet: Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets og høyskolesektoren En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at norske forskere jobber like mye som for 12 år siden. Det er ubetydelige endringer i tiden de bruker på undervisning og forskning, men de bruker vesentlig mindre tid på administrasjon enn tidligere. Rapporten viser at det vitenskapelige personalet arbeider i gjennomsnitt 47,6 timer i uka. Dette er vesentlig mer enn normalarbeidsdagen, men arbeidstiden har ikke økt i forhold til en tilsvarende undersøkelse gjort i Kvinner i vitenskapelige stillinger arbeider nesten like mange timer som menn (henholdsvis 47 og 48 timer). Kvinner med barn under 10 år, har imidlertid betydelig mindre tid til disposisjon enn sine mannlige kolleger. Norsk/Hovedsidemal&p= &cid= Tilstandsrapport for fagskolesektoren Den første tilstandsrapporten om fagskolesektoren er en beskrivende analyse av 121 fagskoler som til sammen dekker et bredt spekter av utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Dette vil bli en årlig rapport og vil de kommende år i større grad analysere utviklingstrekk i fagskolesektoren. Tilstandsrapport for høyere utdanning Tett oppfølging av studietilbud og gjennomføring Den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at flere vil studere og stadig flere avlegger en doktorgrad. Andelen som faller fra underveis i studiene har imidlertid vært ganske stabil de siste ti årene. Årets rapport har for første gang mål på gjennomføring og frafall på individnivå innenfor høyere utdanning. - Dette er noe jeg vil følge tett framover, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Tilstandsrapporten som utarbeides av Kunnskapsdepartementet hvert år presenterer tall om situasjonen i universitets- og høyskolesektoren i 2011 og ser på utviklingen over tid. I tillegg til å se resultater i sektoren under ett, gir den også oversikt over status og utviklingstrekk innenfor ulike institusjonskategorier og for enkeltinstitusjoner. 14

15 Utviklingstrekkene som vises i årets tilstandsrapport for høyere utdanning er oppløftende, men det er fremdeles mye som kan forbedres, sier Halvorsen. For å kunne utforme en politikk som støtter opp under universitetenes og høyskolenes viktige funksjon i samfunnet, er vi avhengig av en presis beskrivelse av dagens situasjon og hvordan utviklingen har vært over tid. Årets tilstandsrapport gir oss et bedre grunnlag for å uforme en kunnskapspolitikk for framtida, sier kunnskapsministeren. Noen tendenser i universitets- og høyskolesektoren: Søkningen til høyere utdanning fortsetter å øke. I gjennomsnitt var det 2,1 primærsøkere til hver studieplass i Tendensen fra de siste årene fortsetter med høy søkning til lærestedene i de største byene og svak søkning særlig til institusjonene i Nord-Norge. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større del av studentene, nærmere 11 prosent i De fleste kommer fra ikke-vestlige land. Naturvitenskapelige og tekniske fag er fortsatt mest populære blant innvandrerstudentene. Det har aldri blitt avlagt flere doktorgrader i Norge enn i I alt 1329 personer disputerte dette året, noe som er dobbelt så mange som for ti år siden, og 145 flere enn i Antall publiseringspoeng vokste med nesten 10 prosent fra 2010 til Det betyr at publiseringen igjen økte kraftig, etter en utflating i De gamle universitetene NTNU, UiO og UiT sto for den største veksten i antall publiseringspoeng. Antall innreisende utvekslingsstudenter som tar deler av sin utdanning i Norge har økt i perioden fra ca 4800 til nesten De siste årene har det kommet flest utvekslingsstudenter fra Tyskland, etterfulgt av Frankrike og Spania. Selv om publiseringspoeng per vitenskapelig stilling har økt siden 2005, har ikke det medført lavere studiepoengproduksjon per vitenskapelig stilling. I 2011 utgjør sektorens inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet mill. kroner eller 5,6 prosent av samlede driftsinntekter. Utviklingen viser en svak nedgang i andelen totale driftsinntekter i perioden , etter en økning fra 2008 til pport-for-universitets--og-ho.html?id= Utdanningskvalitetsprisen for 2012 er delt mellom to høyskoler og ett universitet. Høgskolen i Lillehammer er tildelt førstepris og en halv million kroner, mens andreog tredjepris er tildelt henholdsvis Universitetet i Oslo og Høgskolen i Gjøvik. Årets vinnere har på ulike måter arbeidet godt med å gjøre høyere utdanning mer relevant. Spesielt er det spennende å se hvordan Høgskolen i Lillehammer har klart å kombinere praktisk og akademisk arbeid. Andre institusjoner har virkelig noe å lære av måten det her jobbes på, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Lillehammer er tildelt førsteprisen for prosjektet BOL-studiet en prakademisk utdanning av unge studenter innen HR. Gjennom å satse på en kombinasjon av en praktisk og akademisk tilnærming til faget organisasjon og ledelse, har høyskolen etablert et unikt og attraktivt studium både blant studentene og i arbeidslivet. Universitetet i Oslo er tildelt andrepris og kr for prosjektet Computing in Science Education Beregninger i realfagsutdanningen (CSE-prosjektet). Gjennom prosjektet har studentene blitt satt i stand til å studere realistiske problemer tidlig i studiet og har selv fått ansvar for å bidra til å gjøre utdanningen mer relevant. Høgskolen i Gjøvik er tildelt tredjepris og kr for prosjektet Simuleringssenteret. Gjennom å etablere et avansert og omfattende simuleringssenter har høgskolen styrket utdanningskvaliteten i de helsefaglige profesjonsstudiene. 15

16 Utdanningskvalitetsprisen deles årlig ut av Kunnskapsdepartementet og har til hensikt å stimulere institusjonene innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Prisen er på totalt en million kroner og ble i år delt ut for tolvte gang. valitetsprisen-for-2012.html?id= Andre orienteringer Rekordhøy søkning til høyere utdanning Samordna opptak (SO) har per april 2012 registrert rundt søkere til høyere grunnutdanning. Det er ca (+ 6,6%) flere søkere enn i Dette er det høyeste antall søkere vi har sett i Samordna opptaks historie, sier Bente Ringlund Bunæs, daglig leder i Samordna opptak. - Økningen er større enn det veksten i ungdomskullene skulle tilsi, og det er heller ingen nye læresteder eller studier som kan forklare den store økningen. Det ser ut til at det er en økt interesse for høyere utdanning i befolkningen. Økningen i søkermassen påvirker ikke kjønnsfordelingen. I 2012 er 59,2 % av søkerne kvinner, mot 59,4 % i Oversikt over søkere førstevalg og planlagte studieplasser til alle utdanningsområder, med typer Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen om kvalitet i utdanning og forskning ble lansert på NOKUTkonferansen 25. april. Portalen inneholder data om viktige indikatorer for å kunne vurdere kvaliteten i høyere utdanning. Med NOKUT-portalen ønsker vi å bidra til at indikatorer for kvalitet i utdanning og forskning blir lettere tilgjengelig, sier Ole-Jacob Skodvin, NOKUTs avdelingsdirektør for utredning og analyse. - Portalen vil også bidra til å synliggjøre og effektivisere arbeidet med kvalitetssikring av høyere utdanning. Alle som vil orientere seg om ulike sider av utdannings- og forskningskvalitet på flere nivåer, får nå tilgang til et bredt og lett tilgjengelig datagrunnlag. Kvalitetsindikatorene beskriver ulike aspekter ved utdannings- og forskningskvalitet, blant annet: snittkarakterer fra videregående skole, andel av studentene som får toppkarakterer, studiepoengproduksjon per student, studentutveksling, de tilsattes kompetanse og publisering per faglig tilsatt. Skodvin vektlegger at NOKUT-portalen ikke gir noen rangering av institusjonene eller studieprogrammene, men viser institusjonenes og utdanningenes profil og synliggjør mangfoldet i sektoren. Nettportalen baserer seg på DBH-data som dekker over 90 prosent av alle studieprogram i Norge. Indikatorene brukes som en del av datagrunnlaget når NOKUT vurderer om utdanningsinstitusjonene har god nok kvalitet. Lanseringen av NOKUT -portalen innebærer en profesjonalisering og effektivisering av tilsynsprosessene, forklarer Skodvin. 16 Portalen er et samarbeidsprosjekt mellom NOKUT og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). I portalen er det lagt stor vekt på dokumentasjon. Hver enkelt kvalitetsindikator er grundig beskrevet og begrunnet i forhold til hvorfor den er inkludert, i tillegg til selve dataspesifikasjonene. - Portalen bidrar til god gjenbruk av allerede offentlig tilgjengelige data. På denne måten kommer innrapporterte data til DBH også Universitets - og høyskolene til gode ved av portalen betjener et nytt formål uten at det innebærer mer rapportering fra institusjonene, sier DBHs leder Benedicte

17 Løseth. NOKUT-portalen er tilgengelig på NOKUTs nettsider fra klokken onsdag 25. april. Studentene kniver om jobb hos toppbedriftene html Saksnr 17/12 Eventuelt a. NRØA fikk Utkast til forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) på høring. Høringsfrist er 1. juli Da det ikke var mulig å forberede saken til NRØA-møtet ba AU om fullmakt til å avgi en høringsuttalelse i saken. NRØA gir arbeidsutvalget fullmakt til å utarbeide en høringsuttalelse til Utkast til forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Eventuelle innspill sendes til sekretariatet før 1. juni. b. Det er vedtatt at NRØA-møte 2/12 holdes ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. NRØA vedtok at møtet holdes oktober