ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 17:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 5/09 PS 6/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE KONKURRANSEUTSETTING AV PENSJONSTJENESTEN JF. VEDTAK I KST SAK NR.8/452 EVENTUELT Enebakk, 30. mars 2009

3

4 PS 5/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/33 Arkivkode: 572 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/09 Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Konkurranseutsetting av pensjonstjenesten RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Rådmannen anbefaler ikke å konkurranseutsette pensjonsforpliktelsene til Enebakk kommune før innholdet av den nye pensjonsreformen for offentlig sektor foreligger 2. Saken tas opp til ny vurdering i 2010 SAKSUTREDNING: Sammendrag Tariffavtalen bestemmer pensjonsrettighetene i kommunal tjenestepensjon. Arbeidsgiverne er forpliktet gjennom hovedtariffavtalen til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Dette gjelder uansett hvilken pensjonsleverandør som velges. En pensjonsordning er en langsiktig sparing til tariffbestemte ytelser, der arbeidsgiver sparer opp en sparekonto til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). I tallmaterialet som er tatt inn i saksfremlegget ser vi at det er marginale forskjeller mellom de tre alternative leverandører som er beskrevet. Usikkerheten rundt forhandlingene om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte, har vært utslagsgivende i forhold til rådmannens innstilling i denne saken. Vårens lønnsoppgjør vil gi oss svar på de mange tilpasningene som skal gjøres i den offentlige tjenestepensjonen for at denne blir opprettholdt på et forsvarlig nivå. Hvordan dette vil falle ut økonomisk for den enkelte kommune vet vi lite om. Det vi med sikkerhet vet, er at kostnadene knyttet til tjenestepensjon utgjør en stor andel av de samlede lønnskostnadene nå, det vil de også gjøre i fremtiden. En vurdering av denne tjenesten med jevne mellomrom vil derfor være av stor interesse for enhver arbeidsgiver. Bakgrunn Vedtak fattet i kommunestyrets behandling av budsjett 2009 med følgende ordlyd: Det utarbeides en sak om konkurranseutsetting av pensjonstjenesten. Saken legges fram for politisk behandling i god tid før budsjettforhandlingene i Saksopplysninger 1. Innledning

6 Dagens pensjonsordning er todelt med Statens Pensjonskasse (SPK) som leverandør for ansatte i skolesektoren(lærere) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for øvrige ansatte. Sykepleiere har egen tariffavtale som binder dem til KLP og som gjør at denne gruppen ikke kan flyttes over til ny leverandør med mindre det foretas en lovendring. Pensjonsfondet til sykepleierordningen utgjorde ved årsskifte ca. 11,5 mill. kroner. Dette medfører at det er ansatte som omfattes av fellesordningen som eventuelt kan flyttes over til annen pensjonsleverandør. 2. Nærmere om pensjonsordningen En pensjonsordning er langsiktig sparing til tariffbestemte ytelser. Det må spares opp en sparekonto til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). De endelige kostnadene for arbeidsgiver blir avgjort av tariffavtalte rettigheter, pensjoneringsmønster, levealder for de ansatte, andel uføre og tidligpensjonister med videre. For arbeidsgivere ligger utfordringen i å bygge opp tilstrekkelig fond til å ha dekning for fremtidige forpliktelser. Pensjonspremien er, foruten betaling for administrasjon og kapital stilt til rådighet av eksterne eiere, bare et anslag på årlig sparebehov. Dersom sparingen er for lav, er det arbeidsgiver selv som er ansvarlig for differansen. Dermed blir det også feil å legge vekt på kortsiktige premieinnbetalinger. Lave premieinnbetalinger kan dermed føre til at fondsoppbygningen blir for liten og at kommunen som arbeidsgiver skyver kostnadene foran seg. Dette gjelder med mindre noen pensjonsleverandører kan vise til lavere kostnader, bedre drift eller bedre avkastning på kapitalen over tid. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, har de laveste kostnadene og samtidig tar minst utbytte til eksterne eiere, vil i lengden levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor vil valg av pensjonsleverandør være en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. I anbudsrundene som ble gjennomført i 2008 så vi at HMS- midler ble utslagsgivende for valg av leverandør i noen kommuner. Denne tilleggstjenestene er ikke gratis, men vil inngå som en del av utjamningsfellesskapet bestemt i hovedtariffavtalen. Det betyr at alle er med på å dekke dette over driften gjennom høyere premieinnbetalinger, noe som gjelder uavhengig av leverandør. 3. Pensjonsfondet Pensjonsfondet til Enebakk kommune er på 160 mill.kroner. Dette fondet tas med over til ny leverandør og skal behandles likt uavhengig av selskap. Det som imidlertid kan påvirke, er de plasseringene det enkelte selskap foretar. KLP har gjennom sin egenkapitalmodell stått seg godt i den senere tids finanskrise, der de andre leverandørene har vært nødt til å hente inn egenkapital fra sine eiere. 2

7 4. Vurdering av pensjonsleverandør Nedenfor fokuseres det på viktige kriterier som må legges til grunn ved vurdering av pensjonsleverandør, dette jf. pensjonskontorets anbudsmal. Disse momentene ble valgt som tildelingskriterier for de kommunene som var på anbud i Premie Avkastning Kostnader Selskapsform Soliditet Service HMS (ref.beskrivelse i pkt. 2 over) 5. Flytting viktige momenter Kommunen bør gjøre seg kjent med rammer rundt en eventuell flytting av pensjonsordningen. Blant annet gjelder det å framskaffe en oversikt over alle prosesser og flyttekostnader, omfanget av informasjon til ansatte og pensjonister samt hvordan oppspart kapital skal håndteres. 6. Prosess ved anbud Dersom det besluttes å gjennomføre en fullstendig anbudsrunde i 2009 må prosessen starte umiddelbart v/først å lage anbudsinnbydelse slik at vi kan inngå avtale med en ekstern rådgiver. Deretter vil kommunen måtte sette krav til videre prosess og forarbeid i forhold til kravspesifikasjon som skal legges til grunn for å kunne vurdere innkomne tilbud. En anbudsrunde vil danne grunnlag for beslutningen for et eventuelt skifte av pensjonsleverandør, det formelle vedtaket skal gjøres av kommunestyret. Følgende formelle aktiviteter må gjennomføres: Kommunestyret gir oppdrag Drøftelsesmøte m/tillitsvalgte Fastsettelse av kriterier Valg av konsulent Anbudsmateriell sendes ut Oppsigelse/fristilling av avtale med KLP (senest ) Drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte Presentasjon av anbudsrapport for formannskapet og hovedtillitsvalgte 1 Kilde: KLP 3

8 Drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte Tilbudet sendes tariffpartene Saken fremmes for politisk behandling innen Hva som bør undersøkes Siden den årlige premien bare er et anslag for årlig sparebehov, er ikke pensjonsforskjellene alene tilstrekkelig grunnlag for å velge leverandør. Det er nødvendig å se etter underliggende forhold som kan gi en indikasjon på om fondsoppbygningen er tilstrekkelig. I tillegg må det vurderes hvilken betydning som ligger i eierskap når det gjelder KLP som et gjensidig selskap eiet av kundene, inklusive Enebakk kommune. Til slutt bør det vurderes om det er forskjeller av betydning knyttet til ikke forsikringspliktige produkter slik som avtalefestet pensjon. 8. Nærmere om selskapene, økonomiske forskjeller og eierskap Ved valg av pensjonsleverandør er det i realiteten tre alternativer: Opprette egen interkommunal pensjonskasse Fortsatt være med i KLP Overlate forvaltningen til et livselskap (i praksis vil dette si Storebrand eller Vital) Pr. 1. januar 2008 hadde 21 kommuner og fylkeskommuner egen pensjonskasse, 333 var med i KLP, mens 95 hadde pensjonsordningen i et annet livselskap. Pensjonskasser* 25 % Selskapsform: Vital 7 % Storebrand 6 % KLP 62% Som eiere av KLP har kommunene styringsrett i selskapet. KLP er et gjensidig selskap hvor kommunene er eiere og ansvarlig for at selskapet får nok egenkapital. I et livselskap organisert som et aksjeselskap kan man derimot være kunde uten å være eier. I 2008 innkalte KLP 0,3% av fond fra sine eiere i egenkapitalinnskudd. For Enebakk kommune som pr hadde et pensjonsfond (fellesordningen) på ca. 160 mill. utgjorde dette ca. kr ,-. Et egenkapitalinnskudd i KLP er ikke en utgift, men en sparing. Enebakk kommune har i perioden hatt en gjennomsnittelig avkastning på sin egenkapital på 6,55%. Den gjennomsnittlige pengemarkedsrenten har på samme tidspunkt vært 3,26%. 2 Myndighetene stiller krav om at egenkapitalen skal stå i et visst forhold til kundekapitalen som det knytter seg garanterte utgifter og rentegarantier til. Egenkapitalbehovet vil også 2 Kilde: KLP 4

9 avhenge av risikoen knyttet til pensjonsfondets plasseringer. Dette betyr at egenkapitalen må økes når pensjonsfondene vokser. Eierne i KLP får ingen direkte avkastning på sin kapital. Indirekte gis det avkastning ved at den delen av overskuddet som ellers ville gått til å betale utbytte til eksterne eiere kan avsettes til premiefond og brukes til å betale fremtidig premie. Dersom Enebakk kommune skal gå ut av KLP, bør det vurderes hva kommunen får med seg av selskapets egenkapital over til ny leverandør. Økonomi: Når vi skal sammenligne hva leverandørene har bidratt med økonomisk for kundens pensjonssparing de siste årene, må det legges vekt på følgende 3 Finansavkastning Administrasjonskostnader Egenkapitalkostnad Finansavkastning: Avkastningen på kundefondene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. KLP hadde en verdijustert avkastning på 7,6 prosent i Tilsvarende tall for Storebrand og Vital var henholdsvis 7,3 prosent og 9,5prosent. De siste 5 år har KLP hatt en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 7,5 prosent, mens Storebrand og Vital har hatt en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på henholdsvis 7,8 og 8,5 prosent. Som det fremkommer av disse tallene fra FNH er det marginale forskjeller knyttet til finansavkastning. Administrasjonskostnader: Administrasjonskostnadene for KLP utgjorde om lag 0,4 prosent av forsikringsfondet i Til sammenligning var administrasjonskostnadene for Storebrand og Vital for begge 0,8 prosent av forsikringsfondet. Egenkapitalkostnad: Siden man ikke stiller med egenkapital selv i et livselskap som er organisert som et aksjeselskap, må man betale leie til aksjonærene for at de stiller med den egenkapitalen myndighetene krever må stå bak pensjonsforpliktelsene. Denne leiekostnaden vil normalt ligge i område 0,4-0,6 prosent av kundefondene. I KLP, der kunden selv stiller med egenkapital, slipper kundene denne kostnaden. 9. Verdiskapning: 3 Tall er hentet fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og er fra

10 For å få et inntrykk av verdiskapningen i de forskjellige selskapene målt i forhold til forsikringsfond de siste fem år og 10 år fram til utgangen av 2007, vil vi se at Vital kommer marginalt bedre ut enn KLP siste 5 år, mens KLP har beste verdiskapning i siste 10 års periode gjennomsnitt siste 5 år Gjennomsnitt siste 10 år KLP Storebrand Vital 10. Anbudsrundene i 2008 Fire av kundene til KLP valgte i 2008 å gå ut på anbud med sine pensjonsordninger da med følgende resultat: Eidsvold kommune, valgte og bli i KLP, Meland kommune valgte å bli i KLP, Ski kommune var i KLP, valgte Vital, Kongsvinger kommune var i KLP, valgte Vital. Av Storebrands kommuner valgte 4 kommuner å gå ut på anbud med følgende resultat: Ballangen kommune var i Storebrand, valgte KLP, Vikna kommune, valgte å bli i Storebrand, Storfjord kommune, valgte å bli i Storebrand, Skedsmo kommune, valgte å bli i Storebrand. 11. Ekstern forsikringsrådgiver Majoriteten av kommuner på anbud benytter seg av forsikringsmeglere/rådgivere i anbudsprosessen. Enebakk kommune har ikke denne kompetansen i egen organisasjon og bør derfor inngå en avtale med en ekstern rådgiver for å gjennomføre en anbudsprosess. Kommunen har ikke satt av midler i budsjettet for 2009 til en rådgiver. Det er fra kommunens side ikke gjort henvendelser til andre kommuner, men vi må ta høyde for at kostnadene til en rådgiver vil overstige kroner, noe som vil tilsi at tjenesten må ut på anbud jf. lov om offentlige anskaffelser. 12. Pensjonsreformen Rapport om offentlig tjenestepensjon ble lagt fram 11. mars Det partsammensatte utvalget har vurdert ulike tilpasninger av den offentlige tjenestepensjonen i forhold til prinsipper og endringer i ny folketrygd. Den fremlagte rapporten vil være en del av grunnlaget for behandlingen av offentlig tjenestepensjon i vårens lønnsoppgjør. I pressemeldingen som ble gitt i forbindelse med offentliggjøring av rapporten heter det at det ønskes en løsning som gir offentlig ansatte trygghet for at de vil ha en god pensjonsordning også i framtiden. Det er imidlertid stor usikkerhet i forhold til lavere indeksering, rett til pensjon + jobb, endret 4 Det er lagt til grunn tall fra kommunal sektor. Kilde: FNH 6

11 uføreytelse fra folketrygden etc. Hva konsekvensene av dette blir med hensyn til endring av kostnader for arbeidsgiver vites ikke på nåværende tidspunkt. Tilpasningene som diskuteres er i forhold til alderspensjon, AFP og uførepensjon. I rapporten diskuteres det fire alternativer for en ny offentlig tjenestepensjon: en modifisert versjon av dagens bruttoordning, en netto ytelsesmodell, en ytelsesbasert påslagsordning og en innskuddsordning. Det er her forsøkt å belyse at det foreligger en stor usikkerhet for hvordan den offentlige tjenestepensjonen til slutt vil bli. Et eventuelt skifte av leverandør på nåværende tidspunkt vil ikke være spesielt gunstig, særlig fordi vi ikke kan si noe om endringene medfører endret kostnadsbilde for arbeidsgiver fra Det pågår i disse dager møter mellom KS og regjeringen. Grunnen er at Stortinget har lovet like høy ytelse i de offentlige pensjonsordningene som i dag, mens folketrygdens andel skal justeres ned. Dermed øker kommunenes andel for å nå opp til to tredeler av sluttlønn tilsvarende. 5 Lønnsoppgjøret i 2009 er et mellomoppgjør. Pensjon er likevel et så viktig tema at det er bestemt at resultatet av forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon vil være gjenstand for uravstemning blant medlemmene i de ulike organisasjonene Vurderinger og begrunnelse Usikkerhetsmomenter knyttet til den nye pensjonsreformen og hva dette vil medføre av endrede økonomiske forutsetninger i forhold til det vi kjenner i dag, gjør at rådmannen ikke finner det forsvarlig å anbefale en konkurranseutsetting av tjenestepensjonsordningen nå. I vedtaket som ble gjort i kommunestyret ble det ikke satt av midler til å gjennomføre en anbudsrunde. Det er derfor ikke gjort kvalitative henvendelser mot andre leverandører enn KLP (ref. møte i formannskapet) for å gjøre kostnadssammenligninger. Finansnæringens hovedorganisasjon gir imidlertid ut en brosjyre hvert år med tallmaterialet som skal danne grunnlag for årlige sammenligninger av tjenestepensjonsleverandører. Mye av dette er gjengitt i saksfremlegget. Ser vi på tallmaterialet som er lagt fram ser vi at det er relativt marginale kostnadsforskjeller mellom de tre selskapene vi har sammenlignet. Rådmannen har videre vurdert situasjonen slik at med den bemanningen vi har ved at ass.rådmann i tillegg fungerer som rådmann og innkjøpsansvarlig er flyttet til NAV vil vi ha i en stor utfordring knyttet til å få gjennomført dette arbeidet på en tilfredsstillende måte. Rådmannen har hatt dialog med tre av de hovedtillitsvalgte fra de 3 største organisasjonene i forbindelse med saksfremlegget, og anbefalingene fra de tillitsvalgte er i tråd med rådmannens anbefalinger. Det er enighet om at usikkerheten knyttet til pensjonsreformen og hvordan dette faller ut for ansatte i offentlig sektor, gjør at en slik gjennomgang bør gjennomføres først når vi vet mer om hvordan den nye pensjonsreformen slår ut, særlig 5 Kommunalrapport nr

12 gjelder dette i forhold til om endringer i tjenestepensjonen kan medføre økte kostnader for arbeidsgiver som et resultat av for eksempel endringer i folketrygden. 8

13 Eventuelt