PLANPROGRAM for kommuneplan

Transkript

1 PLANPROGRAM for kommuneplan Samfunns- og arealdel Revidert på bakgrunn av høringsinnspill april 2012

2 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4 Hva er en kommuneplan... 4 Formål med planarbeidet... 4 Rammer for planarbeidet... 5 Svelviks økonomiske utfordringer... 5 Mulige strategiske veivalg... 6 Fokusområder i samfunnsdelen... 7 Utvikling og vekst... 7 Levekår Bærekraftig arealutvikling Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Arealdelen Arealinnspill Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen Planprosessen Framdriftsplan Forsidefoto: Lise Marie Lieng 2

3 Hilsen fra ordføreren En ny kommuneplan er viktig for utviklingen av Svelvik Kommune. Gjennom en bred inkluderende prosess, der alle er med, skal vi lage en plan som gjør oss i stand til å ta noen valg for fremtiden. Svelvik kommunes planprogram beskriver de prosesser som skal lede til en ny kommuneplan. Denne vil sette retningen for mange av de valg og prioriteringer som skal gjøres av både lokalpolitikere, kommuneadministrasjon og andre virksomheter i årene som kommer. Det er viktig med innspill slik at utfordringer blir løftet fram til drøfting og debatt i planprogrammet. Vi ønsker å engasjere flest mulig av kommunens innbyggere, uansett alder og hvor i kommunen de bor. Dette vil også bidra til å vekke dugnadsånd og engasjement som er helt nødvendig for å løse Svelviks utfordringer. En plan alene er bare et dokument. Sammen med befolkningens vilje til å få til forandringer har jeg tro på at denne kommuneplanen blir et godt verktøy for framtidig utvikling. Svelvik, januar 2012 Jonn Gunnar Lislelid Ordfører 3

4 Innledning Hva er et planprogram Planprogrammet skal beskrive kommuneplanprosessen: Hvilke temaer kommuneplanen skal inneholde Når og hvordan jeg kan nå frem med mine synspunkter underveis Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få en god prosess. I denne omgang ber vi om innspill til planprogrammet. Dette planprogrammet vil ligge ute til høring og offentlig ettersyn fra 15.februar til 28.mars Innspill sendes Svelvik kommune kommuneplan@svelvik.kommune.no Hva er en kommuneplan En kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument som skal inneholde langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Kommuneplanen består av to deler: Samfunnsdel skal gi mål og føringer for hvordan Svelviksamfunnet skal utvikle seg Arealdel viser konsekvensen av målene i samfunnsdelen på kart Foto: Tora Eidsmoen Formål med planarbeidet Det skal utvikles overordnede mål for Svelvik de neste 12 årene Det ønskes vekst og utvikling i Svelvik. For å få til dette må vi se hvilke muligheter som foreligger og hvordan vi kan utvikle disse. Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan gjør vi det? Kommuneplanen skal fungere som kommunens overordnede styringsdokument Dette sikres gjennom å: Sørge for eierskap hos politikere og administrasjonen Sørge for at både politikere og administrasjonen har tilstrekkelig planforståelse Rydde opp i kommunens eksisterende planer og lage et oversiktlig og forutsigbart plansystem. Samfunnsdelen skal gi føringene for arealdelen Det innebærer at ønsket samfunnsutvikling skal være styrende for hvordan arealressursene brukes. Derfor vil arealdelen utarbeides etter at samfunnsdelen er vedtatt politisk. De viktigste områdene skal prioriteres Det er enighet om å fokusere på noen prioriterte områder: Utvikling og vekst Levekår for unge og eldre Bærekraftig arealutvikling Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Foto: Lise Marie Lieng 4

5 Rammer for planarbeidet Nasjonale forventninger og føringer Regionale føringer Planstrategi for Svelvik Lokale føringer og vedtak Gjennom nye lover, nasjonale retningslinjer og bestemmelser er det kommet til nye hensyn som skal vektlegges, blant annet folkehelse. Dette vil ikke bli eget tema i kommuneplanen, men behandles og ivaretas i de ulike fokusområdene. Folkehelse def.: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom og skade, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen. Dokumentet bygger på: Beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer Stedsanalyse for Svelvik Momenter fra Strategisk næringsplan (tatt ut mens den var under arbeid) Svelviks økonomiske utfordringer Økonomi er en stor utfordring i Svelvik kommune. Hvordan dette håndteres er vesentlig i forhold til hvordan utviklingen blir. Økonomiske fremtidsutsikter Svelvik kommune har en anstrengt økonomisk situasjon og har ingen reserver i form av disposisjonsfond til å møte fremtidige utfordringer. Dette innebærer at sektorene har meget stramme økonomiske rammer å forholde seg til, og mindre uforutsette hendelser vil kunne få store konsekvenser for tjenesteproduksjonen i kommunen. Investeringsnivået i Svelvik kommune har på 2000-tallet vært høyt, og infrastrukturen i form av skoler og barnehagelokaler er bedre tilpasset fremtidig vekst. Dette innebærer også en utfordring i form av høye finanskostnader og vedlikeholds- og driftskostnader. Samtidig som det har vært holdt et høyt investeringsnivå har inntektene i form av momskompensasjon i sin helhet vært brukt i driften, og dette gir en tilleggsutfordring når investeringsnivået faller. Høy lånegjeld må reduseres for å kunne få en langsiktig bærekraftig økonomisk situasjon. Nye innbyggere Den største økonomiske utfordringen i årene fremover er nedgangen i inntekter som den forventede befolkningsutviklingen gir. Barn og unge i skole- og barnehagealder gir størst uttelling i økonomiske overføringer til kommunen, og nedgangen i disse aldersgruppene gir store utfordringer i årene fremover dersom antall småbarnsfamilier ikke øker. Andre forhold som påvirker økonomien Svelvik har muligheter til selv å påvirke den økonomiske situasjonen, men det er også noen forhold som styres av eksterne faktorer. Foto: Annlaug Tønder Finanskrise i Europa gir vanskeligere forhold for næringslivet og kan føre til en økning i arbeidsledigheten, noe som vil gi et økt press 5

6 på de kommunale utgiftene. For Svelvik kommune vil en aktiv næringspolitikk med nyetablering av bedrifter være viktig for å redusere sårbarheten, også for den kommunale økonomien. Svelvik kommune har en stor lånegjeld, og endringer i finansmarkedene med potensielt mye høyere lånerente vil slå kraftig inn i den økonomiske handlefriheten. Store statlige reformer (bl.a Samhandlingsreformen) legger også press på det kommunale tjenesteapparatet, og fordrer at kommunene klarer å samarbeide om å løse disse utfordringene. Statlige rammebetingelser er den klart viktigste premissen for den økonomiske handlefriheten til kommunen, og skiftende politiske prioriteringer kan gi ytterligere press på den kommunale økonomien. For Svelvik kommune vil det aller viktigste være å holde orden i eget hus, og samtidig være aktiv medspiller for å skape vekst i befolkning og næringsliv. Foto: Lise Marie Lieng Foto: Gunn Beate Reinton Rulnes Mulige strategiske veivalg Det kan finnes mange mulige veivalg, I Stedsanalysen for Svelvik vurderes fem strategier som særlig relevante: Involveringsstrategi: mobilisere og involvere lokalsamfunnets aktører i utviklingen i sterkere grad Sentrumsstrategi: satse på sentrumsutvikling i Svelvik by Boligstrategi: satse på bedre og mer bærekraftig boligbygging Kommunikasjonsstrategi: ta opp vei og kollektivtilbud i et mer helhetlig perspektiv Synliggjøringsstrategi: løfte fram stedets kvaliteter og fortrinn I tillegg vil Næringsrådets Strategiske næringsplan peke på satsingsområder for videre utvikling av Svelvik. Foto: Gunn Beate Reinton Rulnes Både stedsanalysen og den strategiske næringsplanen kan brukes som grunnlag for diskusjonene i kommuneplanprosessen. 6

7 Fokusområder i samfunnsdelen Utvikling og vekst En av de største utfordringene i Svelvik kommune er manglende økonomisk handlefrihet. For å rette på det er utvikling og vekst et av temaene som får hovedfokus. Svelviks plass i regionen Svelvik kommune har formell, politisk og juridisk tilknytning til Vestfold fylke, mens det praktiske samarbeidet i stor grad retter seg mot Drammensregionen. Dette skaper utfordringer for, som for eksempel at Svelviks tilknytning til Vestfold reduserer våre ungdommers muligheter for et videregående skoletilbud i Buskerud. Det er vedtatt at Svelvik skal være en nærservice kommune. Det innebærer at kommunen skal fortsette som egen kommune, videreutvikle enkelte tjenester selv og samtidig samarbeide med andre kommuner i stor grad. Svelvik har mange samarbeidsavtaler i forhold til mange ulike områder. Det er viktig at vi til enhver tid vurderer hvilke områder det er fornuftig å samarbeide på, har klare mål, og evaluerer fortløpende for å få mest mulig ut av samarbeidet. Stedsanalysen for Svelvik anbefaler at vi avventer spørsmålet om fylkestilknytning eller kommunesammenslåing inntil vi har bygget et livskraftig samfunn i Svelvik. Målet bør i første omgang være at Svelvik posisjonerer seg og når opp i stedskonkurransen i et regionalt perspektiv, både som bosted og besøkssted. På lang sikt (40-50 år) antas det at Svelvik vil kunne ha en viktig posisjon i Drammensregionen som storbyregion, som et samfunn som kan tilby noe annerledes enn storbyområdet. Identitet og omdømme I Stedsanalysen poengteres det at Svelvik er en bortgjemt perle, og at Svelvik trenger en tydeligere profil for å synliggjøre stedets kvaliteter. Vi som bor i Svelvik vil være de viktigste ambassadørene for kommunen vår. Hvordan vi selv snakker om Svelvik vil ha stor betydning. Gjennom bevisstgjøring av egne verdier og identitet vil den positive omdømmebyggingen være godt i gang. Kommuneorganisasjonen må også vise både innbyggere og omverdenen en positiv utvikling, være proaktiv, og dermed danne grunnlag for vekst. Å skape vekst krever god balanse og klare mål. Det betyr ikke å tenke vekst for enhver pris, men vekst gjennom levende, balanserte lokalmiljø slik at kvalitetene beholdes. For å styre utviklingen må politikerne også måtte ta upopulære avgjørelser. Stedsanalysen anbefaler videre at Svelvik bør være mer aktiv for å fremme våre interesser regionalt. Utviklingspotensialet er knyttet til: Kulturhistorien på Fossekleiva og Berger Svelvikstrømmen og aktiviteter, tilbud og opplevelser knyttet til fjorden Kvalitetene i Svelvik sentrum Fruktblomstringen og kulturlandskapet Det vil være viktig å opprettholde og videreutvikle gode regionale samarbeidsrelasjoner, og ha et regionalt fokus når utviklingstiltak planlegges. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Svelvik i regionen Hvilke mål er nødvendige for å ivareta kommunens interesser regionalt? Foto: Randi Winje Næringsrådet har gjennom strategisk næringsplan også valgt å sette fokus på sentrum, det maritime og Fossekleiva. Reell utvikling i Svelvik avhenger av felles innsats fra alle tettsteder. Det betyr at det ikke kan satses på alt samtidig, og det må aksepteres at noe prioriteres før annet. Da vil 7

8 det være svært viktig å forenes om hva som skal prioriteres, og i hvilken rekkefølge. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Identitet og omdømme Hvordan utvikle Svelviks identitet og kvaliteter? Er det viktig å forsterke innbyggernes opplevelse av felles identitet? Hvilken visjon skal Svelviksamfunnet ha? Hva gjør det attraktivt å bo, arbeide og bruke fritiden i Svelvik? Hvilke strategier bør Svelvik ha for omdømmebygging? Befolkningsutvikling Svelvik har innbyggere ( ). Frem mot år 2030 viser SSB sine befolkningsfremskrivninger at det er forventet en total vekst i befolkningen i Svelvik med 475 personer eller 7,35%. Dette er en relativt normal utvikling, men det er verdt å merke seg hvordan denne veksten fordeler seg mellom aldersgruppene: Det forventes en ganske kraftig nedgang i antall innbyggere under 20 år, med en reduksjon på -247 personer, eller -14,85% til 2030 Gruppen år forventes å øke med 556 personer, eller 98,23% til 2030 Gruppen 80 år+ er anslått en vekst på 289 personer, eller 118,93% til 2030 Flere barnefamilier vil derfor være svært viktig i årene fremover. Infrastruktur i form av skoler og barnehager kan ta i mot langt flere brukere uten økt drifts- eller investeringsbehov. Samtidig er det viktig å sikre at lokalsamfunnene ikke får en ensidig alderssammensetning, men at det blir en god balanse mellom barn, unge, voksne og eldre. Slik vil lokalsamfunnene bli dynamiske og fungere best på lang sikt. Det ønskes vekst i Svelvik, og det vil være nødvendig å avklare hvor stor vekst det skal legges opp til. Dette bør ses i sammenheng med hva man vil i og med Svelvik. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Befolkningsutvikling Hvilken utvikling og vekst er det behov for i Svelvik? Hvordan skape lokalsamfunn med en god blanding av barn, unge, voksne og eldre? Bolig- og tettstedsutvikling Bosettingen i Svelvik er konsentrert rundt tettstedene Nesbygda, Berger, Svelvik sentrum og Ebbestad/Mariås. Regjeringen forventer at kommunene sørger for bærekraftig boligutvikling. Bærekraftig utvikling def.: En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. I følge Stedsanalysen vil bærekraftig boligutvikling være å lokalisere nye boliger i sentrum. Foto: Wenche Sørdahl Kommunestyret har vedtatt å opprettholde de fire barneskolene, og ønsker også nye boliger på Nesbygda og Berger for å tiltrekke seg flere barnefamilier. Slik utbygging vil være mindre gunstig i et bærekraftperspektiv fordi beboerne i større grad vil være avhengig av å bruke bil i hverdagen. Samtidig konstateres det at Nesbygda og Berger er viktige som egne lokalsamfunn. Det er investert mye i infrastruktur i disse områdene slik at det nå er godt tilrettelagt for boligutvikling. I tillegg er Nesbygdas nærhet til Drammen av betydning. Boligbygging utenfor tettstedene er, i følge stedsanalysen, ikke i tråd med bærekraftig boligutbygging. Videre peker stedsanalysen på at det er en missmatch mellom andelen små og store boliger og andelen små og store husholdninger i Svelvik. Det betyr at vi har mange eneboliger hvor det bor få personer. For eksempel er det eldre som kan tenke seg å flytte fra en stor enebolig, men som ikke har gode alternativer i sitt nærmiljø, og dermed blir boende. Konsekvensen av dette kan bli at det heller ikke frigjøres eneboliger til småbarnsfamilier, og det blir liten sirkulasjon i boligmarkedet. 8

9 Stedsanalysen anbefaler at det satses på flere mindre boliger, for ungdom, unge voksne og eldre, men også flere boliger som er egnet for unge småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Det kan være hensiktsmessig å se spesielt på innbyggere i alderen 50+ og deres store boliger i forhold til hvor de vil bo på sikt. Dette kan ha betydning for hva slags type boliger som bør bygges hvor i kommunen. En samlet vurdering av kommunens behov for bygg og arealer og lokalisering av disse vil kunne være viktige virkemidler i tettstedsutviklingen. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Bolig- og tettstedsutvikling Hva slags type utvikling ønskes i de ulike tettstedene, og hvilke(n) prioriteres i planperioden? Hvilke boligtilbud følger av ønsket befolkningsutvikling? Hvilken rolle skal kommunen ha som boligutvikler? næringslivets interesser. Samarbeid mellom kommunen og næringslivet om en langsiktig næringsutvikling vil ha betydning for å skape gode og forutsigbare vilkår. 62 % av de arbeidsaktive i Svelvik pendler ut av kommunen. Pendlingsfrekvensen medfører stor handelslekkasje, og har betydning for etablering av nye næringer. Grunnane næringsområde er det næringsarealet i kommunen med størst potensial. Landbruket i Svelvik er en sentral aktør, både regionalt og nasjonalt, i forhold til satsningen på dyrking av frukt og bær. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Næringsutvikling Hvilke mål bør Svelvik ha for næringsutviklingen? Hvilken rolle skal Svelvik kommune ha i forhold til næringsutvikling? Hvordan kan kommunen bidra til å gi gode og forutsigbare vilkår for næringsutvikling? Hvilke behov er det for offentlige bygg og arealer, og hva bør lokaliseres hvor? Næringsutvikling Næringsutvikling er en av nøklene til utvikling. Sammen med befolkningsvekst, som kan gi levende lokalsamfunn og økt attraktivitet, vil det bidra til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på offentlige tjenester samt bevare grunnlaget for eksisterende næringer. Regjeringen forventer at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Nasjonal areal- og transportplan krever at næringer som har høye krav til transport legges ved de store hovedfartsårene. Det betyr at Svelvik må ha et annet fokus og vise til andre kvaliteter eller fortrinn for å tiltrekke seg ny næring. Det er kommet tydelige signaler om behov for en mer proaktiv kommune i forhold til Foto: Lise Marie Lieng 9

10 Transport og samferdsel Regjeringen forventer at areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. Fylkesvei 319 har til tider fått svært stor oppmerksomhet. Det er i manges interesse at veien bedres fra Vestfold grense mot Drammen, men det kan ta lang tid før et slikt prosjekt kan realiseres. Dette kan medføre at et negativt fokus på fylkesveien overskygger andre ting som også er viktige og som vi har større innflytelse over. For eksempel er det 54% arbeidsaktive som pendler fra Svelvik mot Drammen og Oslo. Pendlingen foregår i hovedsak med bil, og det er påpekt mangelfullt kollektivtilbud for pendlere. Kollektivtilbudet er også generelt mangelfullt. Ekspressbuss til Oslo og nattbuss er foreslåtte tiltak. Vestfolds planer for jernbaneutvikling med tilkjørende matebusser må inn i Svelviks vurderinger i større grad, og Sande stasjon kan bli en aktuell jernbanetilknytning sammen med Drammen stasjon. I dag har Svelvik gang- og sykkelveier på noen strekninger, men det mangler sammenheng mellom dem. Satsning på gang- og sykkelveier er positivt i et folkehelseperspektiv, det vil knytte tettstedene sammen, og åpne for nye utbyggingsområder. Stedsanalysen anbefaler å ta opp kommunikasjonsforholdene i et mer helhetlig perspektiv, det vil si både lokalt og regionalt. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Transport og samferdsel Hvilke mål trenger Svelvik for å utvikle og styrke transport- og samferdselsforholdene i et lokalt og regionalt perspektiv? Alle foto på siden: Tor Reierth 10

11 Levekår Svelvik er en liten og oversiktlig kommune. Sterke lokalsamfunn bidrar til at folk har mulighet til å opprette gode nettverk. Kommunen har et mangfoldig foreningsliv og en aktiv Frivilligsentral. Mulighet for rekreasjon med sjø og skog er lett tilgjengelig. Tilbudene er mange for de fleste aldersgrupper. Svelvik kommune har lav kriminalitet, og er et trygt bosted. Samtidig viser statistikk at Svelvik har flere utfordringer knyttet til levekår, spesielt i forhold til barn og unge. Antall eldre vil øke i årene fremover og samhandlingsreformen innføres. Dette er årsaken til at unge og eldre er prioritert i denne kommuneplanprosessen. Barn og unge Det er viktig å gi barn og unge et godt fundament slik at de kan ta del i samfunnet på lik linje med andre. Mange barn i Svelvik har behov for oppfølging, og for mange går for lenge før de får den hjelpen de trenger. Utfordringen i Svelvik er både mangel på forbygging og at tiltak kommer for sent inn, slik at kompleksiteten og omfanget i sakene blir større. Dette medfører store utfordringer både for den enkelte, samfunnsøkonomisk og for kommunens økonomi. Utviklingen innen barnevernsområdet i Svelvik er sterkt økende. Det er nødvendig å handle og å se dette i et større perspektiv enn det gjøres i dag. For å kunne gjennomføre dette kreves en klar politikk på området. Statistisk skiller Svelvik seg negativt ut på enkelte områder. I forhold til andel sosialhjelpsmottakere over lang tid i aldersgruppen år skiller Svelvik seg sterkt ut med 4,60 % (Vestfold 2,70, landet 2,10 %). Det er et lavt utdanningsnivå i Svelvik, 21,7 % har grunnskole som høyeste fullførte utdanning (landet 15,3 %) (kilde: Helsedirektoratet, Kommunehelseprofil 2010) I tillegg opplever innbyggere at tilgangen til skoletilbud i Buskerud er begrenset, samt at boligmarkedet i for liten grad er tilpasset unge. Det er kombinasjonen av opplysningene over som er urovekkende og som gjør det nødvendig å belyse og snu denne utviklingen i Svelvik. Økt antall eldre og samhandlingsreformen Befolkningsframskrivingen for Svelvik viser at den mye omtalte "eldrebølgen" for alvor vil gjøre seg gjeldende fra I takt med at grupperinger av eldre (67 år +) blir større, øker presset på omsorgstjenestene i kommunen. Det er i tillegg forventet at dagens voksne vil stille større krav til kvalitet og innhold når de blir eldre, samtidig som det forventes at de lever lengre og er friskere lengre. Gruppen vil dermed også kunne være en ressurs for lokalsamfunnet. 1.januar 2012 trådte samhandlingsreformen i kraft. Den innebærer at kommunen er forpliktet til å gi et forsvarlig tilbud til de som trenger det umiddelbart når de er klare for utskrivning fra sykehus. Reformen stiller også krav til at kommunen skal satse mer på forebyggende tjenester for å redusere antall sykehusinnleggelser. Dette stiller større krav til tjenester og kompetanse enn det som er tilgjengelig i Svelvik i dag. Kommunen blir fakturert for pasienter som blir liggende unødvendig på sykehus. Det er viktig å legge strategier for å være godt forberedt på samhandlingsreformen og at antallet eldre vil øke samtidig. Verdien av å komme inn med tilbud/tiltak på et tidlig stadium være av stor betydning. Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg; LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå. Prinsippet er at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Det er god økonomi i en sakte bevegelse oppover i trappen, eller at personer med sosiale utfordringer får tidlig hjelp slik at hjelpebehovet ikke øker. Det krever at både kommune og frivillige bidrar aktivt i å fylle trappens trinn med gode tilbud. Illustrasjonen viser hvordan omsorgstrappa kan fungere med tanke på eldre: Trinn 5 Kan være permanent sykehjemsplass Trinn 4 Kan være korttidsplass i institusjon, hjemmesykepleie eller servicebolig Trinn 3 Kan være hjemmehjelp, praktisk bistand eller tilrettelegging i hjemmet Trinn 2 Kan være matombringing, støttekontakt og/eller tekniske hjelpemidler (som trygghetsalarm) Trinn 1 Forebyggende nivå, kan være tilbud fra Frivilligsentral 11

12 Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Barn og unge Hvordan sikre barn og unge i Svelvik et godt utgangspunkt for voksenlivet? Hva kan lokalsamfunnet bidra med for at unge i Svelvik kan lykkes? Økt antall eldre og samhandlingsreformen Hva skal være målet for omsorgstjenestene i Svelvik? Hvordan skal Svelvik møte utfordringene med samhandlingsreformen og økt antall eldre? Det vil bli mange flere eldre med store ressurser - hvordan kan seniorene få brukt sine ressurser til beste for Svelviksamfunnet? Bærekraftig arealutvikling I Svelvik ønskes det utvikling og vekst. Befolkningsvekst gir utviklingsmuligheter og kan brukes til å nå mange samfunnsmål. Vi trenger en framtidsrettet planlegging for å håndtere befolkningsveksten, et varmere og våtere klima, en mer intensiv kamp om arealer og et stadig større press på sårbar natur. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet et forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) som nå ligger ute på høring. Planen peker på mange utfordringer som eksisterer på tvers av kommunegrenser. Planen vil legge føringer for Svelvik. Eksempler på utfordringer: I Svelvik har vi svært verdifulle og uerstattelige arealer, spesielt gjelder dette landbruksarealene, som er blant landets beste. Særegent naturlandskap med flott strandsone, rekreasjonsområder og kulturmiljøer er av svært høy verdi. Disse kvalitetene kan sikres gjennom arealplanleggingen. Befolkningsvekst fører til økt transportbehov. Blant annet vil det da være viktig å prioritere trafikksikkerhetstiltak og satse på kollektivtilbud for å redusere utslipp av klimagasser. Store konsentrerte nedbørsmengder forårsaker skader på veier og bygninger. Kapasiteten på vann- og avløpsnettet er begrenset. Det må tas høyde for havnivåstigning i fremtidig arealutvikling. Lavtliggende arealer i Svelvik vil være spesielt utsatt. Ekstremværet utgjør også en risiko for sikkerheten med tanke på flom, ras og skred. Dersom målene i Svelviks Klima og energiplan følges opp, vil disse utfordringene bli ivaretatt. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Foto: Beathe Winther Bærekraftig arealutvikling Hvilke mål skal gjelde for arealplanleggingen i Svelvik? Hvordan kan Svelvik forvalte arealressursene, inkludert strandsonen og landbruksarealer, når det både skal tas hensyn til bærekraft og vekst? 12

13 Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Innbyggere, ansatte og politikere har behov for forutsigbarhet og kontinuitet i kommunens tjenestetilbud. Det er nødvendig at det settes felles mål og retning både politisk og administrativt for å nå ønsket utvikling. God og tydelig ledelse, økonomisk handlefrihet og å beholde og rekruttere dyktige ansatte har betydning for å klare å håndtere fremtidige utfordringer. Samspillet mellom kommunestyret, administrasjonen og fagmiljøene er av største betydning for å kunne styre kommunen i ønsket retning. For å få til et varig og godt samarbeid må roller og forventninger være avklart, og kommunikasjonen mellom de ulike aktørene må være god. De ulike deler av kommuneorganisasjonen må se seg selv som en samlet enhet og trekke sammen mot felles mål. Det langsiktige perspektivet i samfunnsutviklingen må videreutvikles og styrkes både i det administrative og politiske system. stedsanalysen for Svelvik, bør ligge til grunn når kommunen definerer sin samfunnsutviklerrolle. I forholdet mellom offentlig, privat og frivillig aktivitet blir det viktig å ha fokus på det som forener, og ikke det som skiller. Gjennom felles innsats og positiv vilje kan mye oppnås. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Hvilke grep kan gjøres for å sikre: o en organisasjon som er rustet for framtidas utfordringer? o et politisk system som setter klare og realistiske mål og følger opp disse? o tillit og god kommunikasjon mellom kommune og befolkning? o at oppgaven som samfunnsutvikler ivaretas? o samsvar mellom tjenester og ressurser? Svelvik kommune vil i overskuelig fremtid ha begrensede økonomiske ressurser. Det blir da viktig med klare og omforente mål, og en målrettet prioritering av oppgaver og omfang av disse. Det politiske og administrative system har et felles ansvar for å formulere realistiske målsettinger innenfor begrensede økonomiske rammer, og følge opp disse. Forutsigbarhet og klare, langsiktige mål bidrar til en målrettet videreutvikling av en dyktig og effektiv organisasjon og videreutvikling av et godt arbeidsmiljø. I et utviklingsarbeid som vil foregå innenfor begrensede økonomiske rammer er det viktig å trekke på alle positive krefter i lokalsamfunnet. Ved å mobilisere på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom offentlig og privat sektor vil en samtidig skape større eierforhold til fellesprosjektet Svelvik. En slik lokal forankring kan avverge eller dempe interne splittelser når vanskelige prioriteringer må gjøres. Tettere dialog med private aktører vil gi politikerne mer innsikt i behov og tankegods hos aktører som ellers er på utsiden av beslutningsprosessene, og nye løsninger kan komme opp. Gjennom idédugnader, dialogforum, tankesmier eller andre medvirkningsarenaer kan ulike aktører komme med innspill til kommunens planprosesser. Involveringsstrategien, som foreslås i Foto: Lise Marie Lieng 13

14 Arealdelen Arealdelen, som består av kart med bestemmelser, har en spesielt viktig rolle for å realisere ønskede mål i Svelvik. Den er juridisk bindende, noe som betyr at bestemmelsene og kartet vil styre all framtidig arealutvikling. Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at målene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Ønsker man for eksempel fortetting i sentrum og vern av strandsonen, så skal det synes i arealdelen. Arealdelen vil også få innspill fra private aktører, og det er viktig at disse innspillene/ønskene kommer fram gjennom arbeidet med arealdelen. Etter at samfunnsdelen er vedtatt må det vurderes hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny planog bygningslov, og det vil bli gjort: vurdering av bestående eller nye boligområder vurdering av bestående eller nye næringsområder vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Arealinnspill Kommunen vil gå ut særskilt for å kunngjøre når arealinnspill kan sendes inn. Kommunen vil også legge noen føringer for hva slags innspill som ønskes, samt krav til innspillenes utforming Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen Den nye planlovens 4-2 er knyttet til arealdelen: planbeskrivelser med mål og hovedinnhold, samt konsekvensutredninger. Formålet med konsekvensutredning er å belyse planens virkninger på miljø og samfunn. Til endelig plan skal det utarbeides en planbeskrivelse som gjør rede for planens samlede virkninger. Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for å innhente ny kunnskap. I tillegg vil prosessen i seg selv fremskaffe mye nyttig informasjon. Utredninger og undersøkelser som skal gjennomføres i forbindelse med arealdelen vil først bli klargjort når arealdelen lages neste år.. Foto: Tor Skjærsvold Foto: Torunn Irene Stigen 14

15 Planprosessen Arbeidet med kommuneplanen vil pågå fram til høsten Kommunens administrasjon vil være ansvarlige for arbeidet, i tett samarbeid med politikerne, andre myndigheter, innbyggere, næringsliv og andre. Kommunen legger til rette for bred og aktiv medvirkning i planprosessen. I en kommuneplanprosess er det ikke bare selve planproduktet som er målet. Samfunnsdebatt, engasjement og planforståelse er mål i seg selv. Åpenhet rundt planprosessen er også viktig. Alle politiske møter i denne sammenheng er åpne for tilhørere. Foto: Anne S Vadseth Kunngjøringer Kommunens hjemmesider og Svelviksposten vil være de viktigste informasjonskilder for politiske møter, informasjons- og temamøter. I tillegg vil det inviteres til dialog med lokale paraplyorganisasjoner ved bestemte temaer. Informasjonsmøter Det vil bli holdt informasjonsmøter som innledning til hver fase i planarbeidet (jf framdriftsplan). Disse blir åpne for alle. Utarbeiding av diskusjonsgrunnlag til temamøter og gjestebud Utvalgte grupper av innbyggere, organisasjoner og andre vil inviteres til å bidra for å belyse spørsmål og komme med innspill, slik at kommuneadministrasjonen kan utarbeide diskusjonsgrunnlag til temamøter og gjestebud. Politikere deltar. Temamøter I tilknytning til de ulike temaene i samfunns- og arealdelen vil det bli arrangert temamøter, både før og når planforslagene foreligger. Temamøtene er åpne for alle. Unge inviteres spesielt. Møtene skal ha klare problemstillinger og være dialogrettet, slik at de kan gi viktige innspill til den videre prosessen med kommuneplanen. Politikere deltar. Gjestebud Kommunen ønsker å nå flere/andre innbyggere enn de som vanligvis deltar på tradisjonelle temamøter. Derfor vil det gjøres et forsøk med gjestebud. Det innebærer at noen innbyggere inviterer andre hjem til seg for å diskutere temaer fra samfunnsdelen. Temaene vil ha klare problemstillinger. Siden dette er et forsøk vil noen innbyggere bli oppfordret til å holde gjestebudene. Politisk prosess Planprogram, samfunnsdelen og arealdelen vil behandles politisk (både i formannskapet og kommunestyret) før det legges ut til høring, og for endelig vedtak. De politiske utvalgene deltar i utarbeiding av diskusjonsgrunnlag og i informasjons- og temamøter i forhold til sine respektive områder. Offentlig høring Planprogrammet og planforslagene vil bli lagt ut til offentlig høring, og sendt spesielt til statlige og regionale myndigheter og nabokommuner. Foto: Heidi Havre Planforum Formelle høringsparter, statlige og regionale myndigheter og nabokommuner vil bli invitert til planforumsmøte i begynnelsen av hver høringsperiode. 15

16 Fase 2 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Fase 1 - PLANPROGRAM Fase 3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Framdriftsplan 2012: Feb: Kommunestyret behandler utlegging av planprogrammet til offentlig høring Feb: Varsling om oppstart av planarbeid Feb: Forslag til planprogram ligger ute til offentlig høring (6 uker) Feb/mars: Åpent informasjonsmøte om planprogrammet Feb/mars: Planforum (regionale myndigheter) Feb-mars: Alle kan komme med innspill til selve prosessen Feb-mai: Utarbeidelse av diskusjonsgrunnlag til samfunnsdelen (utviklingsalternativer) April: Utarbeide endelig planprogram Mai: Endelig planprogram behandles av kommunestyret 2012: Mai/juni: Temamøter for innbyggere diskutere utviklingsalternativer for de ulike fokusområdene 2013: Jan: Varsling av oppstart av arbeidet med arealdelen Jan: Planforum (regionale myndigheter) Jan: Åpent informasjonsmøte om arealdelen Jan-feb: Temamøter for innbyggere diskutere temaer i arealdelen (hvilke temaer vil bli omtalt i varslingen) Arealinnspill mottas (tidspunkt kunngjøres ved varsling av oppstart) Mars/april: Forslag til arealdel utarbeides Mai: Kommunestyret behandler utlegging av arealdelen til offentlig høring Mai.juni: Temamøter for innbyggere diskutere forslag til arealdel Mai-juli: Forslag til arealdel ligger ute til offentlig høring (6 uker) Juli-aug: Utarbeide endelig arealdel Sept: Endelig arealdel behandles av kommunestyret Juni: Forslag til samfunnsdel utarbeides Sept: Kommunestyret behandler utlegging av samfunnsdelen til offentlig høring Sept-okt: Forslag til samfunnsdel ligger ute til offentlig høring (6 uker) Sept: Åpent informasjonsmøte om samfunnsdelen Sept: Planforum (regionale myndigheter) Sept-okt: Temamøter og gjestebud for innbyggere diskutere forslag til samfunnsdel Okt/nov: Utarbeide endelig samfunnsdel Des: Endelig samfunnsdel behandles av kommunestyret Foto: Lise Marie Lieng 16

17 17