PLANPROGRAM for kommuneplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024"

Transkript

1 PLANPROGRAM for kommuneplan Samfunns- og arealdel Vedtatt av kommunestyret 7.mai 2012

2 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4 Hva er en kommuneplan... 4 Formål med planarbeidet... 4 Rammer for planarbeidet... 5 Svelviks økonomiske utfordringer... 5 Mulige strategiske veivalg... 6 Fokusområder i samfunnsdelen... 7 Utvikling og vekst... 7 Levekår Bærekraftig arealutvikling Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Arealdelen Arealinnspill Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen Planprosessen Framdriftsplan Forsidefoto: Lise Marie Lieng 2

3 Hilsen fra ordføreren En ny kommuneplan er viktig for utviklingen av Svelvik Kommune. Gjennom en bred inkluderende prosess, der alle er med, skal vi lage en plan som gjør oss i stand til å ta noen valg for fremtiden. Svelvik kommunes planprogram beskriver de prosesser som skal lede til en ny kommuneplan. Denne vil sette retningen for mange av de valg og prioriteringer som skal gjøres av både lokalpolitikere, kommuneadministrasjon og andre virksomheter i årene som kommer. Det er viktig med innspill slik at utfordringer blir løftet fram til drøfting og debatt i planprogrammet. Vi ønsker å engasjere flest mulig av kommunens innbyggere, uansett alder og hvor i kommunen de bor. Dette vil også bidra til å vekke dugnadsånd og engasjement som er helt nødvendig for å løse Svelviks utfordringer. En plan alene er bare et dokument. Sammen med befolkningens vilje til å få til forandringer har jeg tro på at denne kommuneplanen blir et godt verktøy for framtidig utvikling. Svelvik, januar 2012 Jonn Gunnar Lislelid Ordfører 3

4 Innledning Hva er et planprogram Planprogrammet skal beskrive kommuneplanprosessen: Hvilke temaer kommuneplanen skal inneholde Når og hvordan jeg kan nå frem med mine synspunkter underveis Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få en god prosess. I denne omgang ber vi om innspill til planprogrammet. Dette planprogrammet vil ligge ute til høring og offentlig ettersyn fra 15.februar til 28.mars Innspill sendes Svelvik kommune Hva er en kommuneplan En kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument som skal inneholde langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Kommuneplanen består av to deler: Samfunnsdel skal gi mål og føringer for hvordan Svelviksamfunnet skal utvikle seg Arealdel viser konsekvensen av målene i samfunnsdelen på kart Formål med planarbeidet Det skal utvikles overordnede mål for Svelvik de neste 12 årene Det ønskes vekst og utvikling i Svelvik. For å få til dette må vi se hvilke muligheter som foreligger og hvordan vi kan utvikle disse. Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan gjør vi det? Kommuneplanen skal fungere som kommunens overordnede styringsdokument Dette sikres gjennom å: Sørge for eierskap hos politikere og administrasjonen Sørge for at både politikere og administrasjonen har tilstrekkelig planforståelse Foto: Tora Eidsmoen Rydde opp i kommunens eksisterende planer og lage et oversiktlig og forutsigbart plansystem. Samfunnsdelen skal gi føringene for arealdelen Det innebærer at ønsket samfunnsutvikling skal være styrende for hvordan arealressursene brukes. Derfor vil arealdelen utarbeides etter at samfunnsdelen er vedtatt politisk. De viktigste områdene skal prioriteres Det er enighet om å fokusere på noen prioriterte områder: Utvikling og vekst Levekår for unge og eldre Bærekraftig arealutvikling Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Foto: Lise Marie Lieng 4

5 Rammer for planarbeidet Nasjonale forventninger og føringer Regionale føringer Planstrategi for Svelvik Lokale føringer og vedtak Gjennom nye lover, nasjonale retningslinjer og bestemmelser er det kommet til nye hensyn som skal vektlegges, blant annet folkehelse. Dette vil ikke bli eget tema i kommuneplanen, men behandles og ivaretas i de ulike fokusområdene. Folkehelse def.: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom og skade, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen. Dokumentet bygger på: Beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer Stedsanalyse for Svelvik Momenter fra Strategisk næringsplan (tatt ut mens den var under arbeid) Svelviks økonomiske utfordringer Økonomi er en stor utfordring i Svelvik kommune. Hvordan dette håndteres er vesentlig i forhold til hvordan utviklingen blir. Økonomiske fremtidsutsikter Svelvik kommune har en anstrengt økonomisk situasjon og har ingen reserver i form av disposisjonsfond til å møte fremtidige utfordringer. Dette innebærer at sektorene har meget stramme økonomiske rammer å forholde seg til, og mindre uforutsette hendelser vil kunne få store konsekvenser for tjenesteproduksjonen i kommunen. Investeringsnivået i Svelvik kommune har på 2000-tallet vært høyt, og infrastrukturen i form av skoler og barnehagelokaler er bedre tilpasset fremtidig vekst. Dette innebærer også en utfordring i form av høye finanskostnader og vedlikeholds- og driftskostnader. Samtidig som det har vært holdt et høyt investeringsnivå har inntektene i form av momskompensasjon i sin helhet vært brukt i driften, og dette gir en tilleggsutfordring når investeringsnivået faller. Høy lånegjeld må reduseres for å kunne få en langsiktig bærekraftig økonomisk situasjon. Nye innbyggere Den største økonomiske utfordringen i årene fremover er nedgangen i inntekter som den forventede befolkningsutviklingen gir. Barn og unge i skole- og barnehagealder gir størst uttelling i økonomiske overføringer til kommunen, og nedgangen i disse aldersgruppene gir store utfordringer i årene fremover dersom antall småbarnsfamilier ikke øker. Andre forhold som påvirker økonomien Svelvik har muligheter til selv å påvirke den økonomiske situasjonen, men det er også noen forhold som styres av eksterne faktorer. Foto: Annlaug Tønder Finanskrise i Europa gir vanskeligere forhold for næringslivet og kan føre til en økning i arbeidsledigheten, noe som vil gi et økt press 5

6 på de kommunale utgiftene. For Svelvik kommune vil en aktiv næringspolitikk med nyetablering av bedrifter være viktig for å redusere sårbarheten, også for den kommunale økonomien. Svelvik kommune har en stor lånegjeld, og endringer i finansmarkedene med potensielt mye høyere lånerente vil slå kraftig inn i den økonomiske handlefriheten. Store statlige reformer (bl.a Samhandlingsreformen) legger også press på det kommunale tjenesteapparatet, og fordrer at kommunene klarer å samarbeide om å løse disse utfordringene. Statlige rammebetingelser er den klart viktigste premissen for den økonomiske handlefriheten til kommunen, og skiftende politiske prioriteringer kan gi ytterligere press på den kommunale økonomien. For Svelvik kommune vil det aller viktigste være å holde orden i eget hus, og samtidig være aktiv medspiller for å skape vekst i befolkning og næringsliv. Foto: Lise Marie Lieng Foto: Gunn Beate Reinton Rulnes Mulige strategiske veivalg Det kan finnes mange mulige veivalg, I Stedsanalysen for Svelvik vurderes fem strategier som særlig relevante: Involveringsstrategi: mobilisere og involvere lokalsamfunnets aktører i utviklingen i sterkere grad Sentrumsstrategi: satse på sentrumsutvikling i Svelvik by Boligstrategi: satse på bedre og mer bærekraftig boligbygging Kommunikasjonsstrategi: ta opp vei og kollektivtilbud i et mer helhetlig perspektiv Synliggjøringsstrategi: løfte fram stedets kvaliteter og fortrinn I tillegg vil Næringsrådets Strategiske næringsplan peke på satsingsområder for videre utvikling av Svelvik. Foto: Gunn Beate Reinton Rulnes Både stedsanalysen og den strategiske næringsplanen kan brukes som grunnlag for diskusjonene i kommuneplanprosessen. 6

7 Fokusområder i samfunnsdelen Utvikling og vekst En av de største utfordringene i Svelvik kommune er manglende økonomisk handlefrihet. For å rette på det er utvikling og vekst et av temaene som får hovedfokus. Svelviks plass i regionen Svelvik kommune har formell, politisk og juridisk tilknytning til Vestfold fylke, mens det praktiske samarbeidet i stor grad retter seg mot Drammensregionen. Dette skaper utfordringer for, som for eksempel at Svelviks tilknytning til Vestfold reduserer våre ungdommers muligheter for et videregående skoletilbud i Buskerud. Det er vedtatt at Svelvik skal være en nærservice kommune. Det innebærer at kommunen skal fortsette som egen kommune, videreutvikle enkelte tjenester selv og samtidig samarbeide med andre kommuner i stor grad. Svelvik har mange samarbeidsavtaler i forhold til mange ulike områder. Det er viktig at vi til enhver tid vurderer hvilke områder det er fornuftig å samarbeide på, har klare mål, og evaluerer fortløpende for å få mest mulig ut av samarbeidet. Stedsanalysen for Svelvik anbefaler at vi avventer spørsmålet om fylkestilknytning eller kommunesammenslåing inntil vi har bygget et livskraftig samfunn i Svelvik. Målet bør i første omgang være at Svelvik posisjonerer seg og når opp i stedskonkurransen i et regionalt perspektiv, både som bosted og besøkssted. På lang sikt (40-50 år) antas det at Svelvik vil kunne ha en viktig posisjon i Drammensregionen som storbyregion, som et samfunn som kan tilby noe annerledes enn storbyområdet. Identitet og omdømme I Stedsanalysen poengteres det at Svelvik er en bortgjemt perle, og at Svelvik trenger en tydeligere profil for å synliggjøre stedets kvaliteter. Vi som bor i Svelvik vil være de viktigste ambassadørene for kommunen vår. Hvordan vi selv snakker om Svelvik vil ha stor betydning. Gjennom bevisstgjøring av egne verdier og identitet vil den positive omdømmebyggingen være godt i gang. Kommuneorganisasjonen må også vise både innbyggere og omverdenen en positiv utvikling, være proaktiv, og dermed danne grunnlag for vekst. Å skape vekst krever god balanse og klare mål. Det betyr ikke å tenke vekst for enhver pris, men vekst gjennom levende, balanserte lokalmiljø slik at kvalitetene beholdes. For å styre utviklingen må politikerne også måtte ta upopulære avgjørelser. Stedsanalysen anbefaler videre at Svelvik bør være mer aktiv for å fremme våre interesser regionalt. Utviklingspotensialet er knyttet til: Kulturhistorien på Fossekleiva og Berger Svelvikstrømmen og aktiviteter, tilbud og opplevelser knyttet til fjorden Kvalitetene i Svelvik sentrum Fruktblomstringen og kulturlandskapet Det vil være viktig å opprettholde og videreutvikle gode regionale samarbeidsrelasjoner, og ha et regionalt fokus når utviklingstiltak planlegges. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Svelvik i regionen Hvilke mål er nødvendige for å ivareta kommunens interesser regionalt? Foto: Randi Winje Næringsrådet har gjennom strategisk næringsplan også valgt å sette fokus på sentrum, det maritime og Fossekleiva. Reell utvikling i Svelvik avhenger av felles innsats fra alle tettsteder. Det betyr at det ikke kan satses på alt samtidig, og det må aksepteres at noe prioriteres før annet. Da vil 7

8 det være svært viktig å forenes om hva som skal prioriteres, og i hvilken rekkefølge. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Befolkningsutvikling Svelvik har innbyggere ( ). Frem mot år 2030 viser SSB sine befolkningsfremskrivninger at det er forventet en total vekst i befolkningen i Svelvik med 475 personer eller 7,35%. Dette er en relativt normal utvikling, men det er verdt å merke seg hvordan denne veksten fordeler seg mellom aldersgruppene: Det forventes en ganske kraftig nedgang i antall innbyggere under 20 år, med en reduksjon på -247 personer, eller -14,85% Identitet og omdømme Hvordan utvikle Svelviks identitet og kvaliteter? Er det viktig å forsterke innbyggernes opplevelse av felles identitet? Hvilken visjon skal Svelviksamfunnet ha? Hva gjør det attraktivt å bo, arbeide og bruke fritiden i Svelvik? Hvilke strategier bør Svelvik ha for omdømmebygging? til 2030 Gruppen år forventes å øke med 556 personer, eller 98,23% til 2030 Gruppen 80 år+ er anslått en vekst på 289 personer, eller 118,93% til 2030 Flere barnefamilier vil derfor være svært viktig i årene fremover. Infrastruktur i form av skoler og barnehager kan ta i mot langt flere brukere uten økt drifts- eller investeringsbehov. Samtidig er det viktig å sikre at lokalsamfunnene ikke får en ensidig alderssammensetning, men at det blir en god balanse mellom barn, unge, voksne og eldre. Slik vil lokalsamfunnene bli dynamiske og fungere best på lang sikt. Det ønskes vekst i Svelvik, og det vil være nødvendig å avklare hvor stor vekst det skal legges opp til. Dette bør ses i sammenheng med hva man vil i og med Svelvik. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Befolkningsutvikling Hvilken utvikling og vekst er det behov for i Svelvik? Hvordan skape lokalsamfunn med en god blanding av barn, unge, voksne og eldre? Bolig- og tettstedsutvikling Bosettingen i Svelvik er konsentrert rundt tettstedene Nesbygda, Berger, Svelvik sentrum og Ebbestad/Mariås. Regjeringen forventer at kommunene sørger for bærekraftig boligutvikling. Bærekraftig utvikling def.: En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. I følge Stedsanalysen vil bærekraftig boligutvikling være å lokalisere nye boliger i sentrum. Foto: Wenche Sørdahl Kommunestyret har vedtatt å opprettholde de fire barneskolene, og ønsker også nye boliger på Nesbygda og Berger for å tiltrekke seg flere barnefamilier. Slik utbygging vil være mindre gunstig i et bærekraftperspektiv fordi beboerne i større grad vil være avhengig av å bruke bil i hverdagen. Samtidig konstateres det at Nesbygda og Berger er viktige som egne lokalsamfunn. Det er investert mye i infrastruktur i disse områdene slik at det nå er godt tilrettelagt for boligutvikling. I tillegg er Nesbygdas nærhet til Drammen av betydning. Boligbygging utenfor tettstedene er, i følge stedsanalysen, ikke i tråd med bærekraftig boligutbygging. Videre peker stedsanalysen på at det er en missmatch mellom andelen små og store boliger og andelen små og store husholdninger i Svelvik. Det betyr at vi har mange eneboliger hvor det bor få personer. For eksempel er det eldre som kan tenke seg å flytte fra en stor enebolig, men som ikke har gode alternativer i sitt nærmiljø, og dermed blir boende. Konsekvensen av dette kan bli at det heller ikke frigjøres eneboliger til småbarnsfamilier, og det blir liten sirkulasjon i boligmarkedet. 8

9 Stedsanalysen anbefaler at det satses på flere mindre boliger, for ungdom, unge voksne og eldre, men også flere boliger som er egnet for unge småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Det kan være hensiktsmessig å se spesielt på innbyggere i alderen 50+ og deres store boliger i forhold til hvor de vil bo på sikt. Dette kan ha betydning for hva slags type boliger som bør bygges hvor i kommunen. En samlet vurdering av kommunens behov for bygg og arealer og lokalisering av disse vil kunne være viktige virkemidler i tettstedsutviklingen. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Bolig- og tettstedsutvikling Hva slags type utvikling ønskes i de ulike tettstedene, og hvilke(n) prioriteres i planperioden? Hvilke boligtilbud følger av ønsket befolkningsutvikling? Hvilken rolle skal kommunen ha som boligutvikler? næringslivets interesser. Samarbeid mellom kommunen og næringslivet om en langsiktig næringsutvikling vil ha betydning for å skape gode og forutsigbare vilkår. 62 % av de arbeidsaktive i Svelvik pendler ut av kommunen. Pendlingsfrekvensen medfører stor handelslekkasje, og har betydning for etablering av nye næringer. Grunnane næringsområde er det næringsarealet i kommunen med størst potensial. Landbruket i Svelvik er en sentral aktør, både regionalt og nasjonalt, i forhold til satsningen på dyrking av frukt og bær. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Næringsutvikling Hvilke mål bør Svelvik ha for næringsutviklingen? Hvilken rolle skal Svelvik kommune ha i forhold til næringsutvikling? Hvordan kan kommunen bidra til å gi gode og forutsigbare vilkår for næringsutvikling? Hvilke behov er det for offentlige bygg og arealer, og hva bør lokaliseres hvor? Næringsutvikling Næringsutvikling er en av nøklene til utvikling. Sammen med befolkningsvekst, som kan gi levende lokalsamfunn og økt attraktivitet, vil det bidra til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på offentlige tjenester samt bevare grunnlaget for eksisterende næringer. Regjeringen forventer at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Nasjonal areal- og transportplan krever at næringer som har høye krav til transport legges ved de store hovedfartsårene. Det betyr at Svelvik må ha et annet fokus og vise til andre kvaliteter eller fortrinn for å tiltrekke seg ny næring. Det er kommet tydelige signaler om behov for en mer proaktiv kommune i forhold til Foto: Lise Marie Lieng 9

10 Transport og samferdsel Regjeringen forventer at areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. Fylkesvei 319 har til tider fått svært stor oppmerksomhet. Det er i manges interesse at veien bedres fra Vestfold grense mot Drammen, men det kan ta lang tid før et slikt prosjekt kan realiseres. Dette kan medføre at et negativt fokus på fylkesveien overskygger andre ting som også er viktige og som vi har større innflytelse over. For eksempel er det 54% arbeidsaktive som pendler fra Svelvik mot Drammen og Oslo. Pendlingen foregår i hovedsak med bil, og det er påpekt mangelfullt kollektivtilbud for pendlere. Kollektivtilbudet er også generelt mangelfullt. Ekspressbuss til Oslo og nattbuss er foreslåtte tiltak. Vestfolds planer for jernbaneutvikling med tilkjørende matebusser må inn i Svelviks vurderinger i større grad, og Sande stasjon kan bli en aktuell jernbanetilknytning sammen med Drammen stasjon. I dag har Svelvik gang- og sykkelveier på noen strekninger, men det mangler sammenheng mellom dem. Satsning på gang- og sykkelveier er positivt i et folkehelseperspektiv, det vil knytte tettstedene sammen, og åpne for nye utbyggingsområder. Stedsanalysen anbefaler å ta opp kommunikasjonsforholdene i et mer helhetlig perspektiv, det vil si både lokalt og regionalt. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Transport og samferdsel Hvilke mål trenger Svelvik for å utvikle og styrke transport- og samferdselsforholdene i et lokalt og regionalt perspektiv? Alle foto på siden: Tor Reierth 10

11 Levekår Svelvik er en liten og oversiktlig kommune. Sterke lokalsamfunn bidrar til at folk har mulighet til å opprette gode nettverk. Kommunen har et mangfoldig foreningsliv og en aktiv Frivilligsentral. Mulighet for rekreasjon med sjø og skog er lett tilgjengelig. Tilbudene er mange for de fleste aldersgrupper. Svelvik kommune har lav kriminalitet, og er et trygt bosted. Samtidig viser statistikk at Svelvik har flere utfordringer knyttet til levekår, spesielt i forhold til barn og unge. Antall eldre vil øke i årene fremover og samhandlingsreformen innføres. Dette er årsaken til at unge og eldre er prioritert i denne kommuneplanprosessen. Barn og unge Det er viktig å gi barn og unge et godt fundament slik at de kan ta del i samfunnet på lik linje med andre. Mange barn i Svelvik har behov for oppfølging, og for mange går for lenge før de får den hjelpen de trenger. Utfordringen i Svelvik er både mangel på forbygging og at tiltak kommer for sent inn, slik at kompleksiteten og omfanget i sakene blir større. Dette medfører store utfordringer både for den enkelte, samfunnsøkonomisk og for kommunens økonomi. Utviklingen innen barnevernsområdet i Svelvik er sterkt økende. Det er nødvendig å handle og å se dette i et større perspektiv enn det gjøres i dag. For å kunne gjennomføre dette kreves en klar politikk på området. Statistisk skiller Svelvik seg negativt ut på enkelte områder. I forhold til andel sosialhjelpsmottakere over lang tid i aldersgruppen år skiller Svelvik seg sterkt ut med 4,60 % (Vestfold 2,70, landet 2,10 %). Det er et lavt utdanningsnivå i Svelvik, 21,7 % har grunnskole som høyeste fullførte utdanning (landet 15,3 %) (kilde: Helsedirektoratet, Kommunehelseprofil 2010) I tillegg opplever innbyggere at tilgangen til skoletilbud i Buskerud er begrenset, samt at boligmarkedet i for liten grad er tilpasset unge. Det er kombinasjonen av opplysningene over som er urovekkende og som gjør det nødvendig å belyse og snu denne utviklingen i Svelvik. Økt antall eldre og samhandlingsreformen Befolkningsframskrivingen for Svelvik viser at den mye omtalte "eldrebølgen" for alvor vil gjøre seg gjeldende fra I takt med at grupperinger av eldre (67 år +) blir større, øker presset på omsorgstjenestene i kommunen. Det er i tillegg forventet at dagens voksne vil stille større krav til kvalitet og innhold når de blir eldre, samtidig som det forventes at de lever lengre og er friskere lengre. Gruppen vil dermed også kunne være en ressurs for lokalsamfunnet. 1.januar 2012 trådte samhandlingsreformen i kraft. Den innebærer at kommunen er forpliktet til å gi et forsvarlig tilbud til de som trenger det umiddelbart når de er klare for utskrivning fra sykehus. Reformen stiller også krav til at kommunen skal satse mer på forebyggende tjenester for å redusere antall sykehusinnleggelser. Dette stiller større krav til tjenester og kompetanse enn det som er tilgjengelig i Svelvik i dag. Kommunen blir fakturert for pasienter som blir liggende unødvendig på sykehus. Det er viktig å legge strategier for å være godt forberedt på samhandlingsreformen og at antallet eldre vil øke samtidig. Verdien av å komme inn med tilbud/tiltak på et tidlig stadium være av stor betydning. Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg; LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå. Prinsippet er at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Det er god økonomi i en sakte bevegelse oppover i trappen, eller at personer med sosiale utfordringer får tidlig hjelp slik at hjelpebehovet ikke øker. Det krever at både kommune og frivillige bidrar aktivt i å fylle trappens trinn med gode tilbud. Illustrasjonen viser hvordan omsorgstrappa kan fungere med tanke på eldre: Trinn 5 Kan være permanent sykehjemsplass Trinn 4 Kan være korttidsplass i institusjon, hjemmesykepleie eller servicebolig Trinn 3 Kan være hjemmehjelp, praktisk bistand eller tilrettelegging i hjemmet Trinn 2 Kan være matombringing, støttekontakt og/eller tekniske hjelpemidler (som trygghetsalarm) Trinn 1 Forebyggende nivå, kan være tilbud fra Frivilligsentral 11

12 Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Barn og unge Hvordan sikre barn og unge i Svelvik et godt utgangspunkt for voksenlivet? Hva kan lokalsamfunnet bidra med for at unge i Svelvik kan lykkes? Økt antall eldre og samhandlingsreformen Hva skal være målet for omsorgstjenestene i Svelvik? Hvordan skal Svelvik møte utfordringene med samhandlingsreformen og økt antall eldre? Det vil bli mange flere eldre med store ressurser - hvordan kan seniorene få brukt sine ressurser til beste for Svelviksamfunnet? Bærekraftig arealutvikling I Svelvik ønskes det utvikling og vekst. Befolkningsvekst gir utviklingsmuligheter og kan brukes til å nå mange samfunnsmål. Vi trenger en framtidsrettet planlegging for å håndtere befolkningsveksten, et varmere og våtere klima, en mer intensiv kamp om arealer og et stadig større press på sårbar natur. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet et forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) som nå ligger ute på høring. Planen peker på mange utfordringer som eksisterer på tvers av kommunegrenser. Planen vil legge føringer for Svelvik. Eksempler på utfordringer: I Svelvik har vi svært verdifulle og uerstattelige arealer, spesielt gjelder dette landbruksarealene, som er blant landets beste. Særegent naturlandskap med flott strandsone, rekreasjonsområder og kulturmiljøer er av svært høy verdi. Disse kvalitetene kan sikres gjennom arealplanleggingen. Befolkningsvekst fører til økt transportbehov. Blant annet vil det da være viktig å prioritere trafikksikkerhetstiltak og satse på kollektivtilbud for å redusere utslipp av klimagasser. Store konsentrerte nedbørsmengder forårsaker skader på veier og bygninger. Kapasiteten på vann- og avløpsnettet er begrenset. Det må tas høyde for havnivåstigning i fremtidig arealutvikling. Lavtliggende arealer i Svelvik vil være spesielt utsatt. Ekstremværet utgjør også en risiko for sikkerheten med tanke på flom, ras og skred. Dersom målene i Svelviks Klima og energiplan følges opp, vil disse utfordringene bli ivaretatt. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Foto: Beathe Winther Bærekraftig arealutvikling Hvilke mål skal gjelde for arealplanleggingen i Svelvik? Hvordan kan Svelvik forvalte arealressursene, inkludert strandsonen og landbruksarealer, når det både skal tas hensyn til bærekraft og vekst? 12

13 Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Innbyggere, ansatte og politikere har behov for forutsigbarhet og kontinuitet i kommunens tjenestetilbud. Det er nødvendig at det settes felles mål og retning både politisk og administrativt for å nå ønsket utvikling. God og tydelig ledelse, økonomisk handlefrihet og å beholde og rekruttere dyktige ansatte har betydning for å klare å håndtere fremtidige utfordringer. Samspillet mellom kommunestyret, administrasjonen og fagmiljøene er av største betydning for å kunne styre kommunen i ønsket retning. For å få til et varig og godt samarbeid må roller og forventninger være avklart, og kommunikasjonen mellom de ulike aktørene må være god. De ulike deler av kommuneorganisasjonen må se seg selv som en samlet enhet og trekke sammen mot felles mål. Det langsiktige perspektivet i samfunnsutviklingen må videreutvikles og styrkes både i det administrative og politiske system. stedsanalysen for Svelvik, bør ligge til grunn når kommunen definerer sin samfunnsutviklerrolle. I forholdet mellom offentlig, privat og frivillig aktivitet blir det viktig å ha fokus på det som forener, og ikke det som skiller. Gjennom felles innsats og positiv vilje kan mye oppnås. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Hvilke grep kan gjøres for å sikre: o en organisasjon som er rustet for framtidas utfordringer? o et politisk system som setter klare og realistiske mål og følger opp disse? o tillit og god kommunikasjon mellom kommune og befolkning? o at oppgaven som samfunnsutvikler ivaretas? o samsvar mellom tjenester og ressurser? Svelvik kommune vil i overskuelig fremtid ha begrensede økonomiske ressurser. Det blir da viktig med klare og omforente mål, og en målrettet prioritering av oppgaver og omfang av disse. Det politiske og administrative system har et felles ansvar for å formulere realistiske målsettinger innenfor begrensede økonomiske rammer, og følge opp disse. Forutsigbarhet og klare, langsiktige mål bidrar til en målrettet videreutvikling av en dyktig og effektiv organisasjon og videreutvikling av et godt arbeidsmiljø. I et utviklingsarbeid som vil foregå innenfor begrensede økonomiske rammer er det viktig å trekke på alle positive krefter i lokalsamfunnet. Ved å mobilisere på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom offentlig og privat sektor vil en samtidig skape større eierforhold til fellesprosjektet Svelvik. En slik lokal forankring kan avverge eller dempe interne splittelser når vanskelige prioriteringer må gjøres. Tettere dialog med private aktører vil gi politikerne mer innsikt i behov og tankegods hos aktører som ellers er på utsiden av beslutningsprosessene, og nye løsninger kan komme opp. Gjennom idédugnader, dialogforum, tankesmier eller andre medvirkningsarenaer kan ulike aktører komme med innspill til kommunens planprosesser. Involveringsstrategien, som foreslås i Foto: Lise Marie Lieng 13

14 Arealdelen Arealdelen, som består av kart med bestemmelser, har en spesielt viktig rolle for å realisere ønskede mål i Svelvik. Den er juridisk bindende, noe som betyr at bestemmelsene og kartet vil styre all framtidig arealutvikling. Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at målene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Ønsker man for eksempel fortetting i sentrum og vern av strandsonen, så skal det synes i arealdelen. Arealdelen vil også få innspill fra private aktører, og det er viktig at disse innspillene/ønskene kommer fram gjennom arbeidet med arealdelen. Etter at samfunnsdelen er vedtatt må det vurderes hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny planog bygningslov, og det vil bli gjort: vurdering av bestående eller nye boligområder vurdering av bestående eller nye næringsområder vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Arealinnspill Kommunen vil gå ut særskilt for å kunngjøre når arealinnspill kan sendes inn. Kommunen vil også legge noen føringer for hva slags innspill som ønskes, samt krav til innspillenes utforming Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen Den nye planlovens 4-2 er knyttet til arealdelen: planbeskrivelser med mål og hovedinnhold, samt konsekvensutredninger. Formålet med konsekvensutredning er å belyse planens virkninger på miljø og samfunn. Til endelig plan skal det utarbeides en planbeskrivelse som gjør rede for planens samlede virkninger. Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for å innhente ny kunnskap. I tillegg vil prosessen i seg selv fremskaffe mye nyttig informasjon. Utredninger og undersøkelser som skal gjennomføres i forbindelse med arealdelen vil først bli klargjort når arealdelen lages neste år.. Foto: Tor Skjærsvold Foto: Torunn Irene Stigen 14

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 Samfunns- og arealdel 1 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4 Hva er en kommuneplan... 4 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) Anne Synnøve Vaagsland Horten 18.desember 2013 Innhold: Om planprosess og kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 Samfunns- og arealdel Revidert på bakgrunn av høringsinnspill april 2012 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

STEDSINNOVASJON Stavern 4.mars 2015 Anne Synnøve Vaagsland Horten. Når nøden er stor nye grep i den kommunale planleggingen MED INNBYGGERNE I SENTRUM

STEDSINNOVASJON Stavern 4.mars 2015 Anne Synnøve Vaagsland Horten. Når nøden er stor nye grep i den kommunale planleggingen MED INNBYGGERNE I SENTRUM Svelvik Kommune -liten og go` STEDSINNOVASJON Stavern 4.mars 2015 Anne Synnøve Vaagsland Horten Når nøden er stor nye grep i den kommunale planleggingen MED INNBYGGERNE I SENTRUM Oslo Når nøden er stor

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Svelvik en attraktiv perle

Svelvik en attraktiv perle Temamøter Det ble arrangert fire temamøter i kommuneplanens høringsperiode; 1. Svelvik en attraktiv perle 2. God oppvekst i Svelvik 3. God alderdom i Svelvik 4. Vekst og gode bomiljøer Hovedmålet med temamøtene

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER Vedtatt i kommunestyret den 25. juni 2015, sak Oppdragsnavn: Kommuneplan for Roan Samfunnsdel 2015 Oppdragsgiver: Roan kommune Revisjon 02 Dato

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Arkivsak-dok. 12/00488-10 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Kommunestyret Møtedato KOMMUNAL PLANSTRATEGI Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal 2012 2016 vedtas og legges

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer