PLANPROGRAM for kommuneplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024"

Transkript

1 PLANPROGRAM for kommuneplan Samfunns- og arealdel Vedtatt av kommunestyret 7.mai 2012

2 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4 Hva er en kommuneplan... 4 Formål med planarbeidet... 4 Rammer for planarbeidet... 5 Svelviks økonomiske utfordringer... 5 Mulige strategiske veivalg... 6 Fokusområder i samfunnsdelen... 7 Utvikling og vekst... 7 Levekår Bærekraftig arealutvikling Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Arealdelen Arealinnspill Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen Planprosessen Framdriftsplan Forsidefoto: Lise Marie Lieng 2

3 Hilsen fra ordføreren En ny kommuneplan er viktig for utviklingen av Svelvik Kommune. Gjennom en bred inkluderende prosess, der alle er med, skal vi lage en plan som gjør oss i stand til å ta noen valg for fremtiden. Svelvik kommunes planprogram beskriver de prosesser som skal lede til en ny kommuneplan. Denne vil sette retningen for mange av de valg og prioriteringer som skal gjøres av både lokalpolitikere, kommuneadministrasjon og andre virksomheter i årene som kommer. Det er viktig med innspill slik at utfordringer blir løftet fram til drøfting og debatt i planprogrammet. Vi ønsker å engasjere flest mulig av kommunens innbyggere, uansett alder og hvor i kommunen de bor. Dette vil også bidra til å vekke dugnadsånd og engasjement som er helt nødvendig for å løse Svelviks utfordringer. En plan alene er bare et dokument. Sammen med befolkningens vilje til å få til forandringer har jeg tro på at denne kommuneplanen blir et godt verktøy for framtidig utvikling. Svelvik, januar 2012 Jonn Gunnar Lislelid Ordfører 3

4 Innledning Hva er et planprogram Planprogrammet skal beskrive kommuneplanprosessen: Hvilke temaer kommuneplanen skal inneholde Når og hvordan jeg kan nå frem med mine synspunkter underveis Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få en god prosess. I denne omgang ber vi om innspill til planprogrammet. Dette planprogrammet vil ligge ute til høring og offentlig ettersyn fra 15.februar til 28.mars Innspill sendes Svelvik kommune Hva er en kommuneplan En kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument som skal inneholde langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Kommuneplanen består av to deler: Samfunnsdel skal gi mål og føringer for hvordan Svelviksamfunnet skal utvikle seg Arealdel viser konsekvensen av målene i samfunnsdelen på kart Formål med planarbeidet Det skal utvikles overordnede mål for Svelvik de neste 12 årene Det ønskes vekst og utvikling i Svelvik. For å få til dette må vi se hvilke muligheter som foreligger og hvordan vi kan utvikle disse. Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan gjør vi det? Kommuneplanen skal fungere som kommunens overordnede styringsdokument Dette sikres gjennom å: Sørge for eierskap hos politikere og administrasjonen Sørge for at både politikere og administrasjonen har tilstrekkelig planforståelse Foto: Tora Eidsmoen Rydde opp i kommunens eksisterende planer og lage et oversiktlig og forutsigbart plansystem. Samfunnsdelen skal gi føringene for arealdelen Det innebærer at ønsket samfunnsutvikling skal være styrende for hvordan arealressursene brukes. Derfor vil arealdelen utarbeides etter at samfunnsdelen er vedtatt politisk. De viktigste områdene skal prioriteres Det er enighet om å fokusere på noen prioriterte områder: Utvikling og vekst Levekår for unge og eldre Bærekraftig arealutvikling Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Foto: Lise Marie Lieng 4

5 Rammer for planarbeidet Nasjonale forventninger og føringer Regionale føringer Planstrategi for Svelvik Lokale føringer og vedtak Gjennom nye lover, nasjonale retningslinjer og bestemmelser er det kommet til nye hensyn som skal vektlegges, blant annet folkehelse. Dette vil ikke bli eget tema i kommuneplanen, men behandles og ivaretas i de ulike fokusområdene. Folkehelse def.: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom og skade, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen. Dokumentet bygger på: Beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer Stedsanalyse for Svelvik Momenter fra Strategisk næringsplan (tatt ut mens den var under arbeid) Svelviks økonomiske utfordringer Økonomi er en stor utfordring i Svelvik kommune. Hvordan dette håndteres er vesentlig i forhold til hvordan utviklingen blir. Økonomiske fremtidsutsikter Svelvik kommune har en anstrengt økonomisk situasjon og har ingen reserver i form av disposisjonsfond til å møte fremtidige utfordringer. Dette innebærer at sektorene har meget stramme økonomiske rammer å forholde seg til, og mindre uforutsette hendelser vil kunne få store konsekvenser for tjenesteproduksjonen i kommunen. Investeringsnivået i Svelvik kommune har på 2000-tallet vært høyt, og infrastrukturen i form av skoler og barnehagelokaler er bedre tilpasset fremtidig vekst. Dette innebærer også en utfordring i form av høye finanskostnader og vedlikeholds- og driftskostnader. Samtidig som det har vært holdt et høyt investeringsnivå har inntektene i form av momskompensasjon i sin helhet vært brukt i driften, og dette gir en tilleggsutfordring når investeringsnivået faller. Høy lånegjeld må reduseres for å kunne få en langsiktig bærekraftig økonomisk situasjon. Nye innbyggere Den største økonomiske utfordringen i årene fremover er nedgangen i inntekter som den forventede befolkningsutviklingen gir. Barn og unge i skole- og barnehagealder gir størst uttelling i økonomiske overføringer til kommunen, og nedgangen i disse aldersgruppene gir store utfordringer i årene fremover dersom antall småbarnsfamilier ikke øker. Andre forhold som påvirker økonomien Svelvik har muligheter til selv å påvirke den økonomiske situasjonen, men det er også noen forhold som styres av eksterne faktorer. Foto: Annlaug Tønder Finanskrise i Europa gir vanskeligere forhold for næringslivet og kan føre til en økning i arbeidsledigheten, noe som vil gi et økt press 5

6 på de kommunale utgiftene. For Svelvik kommune vil en aktiv næringspolitikk med nyetablering av bedrifter være viktig for å redusere sårbarheten, også for den kommunale økonomien. Svelvik kommune har en stor lånegjeld, og endringer i finansmarkedene med potensielt mye høyere lånerente vil slå kraftig inn i den økonomiske handlefriheten. Store statlige reformer (bl.a Samhandlingsreformen) legger også press på det kommunale tjenesteapparatet, og fordrer at kommunene klarer å samarbeide om å løse disse utfordringene. Statlige rammebetingelser er den klart viktigste premissen for den økonomiske handlefriheten til kommunen, og skiftende politiske prioriteringer kan gi ytterligere press på den kommunale økonomien. For Svelvik kommune vil det aller viktigste være å holde orden i eget hus, og samtidig være aktiv medspiller for å skape vekst i befolkning og næringsliv. Foto: Lise Marie Lieng Foto: Gunn Beate Reinton Rulnes Mulige strategiske veivalg Det kan finnes mange mulige veivalg, I Stedsanalysen for Svelvik vurderes fem strategier som særlig relevante: Involveringsstrategi: mobilisere og involvere lokalsamfunnets aktører i utviklingen i sterkere grad Sentrumsstrategi: satse på sentrumsutvikling i Svelvik by Boligstrategi: satse på bedre og mer bærekraftig boligbygging Kommunikasjonsstrategi: ta opp vei og kollektivtilbud i et mer helhetlig perspektiv Synliggjøringsstrategi: løfte fram stedets kvaliteter og fortrinn I tillegg vil Næringsrådets Strategiske næringsplan peke på satsingsområder for videre utvikling av Svelvik. Foto: Gunn Beate Reinton Rulnes Både stedsanalysen og den strategiske næringsplanen kan brukes som grunnlag for diskusjonene i kommuneplanprosessen. 6

7 Fokusområder i samfunnsdelen Utvikling og vekst En av de største utfordringene i Svelvik kommune er manglende økonomisk handlefrihet. For å rette på det er utvikling og vekst et av temaene som får hovedfokus. Svelviks plass i regionen Svelvik kommune har formell, politisk og juridisk tilknytning til Vestfold fylke, mens det praktiske samarbeidet i stor grad retter seg mot Drammensregionen. Dette skaper utfordringer for, som for eksempel at Svelviks tilknytning til Vestfold reduserer våre ungdommers muligheter for et videregående skoletilbud i Buskerud. Det er vedtatt at Svelvik skal være en nærservice kommune. Det innebærer at kommunen skal fortsette som egen kommune, videreutvikle enkelte tjenester selv og samtidig samarbeide med andre kommuner i stor grad. Svelvik har mange samarbeidsavtaler i forhold til mange ulike områder. Det er viktig at vi til enhver tid vurderer hvilke områder det er fornuftig å samarbeide på, har klare mål, og evaluerer fortløpende for å få mest mulig ut av samarbeidet. Stedsanalysen for Svelvik anbefaler at vi avventer spørsmålet om fylkestilknytning eller kommunesammenslåing inntil vi har bygget et livskraftig samfunn i Svelvik. Målet bør i første omgang være at Svelvik posisjonerer seg og når opp i stedskonkurransen i et regionalt perspektiv, både som bosted og besøkssted. På lang sikt (40-50 år) antas det at Svelvik vil kunne ha en viktig posisjon i Drammensregionen som storbyregion, som et samfunn som kan tilby noe annerledes enn storbyområdet. Identitet og omdømme I Stedsanalysen poengteres det at Svelvik er en bortgjemt perle, og at Svelvik trenger en tydeligere profil for å synliggjøre stedets kvaliteter. Vi som bor i Svelvik vil være de viktigste ambassadørene for kommunen vår. Hvordan vi selv snakker om Svelvik vil ha stor betydning. Gjennom bevisstgjøring av egne verdier og identitet vil den positive omdømmebyggingen være godt i gang. Kommuneorganisasjonen må også vise både innbyggere og omverdenen en positiv utvikling, være proaktiv, og dermed danne grunnlag for vekst. Å skape vekst krever god balanse og klare mål. Det betyr ikke å tenke vekst for enhver pris, men vekst gjennom levende, balanserte lokalmiljø slik at kvalitetene beholdes. For å styre utviklingen må politikerne også måtte ta upopulære avgjørelser. Stedsanalysen anbefaler videre at Svelvik bør være mer aktiv for å fremme våre interesser regionalt. Utviklingspotensialet er knyttet til: Kulturhistorien på Fossekleiva og Berger Svelvikstrømmen og aktiviteter, tilbud og opplevelser knyttet til fjorden Kvalitetene i Svelvik sentrum Fruktblomstringen og kulturlandskapet Det vil være viktig å opprettholde og videreutvikle gode regionale samarbeidsrelasjoner, og ha et regionalt fokus når utviklingstiltak planlegges. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Svelvik i regionen Hvilke mål er nødvendige for å ivareta kommunens interesser regionalt? Foto: Randi Winje Næringsrådet har gjennom strategisk næringsplan også valgt å sette fokus på sentrum, det maritime og Fossekleiva. Reell utvikling i Svelvik avhenger av felles innsats fra alle tettsteder. Det betyr at det ikke kan satses på alt samtidig, og det må aksepteres at noe prioriteres før annet. Da vil 7

8 det være svært viktig å forenes om hva som skal prioriteres, og i hvilken rekkefølge. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Befolkningsutvikling Svelvik har innbyggere ( ). Frem mot år 2030 viser SSB sine befolkningsfremskrivninger at det er forventet en total vekst i befolkningen i Svelvik med 475 personer eller 7,35%. Dette er en relativt normal utvikling, men det er verdt å merke seg hvordan denne veksten fordeler seg mellom aldersgruppene: Det forventes en ganske kraftig nedgang i antall innbyggere under 20 år, med en reduksjon på -247 personer, eller -14,85% Identitet og omdømme Hvordan utvikle Svelviks identitet og kvaliteter? Er det viktig å forsterke innbyggernes opplevelse av felles identitet? Hvilken visjon skal Svelviksamfunnet ha? Hva gjør det attraktivt å bo, arbeide og bruke fritiden i Svelvik? Hvilke strategier bør Svelvik ha for omdømmebygging? til 2030 Gruppen år forventes å øke med 556 personer, eller 98,23% til 2030 Gruppen 80 år+ er anslått en vekst på 289 personer, eller 118,93% til 2030 Flere barnefamilier vil derfor være svært viktig i årene fremover. Infrastruktur i form av skoler og barnehager kan ta i mot langt flere brukere uten økt drifts- eller investeringsbehov. Samtidig er det viktig å sikre at lokalsamfunnene ikke får en ensidig alderssammensetning, men at det blir en god balanse mellom barn, unge, voksne og eldre. Slik vil lokalsamfunnene bli dynamiske og fungere best på lang sikt. Det ønskes vekst i Svelvik, og det vil være nødvendig å avklare hvor stor vekst det skal legges opp til. Dette bør ses i sammenheng med hva man vil i og med Svelvik. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Befolkningsutvikling Hvilken utvikling og vekst er det behov for i Svelvik? Hvordan skape lokalsamfunn med en god blanding av barn, unge, voksne og eldre? Bolig- og tettstedsutvikling Bosettingen i Svelvik er konsentrert rundt tettstedene Nesbygda, Berger, Svelvik sentrum og Ebbestad/Mariås. Regjeringen forventer at kommunene sørger for bærekraftig boligutvikling. Bærekraftig utvikling def.: En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. I følge Stedsanalysen vil bærekraftig boligutvikling være å lokalisere nye boliger i sentrum. Foto: Wenche Sørdahl Kommunestyret har vedtatt å opprettholde de fire barneskolene, og ønsker også nye boliger på Nesbygda og Berger for å tiltrekke seg flere barnefamilier. Slik utbygging vil være mindre gunstig i et bærekraftperspektiv fordi beboerne i større grad vil være avhengig av å bruke bil i hverdagen. Samtidig konstateres det at Nesbygda og Berger er viktige som egne lokalsamfunn. Det er investert mye i infrastruktur i disse områdene slik at det nå er godt tilrettelagt for boligutvikling. I tillegg er Nesbygdas nærhet til Drammen av betydning. Boligbygging utenfor tettstedene er, i følge stedsanalysen, ikke i tråd med bærekraftig boligutbygging. Videre peker stedsanalysen på at det er en missmatch mellom andelen små og store boliger og andelen små og store husholdninger i Svelvik. Det betyr at vi har mange eneboliger hvor det bor få personer. For eksempel er det eldre som kan tenke seg å flytte fra en stor enebolig, men som ikke har gode alternativer i sitt nærmiljø, og dermed blir boende. Konsekvensen av dette kan bli at det heller ikke frigjøres eneboliger til småbarnsfamilier, og det blir liten sirkulasjon i boligmarkedet. 8

9 Stedsanalysen anbefaler at det satses på flere mindre boliger, for ungdom, unge voksne og eldre, men også flere boliger som er egnet for unge småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Det kan være hensiktsmessig å se spesielt på innbyggere i alderen 50+ og deres store boliger i forhold til hvor de vil bo på sikt. Dette kan ha betydning for hva slags type boliger som bør bygges hvor i kommunen. En samlet vurdering av kommunens behov for bygg og arealer og lokalisering av disse vil kunne være viktige virkemidler i tettstedsutviklingen. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Bolig- og tettstedsutvikling Hva slags type utvikling ønskes i de ulike tettstedene, og hvilke(n) prioriteres i planperioden? Hvilke boligtilbud følger av ønsket befolkningsutvikling? Hvilken rolle skal kommunen ha som boligutvikler? næringslivets interesser. Samarbeid mellom kommunen og næringslivet om en langsiktig næringsutvikling vil ha betydning for å skape gode og forutsigbare vilkår. 62 % av de arbeidsaktive i Svelvik pendler ut av kommunen. Pendlingsfrekvensen medfører stor handelslekkasje, og har betydning for etablering av nye næringer. Grunnane næringsområde er det næringsarealet i kommunen med størst potensial. Landbruket i Svelvik er en sentral aktør, både regionalt og nasjonalt, i forhold til satsningen på dyrking av frukt og bær. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Næringsutvikling Hvilke mål bør Svelvik ha for næringsutviklingen? Hvilken rolle skal Svelvik kommune ha i forhold til næringsutvikling? Hvordan kan kommunen bidra til å gi gode og forutsigbare vilkår for næringsutvikling? Hvilke behov er det for offentlige bygg og arealer, og hva bør lokaliseres hvor? Næringsutvikling Næringsutvikling er en av nøklene til utvikling. Sammen med befolkningsvekst, som kan gi levende lokalsamfunn og økt attraktivitet, vil det bidra til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på offentlige tjenester samt bevare grunnlaget for eksisterende næringer. Regjeringen forventer at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Nasjonal areal- og transportplan krever at næringer som har høye krav til transport legges ved de store hovedfartsårene. Det betyr at Svelvik må ha et annet fokus og vise til andre kvaliteter eller fortrinn for å tiltrekke seg ny næring. Det er kommet tydelige signaler om behov for en mer proaktiv kommune i forhold til Foto: Lise Marie Lieng 9

10 Transport og samferdsel Regjeringen forventer at areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. Fylkesvei 319 har til tider fått svært stor oppmerksomhet. Det er i manges interesse at veien bedres fra Vestfold grense mot Drammen, men det kan ta lang tid før et slikt prosjekt kan realiseres. Dette kan medføre at et negativt fokus på fylkesveien overskygger andre ting som også er viktige og som vi har større innflytelse over. For eksempel er det 54% arbeidsaktive som pendler fra Svelvik mot Drammen og Oslo. Pendlingen foregår i hovedsak med bil, og det er påpekt mangelfullt kollektivtilbud for pendlere. Kollektivtilbudet er også generelt mangelfullt. Ekspressbuss til Oslo og nattbuss er foreslåtte tiltak. Vestfolds planer for jernbaneutvikling med tilkjørende matebusser må inn i Svelviks vurderinger i større grad, og Sande stasjon kan bli en aktuell jernbanetilknytning sammen med Drammen stasjon. I dag har Svelvik gang- og sykkelveier på noen strekninger, men det mangler sammenheng mellom dem. Satsning på gang- og sykkelveier er positivt i et folkehelseperspektiv, det vil knytte tettstedene sammen, og åpne for nye utbyggingsområder. Stedsanalysen anbefaler å ta opp kommunikasjonsforholdene i et mer helhetlig perspektiv, det vil si både lokalt og regionalt. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Transport og samferdsel Hvilke mål trenger Svelvik for å utvikle og styrke transport- og samferdselsforholdene i et lokalt og regionalt perspektiv? Alle foto på siden: Tor Reierth 10

11 Levekår Svelvik er en liten og oversiktlig kommune. Sterke lokalsamfunn bidrar til at folk har mulighet til å opprette gode nettverk. Kommunen har et mangfoldig foreningsliv og en aktiv Frivilligsentral. Mulighet for rekreasjon med sjø og skog er lett tilgjengelig. Tilbudene er mange for de fleste aldersgrupper. Svelvik kommune har lav kriminalitet, og er et trygt bosted. Samtidig viser statistikk at Svelvik har flere utfordringer knyttet til levekår, spesielt i forhold til barn og unge. Antall eldre vil øke i årene fremover og samhandlingsreformen innføres. Dette er årsaken til at unge og eldre er prioritert i denne kommuneplanprosessen. Barn og unge Det er viktig å gi barn og unge et godt fundament slik at de kan ta del i samfunnet på lik linje med andre. Mange barn i Svelvik har behov for oppfølging, og for mange går for lenge før de får den hjelpen de trenger. Utfordringen i Svelvik er både mangel på forbygging og at tiltak kommer for sent inn, slik at kompleksiteten og omfanget i sakene blir større. Dette medfører store utfordringer både for den enkelte, samfunnsøkonomisk og for kommunens økonomi. Utviklingen innen barnevernsområdet i Svelvik er sterkt økende. Det er nødvendig å handle og å se dette i et større perspektiv enn det gjøres i dag. For å kunne gjennomføre dette kreves en klar politikk på området. Statistisk skiller Svelvik seg negativt ut på enkelte områder. I forhold til andel sosialhjelpsmottakere over lang tid i aldersgruppen år skiller Svelvik seg sterkt ut med 4,60 % (Vestfold 2,70, landet 2,10 %). Det er et lavt utdanningsnivå i Svelvik, 21,7 % har grunnskole som høyeste fullførte utdanning (landet 15,3 %) (kilde: Helsedirektoratet, Kommunehelseprofil 2010) I tillegg opplever innbyggere at tilgangen til skoletilbud i Buskerud er begrenset, samt at boligmarkedet i for liten grad er tilpasset unge. Det er kombinasjonen av opplysningene over som er urovekkende og som gjør det nødvendig å belyse og snu denne utviklingen i Svelvik. Økt antall eldre og samhandlingsreformen Befolkningsframskrivingen for Svelvik viser at den mye omtalte "eldrebølgen" for alvor vil gjøre seg gjeldende fra I takt med at grupperinger av eldre (67 år +) blir større, øker presset på omsorgstjenestene i kommunen. Det er i tillegg forventet at dagens voksne vil stille større krav til kvalitet og innhold når de blir eldre, samtidig som det forventes at de lever lengre og er friskere lengre. Gruppen vil dermed også kunne være en ressurs for lokalsamfunnet. 1.januar 2012 trådte samhandlingsreformen i kraft. Den innebærer at kommunen er forpliktet til å gi et forsvarlig tilbud til de som trenger det umiddelbart når de er klare for utskrivning fra sykehus. Reformen stiller også krav til at kommunen skal satse mer på forebyggende tjenester for å redusere antall sykehusinnleggelser. Dette stiller større krav til tjenester og kompetanse enn det som er tilgjengelig i Svelvik i dag. Kommunen blir fakturert for pasienter som blir liggende unødvendig på sykehus. Det er viktig å legge strategier for å være godt forberedt på samhandlingsreformen og at antallet eldre vil øke samtidig. Verdien av å komme inn med tilbud/tiltak på et tidlig stadium være av stor betydning. Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg; LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå. Prinsippet er at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Det er god økonomi i en sakte bevegelse oppover i trappen, eller at personer med sosiale utfordringer får tidlig hjelp slik at hjelpebehovet ikke øker. Det krever at både kommune og frivillige bidrar aktivt i å fylle trappens trinn med gode tilbud. Illustrasjonen viser hvordan omsorgstrappa kan fungere med tanke på eldre: Trinn 5 Kan være permanent sykehjemsplass Trinn 4 Kan være korttidsplass i institusjon, hjemmesykepleie eller servicebolig Trinn 3 Kan være hjemmehjelp, praktisk bistand eller tilrettelegging i hjemmet Trinn 2 Kan være matombringing, støttekontakt og/eller tekniske hjelpemidler (som trygghetsalarm) Trinn 1 Forebyggende nivå, kan være tilbud fra Frivilligsentral 11

12 Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Barn og unge Hvordan sikre barn og unge i Svelvik et godt utgangspunkt for voksenlivet? Hva kan lokalsamfunnet bidra med for at unge i Svelvik kan lykkes? Økt antall eldre og samhandlingsreformen Hva skal være målet for omsorgstjenestene i Svelvik? Hvordan skal Svelvik møte utfordringene med samhandlingsreformen og økt antall eldre? Det vil bli mange flere eldre med store ressurser - hvordan kan seniorene få brukt sine ressurser til beste for Svelviksamfunnet? Bærekraftig arealutvikling I Svelvik ønskes det utvikling og vekst. Befolkningsvekst gir utviklingsmuligheter og kan brukes til å nå mange samfunnsmål. Vi trenger en framtidsrettet planlegging for å håndtere befolkningsveksten, et varmere og våtere klima, en mer intensiv kamp om arealer og et stadig større press på sårbar natur. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet et forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) som nå ligger ute på høring. Planen peker på mange utfordringer som eksisterer på tvers av kommunegrenser. Planen vil legge føringer for Svelvik. Eksempler på utfordringer: I Svelvik har vi svært verdifulle og uerstattelige arealer, spesielt gjelder dette landbruksarealene, som er blant landets beste. Særegent naturlandskap med flott strandsone, rekreasjonsområder og kulturmiljøer er av svært høy verdi. Disse kvalitetene kan sikres gjennom arealplanleggingen. Befolkningsvekst fører til økt transportbehov. Blant annet vil det da være viktig å prioritere trafikksikkerhetstiltak og satse på kollektivtilbud for å redusere utslipp av klimagasser. Store konsentrerte nedbørsmengder forårsaker skader på veier og bygninger. Kapasiteten på vann- og avløpsnettet er begrenset. Det må tas høyde for havnivåstigning i fremtidig arealutvikling. Lavtliggende arealer i Svelvik vil være spesielt utsatt. Ekstremværet utgjør også en risiko for sikkerheten med tanke på flom, ras og skred. Dersom målene i Svelviks Klima og energiplan følges opp, vil disse utfordringene bli ivaretatt. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Foto: Beathe Winther Bærekraftig arealutvikling Hvilke mål skal gjelde for arealplanleggingen i Svelvik? Hvordan kan Svelvik forvalte arealressursene, inkludert strandsonen og landbruksarealer, når det både skal tas hensyn til bærekraft og vekst? 12

13 Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Innbyggere, ansatte og politikere har behov for forutsigbarhet og kontinuitet i kommunens tjenestetilbud. Det er nødvendig at det settes felles mål og retning både politisk og administrativt for å nå ønsket utvikling. God og tydelig ledelse, økonomisk handlefrihet og å beholde og rekruttere dyktige ansatte har betydning for å klare å håndtere fremtidige utfordringer. Samspillet mellom kommunestyret, administrasjonen og fagmiljøene er av største betydning for å kunne styre kommunen i ønsket retning. For å få til et varig og godt samarbeid må roller og forventninger være avklart, og kommunikasjonen mellom de ulike aktørene må være god. De ulike deler av kommuneorganisasjonen må se seg selv som en samlet enhet og trekke sammen mot felles mål. Det langsiktige perspektivet i samfunnsutviklingen må videreutvikles og styrkes både i det administrative og politiske system. stedsanalysen for Svelvik, bør ligge til grunn når kommunen definerer sin samfunnsutviklerrolle. I forholdet mellom offentlig, privat og frivillig aktivitet blir det viktig å ha fokus på det som forener, og ikke det som skiller. Gjennom felles innsats og positiv vilje kan mye oppnås. Spørsmål vi ønsker kommuneplanen skal Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer Hvilke grep kan gjøres for å sikre: o en organisasjon som er rustet for framtidas utfordringer? o et politisk system som setter klare og realistiske mål og følger opp disse? o tillit og god kommunikasjon mellom kommune og befolkning? o at oppgaven som samfunnsutvikler ivaretas? o samsvar mellom tjenester og ressurser? Svelvik kommune vil i overskuelig fremtid ha begrensede økonomiske ressurser. Det blir da viktig med klare og omforente mål, og en målrettet prioritering av oppgaver og omfang av disse. Det politiske og administrative system har et felles ansvar for å formulere realistiske målsettinger innenfor begrensede økonomiske rammer, og følge opp disse. Forutsigbarhet og klare, langsiktige mål bidrar til en målrettet videreutvikling av en dyktig og effektiv organisasjon og videreutvikling av et godt arbeidsmiljø. I et utviklingsarbeid som vil foregå innenfor begrensede økonomiske rammer er det viktig å trekke på alle positive krefter i lokalsamfunnet. Ved å mobilisere på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom offentlig og privat sektor vil en samtidig skape større eierforhold til fellesprosjektet Svelvik. En slik lokal forankring kan avverge eller dempe interne splittelser når vanskelige prioriteringer må gjøres. Tettere dialog med private aktører vil gi politikerne mer innsikt i behov og tankegods hos aktører som ellers er på utsiden av beslutningsprosessene, og nye løsninger kan komme opp. Gjennom idédugnader, dialogforum, tankesmier eller andre medvirkningsarenaer kan ulike aktører komme med innspill til kommunens planprosesser. Involveringsstrategien, som foreslås i Foto: Lise Marie Lieng 13

14 Arealdelen Arealdelen, som består av kart med bestemmelser, har en spesielt viktig rolle for å realisere ønskede mål i Svelvik. Den er juridisk bindende, noe som betyr at bestemmelsene og kartet vil styre all framtidig arealutvikling. Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at målene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Ønsker man for eksempel fortetting i sentrum og vern av strandsonen, så skal det synes i arealdelen. Arealdelen vil også få innspill fra private aktører, og det er viktig at disse innspillene/ønskene kommer fram gjennom arbeidet med arealdelen. Etter at samfunnsdelen er vedtatt må det vurderes hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny planog bygningslov, og det vil bli gjort: vurdering av bestående eller nye boligområder vurdering av bestående eller nye næringsområder vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Arealinnspill Kommunen vil gå ut særskilt for å kunngjøre når arealinnspill kan sendes inn. Kommunen vil også legge noen føringer for hva slags innspill som ønskes, samt krav til innspillenes utforming Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen Den nye planlovens 4-2 er knyttet til arealdelen: planbeskrivelser med mål og hovedinnhold, samt konsekvensutredninger. Formålet med konsekvensutredning er å belyse planens virkninger på miljø og samfunn. Til endelig plan skal det utarbeides en planbeskrivelse som gjør rede for planens samlede virkninger. Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for å innhente ny kunnskap. I tillegg vil prosessen i seg selv fremskaffe mye nyttig informasjon. Utredninger og undersøkelser som skal gjennomføres i forbindelse med arealdelen vil først bli klargjort når arealdelen lages neste år.. Foto: Tor Skjærsvold Foto: Torunn Irene Stigen 14

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 Samfunns- og arealdel 1 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4 Hva er en kommuneplan... 4 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) Anne Synnøve Vaagsland Horten 18.desember 2013 Innhold: Om planprosess og kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) Anne Synnøve Vaagsland Horten 17.januar 2014 Innhold: Om planprosess og kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Innhold. Forsidefoto: Gunn Beate Reinton Rulnes Layout forside: Medier og kommunikasjon, Sande videregående skole

Innhold. Forsidefoto: Gunn Beate Reinton Rulnes Layout forside: Medier og kommunikasjon, Sande videregående skole Innhold Innhold... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 5 Vekst og utvikling... 6 Klima og miljø... 9 Levekår... 10 Kommuneorganisasjonen... 13 Slik skal kommuneplanen følges opp... 15 Forsidefoto:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik) Anne Synnøve Vaagsland Horten 12.november 2013 Innhold: Om samfunnsdelen Hvorfor involvere innbyggere

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024

PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 PLANPROGRAM for kommuneplan 2012-2024 Samfunns- og arealdel Revidert på bakgrunn av høringsinnspill april 2012 INNHOLD INNHOLD... 2 Hilsen fra ordføreren... 3 Innledning... 4 Hva er et planprogram... 4

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Den gode samfunnsdelen - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Den gode samfunnsdelen Hva er en samfunnsdel? Hvordan det starta Organisering og prosess Utfordringer

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum Prosjektplan Sigdal kommune Februar 2017 Innhold 1. Innledning og formål med prosjektplanen... 3 2. Geografisk avgrensning... 3 3. Grunnlag

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Planstrategi og planprogram for kommuneplanens arealdel

Planstrategi og planprogram for kommuneplanens arealdel Vår ref. 16/21080 15/4435-5 / FE - 000 Saksbehandler: Buen, Katja Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 127/16 Formannskapet 13.06.2016 108/16 Hovedutvalg for bygg, regulering og næring 07.06.2016

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 08/2026-100 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJON AV KOMMUNEPLANEN DRØFTINGER I FORMANNSKAPET SOM

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Planstrategi Svelvik kommune

Planstrategi Svelvik kommune Planstrategi 2011-2015 Svelvik kommune Innhold Innledning... 3 Hva er kommunal planstrategi?... 3 Samarbeid med andre... 4 Andre utviklingsprosesser... 4 Plansystemet i dag... 5 Vurdering av gjeldende

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Kommunal planstrategi for Kvitsøy Kommunal planstrategi for Kvitsøy 2016-2020 KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi 2016-2020 Forslag 07.06.2016 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Fra evaluering til revisjon ved Fylkesordfører Rune Hogsnes Et attraktivt & bærekraftig Vestfold RPBA fra evaluering til revisjon RPBA er en plan for hele Vestfold Initiativ fra kommunene Planen ble vedtatt

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jane Merete Jonassen FE - 141, FA - L00 17/3

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jane Merete Jonassen FE - 141, FA - L00 17/3 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jane Merete Jonassen FE - 141, FA - L00 17/3 Saksnr Utvalg Type Dato 014/17 Formannskapet PS 23.02.2017 010/17 Utvalg for kultur og samfunn PS 22.02.2017 010/17

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer