Saksprotokoll. Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg kommune

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 92/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg kommune Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS VEDTAK: Planen gir et godt grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. For å oppnå ambisjonen med planen anbefales det en spissing mot basisnæringer, da det er basisnæringer rettet mot globale markeder som driver den regionale utviklingen. Særlig viktig blir satsing på innovasjonskraft og innovasjonshastighet, næringsrettet forskning og utdanning, og kapital for å løfte fram eksisterende og å få fram nye basisnæringer. Kongsberg, Inger Jonsgård Postadresse: Besøksadresse: Postboks 115 Kirkegata 1 Telefon: Kongsberg KongsbergTelefaks: 3616 Kongsberg

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingar Vaskinn Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4543 Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg kommune RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Planen gir et godt grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. For å oppnå ambisjonen med planen anbefales det en spissing mot basisnæringer, da det er basisnæringer rettet mot globale markeder som driver den regionale utviklingen. Særlig viktig blir satsing på innovasjonskraft og innovasjonshastighet, næringsrettet forskning og utdanning, og kapital for å løfte fram eksisterende og å få fram nye basisnæringer. Vedlegg 1. Regional plan for verdiskaping høringsutgave 2. Næringsstrategi for Kongsberg 2024 kortversjon Ingress Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling gir et godt grunnlag. Visjonen er at Buskerud skal kjennetegnes av lønnsom nyskaping, verdiøkende samspill og globale vinnere. Den har 6 innsatsområder; vertskapsattraktivitet, kompetanse, klynger og nettverk, entereprenørskap, FoU og innovasjon, samferdsel. Det er en sektornøytral plan som skal virke for hele fylket. En sektornøytral plan kan bli for svak i forhold til å nå ambisjonen. Det anbefales å spisse mer for økt satsing på basisnæringer som drivkraft for regional utvikling. Regionalt og nasjonalt rettede bedrifter konkurrerer i et indre marked med begrenset potensial. Basisnæringer retter seg mot globale markeder med ubegrenset potensial. Saksopplysninger Buskerud fylkeskommune har på høring «Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling». Høringsfrist er 31. oktober, Kongsberg kommune har fått utsatt fristen til denne behandlingen. Det har vært breid medvirkning i utarbeidelse av planen fra næringsliv, næringsorganisasjoner og kommuner. Det har vært bred deltakelse fra Kongsberg med næringsliv, næringsorganisasjoner og kommune. Regional plan for verdiskaping skal bygge opp under visjonen for Buskeruds regionale planstrategi; Et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst.

3 Faktaframstilling Visjon Buskerud fylkeskommune ønsker å være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling. Følgende visjon legges til grunn for gjennomføring av planen: Buskerud kjennetegnes av lønnsom nyskaping, verdiøkende samspill og globale vinnere. Hovedmål Økt verdiskaping er et mål for norsk næringspolitikk. Et viktig grunnlag for høyere verdiskaping og velstandsvekst er forbedret produktivitet. Hovedmålet for perioden er: Økt verdiskaping og produktivitet. Delmål Når planen er gjennomført skal fylket ha oppnådd: Å tiltrekke og beholde kapital, bedrifter og talenter (vertskapsattraktivitet) Mer relevant kompetanse for fremtidens arbeidsliv (kompetanse) Flere sterke klynger og nettverk med verdiskaping som hovedmål (klynger og nettverk) Å fremme flere vekstetablerere med innovasjonshøyde (entreprenørskap) Flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse (forskning, utvikling og innovasjon) Å påvirke til mer effektiv transport av personer og gods for næringslivet (samferdsel) Det er en sektornøytral plan for verdiskaping og næringsutvikling i fylket på tvers av sektorer. Ved å utnytte regionenes fortrinn er det en målsetting om vekst i alle regionene i fylket. Virkeperioden for planen er 6 år fra 2015 til Planen har 6 innsatsområder: 1. Vertskapsattraktivitet tiltrekke og beholde kapital, bedrifter og talenter 2. Kompetanse mer relevant kompetanse for fremtidens næringsliv 3. Klynger og nettverk flere sterke klynger og nettverk med verdiskaping som hovedmål 4. Entreprenørskap fremme flere vekstetablerer med innovasjonshøyde 5. FoU og Innovasjon flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse 6. Samferdsel påvirke til mer effektiv transport av gods og personer Samferdsel har egne handlingsplaner, koblingen her blir næringslivets behov inn mot samferdselsløsningene. Utredning Hvordan virker dette for Kongsbergs næringsutvikling? Kongsbergs næringsstrategi fram mot 2020 har følgende visjon: Kongsberg skal fortsette å utvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer. Kongsbergs næringsstrategi har 5 innsatsområder: 1. Utdanning og forskning 2. Globale bedrifter og klyngeutvikling

4 3. Innovasjon og nye bedrifter 4. Vekst i små og mellomstore bedrifter 5. Kommunen som vertskap Det er godt samsvar mellom Kongsbergs vedtatte næringsstrategi og fylkeskommunens plan for verdiskaping og næringsutvikling. Kongsbergs næringsstrategi er mer spisset i forhold til basisnæringer og globale virksomheter. Ambisjonen med planen er at Buskerud skal være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling. Det er en god ambisjon, men som også krever spissing. Næringslivet kan innrette seg mot ulike markeder, som gir ulikt utgangspunkt for volum og vekst. a) Bedrifter innrettet mot lokalt/regionalt marked, vekst er i hovedsak avhengig av befolkningsvekst eller å vinn over konkurrenter i det lokale/regionale markedet, begrenset potensial for vekst b) Bedrifter innrettet mot nasjonalt marked, vekst er avhengig av nasjonal befolkningsutvikling eller å vinne over konkurrenter i et nasjonalt marked, dette kan også være internasjonale konkurrenter, større potensial for vekst c) Bedrifter innrettet mot globalt marked, med ubegrenset potensial for volum og vekst, men møter global konkurranse I en region som Buskerud vil det være bedrifter som er innrettet mot og lykkes i globale markeder som er vekstdriverne. Lokale og nasjonale bedrifter er viktige og står for en stor andel av sysselsettingen, men er ikke sterke drivere for regional utvikling fordi de er begrenset av et indre marked i regionen eller nasjonen. En positiv utvikling i regionene knyttes til befolkningsvekst. Arbeidsplassvekst som gir tilflytting til en region er avgjørende for befolkningsutviklingen. Med mindre man ligger strukturelt gunstig til i trafikk knutepunkt eller nær store befolkningskonsentrasjoner. Drammensområdet har strukturelle gode betingelser for befolkningsvekst uavhengig av næringsutviklingen. Resten av fylket er avhengig av høy arbeidsplassvekst eller høy bostedsattraktivitet, eller begge deler for å ha positiv befolkningsutvikling. Telemarksforsknings forsking på «Stedsinnovasjon» underbygger dette. Hele 44 % av antall arbeidsplasser i Kongsberg er basisnæringer (industri), nasjonalt er dette tallet 19 %. Totalt er var det arbeidsplasser i Kongsberg i av disse hadde bosted i Kongsberg pendlet inn til Kongsberg, av disse 3123 fra Buskerud. Utpendlingen fra Kongsberg var 2527 hvorav 1101 pendlet ut til andre kommuner i Buskerud. Netto leverte Kongsbergsamfunnet 2122 arbeidsplasser til de andre kommunene i Buskerud. Tar vi med sysselsettingen i bedriftene i fylket utenfor Kongsberg som har store leveranser til Kongsbergindustrien, er ringvirkningene fra veksten i Kongsberg til fylket forøvrig formidabel. Telemarksforskning peker på at basisnæringene i Kongsberg er viktigste vekstdriver for Buskerud. Dette underbygger at vekst og volum i basisnæringer som lykkes i globale markeder er avgjørende for øvrig regional utvikling i fylket. Det bør derfor diskuteres om det er riktig å ha en nøytral plan som spres over alle bransjer, eller om det bør løftes fram en særskilt satsing på basisnæringer som drivkraft for øvrig regional utvikling. For eksempel teknologiklyngen i Kongsberg, treindustri i Ringerike, og å få fram ny global fremtidsindustri.

5 Førende i næringsstrategien til Kongsberg er å få realisert økt innovasjonskraft for å gjøre bedriftene konkurransedyktig. Det er behov for å satse mer på å koble sammen innovasjon og bedriftsutvikling, forskning og utdanning. Og å gjøre dette i et globalt perspektiv for å kunne være kunnskapsfronten både i forhold til løsninger og markeder. Virkemiddelapparatet bør innrettes til å realisere utviklingsprogram og å tilgjengeliggjøre risikokapital som fremmer innovasjonskraften i nye og eksisterende virksomheter. Ved Høgskolen i Buskerud sin langsiktige og sterke satsing på Systems Engineering, er Kongsberg ett av få steder i Europa der man har utdanningsmiljøet har hentet inn global ledende kompetanse for selv å ta en global posisjon. Det har vært mulig gjennom samspill industri-akademia-myndigheter. Attraktivitet for talenter på alle nivå må til for å ha konkurransekraft. En viktig forutsetning for å lykkes er å satse der det er kompetanse og ressurser. Kongsbergklyngen er et slikt sted der det både er høy innovasjonskompetanse og globale industrielle ressurser. Kongsberg kan spille en viktig rolle for en reindustrialisering i Buskerud gjennom å forsterke miljøet på Kongsberg og gjøre det tilgjengelig for hele fylket, og også nasjonalt. En slik innretting er antakelig nødvendig for å kunne realisere ambisjonen der Buskerud kjennetegnes av lønnsom nyskaping, verdiøkende samspill og globale vinnere. Konklusjon Det er en god og gjennomarbeidet plan som er kommet til i en god prosess med samspill mellom myndigheter og næringsliv. Planen gir et godt grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. For å oppnå ambisjonen med planen anbefales det imidlertid en spissing mot basisnæringer, da det er basisnæringer rettet mot globale markeder som driver den regionale utviklingen. Særlig viktig blir satsing på innovasjonskraft og innovasjonshastighet, næringsrettet forskning og utdanning, og kapital for å løfte eksisterende og få fram nye basisnæringer.