Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken. 6. desember 2013

Transkript

1 Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken 6. desember 2013 Forum: Sted og tid: EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken Centre de Conférences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brussel, 6. desember 2013 Geir Valset Utsteder: Møtets formål: Diskusjoner om implementering av hygienepakken Møteledere: Kris De Smet Deltakere fra Norge Geir Valset, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen Neste møte 24. januar 2014? Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 Diskusjon om matkjedeinformasjon (MKI). Sak 2 Diskusjon om veiledningsdokument for mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) og merking med lavtrykks-muk. Sak 3 Diskusjon om handel med uflådd slakt av viltlevende vilt mellom medlemslandene (MS). Sak 4 Informasjon om bruk av Trade Control and Expert System (TRACES) i listeføring av EU-virksomheter som produserer næringsmidler. Sak 5 Diskusjon om metode for å kontrollere nettovekt av frossen sjømat. Sak 6 Informasjon om oppdatering av veileder for importbetingelser. Sak 7 AOB A) Spørreskjema om estimert antall griser oppdrettet under «controlled housing condition». B) Spørsmål om overgangstid for import fra 3. land av magesekker for produksjon av Side 1 av 8

2 osteløpe. C) Spørsmål om lagring av fiskefilet i is og vann. Sak 1 Food Chain Information Saken omhandler matkjedeinformasjon (MKI) og forsøk på å gjøre den mer konkret, risikobasert og brukervennlig og dermed oppnå mer nytte av informasjonen og bedre regelverksetterlevelse. Samtidig er det forsøk på å bedre tilbakemelding av resultater fra AMog PM-kontrollen til driftsenheten. Point 1 Discussion doc FCI doc De fleste medlemslandene (MS) ønsket utsendte diskusjonsdokument om MKI velkommen og støttet harmonisering av minimum informasjon av MKI, men også fleksibilitet til at kompetent myndighet eller driftsansvarlig for næringsmiddelforetak i hvert enkelt MS kan supplere med flere tilleggsopplysninger for å bedre samhandel mellom landene. Kommisjonen (KOM) hadde foreslått en verifisering av MKI på gårdene av kompetent myndighet av X % av innsendte dyr for slakting eller hver 6 måned. Mange MS ønsket en risikobasert tilnærming og mulighet fra at hvert MS kan gjøre en risikoanalyse for selv å vurdere frekvens av inspeksjon elle revisjon på gårdene for å sjekke påliteligheten til MKI. KOM ønsker harmonisering av minimum informasjon av MKI og videre minimum frekvens for verifisering av MKI på gårdene uten for mye ekstra byrder. Verifiseringen trenger ikke være utført av offisiell veterinær eller godkjent veterinær, men kan være person som er gitt myndighet til å utføre offentlige oppgaver. Verifisering av MKI kan også gjøres i forbindelse med andre kontroller. MS hadde ingen kommentarer imot å bedre håndhevingen av kravene og avvise dyr uten MKI for slakting. KOM hadde forslått en kort liste av farer (risks) som omhandler sykdommer som kan innvirke på mattryggheten og som må oppgis i MKI. Det er ønske om å kunne hindre smitte av infiserte dyr til andre dyr ved å slakte på slutten av dagen og redusere slaktehastigheten og eventuelt ta prøver av slakt. Tilsynsveterinæren vurderer aktuelle tiltak. De fleste MS var enig om viktigheten av å harmonisere relevant liste. Noen MS ønsket imidlertid ikke at Salmonella var obligatorisk på listen, men at hvert MS laget egen liste. Flere MS og Norge påpekte viktigheten av å ha Salmonella på en harmonisert liste. KOM hadde foreslått en tilbakemelding til driftsansvarlig og/eller veterinæren tilknyttet gården om betydningsfulle mangler (defekter, avvik) som kan påvirke folkehelsen, dyrehelsen eller dyrenes velferd. Rutinemessige mangler som ikke påvirker betydelig folkehelsen, dyrehelsen eller dyrenes velferd, kan bli inkludert i industriinformasjon. Flere MS og Norge støttet denne prinsipielle tilnærmingen av tilbakemelding. Offisiell veterinær vurderer om eventuelle mangler er betydningsfulle, relevante eller rutinemessige. KOM hadde foreslått et harmonisert dokument for minimum MKI for gris for å sikre mer ensartethet. Flere MS påpekte at ID-nummer eller produsentnummer kunne erstatte detaljerte Side 2 av 8

3 opplysninger vedrørende gården. Driftsansvarlig på gården kan vanskelig vurdere om innsendte dyr er friske eller har sykdom, men kan si noe om symptomer. MS hadde forskjellig oppfatning om MKI skulle omfatte eventuell medisinbruk 60, 30 eller 90 dager før slakting. Tilbakeholdelsestiden avhenger av type medisin og dyreart. Dokumentet omfatter MKI for gris. Vedlagt kopi av medisinresepten kan være nyttig MKI. KOM ønsker kommentarer fra MS til resterende punkter i dokumentet. KOM vil vurdere kommentarene på møtet og oppdatere diskusjonsdokumentet. Sak 2 MSM Saken omhandler forslag til veiledningstekst for implementering av definisjonen av mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) og merking av lavtrykks-muk. Saken er diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og i SCFCAH, biologisk trygghet og sist på møte 21. oktober 2013 i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken. Norge har tidligere sendt posisjon til spørreskjema til endringer av regelverk med co-decision og støttet tidligere forslag til veiledningstekst for klargjøring av regelverket for MUK. EFSA opinion vedrørende folkehelserisiko relatert til MUK fra fjørfe og svin ble presentert på møte 16. april 2013 i SCFCAH, biologisk trygghet. Høyesterett i UK har avsagt en dom som slår fast at MUK fra svin og fjørfe kan omsettes som tilberedt kjøtt under forutsetning av at kravene til tilberedt kjøtt i mikrobiologiske kriterier er oppfylt. Dommen fra høyesterett i UK er sendt til EU-domstolen. Det var utsendt 2 dokumenter til agendaen 6. desember. Point 2 Guidance MSM doc Point 2 Disc doc LPMSM in meat conten Høytrykks- og lavtrykks-muk faller inn under definisjonen av MUK i hygienepakken dersom de er i samsvar med alle 3 betinger: 1. kjøtt fra bein etter utbeining 2. bruk av mekanisk hjelpemiddel 3. tap eller modifisering av muskelfibre Punkt 1 i nytt forslag til veiledningstekst var justert: 1. kjøtt fra bein etter utbeining eller fra fjærfeslakt Veiledningsteksten presiserer også hva som ikke er MUK. Merking av lavtrykks-muk gjøres forskjellig i MS og det gir ulike konkurransebetingelser og handelsbarrierer. I dokumentet om merking av lavtrykks-muk foreslås å angi lavtrykks- MUK som en del av kjøttinnhold i produktet, men samtidig merke produktet med at kjøttinnholdet inkluderer MUK. Dette vil betinge endring av eksisterende merkeregelverk hvor MUK ikke inngår i definisjonen av kjøttinnhold. En slik endring kan gjøres med «delegated acts» i henhold til forordning (EF) nr. 1169/2011 som gjøres gjeldende fra 13. desember Forbruker må ikke forvirres og forledes i merkingen av produktet. Side 3 av 8

4 Det avventes dom fra EU-domstolen i Luxemburg vedrørende høyesterettsdommen i UK angående MUK. De fleste MS ønsket dokumentene velkommen og mente dette var et steg i riktig retning selv om ikke en endelig løsning. Det er behov for metode for å påvise endring av muskelfibre og for verifisering av riktig kjøttinnhold. KOM påpekte at forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 2074/2005 angir kriterier for innhold av kalsium i MUK. Mikrobiologiske næringsmiddeltrygghetskriterier er de samme for MUK og kvernet kjøtt, mens prosesshygienekriterier er forskjellig. Noen MS ønsket at veiledningsdokumentet omtaler bruk av råstoffer, angir flere eksempler og at angivelse av fjærfe og gris fjernes i punktet om kokte kjøttprodukter da alle arter kan benyttes til slike produkter. Merkingen av MUK må diskuteres videre med kollegaer som deltar i arbeidsgruppen for merking som har møte sannsynligvis i januar/februar Sak 3 Wild game proposals Saken omhandler forslag til rettsakt om handel med uflådd slakt av viltlevende vilt mellom MS. Bakgrunnen for saken er at det i flere områder i Europa hvor det drives jakt, er lang vei til et viltbehandlingsanlegg i det landet hvor det jaktes, men kort vei til et viltbehandlingsanlegg i et annet land. Det er derfor ønskelig å kunne frakte slakt over grensen for kontroll. Slaktene fraktes da med skinnet på. I dag eksisterer regelverk rundt håndtering, hygienekontroll etc. av viltlevende vilt, når dyrene ikke transporteres over landegrenser. FVO har ved inspeksjoner i MS påvist at handel med uflådd slakt mellom MS er en vanlig praksis i fellesskapet. Saken har vært diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og i SCFCAH, biologisk trygghet og sist på møte 19. november 2013 i SCFCAH, biologisk trygghet. Point 3 SANC r9 tc.doc Point 3 SANC r3tc.doc I siste utkast rev 9 av rettsakten kan slakt som sendes viltbehandlingsanlegg i en annen MS som ligger nærmest jaktområdet, følges av en deklarering underskrevet av kompetent jeger i stedet for sertifikat. Det skal tas hensyn til dyrehelsestatus i opprinnelseslandet. Mulighet til bilateral avtale mellom MS er fjernet fra utkastet. I siste utkast rev 3 av sertifikatet er tidligere endringer fra rev 8 tatt tilbake. Det er tatt med setning: Med offentlig inspektør menes kontrolltekniker. Grunnen til disse endringene er at KOM ønsker å bruke sertifikatmodell som benyttes i Trade Control and Expert System (TRACES). Bruk av TRACES er frivillig, men fordelen er å harmonisere data i sertifikatet elektronisk i en database og at det etableres elektronisk kontakt og sporing av produktet mellom kompetent myndighet i avsenderlandet og mottakerlandet. Side 4 av 8

5 Uflådd slakt av viltlevende dyr med sertifikat kan sendes i fellesskapet. KOM ønsker at MS benytter TRACES. Uflådd slakt med deklarering kan sendes nærmeste viltbehandlingsanlegg i et annet MS på samme måte som det kan gjøres innad i opprinnelseslandet. De fleste MS støtter de siste utkastene. Det må tas hensyn til aktuelle språk i deklareringen fra kompetent jeger. «Nærmeste viltbehandlingsanlegg» kan vurderes forskjellig (avstand), men det er vanskelig å finne bedre formulering. KOM vil vurdere små justeringer i utkastene og håper forslag til rettsakter nå kan fremlegges for avstemming på neste møte i januar i SCFCAH, biologisk trygghet. Sak 4 Use of TRACES in listing of EU food establishments Saken omhandler bruk av Trade Control and Expert System (TRACES) i listeføring av EUvirksomheter som produserer næringsmidler. Point 4 TRACES-LMSlistings_u Point 4 SANCO rev TRACES er en felles EU-database for registrering av samhandel innen EU/EØS med levende dyr og visse animalske produkter, samt import av levende dyr, næringsmidler og andre animalske produkter fra 3. land. KOM presenterte dokument om bruk av TRACES og listeføring av EU-virksomheter. Alle virksomheter som produserer næringsmidler og alle virksomheter som produserer animalske biprodukter i 3. land listeføres i TRACES. I EU/EØS listeføres obligatorisk kontrollposter og fiskefartøy i TRACES. KOM har på sin webside lenker til oppdaterte nasjonale EU-lister over forskjellige typer virksomheter. Listeføring i TRACES av virksomheter i EU kjøres nå som pilotprosjekt i et MS. KOM ønsker listeføring i TRACES i løpet av 2014 av EU-virksomheter som produserer næringsmidler og ikke videreføring av lenker til nasjonale lister. Fordelen med å ha lister av EU-virksomheter i TRACES er automatisk oppdatering, flerspråklig, standardisert presentasjon på en side, fjerning av duplikater i TRACES, statistikker og offentlig tilgjengelig. KOM vil sende protokoll for informasjon om overføring av data («interface») av virksomhetslister som produserer næringsmidler fra nasjonalt nivå til EU-nivå på TRACES. I dokumentet «Technical specifications in relation to the master list and the lists of EU approved food establishments» er det tilført en ny seksjon XVI som omhandler virksomheter som produserer spirer og som er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 210/2013 som er overensstemmende med forordning (EF) nr. 852/2004. Sak 5 Methods of checking drained net weight in frozen sea food packages Saken omhandler metode for å kontrollere nettovekt av frossen sjømat. Side 5 av 8

6 Bakgrunnen er at frossen sjømat kan merkes med totalvekt av både glasering og sjømat og ikke bare av nettovekten av sjømat. Produktene fryses i vann, noe som er tillatt etter regelverket, men det åpner for å kunne tilsette mye vann i den hensikt for å øke vekten. Hvis det feilmerkes med totalvekt av frossen sjømat, betaler forbruker også for vannet (isen) som om det er sjømat og det åpner for svindel. Saken ble diskutert på møte 21. oktober 2013 i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken. KOM ønsker en harmoniserte metode i EU for å kontrollere nettovekten av frossen sjømat. Matinformasjonaforordningen (EU) nr. 1169/2011, vedlegg IX, punkt 5 angir krav om merking med nettovekt uten glasering. Det eksisterer flere Codex-metoder for forskjellig fiskerivarer for å kontrollere nettovekt av frossen sjømat. Flere MS har sendt inn egne metoder som brukes nasjonalt. Dersom det skal etableres en harmonisert metode i EU fra mange forskjellige nasjonale metoder, vil det medføre mye arbeid som vil ta tid. Svindel med feilmerking av nettovekt øker i EU og det haster med å få etablert en harmonisert metode. KOM foreslo derfor å ta utgangspunkt i Codex-metodene for å etablere en EU-metode. Flere MS og Norge støttet KOMs forslag. Etablering av EU-metode vil bli diskutert videre i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken. Sak 6 Guidelines import conditions Saken omhandler oppdatering av veilederen fra 2005 for importbetingelser. Point 6 Import conditions 1446R5.do Saken har vært diskutert i SCFCAH, biologisk trygghet, arbeidsgruppen for veterinær grensekontroll og sist på møte 21. oktober i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken. KOM foreslår å oppdatere punkt 6 om import av næringsmidler av ikke animalsk opprinnelse og linken til websider flere plasser i dokumentet. Punktet 6.1 om importprosedyrer og 6.3 om spesifikke importkrav og prosedyrer justeres. I punktet 6.3 angis eksisterende beskyttelsestiltak (nødtiltak). Et MS kommenterte uenighet om ny praktisering av regelverket vedrørende import av ikkeharmoniserte næringsmidler av animalsk opprinnelse. KOM ønsket ikke diskusjoner om dette. Det har vært mye diskusjoner både i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og arbeidsgruppen for veterinær grensekontroll vedrørende ny praktisering av regelverket for slik import med omsetning nå i hele felleskapet av produkter som tidligere kun ble akseptert importert for nasjonal omsetning. Side 6 av 8

7 Et MS kommenterte at ikke alle eksisterende beskyttelsestiltak var tatt med i punkt 6.3. KOM svarte at det var bedre med lenke til hjemmesiden til KOM for angivelse av ajourførte beskyttelsestiltak. KOM vurderer om oppdatering av veilederen skal presenteres på møte i januar i SCFCAH, biologisk trygghet. KOM er usikker når neste møte skal avholdes i arbeidsgruppen for veterinær grensekontroll og om saken bør behandles mer i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken før den presenteres i SCFCAH. Sak 7 AOB A) KOM informerte om spørreskjema for å estimere antall griser oppdrettet under «controlled housing condition». Point 7A Estimation of pigs controlled hou I henhold til rapportering etter Direktive 2003/99/EF og til draft EFSA zoonoserapport 2012 er det ikke påvist trikiner i gris oppdrettet under «controlled housing condition». KOM har laget spørreskjema og ønsker nå estimat fra MS om antall slaktegris og avlsgris oppdrettet under slike betingelser. Dette er for å underbygge holdbarheten av å redusere eller stoppe trikintesting i henhold til trikinforordning (EF) nr. 2075/2005 (fra 1. juni 2014), OIE dyrehelsekode og Codex veileder om trikinkontroll i gris. Slik informasjon kan styrke dokumentasjonen for å kunne sende ikke-trikintestet gris fra EU til 3. land. KOM vurderer også mandat til EFSA/ECDC om å estimere folkehelsebyrde av trikinose i EU. Om det ikke er etablert formell annerkjennelse av «controlled housing condition» og det ikke foreligger eksakte tall, ønsker KOM estimering av tall. KOM ønsker svar på spørreskjema innen 31. desember. B) Et MS stilte spørsmål om å fastsette overgangstid for import av magesekker for produksjon av osteløpe før slike produkter må komme fra godkjente anlegg og det er etablert 3. landsliste. Det påpekes behov for slik overgangstid for tilpassing til harmoniserte regler og for å unngå stopp i handel. Import av magesekker ble diskutert på møte 21. oktober 2013 i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken. KOM vil ikke fastsette overgangstid, da det aldri har vært akseptabelt å tillate import av magesekker fra anlegg i 3. land som produserer biprodukter til produksjon av næringsmidler i fellesskapet. C) Et MS stilte spørsmål om tolking av hygieneregelverk vedrørende lagring av fiskefilet i is og vann og videre hva praksis er i landene. Flere MS og Norge bekreftet at dette ikke var akseptabel tolking og ikke godkjent praksis. Et MS har akseptert denne praksisen. Side 7 av 8

8 KOM kommenterte at transport og lagring av hel fisk i is og vann har vært diskutert tidligere og at praktisering av slik transport har vært tolket strengt i henhold til regelverket. KOM er enig i tolking om at fiskefilet ikke kan lagres i is og vann, men lagres under is. KOM bad det aktuelle MS følge opp og ikke godkjenne slik praksis. Side 8 av 8