Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse. Seksjon biologisk trygghet. 17. september 2013

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse Seksjon biologisk trygghet 17. september 2013 Forum: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, seksjon biologisk trygghet Sted og tid: Centre de Conférences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brussel, Utsteder: Cecilie Ruud Møtets formål: Biologisk trygghet i næringsmiddelkjeden Møteledere: Koen van Dyck Deltakere fra Norge Cecilie Ruud, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen Neste møte Neste planlagte møte i SCFCAH biologisk trygghet er 18 oktober Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser A.2 Import av næringsmidler av animalsk opprinnelse, som ikke er omfattet av harmonisert regelverk, til EU. Kommisjonen var klare på at dersom et produkt er lovlig importert til et MS, kan det omsettes på det indre marked. Nasjonale regler må notifiseres. A.3 Import av frø til spireproduksjon uten regelfestet krav til sertifikat. Kommisjonen påpekte at det ikke er akseptabelt å undergrave regelverket. Vi kan ikke ha forskjellige regler i ulike MS. A.6 Request of Denmark on special guarantees for Salmonella in chicken meat. Flere land inkludert noen av de større var imot, hovedsakelig fordi de i prinsippet er imot at det gis tilleggs garantier. Side 1 av 11

2 A.7 Dom om bruk av MUK i høyesterett i England. Dommen slår fast at MUK fra svin og fjørfe kan omsettes som tilberedt kjøtt under visse forutsetninger. Kommisjonen mener at mat som inneholder MUK skal merkes, og at dommen åpner for brudd på regelverket. De vil ha nye diskusjoner om regelverket rundt MUK på arbeidsgruppenivå i løpet av året. A.8 Saken omhandler forslag til rettsakt som åpner for endrer og visuell kjøttkontroll av gris. Rettsakten er på scrutiny-høring i råd og parlament. Det er problemer med å få rettsakten gjennom i parlamentet. A.9 Diskusjon om å fjerne kravet om å fjerne SRM. Ingen klare konklusjoner. B.1 Saken omhandler rettsakt om kartlegging av antimikrobiell resistens. Enstemmig vedtatt. Del A. Saker til informasjon og/eller diskusjon A.1 Presentasjon av BSE-rapporten for TSE report version A Arbeidsgruppen for TSE har bedt om at landene går gjennom data og kommer med evt tilbakemeldinger i løpet av september. TA og VI ser gjennom rapporten for Norge. På møtet bled et gitt en kort presentasjon pga tidsnød. A.2 Information on the public health requirements (hygiene Regulations) and imports of animal origin into the European Union. (KDS) Hygiene Regulations.doc Saken omhandler dokument om hygieneregler og import av næringsmidler av animalsk opprinnelse til EU. Denne saken ble også diskutert på SCFCAH- møtet for biologisk trygghet 10. juli Kommisjonen redegjorde i forrige møte for dokumentet som beskriver: 1. Prinsipper for import av produkter omfattet av vedlegg III i forordning (EF) nr. 853/2004 og noen andre produkter (honning) 2. Overgangsbestemmelser 3. Prinsipper for produkter som ikke er omfattet av vedlegg III i forordning (EF) nr. 853/ Nasjonale bestemmelser Harmoniserte importbetingelser for produkter omfattet av vedlegg III i forordning (EF) nr. 853/2004 betinger listeføring av land, helsesertifikat og listeføring av anlegg. Hvis dette mangler, vil importen av slike produkter følge nasjonale bestemmelser. For noen produkter omfattet av vedlegg III er det ikke laget lister og sertifikater. For disse produktene er det gitt overgangsbestemmelser i forordning (EF) nr. 1162/2009. Side 2 av 11

3 For produkter som ikke er omfattet av vedlegg III har det vært noen uklarheter. Hvis produktet lovlig er importert i en medlemsstat ved hjelp av nasjonale bestemmelser, kan det omsettes i en annen medlemsstat. Et eksempel på slik produkt er krokodillekjøtt. Produktet må følge krav i forordningene (EF) nr. 178/2002 og 852/2004 og videre krav til trikinkontroll og restprogram (uønskede stoffer). Kommisjonen vurderer nå en klargjøring av disse forhold. Det eneste unntaket for at et produkt lovlig omsatt i en medlemsstat ikke kan omsettes i en annen medlemsstat, er artikkel 36 i Traktaten og at restriksjoner kan bli berettiget for «folkemoral» og folkehelse. Hvis en medlemsstat ønsker å lage nasjonale bestemmelser, må forslaget notifiseres etter direktiv 98/34/EF. Andre medlemsstater har da muligheten å gi kommentarer for restriksjoner for omsetning av dette produktet i sin egen en medlemsstat. Hvis det da ikke er kommet innvendinger fra kommisjonen eller andre medlemsstater mot restriksjonen, må produktet oppfylle nasjonale bestemmelser i denne spesifikke medlemsstaten. Dette vil medføre en endring av dagens praksis hvor slike produkter bare kan omsettes i aktuelle medlemsland og ikke i andre medlemsland. Kommisjonen har beskrevet slik nasjonal omsetning under FAQ fra BIP-siden på sin hjemmeside. Disse FAQ må endres i tråd med den beskrevne nye praksisen. Flere medlemsstater uttrykte at de har hatt problemer med krokodillekjøtt. Videre ble det en del diskusjon rundt overgangsordningene og om notifiseringen av nasjonale regler. Spania har sendt inn kommentarer til kommisjonens presentasjon, og pekt på uklarheter de vil ha svar på. A.2 Spørsmål fra Spania.docx Kommisjonen har laget nytt utkast hvor de har tatt hensyn til de uklarhetene Spania har påpekt. Import conditions A2.doc Saken er av Norge spilt inn til arbeidsgruppen, Veterinary Checks. Så langt vi kjenner til importeres det ikke ikke-harmoniserte næringsmidler av animalsk opprinnelse til Norge. Norge bør kanskje på bakgrunn av dette se på hvilke rutiner som finnes for å følge med på og eventuelt gi innspill på notifiseringer. På møtet ble det en del diskusjon. Side 3 av 11

4 Kommisjonen presiserte at dokumentet ikke presenterer nye regler, bare tydeliggjøring av eksisterende regler. Kommisjonen var klare på at dersom et produkt er lovlig importert til et MS, kan det omsettes på det indre marked. Nasjonale regler må notifiseres. Videre påpekte kommisjonen at f.eks krokodillekjøtt må testes for trikiner i henhold til trikinforordningen ettersom det er en mottakelig art. Hygienereglene i 852/2004 gjelder og salmonellaregelverket gjelder. Dette mener kommisjonen er godt nok. Den synes ikke det er riktig å prioritere å lage harmoniserte regler for et produkt med så lite volum. Saken/dokumentet vil bli presentert på importkontrollmøtet den 16. oktober. Web-sidens FAQ vil bli oppdatert i tråd med dokumentet. A.3 Import of sprouts and seeds for sprouting - state of play (PC) Enf Letter Final - Sprouted Seeds Saken omhandler import av frø til spireproduksjon. I henhold til forordning 211/2013 er det ved slik import krav til importsertifikat. I sertifikatet skal det dokumenteres at frøene er produsert ihht kravene i forordning 852/2004. Det skal også i sertifikatet dokumenteres at spirene fra disse frøn er produsert i en godkjent virksomhet, at kravene til sporbarhet og relevante krav om mikrobiologiske kriterier er oppfylt. I vedlagt brev fra Food Standards Agency i England er det vist til at det er store problemer med å oppfylle kravet til sertifikat hva gjelder import av frø fra tredjeland. Grunnen til dette er at de fleste tredjeland ikke har et system på plass for å kunne oppfylle kravene til de generelle hygienekravene i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg I, del A. Kommisjonen har ifølge brevet uttalt at det kan ses pragmatisk på dette for å opprettholde handelen med frø. Food Standard Agency har videre i brevet beskrevet kriterier for import av frø til UK uten sertifikat. Norge har også problemer med at sertifikater for disse produktene er mangelfulle/fraværende. Dette ble påpekt ved siste ESA-inspeksjon. På møtet presenterte UK bakgrunnen for brevet. Flere land uttrykte at de hadde samme problem, og delvis samme tilnærming som UK. Kommisjonen ga uttrykk for at den likte svært dårlig det UK hadde gjort. De påpekte videre: At det ikke er akseptabelt å undergrave regelverket på denne måten. Vi kan ikke ha forskjellige regler i ulike MS. At dette kan føre til at importører styrer importen via noen MS. At UK har misforstått hva som var ment med pragmatisk. De tenkte på ettersendelse av sertifikater eller elektroniske sertifikater, ikke regelverksbrudd. At de har hatt møte med importører, og at de jobber hardt med informasjon mot de tredjeland det gjelder. Spesielt mot Kina. Og at det er i ferd med å bedre seg. Det er krav om sertifikat, men ikke grensekontroll. Vil følge saken tett, og ta den opp med legal cervices. A.4 Update by the Commission and Member States on multinational foodborne outbreaks of Hepatitis A in (KK) Side 4 av 11

5 Kommisjonen informerte på forrige møte den 10. juli om flere utbrudd forårsaket av Hepatitt A-virus i Det har vært utbrudd i flere medlemsstater: Tyskland, Nederland, Polen og Italia. Sub-genotype 1A. Trolig fra frossen bærmiks, men det diskuteres fortsatt om kilden kan være noe annet enn bærmiks. Flere RASFF meldinger fra Italia. Skandinavia: Sverige, Norge, Danmark og Finland. Genotype 1B. Trolig fra frosne jordbær. Ingen RASFF meldinger, men noe informasjon via RASFF. Sverige informerte om utbruddet i Skandinavia. Det har vært vanskelig å isolere virus fra de frosne bærene, men veldig sterk mistanke til frosne jordbær fra Egypt og Marokko. Antallet nye innenlandssmittede pasienter med hepatitt A har gått ned i de nordiske landene. Dette kan tyde på at utbruddet går mot slutten og at produktet som forårsaket utbruddet ikke lengre er på markedet. Reisende fra Egypt: Genotype 1b (ikke samme sekvens som den over). Ingen RASFF meldinger. USA: det er et pågående utbrudd, men det er ikke samme genotyper. Hepatitis update 10 july 2013r1-A3.pdf Kommisjonen informerte kort om gjeldende regelverk. EFSA er bedt om å utarbeide diverse risikovurderinger i løpet av 2013 og På møtet ble utviklingen i de to utbruddene presentert av henholdsvis Danmark/ Finland og Italia/Irland. Finland hadde tre nye tilfeller i august/september og fremdeles råd om varmebehandling av frosne jordbær. Danmark hadde ingen nye tilfeller, men opprettholder råd om varmebehandling av frosne bær. Håndteringen av utbruddene har vært veldig tidkrevende, særlig på grunn av den lange inkubasjonstiden. A.5 Presentation by the Netherlands of the final report of the pilot project in poultrymeat inspection in the Netherlands. Presentasjonen og rapporten er vedlagt. Final presentation Eindrapport Dutch pilot project po def-A5.pdf In accordance with Article 17 of Regulation (EC) No. 854/2004 of the European Parliament and of the Council of April 29, 2004 laying down specific rules for the organisation of official controls on products of animal origin intended for human consumption, Member States may, without compromising the achievement of the objectives of that Regulation, adopt certain national measures to adapt the requirements laid down in the Regulation. The European Commission, within the on-going discussion on the review of meat inspection, wishes to encourage pilot projects in this area. In accordance with this wish of the Commission the Netherlands Food and Consumer Product Safety Authority (NVWA) has carried out a pilot project with the objective to achieve a more risk-based control in Side 5 av 11

6 slaughterhouses for poultry and lagomorphs and to increase the food safety of the produced meat. After notification to EU commission and 27 Member States and consensus about execution of the pilot project, it started on 9 July 2011 and has ended on 15 June Pilotbrosjektet gikk ut på å overlate noen av tilsynsveterinærens oppgaver til Kjøttkontrollteknikere i slakterier for fjørfe og haredyr. Saken vil bli diskutert videre i arbeidsgruppen eller SCFCAH. A.6 Request of Denmark on special guarantees for Salmonella in chicken meat (KDS) UPDATED COM Special Salmonella Control Proguarantees for broiler Saken omhandler forslag om at Danmark skal få tilleggsgarantier for Salmonella for fjørfekjøtt som skal importeres til Danmark, lik tilleggsgarantien Sverige, Finland og Norge allerede har. Danmark søkte 29. september 2007om å få innvilget tilleggsgarantier for Salmonella ved import av fjørfekjøtt og konsumegg, med hjemmel i EUs forordning (EC) nr. 853/2004 artikkel 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005. Danmark ble i 2012 innvilget spesielle garantier for konsumegg gjennom forordning (EU) nr. 427/2012. Saken er behandlet i mange SCFCAH-møter siden høsten Danmarks søknad om spesielle garantier for fjørfekjøtt ble behandlet sist i SCFCAH 10. juli Det har ikke vært noen avstemming over forslaget fordi flere land er skeptiske til å støtte søknaden fordi Danmark tillot å sende salmonellasmittede flokker til slakting i andre medlemsstater. Det var uklart om det fantes en juridisk hjemmel for å kunne hindre dette, men flere medlemsstater var kritiske til at Danmark ikke håndterte dette på eget territorium. Nå har Danmark sendt inn data fra årene 2011 og 2012, som viser at de tilfredsstiller kravene for forekomst av Salmonella i flokker av verpehøns og avlsfjørfe. Videre viser de til at de har etablert en avtale med sin næring om at de ikke skal sende salmonellasmittede flokker til slakting i andre medlemsstater til tross for at danskene mener det ikke finnes juridisk hjemmel for å kreve dette. Kommisjonen informerte kort om bakgrunnen for at saken tas opp igjen nå. Danmark informerte om den opprinnelige søknaden fra De viste til at enkelte Medlemsstater i 2010 var bekymret over at Danmark sendte positive flokker til slakting i andre Medlemsstater. Danmark mener at det ikke er noen juridisk hjemmel for å hindre dette og at det ikke være økonomisk mulig å lage en nasjonal regel for å hindre dette fordi det vil utløse krav om erstatning. Videre mener Danmark at denne typen erstatningen vil føre til at besetningene ikke vil jobbe tilstrekkelig for å forhindre Salmonella. Danskene mener at de levende dyrene er friske med Salmonella, men i det de skal slaktes blir det et folkehelsemessig problem som vil kreve varmebehandling av fjørfekjøttet. Nå har likevel danske myndigheter og dansk næring underskrevet en avtale om at positive flokker sendes til slakting i andre medlemsstater. Det vil fortsatt finnes enkelte besetninger som oppdretter på «lisens» fra for eksempel Tyskland og Nederland, der det etter en egen avtale slaktes i disse landene. Kommisjonen informerte om at dersom Danmark innvilges spesielle garantier vil medlemsstater som eksporterer fjørfekjøtt til Danmark ta samme antall prøver som om de Side 6 av 11

7 eksporterer til Sverige, Finland og Norge. Danmark trenger ikke å ta prøver dersom de eksporterer kjøtt til Sverige, Finland og Norge. Nederland har til dette møtet sendt inn 6 spørsmål til Danmark angående søknaden. Spørsmål fra Nederland.docx Danmark har respondert på forespørselen. Svar fra Danmark.docx På møtet innledet Danmark. De forsikret at de nå oppfylte kriteriene, og de ba MS om å se på det faglige, ikke prinsippet flere MS har forfektet om at de er imot tilleggsgarantier på prinsipielt grunnlag. Etter noen få oppklarende spørsmål og svar, gjennomførte Kommisjonen en runde rundt bordet for å kartlegge om det er flertall for at kommisjonen lager et forslag om å innvilge Danmark en slik garanti for fjørfekjøtt. Flere land inkludert noen av de større var imot, hovedsakelig fordi de i prinsippet er imot at det gis tilleggsgarantier. A.7 Request from Italy regarding mechanically separated meat (fax dated addressed to Chief Veterinary Officers of all Member States. Fax CVOs Newby A.7.pdf Saken omhandler Mekanisk utbeinet kjøtt (MUK). Brevet henviser til en dom i høyesterett i England. Dommen slår fast at MUK fra svin og fjørfe kan omsettes som tilberedt kjøtt under forutsetning av at kravene til tilberedt kjøtt i mikrobiologiske kriterier er oppfylt. Det er problemer med at forskjellige medlemsstater tolker dette forskjellig, noe som gir ulike konkurransebetingelser og handelsbarrierer med hensyn produksjon og omsetning av MUK. MUK skal merkes når det brukes i kjøttprodukter eller i tilberedt kjøtt (meat preparation). Lavtrykk MUK kan ha liten eller ingen endring av muskelfiberstrukturen og flere MS ønsker å kalle det en eller annen form for kjøtt. Dette kan øke verdien av disse produktene. Lavtrykk MUK vil kunne være likt kvernet kjøtt (minced meat) eller tilberedt kjøtt (meat preparation). I møtet ble det mye diskusjon om hva dette betydde for de andre MS. UK redgjorde for saken. De sa blant annet at denne dommen gjelder en enkelt virksomhet i UK. Kommisjonen uttalte: At den mener dommen åpner for brudd på regelverket. At mat som inneholder MUK skal merkes. At saken er sendt EU-domstolen. At kommisjonen har uttalt seg til UK sammen med legal cervices. At den vil gi ny utfyllende info til UK til ny høring i oktober. Side 7 av 11

8 At de vil ha nye diskusjoner om regelverket rundt MUK på arbeidsgruppenivå i løpet av året. A.8 Informasjon om iverksettelsesprosedyrer for Regulation amending Annexes to Regulations (EC) No 853/2004, (EC) No 854/2004 of the European Parliament and of the Council and Regulation (EC) No 2074/2005 SANCO_10667_2012 R8.doc Saken omhandler forslag til rettsakt som endrer og klargjør kjøttkontrollen. Endringene omfatter matkjedeinformasjon, stempling av nødslakt, bidrag fra kontrolltekniker i AMkontrollen, visuell kjøttkontroll av gris og salmonellakontroll hos gris. Saken ble vedtatt på møte 22. mai 2013 I møtet informerte kommisjonen om at rettsakten er på scrutiny-høring i råd og parlament. Det er problemer med å få rettsakten gjennom i parlamentet. Parlamentet er skeptiske i forhold til folkehelsen. Kommisjonen oppfordret til å påvirke parlamentet. Saken skal diskuteres i Enviromental kommitee 24 september og videre i Strassburg i oktober. A.9 Information from the Commission on the specified risk material (SRM) policy linked to the bovine spongiform encephalopathy (BSE) status of the country: discussion and exchange of views (FS) Note SRM and BSE negligible risk for MS 2 Denne saken var opp på TSE wg 5. juli for første gang. Det er spesielt av Kommisjonen å foreslå en så stor endring, særlig uten å ha en EFSA-rapport i ryggen. Fra før har de jo åpnet opp for kun å teste fallen stock. Hvis nå SRM forsvinner for land med neglisjerbar status, så er nesten bare fôringsforbudet igjen av forebyggende elementer. Med så lav prevalens i storfepopulasjonen, kan man vel si at det holder. Vi har jo lenge etterlyst gradering av krav som stilles land avhengig av deres BSE-status. Nå er det tydeligvis mange nok land i beste kategori til at forskjellsbehandlingen mellom land innenfor og utenfor EU føles for stor. På arbeidsgruppemøtet foreslo noen land at SRM-listen kunne kortes ned i stedet for å slettes, dvs en gradvis oppmyking. Det er vanskelig å be EFSA foreta en slik vurdering uten å få et svar man ikke vil ha. I det hele tatt blir det problematisk å koble inn EFSA, siden de neppe vil si at det er trygt å droppe SRM. På arbeidsgruppemøtet var landene forbeholdne. Jeg sa Norges foreløpige standpunkt til de skisserte alternativene, var å støtte det som gikk på harmonisering med OIEs regler. På wg skisserte de tre alternativer, nå har de slått sammen to av dem. Andel atypiske tilfeller av alle BSE-tilfeller i EU er nå stor. I 2012 var det 7 av 18 tilfeller, og i 2013 forventes det at det blir flere atypiske enn klassiske tilfeller. CVO-ene har bedt Kommisjonen om å se på forvaltning av atypisk BSE. I tillegg er det fokus på dette i flere tredjeland, og OIE vil trolig ta atypisk BSE ut av sin BSE-kode. Side 8 av 11

9 Det er flere usikkerhetsmomenter når det gjelder atypisk BSE. For eksempel forhold om distribusjonen av prioner og zoonoseaspektet. Muligens er L-typen mer zoonotisk enn klassisk BSE. Det antas at sykdommen er spontan, da med forekomst over hele verden og ikke mulig å utrydde. Iht OIE-koden har land med neglisjerbar BSE-risiko ikke spesifisert risikomateriale (SRM). Ved import til EU trenger derfor ikke slike tredjeland å fjerne SRM. Innen EØS derimot, må alle land uavhengig BSE-status, fjerne SRM. Kommisjonen mener vi ikke kan leve med denne skjevheten. De skisserte tre ulike måter å håndtere problemet på: Alt 1) Anse at atypisk BSE medfører en fare. Innføring av strengere regler for tredjeland ved å kreve det samme som gjelder innen EØS når det gjelder SRM. Alt 2) Anse at atypisk medfører neglisjerbar fare. Følge OIEs anbefalinger, dvs ikke lenger kreve fjerning av SRM for land med neglisjerbar BSE-risiko. Alt 3) Status quo Kommisjonen mente i forrige møte at alternativ 2 var absolutt å fortrekke. Alt 1 mente de var uaktuell siden importkravene ikke plutselig kan strammes inn nå når BSE-situasjonene bare blir bedre og bedre. Alt 3 mente de også var svært uheldig, at vi ikke kan fortsette å innføre produkter fra tredjeland som vi forbyr omsatt hvis de kommer fra EØS. Flere land uttalte seg ikke, mens andre sa de ikke kunne støtte å droppe SRM helt for land med neglisjerbar status. Noen mente det var for tidlig, og at man i alle fall kunne vente til hovedparten av medlemslandene hadde oppnådd neglisjerbar BSE-risiko. I 2014 kan dette være 22 land. Andre mente EFSA måtte bes om en uttalelse. Tre land foreslo et kompromiss; å heve alderen for når SRM skal fjernes eller endre definisjonen av SRM. Et land sa de støttet alt 2. Norge sa at de, som et foreløpig standpunkt, også ville valgt alt 2 av de tre alternativene som Kommisjonen skisserte. For land med mye handel av dyr vil alt 2 medføre praktiske problemer siden de vil ha storfe fra land med ulik BSE-status og dermed må følge ulike regimer når det gjelder SRM (slik det allerede er for BSE-testing). Kommisjonen så ikke bort fra å komme opp med et alt 4 hvor definisjonen av SRM kunne endres, men påpekte at dette ikke var en lett oppgave; hvordan komme opp med en vitenskapelig basert ny SRM-liste? Hvordan skrive en god bestilling til EFSA? Gjeldende SRM-liste er uansett lagd ut ifra kunnskap om klassisk BSE. De ønsket å ha en klar posisjon før de gikk i dialog med OIE i okt/nov. Saken vil trolig tas opp med CVO-ene. Norges standpunkt er diskutert kort med Veterinærinstituttet og næringen v/nortura. Saken ble også tatt opp på EØS-koordineringsmøtet uten at det kom noen kommentarer. Vi må ta en grundigere diskusjon, og vi må finne ut om Norge deltar på CVO-møtet hvor temaet skal opp. Til møtet ble det lagt frem to forslag. 1. kreve at også tredjeland som EU importerer kjøtt fra, må fjerne SRM 2. ta vekk kravet om at land innen EU med neglisjerbar status må fjerne SRM Presentasjon fra kommisjonen som redegjorde for saken. I mai 2015 vil 22 MS ha neglisjerbar risiko, mot 8 i dag. Dette gjør det mer ulogisk å ha krav til å fjerne SRM der, men ikke i kjøtt fra tredjeland. Ingen land støttet alternativ 1. Flere land var også skeptiske til alternativ to pga: Side 9 av 11

10 Lite kunnskap om L-typen. Vil ha vitenskapelig dokumentasjon fra EFSA. Mange dyr slaktes før de får symptomer. Usikkerhet i forhold til hva forbrukerne mener. Usikkerhet om mattryggheten blir like god når SRM ikke er fjernet. Det er lite SRM som importeres i forhold til det som produseres i MS. Ønsker om i stedet å vurdere å korte ned SRM-listen. Ønsker status quo inntil videre. Kommisjonen vil presentere statistikk over hvor mye SRM som importeres. De påpekte at EFSA har for lite kunnskap til å gi noen rapport som kan brukes. De synes forslaget om å redusere SRM-listen er interessant., men mener det kanskje er usikkert hvilke vev som er mest aktuelle i forhold til L-typen. Det ble ingen konklusjon i saken. AOB Presentasjon fra Kommisjonen om det pågående opplæringsprogrammet. Better training for safer food. Del B. Saker til beslutning B.1 Exchange of views of the Committee on a draft Commission Implementing Decision on harmonised monitoring of antimicrobial resistance in zoonotic and commensal bacteria Legal Basis: Article 7(3) of the Directive 2003/99/EC Procedure: Examination procedure AMR monitoring Sanco revision Saken omhandler kartlegging av antimikrobiell resistens. Regelverket for harmonisert kartlegging må revideres fordi kravet om harmonisert kartlegging av antimikrobiell resistens for Salmonella i henhold til kommisjonsvedtak 2007/407/EF gikk ut i Kommisjonen ønsker å benytte kartlegging slik at de får en oversikt over forekomsten av antimikrobiell resistens uten at det i denne omgangen vil bli krav om tiltak. Flere av bestemmelsene i den nye rettsakten er en videreføring av det som står i kommisjonsvedtak 2007/407/EF. Kommisjonsvedtak 2007/407/EF oppheves. Saken ble sist diskutert på møte 10. juli 2013 i SCFCAH, biologisk trygghet. Utkastet rev. 10 inneholder små endringer som hovedsakelig går på prøvestørrelse og antall isolater, samt en reorganisering av panelene for gramnegative bakterier og ESBL. Denne rettsakten vil gjelde fra 1. januar Utkastet rev 13 foreligger. SANCO_11591_2012 R13-TC.doc Side 10 av 11

11 SANCO_11591_2012 R13.doc Rettsakten ble med små rettelser enstemmig vedtatt. B.2. Exchange of views of the Committee on a draft Commission Implementing Decision as regards a Union financial aid towards a coordinated control plan for antimicrobial resistance monitoring in zoonotic agents in 2014 (KDS/RP) (C.01_SANCO_11267_2013) Legal Basis: Article 66 of the Regulation (EC) No882/2004 Procedure: Examination procedure Eurostat data - AMR C1.doc Saken omhandler en rettsakt om finansiering av kontrollplanen for kartlegging av antimikrobiell resistens. Dette er en finansieringssak for medlemsstatene, for Norge mottar ikke støtte. Kommisjonen har ikke sendt ut noe utkast, men i møtet i arbeidsgruppen for antimikrobiell resistens 26. april 2013, ble det gitt signaler om at det legges opp til en årlig finansiering av testing for antimikrobiell resistens for noen smittestoffer, men for eksempel ikke for Salmonella. Dette begrunnes i at flere medlemsstater har så lav forekomst at det vil være vanskelig å isolere 170 isolater, og da mener kommisjonen at det ikke er grunnlag for økonomisk støtte. SANCO_11267_2013 R3-TC.doc SANCO_11267_2013 R3.doc SANCO_11591_2012 R14-TC.doc SANCO_11591_2012 R14.doc Rettsakten ble enstemmig vedtatt. Side 11 av 11