Deltakere fra Norge Catherine Signe Svindland, Mattilsynet, hovedkontoret, avdeling mat, seksjon hygiene og drikkevann

Transkript

1 Referat fra møte i WG Foodborne Zonnoses (salmonella) Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: Referat fra møte i WG Foodborne Zonnoses (Salmonella) Centre de Conférences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brussel, 21. februar 2017 Catherine Signe Svindland Salmonella og Listex Kris De-Smet Deltakere fra Norge Catherine Signe Svindland, Mattilsynet, hovedkontoret, avdeling mat, seksjon hygiene og drikkevann Neste møte Kommisjonen var usikre på når de arrangerer neste arbeidsgruppemøte. Antagelig blir det ikke et nytt møte før i Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sakslisten ble endret. Sak 1. Oppdatering fra ECDC og EFSA om Salmonella Enteritidis utbruddet i Pakkeri C der eggene til Norge kom fra, var nå inkludert i utbruddsoppklaringen, publiseres i uke 9. Sak 2. Dansk søknad om tilleggsgarantier for Salmonella for kyllingkjøtt. Flertallet var positive til søknaden, men mange ville ettersende sin posisjon. Norge støttet søknaden. Sak 3. Forslag om godkjenning av Listex som et dekontamineringsmiddel for spiseklar animalsk mat. Det var mange spørsmål om effekten av Listex på naturlig forurensning, manglende merking til forbruker og til forordningsutkastet. Mange land uttrykte skepsis til forslaget, få kom med endelige posisjoner. Norge støttet kommisjonens arbeid med å få til en rask avklaring, men vil ettersende sin posisjon. Sak 4. Diskusjon om tiltak når land har store problemer med å kontrollere Salmonella. Tiltaket om ekspertgrupper med deltagere fra flere land fikk mest tilslutning. Sak 5. Diskusjon om tiltak for å få ned forekomsten av Salmonella i avlsfjørfe og verpehøns. Flertallet syntes tiltakene var for ambisiøse og ville at EFSA tallfestet effekten på folkehelsen før man bestemte seg for tiltak. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Sak 1. Presentation by EFSA on update Rapid Outbreak Assessment on Salmonella in Polish eggs (tidligere sak 4). Saken gjelder oppdatering fra ECDC og EFSA om utbruddet av Salmonella Enteritidis som stammet fra Polske egg i Vi fikk ingen dokumenter i forkant av møtet og innholdet i presentasjonene ble regnet som konfidensielt til de publiseres, antagelig i uke 9. Lenke til EFSAs vurdering fra 2016: Saken var sist oppe i SCPAFF, biologisk trygghet 15. november Polen presenterte sin oppfølging av utbruddet. Polske offentlige myndigheter testet 48 verpehønsbesetninger og sporet tilbake til avlsdyr og klekkerier. 82 flokker og 18 gårder i 3 regioner var positive for Salmonella Enteritidis, smittede konsumegg ble varmebehandlet. Sporingen avdekket komplekse smitteveier mellom de ulike gårdene. Noen gårdsarbeidere var positive. Alle avlsbesetninger var negative. Myndighetene har fått muligheten til å bøtelegge virksomheter som ikke følger fastsatt prøvetaking for Salmonella og Polen slutter med erstatning for positive verpehønsflokker. Myndighetene øker sin prøvetaking av verpehøns. Utbruddsstammen ble i 2015 påvist i rutineprøver hos en norsk virksomhet som importerte industriegg fra et eggpakkeri C i Polen, til bruk i varmebehandlete produkter. Pakkeri C inngikk nå i EFSAs oppsummering av utbruddet. Norge hadde også noen få pasienter som var knyttet til utbruddet, men disse var smittet i utlandet. Utbruddsoppklaringen viste igjen den enormt komplekse handelen med mat i EU og at Salmonella Enteritidis kan gi store konsekvenser i egg. Konklusjon fra kommisjonen: Kommisjonen har en koordineringsrolle i utbruddsoppklaringer. Kommisjonen takket ECDC og EFSA for rapportene og for medlemsstatene som bidro til disse. Rapportene vil publiseres i uke 9. EU har tillit til at Polen følger opp utbruddet. ECDC vil holde kontakten med medlemsstatenes helsemyndigheter for å følge opp nye pasienter. Salmonella Enteritidis kan være vanskelig å finne i egg, siden den ofte har en lav forekomst. Sak 2: Presentation by Denmark and discussion in view of the possible granting of special guarantees for Salmonella in broiler meat (tidligere sak 1) Point 1 DK special guarantees.docx Saken omhandler Danmarks søknad om tilleggsgarantier for Salmonella for fjørfekjøtt som skal importeres til Danmark, lik tilleggsgarantien Sverige, Finland og Norge allerede har. Danmark søkte 29. september 2007om å få innvilget tilleggsgarantier for Salmonella ved import av fjørfekjøtt og konsumegg, med hjemmel i EUs forordning (EC) nr. 853/2004 artikkel 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005. Danmark ble i 2012 innvilget spesielle garantier for konsumegg gjennom forordning (EU) nr. 427/2012. Det ble laget et dokument med krav som måtte innfris for en slik tilleggsgaranti, SANCO/745/2008r6. Saken var siste oppe i SCFCAH 17. september I 2008 ble det danske overvåkings- og kontrollprogrammet - OK-programmet, funnet å være i samsvar med SCOFCAH veiledningen. Det har tidligere vært misnøye med Danmarks praksis med å slakte smittede flokker i utlandet. Danmark har derfor sluttet å eksportere positive flokker. Ingen danske slakterier vil derimot ta inn positive flokker fordi det er strenge krav til prøvetaking etter slakting for å sikre at slakteriene er fri for Salmonella etterpå. Eieren av den positive slaktekyllingflokken blir ikke belastet økonomisk, tapet dekkes av et fond som slakterinæringen har 2

3 opprettet. Avlivingen av positive flokker skjer på gården, et firma kommer med kontainere, avliver dyrene med gass og lager en blanding av kyllingen som brukes til for eksempel minkfôr. Danskene tester en flokk kylling på hvert slakteri i uka. Danskene krever også salmonellatesting i fôrvirksomheter. Danmark importerer litt mer kyllingkjøtt enn de eksporterer, mesteparten av importen kommer fra Sverige. Et land ville at man skulle endre vilkårene for å få tilleggsgarantier eller gå bort i fra ordningen fordi de fleste medlemsstatene har fått ned forekomsten av Salmonella. Kommisjonen ville gjerne at flere land søkte om tilleggsgarantier, men dette krever en streng praksis fra medlemsstaten. Møtet måtte evaluere søknaden etter statusen per i dag og etter kriteriene som er lagt ned i veilederen, man kan ikke endre vilkårene underveis. Det var mange detaljspørsmål om det danske programmet særlig når det gjaldt at positive flokker ikke skulle sendes ut av landet, som Danmark besvarte godt. Runde rundt bordet: De flest land var positive, men mange manglet mandat til å komme med en definitiv posisjon. Norge vurderte det danske programmet til å innfri kravene i veiledningsdokumentet og støttet den danske søknaden. Kommisjonen vil ha posisjonen fra hver medlemsstat per e-post innen 15. mars. Det er sannsynlig at saken sendes videre til SCPAFF for biologisk trygghet eventuelt at saken kommer opp i denne gruppen senere. Sak 3. Discussion on draft Regulation authorising Listex for decontamination of certain RTE food (tidligere sak 5) Point 5 Authorisation Point 5 Authorisation Listex.docx Listex Annex.docx Saken gjelder kommisjonens forslag til forordning hvor det på nærmere vilkår åpnes opp for at virksomheter innen matkjeden kan bruke produktet ListexTM P100 for reduksjon av Listeria monocytogenes L. M i spiseklare kjøtt -, fisk- og melkeprodukter. Listex er en bakterifag dvs. et virus som dreper bakterier. RTE står for ready-to-eat, dvs. spiseklar mat. Forordningen er hjemlet i forordning (EC) nr. 853/2004 (animaliehygieneforordingen) art. 3 (2). Bakgrunnen for forslaget er en søknad til kommisjonen om godkjennelse av Listex på et bredt spekter av spiseklare produkter av animalsk opprinnelse. Søker er den nederlandske produsenten Micreos Food Safety BV (the Netherlands). Produktet har vært vurdert av EFSA, se «Scientific Opinion on the evaluation of the safety and efficacy of ListexTM P100 for reduction of Listeria monocytogenes in different ready-to eat meat and poultry, fish and seafood and dairy products, datert 10. august Saken var sist oppe i arbeidsgruppen for mikrobiologiske kriterier 18. november Kommisjonen innledet med at EFSA-rapporten vurderer at Listex er trygt og effektivt. Tidligere har man godtatt søknader om dekontaminering med melkesyre og resirkulert vann, utkastet til forodning for Listex bygger på disse forordningene. Listex dreper L. M og reduser antallet L. M i spiseklar mat. Listex påføres i vandig løsning. Produsenten anbefaler et renholdsprogram for å hindre resistens, men populasjonen av Listex reduseres mye i miljøet. Listex er en bakteriofag som ikke er farlig for mennesker, dyr eller planter. Kommisjonen ser Listex som et ekstra tiltak eller verktøy for å redusere L. M. Listeriose sykdommen man kan få av L. M, er sjelden, men alvorlig for de som rammes. EU har hatt en økning av listeriosetilfeller i årene 2008 til

4 Listex dør etter 24 timer dersom det ikke er L. M i produktet. EFSA er klare på at Listex kun er et ekstra hjelpemiddel. Valideringen av effekten må være del av virksomhetens HACCP-system. Flere av medlemsstatene stilte flere spørsmål når det gjaldt å vurdere om Listex fungerer på husstammer av L. M siden kun en undersøkelse var foretatt på slike. Det kom også flere spørsmål om effekten av Listex. Kommisjonen svarte med at bruken av produktet er kompleks og Listex at må brukes i en spesiell dose og på en spesiell måte, hvert tilfelle er derfor unikt. Listex brukes i Nederland som teknisk hjelpemiddel og brukes også i Canada og USA. Kommisjonen ønsker fortgang i saken fordi EU har en økning av antallet listeriosetilfeller. Micreos Food Safety BV søkte først i 2009 om godkjenning for røkt laks, EFSA krevde da flere studier og det har virksomheten utført. Produktet er for produsenter som har problemer med Listeria til tross for god hygiene. Listex virker heller ikke godt på alle produkter, men bedre i flytende produkter enn på faste produkter. Listex virker ikke på høye nivåer av L. M. Listex inngår som et valideringssteg etter næringsmiddeltrygghets kriteriene (Forskrift 22. desember 2008 nr om næringsmiddelhygiene - Forordning 2073/2005) og må valideres av hver enkelt virksomhet. Kommisjonen vurderer først og fremst om produktet er trygt, effekten er virksomhetens ansvar. Et medlemsland mente at de spiseklare produktene burde spesifiseres mer nøyaktig enn kommisjonens forslag. Kommisjonen svarte at vedlegget til forordningen er overordnet og lite detaljert. For spiseklar mat har kommisjonen spesifisert kjøtt-, meieri- og fiskeprodukter og ønsker ikke å spesifisere produktene nærmere. Flere medlemsland ville ha informasjon til forbrukeren om bruk av Listex i form av merking på den spiseklare maten. Kommisjonen svarte at annen dekontaminering ikke blir merket derfor følger man samme linje med Listex. Listex er kun for virksomheter med problemer og det koster å bruke produktet. Merking for forbruker ble diskutert tidligere og man konkluderte med å ikke merke. Dersom det ikke er L. M i den spiseklare maten vil Listex forsvinne. Flere medlemsland stilte spørsmål ved at kun en virksomhet får godkjent sin bakteriofag ut i fra et konkurranseperspektiv. Kommisjonen svarte at dette er en europeisk virksomhet og det kan antagelig komme flere bakteriofager på markedet etter hvert, konkurrenter vil bli informert. Flere medlemsstater stilte spørsmål ved resistensutviklingen. Kommisjonen svarte at resistens vil være et problem som må følges opp. En virksomhet med L. M problem må ta tak i problemet fordi man vil få resistens ved langvarig bruk. Listex gir bare slike virksomheter litt mer tid til å ordne problemet. En medlemsstat ville ha en veileder for hvordan virksomheten skal validere effekten av Listex Kommisjonen svarte at Listex kommer inn som validering av HACCP-planen. Mikrobiologiske kriterier stiller krav til at produktet er trygt. Kommisjonen oppsummerte at vi i gruppen hadde en åpen diskusjon, men de vil ha en endelig beslutning fra hver medlemsstat. EFSA-rapporten sier ikke noe om hvilke produkter Listex skal gjelde for. Kommisjonen ønsker ikke å informere konsumentene. Et tilsetningsstoff forblir i produktet, det gjør ikke Listex, Listex kan derfor ikke klassifiseres som et tilsetningsstoff. Runde rundt bordet: de fleste land var avventende eller negative til noen eller flere punkter om Listex. De fleste ville diskutere saken videre med sine kollegaer eller eksperter før de kom med endelige posisjoner. Norges posisjon var at situasjonen med Listex er uavklart og vi støttet kommisjonens arbeid for å få en rask avklaring. Norge måtte i likhet med de flest andre land avvente sin endelige posisjon til vi hadde diskutert saken ferdig. Posisjonen må sendes via e-post innen den 15. mars. 4

5 Sak 4. Discussion on targeted actions in Member States encountering serious problems in the control of Salmonella (tidligere sak 2) Point 2 Discussion paper on targeted ac Saken omhandler et diskusjonsnotat der kommisjonen viser til at en del medlemsstater har store problemer med kontrollen av Salmonella. Problemene viser seg ved store forskjeller på forekomst mellom offentlige prøver og virksomhetens prøver, mange RASFF meldinger, utbrudd og flere mangler ved OK-programmene. Kommisjonen ønsket en åpen diskusjon om hvordan man skal håndtere land som ikke klarer å kontrollere Salmonella. En medlemsstat mente at detaljistene tar over mye kontrollen med Salmonella. Flere ønsket møter i ekspertgrupper for å finne kritiske punkter og besøk hos land med god kontroll med Salmonella. Noen land ønsket ikke mer offentlig prøvetaking, mens andre land med problemer så dette som et effektivt middel. Et medlemsland hadde problemer med bruk av private laboratorier. Kommisjonen oppsummerte med at medlemsstatene ville være interesserte i å være med SANTE F på inspeksjoner. Det vil bli «a task force meeting i Polen snart. Stater med problemer kan bruke andre medlemsland med god salmonellastatus som inspirasjon. Kommisjonen vurderte at økt offentlig prøvetaking ikke vil være populært hos flertallet, men at medlemsland med problemer kan velge å gjøre dette. Man kan ikke ekskludere private laboratorier, men medlemsland må stille krav til akkreditering. Saken var ikke ment for å henge ut noen medlemsstater, og derfor ble ingen nevnt, men kommisjonen ønsket å skape en konstruktiv arbeidsform. Sak 5. Discussion on a possible revision of targets for Salmonella in flocks of breeding hens of and of laying hens of Galius gallus (tidligere sak 3) Point 3 Discussion paper on a possible re Saken omhandler et diskusjonsnotat der kommisjonen foreslår å endre to forordninger som omhandler reduksjon av forekomsten av Salmonella: 1) Forordning (EU) nr. 200/2010 som omhandler flokker av avlsfjørfe 2) Forordning (EU) nr. 517/2011 som omhandler flokker av verpehøns. De fleste medlemsstatene i EU har redusert antallet positive flokker med Salmonella. Nå ønsker kommisjonen å se på om det er mulig å få ned antall salmonellatilfeller hos folk ved å redusere antallet positive flokker ytterligere. Videre vil de diskutere ulike alternativer for ytterligere å få ned forekomsten i verpehøns og avlsfjørfe på en kostnadseffektiv måte. Avlsfjørfe: Flere medlemsstater ønsket å tallfeste virkningen på folkehelsen før man gjorde noen endringer. Flere land syntes alternativene var for ambisiøse og andre at man burde prioritere verpehøns. Noen land hadde problemer med Salmonella hos kalkuner. Kommisjonen skal snakke med EFSA om det er mulig å tallfeste alternativene for folkehelsen. EU trenger kanskje mål for andre populasjoner som kalkun. Kommisjonen vil diskutere med EFSA om å tallfeste virkningene av alternativene på folkehelsen og så ta opp saken igjen etter dette. Verpehøns: Kommisjonen opplyste om en feil i dokumentet, det skulle stått at 19 medlemsland ikke har nådd målet om 0 toleranse for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium. 5

6 Saken fikk liten respons av medlemsstatene. To medlemsstater ønsket at EFSA skulle se på fôr som en risikofaktor og et medlemsland ønsket at EFSA skulle se på frekvensen på prøvetakingen av verpehøns. Kommisjonen ville diskutere med EFSA og komme tilbake til gruppen senere. Kommisjonens oppsummering etter møtet: EFSA vil trenge tid til å tallfeste de to siste sakene, og det vil derfor ikke bli noen nye møter i år. Dansk tilleggsgaranti for Salmonella i kyllingkjøtt og Listex vil diskuteres i SCPAFF biologisk trygghet snart. Medlemsstatene skal sende sin posisjon om Dansk tilleggsgaranti for Salmonella i kyllingkjøtt og Listex innen den 15. mars på e-post. 6