Referat fra møte i Restricted working group on bivalve molluscs. 21. januar 2013

Transkript

1 Referat fra møte i Restricted working group on bivalve molluscs 21. januar 2013 Forum: Restricted working group on bivalve molluscs Sted og tid: CCAB Centre Borschette, Rue Froissart 36 kl Utsteder: Ragnhild Aursnes Dammen i samarbeid med Malin E. Florvåg Møtets formål: Diskutere og finne løsninger i forhold til regulering av og tilsyn med skjell Møteleder: Paolo Caricato Deltakere fra Norge Malin Elisabeth Florvåg (Mattilsynets tilsynsavdeling) og Ragnhild Aursnes Dammen (Mattilsynets regelverksavdeling) Neste møte På møtet ble det antydet at neste møte i arbeidsgruppen kunne bli i mars eller april I etterkant av møtet har møteleder sendt ut informasjon om at neste møte blir allerede onsdag 27.februar Temaene for neste møte er i etterkant av møtet oppgitt å være fortsettelse av diskusjonene om E.coli (sak 3) inkludert salmonella (sak 2) og virus(sak 5). På møtet ble det også nevnt at retningslinjene skulle opp på neste møte (sak 6). Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 Conclusions of 32 session of CCFFP (1-5 October 2012) Det ble vist til at CCFFP (Codex fiskekomite) på møtet oktober 2012 behandlet saker som er relevante for EUs begrensede/spesielle arbeidsgruppe på skjell. Se vedlagt rapport fra Codex-møtet. Codex Report FFP 2012.pdf Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Codextemaene som ble understreket å være relevante for arbeidsgruppen på skjell var salmonellakriterier for levende skjell (omtalt i rapportens para10-12), virus i mat (omtalt i rapportens para 14-15), performance criteria for marine biotoksiner (omtalt i rapportens para ) og Yessotoksiner (omtalt i rapportens para 94.) Se nedenfor under det enkelte tema om Codex-rapportens relevans for den enkelte sak. Sak 2 Salmonella criterion for LBM Per i dag tas det prøver for Salmonella i skjell i EU. De gjeldende bestemmelsene i EUs forordning (EU) nr. 2073/2005 gir krav om ingen påvisning av Salmonella i 25 g LBM som skal omsettes (N=5). Fiskekomiteen (CCFFP) har siden 2009 vurdert om det er behov for å endre eller eventuelt fjerne kriteriet for Salmonella i levende og rå skjell. I den forbindelse har FAO/WHO gitt en risikovurdering i forhold til fare for folkehelsen mht. Salmonella ved konsum av skjell. FAO/WHO har også evaluert om kriteriet for Salmonella er godt nok mht. å beskytte forbrukeren. CCFFP bestemte på siste sesjon å sende to endringer til vedtakelse på CAC s førstkommende møte. For det første har CCFFP foreslått å fjerne kriteriet for Salmonella i levende og rå skjell fra CODEX STAN (Standard for Live and Raw Bivalve Molluscs) basert på konklusjoner fra arbeid i FAO/WHO. Den andre endringen er et kompromiss mht. salmonellakriteriet til fiskekoden (Code of Practice for Fish and Fishery Products CAC/RCP ) seksjon Kompromissforslaget gir økt fleksibilitet i teksten og mulighet for at kompetent myndighet likevel kan velge å beholde et salmonellakriterium for levende og rå skjell. Konkret tema for møtet var om man skal/bør fjerne dagens Salmonellakriterium for levende og rå skjell i forordning(eu) nr 2073/2005. Dette på bakgrunn av de ovenfor nevnte konklusjonene fra det siste fiskekomitemøtet i Codex. Norge tok ordet på møtet og viste til at vi mener at kriteriet for Salmonella i levende og rå skjell kan og bør fjernes. Dette på bakgrunn av de undersøkelser som er gjort av FAO/WHO. Konklusjonen på møtet i forhold til denne saken ble imidlertid at spørsmålene i sak 3, prøvetaking for E.coli, må gjennomdiskuteres før man kan gå videre med diskusjonen om hvorvidt salmonellakriteriet for skjell kan/bør fjernes. Konklusjonen er knyttet til at medlemsstatene må ha god nok kontroll, og harmonisert kontroll, med forekomst av fekal forurensning før man kan diskutere fjerning av Salmonellakriteriet. Sak 3. E.coli criterion for classification of A production areas I forbindelse med klassifisering av produksjonsområder for skjell (både før og etter klassifiseringen) tas det ut prøver av E.coli. Saken gjaldt metoder for slik prøvetaking og mer konkret hvorvidt man skal gå fra 1 prøve som grunnlag, til flere prøver(overgang fra en 2-klasse-plan til en 3-klasseplan)slik som allerede er tilfellet i CODEX. Saken ble også diskutert på møtet i samme arbeidsgruppe i januar Vedlagt er dokumentet om dette spørsmålet som ble sendt ut til møtet i januar EU-RL_regarding_po ssible_harmonisation_ Norsk foreløpig posisjon til møtet nå var at en overgang fra en 2-klasse-plan til en 3-klasse- plan ikke vil ha store konsekvenser, og at forslaget egentlig er en tilpasning av krav til den praksis som ses i mange medlemsstater. Kommisjonen anser det som en utfordring at medlemsstatene på ulike måter aksepterer overskridelser av grenseverdien for E. coli i A-områder. Kommisjonen ønsker derfor en standardisert håndtering av E. coli-data, og viser til forslaget fra EU-RL om å bruke en 2

3 klasse 3-plan, der klasse 3-planen er tilpasset prøvetaking i produksjonsområder over tid. Forslaget fra EU-RL innebærer at 20% av prøver tatt over tid kan inneholde mer E. coli enn tillatt verdi (230MPN/100g), men verdien må være mindre enn 700MPN/100g. En representant fra EU-RL mente at faglig sett er metoden som benyttes i CODEX å foretrekke, men det trengs 5 ganger flere prøver og det koster penger. På møtet kom det fra flere land, fra kommisjonen og fra EU-RL forslag om å skille kriteriene for sluttproduktet fra kriteriene for produksjonsområder. Dette fordi kriteriene for sluttproduktet er vanskelige å håndheve for produksjonsområdet. Det ble fra et medlemsland pekt på at håndheving av grenseverdien for E. coli for A-klassifiserte produksjonsområder førte til flere tilbaketrekkinger av skjellpartier, og at dette nødvendigvis ikke var riktig håndtering. Det var deretter enighet blant landene om å isolere diskusjonen om metodevalg for E.coliprøver til de E.coliprøver som tas i forbindelse med klassifiseringen. Kommisjonen kunne opplyse at i USA er det ikke samme kriterium for produksjonsområdet som for sluttproduktet. For sluttproduktet har man der et kriterium på 230, mens i produksjonsområdene har man et vannkriterium. Et land påpekte at det sentrale i denne diskusjonen måtte være er skjell trygge? Og er de produsert trygt? En medlemsstat pekte på at det er uklart hva som menes med n=5 i hht. 3-klasseplanen, f.eks. om det ved hver prøvetaking skal tas fem prøver som analyseres, om alle fem prøvene skal tas på samme sted eller på ulike steder i produksjonsområdet, eller om det skal tas en prøve som splittes til fem nye prøver. Kommisjonen ga ikke noen klar tilbakemelding på dette og antydet at dette ville være en del av det videre arbeidet. Konklusjonen på møtet var at kommisjonen skal utarbeide et forslag der man går fra en 2-klasseplan til en 3-klasse- plan og at dette isoleres til kun å gjelde prøver som tas i forbindelse med klassifiseringen, og ikke de prøver som tas av sluttproduktet. Prøvetakingen skal således ikke tas etter kriterier i mikrobiologiske kriterier, men hjemles i forordning(eu) 854. Først foreslo kommisjonen at forslaget skulle gå direkte til SCFFCA, men etter protest fra flere land ble den endelige konklusjonen at forslaget i første omgang skal fremmes på neste møte i denne begrensede arbeidsgruppen for skjell. Når kriteriene for klassifisering er avklart, vil kommisjonen vurdere om det er nødvendig å overføre Codex 3-klasseplan til sluttprodukter (mikrobiologiske kriterier forordning 2073/2005). Oppfølging: Før neste møte i arbeidsgruppen bør norsk posisjon i denne saken videreutvikles. Mener vi at skjellene blir like trygge dersom man går fra en 2-klasse-plan til en 3-klasse- plan? Synes vi det er ok med de økte kostnader det innebærer å gå over til en 3-klasse- plan? Mener vi at det er uproblematisk å isolere diskusjonen til den prøvetaking som foregår i forbindelse med klassifiseringen? Sak 4. Yessotoxins limits and new emerging toxins Saken gjaldt yessotoksiner og nye toksiner. For yessotoksinene er det ikke en klar sammenheng mellom effekt hos mennesker og høye verdier i skjell. Det er likevel satt grenseverdier for YTX i forordning 853/2004. Det har i mange år vært diskutert om YTX skal ut av regelverket, eller om grenseverdien kan heves. Mange land, inkl. Norge, sluttet seg til å heve grenseverdien. En eventuell ny grenseverdi kan bli firedoblet (3,74 mg/kg jf. EFSA). Norge kommenterte videre at vi påviser YTX i verdier over gjeldende grenseverdi, og at dette i dag fører til lukking av produksjonsområder. En stat mente primært at et enda bedre alternativ ville være å ta kravet helt bort, da ville man slippe kostnader ved fortsatt overvåkning. Landene var på møtet nå enige om at dette toksinet ikke har en særlig negativ effekt på helsen og at grenseverdien for yessotoksiner dermed kan heves. Konklusjonen på dette punkt ble derfor at et forslag om at grenseverdien for YTX heves sendes til SCFFCA for diskusjon i februar og for avstemning i mars. Endringen kan da tre i kraft før sommeren. 3

4 Når det gjelder nye toksiner så er det snakk om 3 nye toksingrupper som man har sett at kan være farlige. NRL (NVH) har informert Mattilsynet om arbeid med new emerging toxins i EU-RL. Arbeidet er spesielt knyttet til toksingrupper som ikke er regulert i dag for skjell (ciguatoksiner, palytoksiner og spirolider/pinnatoxins). Det foreligger per i dag ikke grunnlag for å kunne beregne grenseverdi i skjell ved omsetning. Ciguatoksiner er først og fremst knyttet til fisk. Fisk til omsetning skal i hht. gjeldende bestemmelser i forordning 853/2004 ikke inneholde slike toksiner og er således regulert der. Kommisjonen kunne opplyse at i noen land utgjør slike nye toksiner et problem. EFSA har uttrykt at de trenger mer data før metode og grenser kan foreslås. Konklusjonen i denne saken var at man må fortsette å studere fenomenet og at man må fortsette å kontrollere. Man kan også tenke på «action limits» slik man allerede har for disse toksinene i Japan og USA. Oppfølging: Den som deltar fra Mattilsynet på det SCFFCA-møtet hvor yessotoxiner tas opp, må ha med seg konklusjonene fra møtet her. Sak 5. Viral contamination of LBM: Way to forward EFSA publiserte i januar 2012 en rapport om virus i skjell. Denne rapporten ble presentert på møtet i den begrensede arbeidsgruppen for skjell i januar Gjeldende regelverk regulerer ikke innholdet av virus i skjell. Klassifisering av produksjonsområder skal i prinsippet redusere risiko for at skjell som høstes og omsettes inneholder virus som kan gi sykdom (spesielt norovirus, NoV, og hepatitt A, HA). EFSA-rapporten fra 2012 (NoV i østers) gir ikke grunnlag for å sette grenseverdi, men EFSA mener likevel at en grenseverdi bør vurderes satt av myndighetene i MS. Hovedutfordringen mht. virus i Europa er knyttet til norovirus. Kommisjonen ønsker svar på hva man konkret kan gjøre for å løse utfordringen. Det ble på møtet diskutert om det var aktuelt å sette noen konkrete grenser og det ble også vist til at det nå er tilgjengelig metoder for å teste for virus (RT-PCR). Standardmetode for NoV-analyse blir trolig publisert før sommeren Det ble videre vist til at man rundt dette temaet også eventuelt kan tenke alternativt, f.eks ved å se på om man i renseprosessen også kan fjerne virus og at en diskusjon om dette kan knyttes til de diskusjonene man allerede har rundt klassifisering, jf. sak 3. Tid og temperatur er viktige faktorer for rensing, og det kan være aktuelt å se på minimumstid for rensing. Spørsmålet om konsummåten var også oppe i forbindelse med virusdiskusjonen. Det er relevant å se på om produktet skal konsumeres rått eller varmebehandlet. Dersom man evt. skulle skille på dette var kommisjonen interessert i tips til hvordan et slikt skille kunne utformes skriftlig. Spørsmålet om merking var oppe i denne forbindelse. I Norge er virus-problematikken liten, men vi har hatt utbrudd forårsaket av NoV i norskproduserte østers. Vi har lite data om virus i skjell, og norsk posisjon før møtet var at vi foreløpig ikke har konkludert ennå. Konklusjonen på møtet var at kommisjonen til neste møte i arbeidsgruppen utarbeider et «discussion paper» som også skal inneholde en «baseline study.» Dokumentet skal omtale prosesskriterier, merkekriterier, kriterier for gjenåpning og tidsangivelse for lukking. Kommisjonen ønsket at de medlemslandene som har forslag til grenseverdier for NoV i skjell sender dette til kommisjonen før neste møte. Kommisjonen ønsker å holde på konklusjonene fra EFSA om at hepatitt A ikke skal ha grenseverdi. For HA vil påvist/ikke påvist være tilstrekkelig. 4

5 Oppfølging: Før neste møte i arbeidsgruppen bør norsk posisjon avklares ift. om man bør beskytte næringen (ingen grenseverdi eller høy grenseverdi kombinert med risikoinformasjon til forbrukerne) eller om man bør beskytte forbrukeren (lave grenseverdier). Sak 6. Recent meeting with FDA on EU/US equivalence for LBM. state of play Det har lenge pågått en diskusjon mellom FDA og EU om eksport/import av skjell mellom EU og USA. Norge har foreløpig ikke direkte vært påvirket av diskusjonen. Diskusjonen er likevel interessant for Norge, spesielt når det gjelder hva som vektlegges ved vurdering av oppfølging/overvåking/tilsyn med produksjonsområder. Når det eventuelt skulle foreligge en avtale mellom EU og FDA, bør Norge vurdere å lage noe lignende. Diskusjonene mellom USA og EU fortsetter. Sak 7 AOB Kommisjonen sa den ville og har allerede utarbeidet og sendt ut et sammendrag fra møtet. 5