Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Seksjon forbrukerhensyn. 7. november 2012

Transkript

1 Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon forbrukerhensyn 7. november 2012 Forum: Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Sted og tid: Brussel 7. november 2012 Utsteder: Anne-Pia Lødemel og Knut Nordviken Møtets formål: Informasjon og diskusjon Møteleder: Alexandra Nikolakopoulou Deltakere fra Norge Anne-Pia Lødemel, Mattilsynet, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen, Seksjon omsetning til forbruker Knut Nordviken, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen, Seksjon forbrukerhensyn Neste møte 23. november 2012 (hovedtema opprinnelsesmerking). Generelt om møtets formål og innhold Dette var det sjette møtet i den nye arbeidsgruppen under Kommisjonen om forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen). I EU brukes ofte kortnavnene FIC (Food Information to Consumers) eller FIR (Food Information Regulation) som referanser til matinformasjonsforordningen. Arbeidsgruppen skal brukes både som et forum for å diskutere utkast til nytt regelverk (delegated acts og implementing acts) som skal fastsettes av Kommisjonen med hjemmel i bestemmelsene i matinformasjonsforordningen, rapporter som Kommisjonen er pålagt å utarbeide og tolkningsspørsmål knyttet til de ulike bestemmelsene i matinformasjonsforordningen. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandlere: Anne-Pia Lødemel og Knut Nordviken Tlf: / Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 1. Update and discussion on draft Guidance for tolerances for the nutrition declaration Kommisjonen redegjorde for saken som gjelder et justert utkast til veiledningsdokument for toleranser for avvik fra de oppgitte verdiene i merkingen av næringsinnhold etter bestemmelsene i matinformasjonsforordningen, direktiv 90/496/EØF (næringsdeklarasjonsdirektivet) og direktiv 2002/46/EF (kosttilskuddirektivet). Kontroll med slike avvik kan være viktig både av hensyn til mattrygghet og for å hindre at forbrukerne blir villedet. Veiledningsdokumentet gjelder i all hovedsak også for merking med næringsinnhold etter forordning (EF) nr. 1925/2006 (berikingsforordningen) og forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Dokumentet gjelder også for medlemsstatenes kontroll med at vilkårene for bruk av påstander etter påstandsforordningen og at de oppgitte verdiene for tilsetting av vitaminer og mineraler i merkingen etter berikingsforordningen, er oppfylt. Veiledningsdokumentet gjelder imidlertid ikke for toleranser for avvik fra de oppgitte verdiene i merkingen av næringsinnhold i tilfeller der det etter nasjonale bestemmelser er obligatorisk med tilsetting av vitaminer eller mineraler, jf. artikkel 11 i påstandsforordningen og etter direktiv 2009/39/EF (særnærdirektivet). Dokumentet inneholder også veiledning om avrundingsregler for verdiene som er oppgitt i merkingen. Kontroll med overholdelsen av kravene om merking med næringsinnhold mv. etter bestemmelsene i de konkrete regelverkene som er nevnt foran, suppleres også av de generelle bestemmelsene om kontroll med næringsmidler i forordning (EF) nr. 178/2002 («food law») og forordning (EF) nr. 882/2004 (kontrollforordningen). Veiledningsdokumentet er rettet både mot tilsynsmyndighetene i medlemsstatene og virksomhetene. Veiledningsdokumentet er formelt sett ikke rettslig bindende, men vil likevel kunne ha stor betydning i praksis. Tidligere versjoner av dokumentet har vært diskutert i arbeidsgruppen flere ganger, og medlemsstatene har hatt mulighet til å gi både muntlige og skriftlige merknader. Kommisjonen redegjorde i møtet for hvordan medlemsstatenes tidligere merknader var innarbeidet i det justerte utkastet, og ga en begrunnelse for hvorfor det ikke var tatt hensyn til andre merknader. Følgende punkter ble særlig diskutert i møtet: a) Kommisjonens har i punkt 5, jf. tabell 3, foreslått at det helt generelt bare skal tolereres et avvik som tilsvarer målingsusikkerheten på den «ene siden» av den verdien som er oppgitt i næringsdeklarasjonen, dersom det er satt grenser for hvor mye eller lite det må være av et stoff i næringsmidlet for å kunne benytte en ernærings- eller helsepåstand. Det kan gjelde enten «+ siden» eller «siden» avhengig av hvilket stoff det gjelder. På den «andre siden» er det satt videre grenser for tolerabelt avvik i punkt 5, jf. tabell 3. Når det gjelder vitaminer og mineraler, kan eventuelle avvik på «+ siden» aldri overstige eventuelle maksimumsgrenser for tilsetting av vitaminer og mineraler etter berikingsforordningen eller etter kosttilskuddirekivet, eller i fravær i slike grenser på EØS-nivå eventuelle nasjonale maksimumsgrenser. Flere medlemsstater stilte spørsmål ved om dette er en rimelig løsning i de tilfellene der verdien som er oppgitt i næringsdeklarasjonen er høyere eller lavere (avhengig av hvilket stoff det gjelder) enn grensen for å kunne benytte en ernærings- eller helsepåstand? Burde det ikke i slike tilfeller også gis en videre grense for tolerabelt avvik på «begge sider» av den oppgitte verdien, så lenge den ligger innenfor grensen for i det hele tatt å kunne benytte påstanden? b) Burde det settes et tidspunkt i veiledningsdokumentet for når alle medlemsstatene senest må begynne å praktisere innholdet i dokumentet for eksempel 13. desember 2014 som er det tidspunktet da hoveddelen av bestemmelsene i matinformasjonsforordningen skal gjelde fra? I så fall vil det fortsatt være opp til medlemsstatene å ta i bruk veiledningsdokumentet tidligere eller benytte eventuelle gjeldende nasjonale bestemmelser om dette frem til 13. desember

3 Konklusjon: Kommisjonen vil sende ut et justert utkast til veiledningsdokument etter møtet, og medlemsstatene vil få en ukes frist til å gi eventuelle endelige merknader skriftlig. Kommisjonen ønsker særlig tilbakemelding fra medlemsstatene om deres syn på punkt a) ovenfor, nærmere bestemt om de foretrekker Kommisjonens forslag om at bare målingsusikkerheten gjelder som toleranse for avvik på den «ene siden» eller et alternativt forslag som åpner for en videre grense for tolerabelt avvik på «begge sider» av den oppgitte verdien, så lenge verdien ligger innenfor grensen for i det hele tatt å kunne benytte påstanden. Et endelig utkast skal etter planen legges frem for «godkjenning» i møtet i Standing Committee on the Food Chain and Animal Health (SCFCAH), Section General Food Law (SGF) 10. desember Det skal imidlertid formelt sett ikke stemmes over veiledningsdokumenter i SCFCAH, men Kommisjonen var likevel opptatt av at det er konsensus om dokumentet og at det ikke skal bli ytterligere tekniske diskusjoner om dette i SCFCAH-møtet i desember. 2. Update and discussion on draft Guidance for analytical methods for fibre for the nutrition declaration Kommisjonen redegjorde for saken som gjelder et endelig utkast til veiledningsdokument om analysemetoder for innhold av fiber til bruk i næringsdeklarasjonen. Begrepet fiber er definert i direktiv 2008/100/EF om endringer i næringsdeklarasjonsdirektivet. Næringsdeklarasjonsdirektivet med tilhørende endringsdirektiver er tatt inn i EØS-avtaleverket og er gjennomført i norsk rett i forskrift 21. desember 1993 nr om deklarasjon av næringsinnhold (næringsdeklarasjonsforskriften). Fiberdefinisjonen er ytterligere spesifisert i punktene 5 og 6 i fortalen til endringsdirektiv 2008/100/EF. Fiberdefinisjonen fra næringsdeklarasjonsdirektivet er videreført i punkt 12 i vedlegg I til matinformasjonsforordningen. Listen over analysemetoder for fiberinnhold som ble vedtatt av Codex Alimentarius Kommisjonens 34. sesjon i 2011 er brukt som et utgangspunkt for analysemetodene som er omfattet av Kommisjonens veiledningsdokument. Veiledningsdokumentet er rettet både mot tilsynsmyndighetene i medlemsstatene og virksomhetene. Veiledningsdokumentet er formelt sett ikke rettslig bindende, men vil likevel kunne ha stor betydning i praksis. Tidligere versjoner av dokumentet har vært diskutert i arbeidsgruppen flere ganger, og medlemsstatene har hatt mulighet til å gi både muntlige og skriftlige merknader. Konklusjon: Ingen medlemsstater hadde merknader til utkastet. Det endelige utkastet vil derfor bli lagt frem for «godkjenning» i møtet i Standing Committee on the Food Chain and Animal Health (SCFCAH), Section General Food Law (SGF) 10. desember Det skal imidlertid formelt sett ikke stemmes over veiledningsdokumenter i SCFCAH, men Kommisjonen var likevel opptatt av at det er konsensus om dokumentet og at det ikke skal bli ytterligere tekniske diskusjoner om dette i SCFCAH-møtet i desember. 3. Exchange of views on a draft Commission Regulation amending Commission Regulation (EC) No 608/2004 concerning the labelling of foods and food ingredients with added phytosterols, phytosterol esters, phytostanols and/or phytostanol esters Kommisjonen redegjorde for saken gjelder et utkast til forordning om endringer i forordning (EF) nr. 608/2004 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er tilsatt fytosteroler, fytosterolestere, fytostanoler og/eller fytostanolestere. Forordning (EF) nr. 608/2004 er tatt inn i EØS-avtaleverket, og er gjennomført i norsk rett i forskrift 21. desember 1993 nr om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften) 24. Det fremgår av forordning (EF) nr. 608/2004 at næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som inneholder disse stoffene blant annet må merkes med en opplysning om at produktet utelukkende er beregnet for mennesker som vil senke blodkolesterolnivået. Bakgrunnen for dette, er at produktet skal treffe sin målgruppe og 3

4 unngå unødvendig bruk hos mennesker som ikke er i målgruppen. I ettertid har det i EU blitt godkjent flere helsepåstander etter forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen) som relaterer seg til sammenhengen mellom inntak av næringsmidler som inneholder fytosteroler, fytosterolestere, fytostanoler og/eller fytostanolestere og reduksjon og opprettholdelse av boldkolesterolnivået. De godkjente helsepåstandene fremgår av forordningene (EF) nr. 983/2009, (EU) nr. 384/2010 og 432/2012. Ordlyden i de godkjente helsepåstandene kombinert med ordlyden i det obligatoriske merkekravet i forordning (EF) nr. 608/2004, kan tenkes å villede forbrukerne om effekten som fytosteroler, fytosterolestere, fytostanoler og/eller fytostanolestere har på blodkolesterolnivået. Derfor foreslår Kommisjonen nå endringer i ordlyden i det obligatoriske merkekravet i forordning (EF) nr. 608/2004 som skal sikre at det blir samsvar mellom den og ordlyden i de godkjente helsepåstandene, samtidig som ordlyden fortsatt tjener det informasjonsformålet som var den opprinnelige begrunnelsen for merkekravet. Forslaget til ny ordlyd sier at produktene må merkes med en opplysning om at det ikke er beregnet for mennesker som ikke trenger/vil regulere/kontrollere blodkolesterolnivået sitt. Det foreslås gitt en overgangstid på seks måneder fra endringsforordningen trer i kraft, som næringsmidler og næringsmiddelingredienser fortsatt kan omsettes og merkes i samsvar med den «gamle» ordlyden, og at disse produktene etter utløpet av overgangstiden, kan omsettes til lagrene er tomme uten at det er satt en absolutt frist for dette. Det vil senere måtte foreslås samme endringer i den tilsvarende ordlyden i punkt 5.1 (3) i vedlegg III til matinformasjonsforordningen. Kommisjonen opplyste særskilt om at ordlyden i det obligatoriske merkekravet helt bevisst var foreslått endret fra dagens såkalte «positive» avgrensning» (utelukkende beregnet for) til en såkalt «negativ» avgrensning med «dobbelt nektelse» (ikke beregnet for mennesker som ikke trenger/vil), ettersom dagens «positive» avgrensning har vært kritisert for at den kan gi inntrykk av å være eller oppfattes som en helsepåstand om mulig reduksjon av blodkolesterolnivået, selv om grensene for innhold av de aktuelle stoffene for å kunne benytte de godkjente helsepåstandene om «reduksjonseffekt», ikke er oppfylt heller ikke for «opprettholdelseseffekt». Det obligatoriske merkekravet gjelder uavhengig av mengden av de aktuelle stoffene i næringsmidlet. Følgende punkter ble særlig diskutert i møtet: a) Er det i det hele tatt behov for å endre ordlyden i det obligatoriske merkekravet på grunn av godkjenning av helsepåstanden knyttet til opprettholdelse av blodkolesterolnivået, ettersom det egentlig også i disse tilfellene, jf. EFSAs uttalelse i saken, er snakk om opprettholdelse ved reduksjon? b) Gitt at ordlyden i det obligatoriske merkekravet bør endres på grunn av godkjenning av helsepåstanden knyttet til opprettholdelse av blodkolesterolnivået bør Kommisjonens foreslåtte nye ordlyd justeres for å unngå dobbelt nektelse, eller eventuelt avgrenses «positivt» i stedet for «negativt»? c) Bør ordlyden i de godkjente helsepåstandene endres heller enn det obligatoriske merkekravet? d) Bør man se forslaget om endringer i det obligatoriske merkekravet i en større sammenheng, for eksempel knyttet til vurderinger av eventuelt behov for endringer i de andre kravene i forordning (EF) nr. 608/2004 som gjelder for næringsmidler som inneholder de aktuelle stoffene? Kommisjonen var helt klar på at det i denne sammenheng var uaktuelt å trekke opp diskusjonen i punkt c) ovenfor og til dels også diskusjonen i punkt d). Kommisjonen kunne imidlertid være åpne for forslag til forbedringer i ordlyden i et justert obligatorisk merkekrav, jf. punkt b) ovenfor og til eventuelle gode argumenter knyttet til en løsning i samsvar med punkt a). 4

5 Konklusjon: Kommisjonen oppfordret medlemsstatene til å tenke videre på saken. Utkastet til endringsforordning vil dessuten bli lagt frem til orientering og for eventuell diskusjon på det neste møtet i arbeidsgruppen for ernærings- og helsepåstander 12. november Om nødvendig kan utkastet til endringsforordning eventuelt også diskuteres videre på det neste møtet i arbeidsgruppen om matinformasjonsforordningen 23. november Hvis mulig, vil et justert utkast eventuelt bli lagt frem til diskusjon eller avstemming på møtet i Standing Committee on the Food Chain and Animal Health (SCFCAH), Section General Food Law (SGF) 10. desember Exchange of views on a revised draft Q&A document on issues of interpretation of the Regulation (EU) no 1169/2011 on the provision of food information to consumers Kommisjonen presenterte et justert utkast til et dokument med spørsmål og svar (Q & A) basert på utvalgte spørsmål som medlemsstatene tidligere har meldt inn til Kommisjonen, og som er diskutert i tidligere arbeidsgruppemøter, jf. referatene fra disse. Dokumentet skal være et «levende» dokument som stadig kan videreutvikles, og det er tenkt lagt ut åpent på Kommisjonens internettsider. Dokumentet er rettet hovedsakelig mot virksomhetene, men er også interessant for andre aktører i næringsmiddelkjeden, forbrukerne og medlemsstatene. Formålet med dokumentet er å hjelpe de ulike aktørene med å etterleve matinformasjonsforordningen på en best mulig måte. Dokumentet er delt i to hoveddeler - den første delen handler om generell merking og den andre delen om merking med næringsinnhold. Dokumentet er imidlertid ikke juridisk bindende, og den endelige avgjørelsen, ved uenighet om innholdet i bestemmelsene i regelverket, ligger som vanlig i rettssystemet hos EU-domstolen (EFTA-domstolen). Det vil ikke bli utarbeidet et mer formelt veiledningsdokument på EU-nivå om matinformasjonsforordningen. De fleste medlemsstatene ga som i tidligere møter generelt uttrykk for at de støttet denne tilnærmingen, og medlemsstatene var i all hovedsak enige om de fleste spørsmålene og svarene i dokumentet. Det ble imidlertid også i dette møtet ganske tekniske og detaljerte diskusjoner om både innholdet og ordlyden i noen punkter. Det ble heller ikke denne gangen tid til å gjennomgå alle punktene i dokumentet. Konklusjon: Kommisjonen vil på bakgrunn av diskusjonene og de konkrete merknadene i møtet, utarbeide et nytt justert utkast til dokument med spørsmål og svar, som de de antagelig vil sende ut per e-post til medlemsstatene for eventuelle merknader innen en kort svarfrist. Dessuten vil dokumentet eventuelt også kunne diskuteres videre på det neste arbeidsgruppemøtet 23. november Slik vi oppfattet det, ligger det fortsatt an til at et «ferdig» dokument om spørsmål og svar vil bli lagt ut åpent på Kommisjonens internettsider innen utgangen av 2012 eller i starten av