Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Seksjon for forbrukerhensyn. 28. februar 2012

Transkript

1 Forum: Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon for forbrukerhensyn 28. februar 2012 Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Sted og tid: Brussel 28. februar 2012 Utsteder: Knut Nordviken (sak 1 og 3) og Nina Lødrup (sak 2) Møtets formål: Informasjon og diskusjon hovedtema næringsdeklarasjon. Møteleder: Helen Lee Deltakere fra Norge Nina Lødrup, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen, Seksjon forbrukerhensyn Knut Nordviken, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen, Seksjon for forbrukerhensyn Neste møte 8. mars 2012 (hovedtema - opprinnelsesmerking). Generelt om møtets formål og innhold Dette var det andre møtet i den nye arbeidsgruppen under Kommisjonen (KOM) om forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen). I EU brukes ofte kortnavnene FIC (Food Information to Consumers) eller FIR (Food Information Regulation) som referanser til matinformasjonsforordningen. Arbeidsgruppen skal brukes både som et forum for å diskutere utkast til nytt regelverk (delegated acts og implementing acts) som skal fastsettes av KOM med hjemmel i bestemmelsene i matinformasjonsforordningen, rapporter som KOM er pålagt å utarbeide og tolkningsspørsmål knyttet til de ulike bestemmelsene i matinformasjonsforordningen. I likhet med det første møtet, utgjorde spørsmål som medlemsstatene (MS) hadde meldt inn på forhånd knyttet til tolkningen av ulike bestemmelser (i dette møtet bestemmelsene relatert til næringsdeklarasjon) i matinformasjonsforordningen en sentral del av møtet. I møtet ble de innmeldte spørsmålene presentert og diskutert, men det ble i liten grad trukket noen bindende konklusjoner. Diskusjonene bar derfor preg av å være lufting av tanker om Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandlere: Knut Nordviken og Nina Lødrup Tlf: / Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 problemstillinger og mulige løsninger. KOM vil imidlertid i det offisielle referatet presentere noen mulige konklusjoner på deler av disse spørsmålene og MS kan deretter gi innspill til disse. I referatet nedenfor vil vi derfor hovedsakelig presentere kort de ulike problemstillingene og de mulige løsningene som ble diskutert, men vi vil ikke kunne trekke noen endelige konklusjoner. Referanser til artikler og vedlegg i teksten nedenfor skal oppfattes som referanser til bestemmelsene i matinformasjonsforordningen med mindre noe annet er angitt. 1. Oppdatering fra Kommisjonen (KOM) om status og videre fremdrift for arbeidet med oppgaver som KOM skal eller kan utføre (fastsettelse av delegated acts og implementing acts og utarbeiding av rapporter) med hjemmel i bestemmelsene som er relatert til næringsdeklarasjon i matinformasjonsforordningen, herunder involvering av MS - hovedvekt på rapporten om transfett KOM presenterte en oversikt over bestemmelsene relatert til næringsdeklarasjon i matinformasjonsforordningen som enten pålegger eller gir KOM hjemmel til å utføre visse oppgaver (fastsettelse av delegated acts og implementing acts og utarbeidelse av rapporter). Hovedvekten ble lagt på kravet i artikkel 30 nr. 7 om utarbeidelse av en rapport innen 13. desember 2014 om bruk av transfett i næringsmidler og i hvilken grad slike næringsmidler inngår i kostholdet totalt sett hos befolkningen i EU. Hensikten med rapporten er å vurdere konsekvensene av eventuelle tiltak som kan sette forbrukerne i stand til å gjøre mer helsemessig riktige valg av næringsmidler og i kostholdet totalt sett eller som kan bidra til utvikling av sunnere næringsmidler til forbrukerne. Mulige tiltak kan være at det innføres obligatoriske krav om at det på en eller annen måte må gis matinformasjon til forbrukerne om innholdet av transfett eller at det innføres restriksjoner for bruk av transfett i næringsmidler. Rapporten skal eventuelt ledsages av konkrete forslag til regelverksendringer om dette (endringer av bestemmelsene i selve matinformasjonsforordningen). Fristen 13. desember 2014 for utarbeidelse av rapporten tar ikke høyde for utarbeidelse av full konsekvensvurdering mv. i forbindelse med et eventuelt forslag om regelverksendringer. Det vil antagelig kreve ytterligere 12 til 18 måneder. KOM opplyste at de i første omgang vil samle inn tilgjengelige opplysninger om dette slik at de kan finne ut hva som er de egentlige problemstillingene, herunder hvor høyt inntaket av transfett er hos befolkningen i de enkelte MS og gjennomsnittlig i EU også vurdert ut fra undergrupper i befolkningen, mulig helsefare og deretter forslag om mulige tiltak eventuelt lovgivning. I denne sammenheng må det også undersøkes hva som eventuelt brukes eller kan forventes brukt for å erstatte transfett i slike næringsmidler (mettet fett eller umettet fett). KOM vil blant annet benytte seg av Joint Research Center (JRC) i denne sammenheng til å utføre litteraturstudier og studier av foreliggende vitenskapelige data, men ønsker særlig bidrag fra MS når det gjelder nye studier av nivåer av transfett i næringsmidler og i befolkningen. Noen MS har allerede iverksatt en del frivillige tiltak i denne sammenheng og har samlet inn data om effektene av disse, for eksempel om hva transfettet er byttet ut med. En stor del av de foreliggende vitenskapelige dataene om transfett er mer enn 15 år gamle. KOM vil derfor sende en egen bestilling til MS om dette, og det vil også være mulig for MS å påvirke innholdet i bestillingen. KOM ser for seg at fristen for innspill fra MS vil bli satt til ca slutten av mars MS stilte seg positive til dette, og flere MS opplyste allerede i møtet at de har gjennomført enten nasjonale frivillige tiltak eller samlet inn data om dette, som de vil videreformidle til KOM. KOM viste også kort til arbeidet med rapporten, som etter artikkel 16 nr. 4 annet ledd skal være ferdig 13. desember 2014, om hvorvidt det også for drikkevarer med et alkoholinnhold over 1,2 volumprosent skal bli obligatorisk med matinformasjon om ingrediensliste og næringsdeklarasjon særlig for så vidt gjelder energiinnhold, og eventuelle begrunnelser for at slike krav ikke bør innføres. KOM skal også i denne rapporten vurdere om det bør gis en definisjon av varebetegnelsen rusbrus ( alcopops ). Rapporten skal eventuelt ledsages av konkrete forslag til regelverksendringer om dette (endringer av bestemmelsene i selve matinformasjonsforordningen). 2. Tekniske forhold 2

3 a) Utkastet til veiledningsdokument om toleranser for avvik fra angitte verdier i næringsdeklarasjonen Det er ikke mulig at næringsmidler inneholder nøyaktig det næringsinnholdet som angis i næringsdeklarasjonen. Dette skyldes blant annet naturlige variasjoner, variasjoner i produksjonsprosesser og endring av næringsverdi under lagring. Men det er viktig at de angitte verdiene ikke skal avvike i for stor grad fra de reelle verdiene, slik at forbrukeren blir villedet. Tolerabelt avvik er den akseptable forskjellen mellom den angitte næringsdeklarasjonen i merkingen og det analyserte innholdet. Det er mange tekniske forhold og avveininger som må gjøres i denne sammenheng, men en av de viktigste er kanskje om toleransegrensene skal inkludere måleusikkerheten, eller ikke. KOM hadde sendt ut et utkast til veiledningsdokument om tolerabelt avvik fra angitte verdier i næringsdeklarasjonen, et par dager før møtet. Dette medførte at KOM ikke forventet at MS kunne gi tilbakemeldinger i møtet. KOM ønsker at MS skal prøve ut veiledningen en noe lengre periode (kanskje 1-2 år) og så melde tilbake hva de synes om det i praksis. Men at veiledningen må først ferdigstilles på bakgrunn av diskusjoner og MS innspill til utkastet. Veiledningsdokumentet er i utgangspunktet laget på bakgrunn av innspill fra flere MS om deres praksis på området. Det har fra mange MS, lenge vært etterlyst veiledning/ytterligere bestemmelser om tolerabelt avvik ved næringsdeklarasjon. KOM har i utgangspunktet ikke ønske om å lovfeste bestemmelser om dette, de mener en veileder er mer hensiktsmessig og fleksibel. Behovet for veiledning har blitt større ved innføringen av den obligatoriske næringsdeklarasjonen ihht matinformasjonsforordningen. Om det vil være et behov for lovfesting i stedet for veiledning, vil blant annet avhenge av MS sine tilbakemeldinger vedr bruken av veiledningen. Virkeområdet for veiledningen er foreslått å være regelverkene om matinformasjon, kosttilskudd, særnær og berikning. Men at de ulike områdene ikke skal ha samme grenser for tolerabelt avvik. Det er gjort rede for at veiledningen ikke skal gjelde for påbudt berikning av matvarer som gjøres i hht til art 11 i forordning (EF) nr. 1925/2006 om berikning. Likeledes vil ikke veiledningen gjelde for deklarerte verdier for energi, næringsstoffer og andre substanser hvor det er satt minimumseller maksimumsgrenser i direktiv som er hjemlet i art 4 i direktiv 2009/39 om næringsmidler for spesielle ernæringsmessige behov. Eksempler på slike direktiv, er direktiv om morsmelkerstatninger og tilleggsblandinger og næringsmidler til spesielle medisinske formål. KOM gjennomgikk på møtet de ulike delene i det foreløpige utkastet til veiledningsdokument. Avsnittene i veiledningen gir grenser for vanlig mat, for kosttilskudd, for næringsstoffer og andre substanser som er spesifisert ihht til påstandsforordningen, og avrundingsregler for næringsdeklarasjon. Gjennomgangen ble supplert med spørsmål og kommentarer fra MS. Noen feil ble påpekt, disse vil bli rettet opp. Det har i etterkant av møtet blitt sendt ut nye versjon av dokumentet med mulighet for innspill innen 30. mars. b) Utkast til veiledningsdokument om analysemetoder for fiber for så vidt gjelder næringsdeklarasjonen 3

4 Hensikten med denne veiledningen er å gi de nasjonale kontrollmyndighetene og næringsmiddelvirksomhetene veiledning om bruk av analysemetoder for bestemmelse av innholdet av fiber som angis i næringsdeklarasjonen. Begrepet fiber er definert i direktiv 2008/100/EF, som endret direktivet om næringsdeklarasjon. Definisjonen av fiber er nå tatt inn i vedlegg 1 i matinformasjonsforordningen. Dette er gjort fordi næringsdeklarasjonsdirektivet vil ble opphevet 13. desember Det er i Codex vedtatt en defensjon av fiber som ikke overensstemmer helt med EU sin. I Codex har det lenge vært jobbet med spørsmålet om analysemetoder for fiber. CAC vedtok i 2011 en liste over metoder for analyse av fiber. Denne listen har tjent som utgangspunkt for KOM sin veiledning. KOM gjennomgikk utkastet til veiledningsdokumentet om analysemetoder for fiber fornæringsdeklarasjon. Gjennomgangen ble supplert med spørsmål og kommentarer fra MS. Det ble bl.a. påpekt at en del opplysninger i EU-listen avviker fra Codexlisten. KOM vil se på spørsmålene og sende ut et korrigert dokument. Det har i etterkant av møtet blitt sendt ut ny versjon av dokumentet med mulighet for innspill innen 30. mars. 3. Utveksling av synspunkter om spørsmål meldt inn på forhånd av MS, forståelsen av bestemmelsene i matinformasjonsforordningen om næringsdeklarasjon a) Artikkel 30 nr. 2 angivelse av de frivillige elementene i næringsdeklarasjonen er det en lukket liste som ikke kan suppleres med mer detaljerte opplysninger om eventuelle underkategorier av de nevnte stoffene? KOMs foreløpige konklusjon var at det er en lukket liste, og at det i selve næringsdeklarasjonen dermed ikke kan gis mer detaljerte opplysninger om innholdet av stoffer som utgjør underkategorier av de opplistede stoffene for eksempel innhold av omega 3-fettsyrer under flerumettet fett. Dette kan utledes av bruken av ordet only i definisjonen av begrepene næringsdeklarasjon og merking med næringsinnhold i vedlegg I nr. 1 bokstav b) og det har også vært diskutert og konkludert slik i diskusjonene om dette i Rådets arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Dersom virksomhetene ønsker å merke et næringsmiddel med mer detaljert informasjon om innhold av stoffer som inngår i en underkategori av de stoffene som er nevnt i artikkel 30 nr. 2, må næringsmidlet eventuelt også merkes med en ernærings- eller helsepåstand om det aktuelle stoffet, som i så fall vil utløse krav om at det i samme synsfelt som næringsdeklarasjonen (men ikke i selve næringsdeklarasjonen), må merkes med opplysninger om innholdet av det aktuelle stoffet, jf. artikkel 49 i matinformasjonsforordningen som endrer artikkel 7 første og annet ledd i forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (påstandsforordningen). b) Artikkel 31 nr. 3 annet ledd - næringsdeklarasjon beregnet ut fra næringsinnhold etter at næringsmidlet er tilberedt, såkalte spiseklare næringsmidler (i tilfeller der næringsmidlene ikke omsettes spiseklare ) må dette eventuelt alltid angis i tillegg til eller kan det også angis i stedet for næringsdeklarasjon beregnet ut fra næringsinnhold slik næringsmidlet omsettes? KOMs foreløpige konklusjon var at dersom de øvrige vilkårene i artikkel 31 nr. 3 annet ledd er oppfylt, må bestemmelsen leses slik at det er snakk om at man kan velge enten det ene eller det andre alternativet, og at det derfor i slike tilfeller ikke er krav om angivelse av næringsinnhold både før og etter at næringsmidlet er tilberedt. Det kan imidlertid være en utfordring å ta stilling til i hvilke tilfeller de øvrige vilkårene for dette er oppfylt. 4

5 c) Artikkel 32 nr. 5 er det krav om tilleggsmerking med Referanseinntak til en gjennomsnittlig voksen (8400 kj/2000kcal) flere steder på samme pakning dersom virksomhetene i tillegg til den ordinære uttrykksformen for næringsdeklarasjonen per 100g eller 100ml i artikkel 32 nr. 2, etter artikkel 32 nr. 4 også velger å angi næringsinnhold som en prosentandel av referanseinntakene i del B i vedlegg XIII relatert til per 100g eller 100ml, flere steder på samme pakning for eksempel både såkalt back of pack og front of pack? KOMs foreløpige konklusjon var at tilleggsmerkingen med Referanseinntak til en gjennomsnittlig voksen (8400 kj/2000kcal) etter artikkel 32 nr. 5, i slike tilfeller må angis flere steder på samme pakning i nærheten av ( in close proximity ) hver enkelt angivelse etter artikkel 32 nr. 4 (både back of pack og front of pack ) av næringsinnholdet som en prosentandel av referanseinntakene i del B i vedlegg XIII relatert til per 100g eller 100ml. Det kan imidlertid diskuteres hva som egentlig ligger i begrepet i nærheten av ( in close proximity to ) i artikkel 32 nr. 5. I denne diskusjonen ble det også reist spørsmål fra MS om tilsvarende krav om tilleggsmerking med Referanseinntak til en gjennomsnittlig voksen (8400 kj/2000kcal) etter artikkel 32 nr. 5 også gjelder der virksomhetene i tillegg til den den ordinære uttrykksformen for næringsdeklarasjonen per 100g eller 100ml i artikkel 32 nr. 2, etter artikkel 33 nr. 1 bokstav c) og 33 nr. 2 også velger å angi næringsinnholdet per porsjon eller per konsumpsjonsenhet (eventuelt flere steder på samme pakning, både back of pack og front of pack ) og ikke relatert til referanseinntakene i del B i vedlegg XIII relatert til per 100g eller 100ml. KOMs foreløpige konklusjon var at ordlyden i artikkel 32. nr. 5 bare viser til uttrykksmåten i artikkel 32 nr. 4 relatert til referanseinntakene i del B i vedlegg XIII relatert til per 100g eller 100ml og ikke til artikkel 33 nr. 1 bokstav c) jf. 33 nr. 2 relatert til per porsjon eller per konsumpsjonsenhet. Det gjelder derfor antagelig ikke et krav om tilleggsmerking etter artikkel 32 nr. 5 i nærheten av ( in close proximity ) hver enkelt angivelse etter artikkel 33 nr. 1 bokstav c) og 33 nr. 2 (verken back of pack og front of pack ) dersom næringsinnholdet bare er angitt per porsjon eller per konsumpsjonsenhet og ikke relatert til per 100g eller 100ml. Det er imidlertid ikke sikkert at dette var lovgivers intensjon, men med en såpass klar ordlyd, er det antagelig vanskelig å komme til et annet resultat basert på en tolkning av bestemmelsene ut fra de overordnede hensynene bak regelverket. Det ble også reist spørsmål ved om begrepet repeteres i artikkel 30 nr. 3 bare viser til hvilke elementer i næringsdeklarasjonen etter artikkel 30 nr. 1 som kan repeteres i hovedsynsfeltet ( priciple field of vision ) ofte kalt front of pack, jf. også de øvrige kravene til presentasjon av slik informasjon etter artikkel 34 nr. 3, eller om begrepet repeteres medfører at man for å kunne repetere de aktuelle elementene i næringsdeklarasjonen front of pack, uttrykt på en alternativ måte (for eksempel etter artikkel 32 nr. 4 eller artikkel 33), også må ha benyttet den samme alternative uttrykksmåten back of pack? KOMs foreløpige konklusjon var at begrepet repeteres i artikkel 30 nr. 3 i denne sammenheng utelukkende viser til hvilke elementer i næringsdeklarasjonen etter artikkel 30 nr. 1 som kan repeteres i hovedsynsfeltet ( priciple field of vision ). Det kan derfor antagelig ikke kreves at den eller de alternative uttrykksformene som er benyttet i hovedsynsfeltet front of pack også må være brukt back of pack i tillegg til den ordinære uttrykksformen per 100g eller per 100ml etter artikkel 32 nr. 2. d) Artikkel 32 nr. 5 kan GDA (Guidance Daily Amount) aksepteres som en forkortelse for begrepet referanseinntak i del B i vedlegg XIII, knyttet til energiinnhold og visse utvalgte næringsstoffer unntatt vitaminer og mineraler? KOM viste innledningsvis til at begrepet GDA ikke er definert eller brukt på andre måter i noen av bestemmelsene i matinformasjonsforordningen. KOMs foreløpige konklusjon var derfor at frivillig bruk av begrepet GDA aldri kan erstatte bruk av begrepet referanseinntak i det obligatoriske tilleggsmerkekravet i artikkel 32 nr. 5: Referanseinntak til en gjennomsnittlig voksen (8400 kj/2000kcal). Denne ordlyden er uttrykkelig regulert i matinformasjonsforordningen og kan ikke 5

6 erstattes med andre begreper. Spørsmålet blir derfor om frivillig bruk av begrepet GDA kan komme i tillegg til eller i tilknytning til begrepet referanseinntak, enten som en del av det uttrykkelig regulerte tilleggsmerkekravet eller andre steder, eller om bruk av begrepet GDA i merkingen uansett vil være i strid med bestemmelsene i forordningen? Vil for eksempel bruk av begrepet GDA kunne være villedende for forbrukerne? De fleste MS som tok ordet mente at man burde ha en restriktiv holdning til å godta bruk av GDA og andre lignende begreper og forkortelser som ikke er brukt i matinformasjonsforordningen, da dette kan være villedende for forbrukerne. Disse MS viste også til at begrepet GDA innholdsmessig ikke er identisk med det mer vitenskapelig baserte begrepet referanseinntak. Det ble også vist til at man i denne sammenheng burde avvente diskusjonene i Codex om bruk av begrepet Nutrient Reference Values (NRV) i slike sammenhenger i stedet for å mer eller mindre formelt lage eller akseptere en egen definisjon/forkortelse i EU. Avslutningsvis bemerket KOM at frivillig bruk av begrepet GDA i tillegg til eller i tilknytning til begrepet referanseinntak er et forhold som man må se nærmere på i det videre arbeidet. e) Artikkel 33 nr. 5 eventuelle gjennomføringsbestemmelser om deklarasjon per porsjon eller konsumpsjonsenhet for spesifikke kategorier av næringsmidler? KOM opplyste at det ikke er satt noen konkret tidsfrist for fastsettelsen av slike gjennomføringsbestemmelser i artikkel 33 nr. 5 og at slike gjennomføringsbestemmelser heller ikke er en forutsetning for bruk av noen av de andre bestemmelsene i matinformasjonsforordningen. KOM anser derfor ikke dette som en prioritert oppgave, og vil i første omgang se an hvordan virksomhetene tilnærmer seg dette i praksis. f) Artikkel 34 nr. 5 hva ligger egentlig i begrepet ubetydelige mengder og hvilke planer har KOM for fastsettelse av eventuelle gjennomføringsbestemmelser om hvilke mengder av energi og næringsstoffer i artikkel 30 nr. 1 5 som skal oppfattes som ubetydelige? KOM viste til at det i utgangspunktet vil være opp til virksomhetene hvilken formulering som de eventuelt vil benytte i merking for å uttrykke at det dreier seg om en ubetydelig mengde, og at forordningen i denne sammenheng ikke som i artikkel 32 nr. 5 krever en helt bestemt ordlyd. KOM vil avvente fastsettelse av gjennomføringsbestemmelser om hvilke mengder av energi og næringsstoffer i artikkel 30 nr. 1 5 som skal oppfattes som ubetydelige, til man har sett hvordan utkastet til veiledningsdokument om toleranser for avvik fra angitte verdier i næringsdeklarasjonen, jf. ovenfor i punkt 2 a), blir i forhold til dette med hva som kan regnes som 0. KOM har heller ikke noen plikt etter artikkel 34 nr. 5 annet ledd til å fastsette gjennomføringsbestemmelser om dette. KOM mener i utgangspunktet at det vil være mest hensiktsmessig å legge samme forståelse til grunn for hva som er en ubetydelig mengde etter artikkel 34 nr. 5 som det som etter utkastet til veileder om toleranser for avvik fra angitte verdier i næringsdeklarasjonen skal oppfattes som 0. Utkastet til veileder om toleranser for avvik fra angitte verdier i næringsdeklarasjonen sier imidlertid ikke noe om hva som skal regnes som 0 energi, og KOM viste i denne sammenheng til at de ønsker å hente inspirasjon fra definisjonen av ernæringspåstanden energy-free i vedlegget til påstandsforordningen. g) Artikkel 34 presentasjon av informasjonen kan det som etter Food and Drink Europes (FDEs) terminologi kalles front of pack GDA sies å være presentert på en måte som oppfyller kravene i artikkel 34 nr. 2 (tabellarisk format med tallene rettet inn aksielt, eventuelt lineært format dersom det er for lite plass til tabellarisk)? KOMs foreløpige konklusjon var at det som etter FDEs terminologi kalles front of pack GDAs ikke oppfyller kravene i artikkel 34 nr. 2, ettersom de ikke kan sies å være i tabellarisk format med tallene rettet inn aksielt og heller ikke i et lineært format. FDEs såkalte front of pack GDA vil imidlertid mest sannsynlig kunne sies å oppfylle kravene i artikkel 34 nr. 3 annet ledd jf. første ledd, som presiserer at den informasjonen som etter artikkel 30 nr. 3 repeteres i hovedsynsfeltet, kan presenteres i et annet format enn det som fremgår av hovedregelen i artikkel 34 nr. 2. Adgangen 6

7 til å bruke et avvikende format, vil imidlertid bare gjelde den informasjonen som frivillig repeteres i hovedsynsfeltet etter artikkel 30 nr. 3 og ikke denne typen informasjon som gis frivillig ved bruk av alternative uttrykksformer i artikkel 32 nr. 4 og artikkel 33, andre steder på pakningen i følge FDEs terminologi, såkalte back of pack GDAs. Slike eventuelle back of pack GDAs vil måtte oppfylle de alminnelige kravene til presentasjon i artikkel 34 nr. 2 (tabellarisk format med tallene rettet inn aksielt, eventuelt lineært format dersom det er for lite plass til tabellarisk). Det som etter FDEs terminologi kalles front of pack GDAs kan derfor mest sannsynlig ikke betraktes som andre uttrykks- og presentasjonsformer etter artikkel 35 med de tilhørende kravene som gjelder for disse. h) Artikkel 35 nr. 6 har KOM planer for fastsettelse av gjennomføringsbestemmelser om artikkel 35 nr. 1, 3 og 4? KOM opplyste at det ikke er satt noen konkret tidsfrist for denne oppgaven, og at den derfor ikke kan prioriteres i første omgang. KOM vil derfor se dette litt an. i) Artikkel 54 nr. 2 overgangsbestemmelser om bruk av ny og gammel næringsdeklarasjon KOM opplyste at direktiv 90/496/EF (næringsdeklarasjonsdirektivet) etter artikkel 53 i matinformasjonsforordningen oppheves fra 13. desember I perioden mellom 13. desember 2014 og 13. desember 2016, vil både næringsdeklarasjon som er obligatorisk enten etter påstandsforordningen på grunn av at det benyttes en ernærings- eller helsepåstand om næringsmidlet eller etter forordning (EF) nr. 1925/2006 (berikingsforordningen) på grunn av at næringsmidlet er tilsatt vitaminer eller mineraler, eller som i denne perioden gis på frivillig basis etter artikkel 54 nr. 2 i matinformasjonsforordningen, måtte oppfylle samtlige bestemmelser om næringsdeklarasjon i matinformasjonsforordningen. I artikkel 54 nr. 3 første ledd er det imidlertid også åpnet for at virksomhetene allerede fra ikrafttredelsen av matinformasjonsforordningen i 12. desember 2011, på frivillig basis kan velge å ta i bruk den nye næringsdeklarasjonen både der næringsdeklarasjon per i dag er obligatorisk etter næringsdeklarasjonsdirektivet, påstandsforordningen eller berikingsforordningen, og der næringsdeklarasjon gis på frivillig basis, selv om dette frem til 13. desember 2014 strengt tatt vil være i strid med de fortsatt gjeldende bestemmelsene i næringsdeklarasjonsdirektivet som inneholder kravene til hvordan er næringsdeklarasjonen per i dag skal se ut og hva den skal inneholde. I perioden frem til 13. desember 2014 vil det derfor være mulig å velge enten den gamle (etter næringsdeklarasjonsdirektivet) eller den nye (etter matinformasjonsforordningen) næringsdeklarasjonen. Årsaken til dette er at virksomhetene skal gis muligheten til å omstille alle de nødvendige elementene i matinformasjonen fra samme tidspunkt, selv om dette med ny utforming mv. av næringsdeklarasjonen frem til 13. desember 2014 strengt tatt vil være i strid med annen gjeldende EU-lovgivning. I denne sammenheng dukket det også opp spørsmål om virksomhetene, dersom de på frivillig basis vil ta i bruk den nye næringsdeklarasjonen i matinformasjonsforordningen, også før 13. desember 2014 vil være bundet av eventuelle andre nye krav i matinformasjonsforordningen, for eksempel de nye kravene til skriftstørrelse i artikkel 13 nr. 2 og 3, jf. særlig den konkrete henvisningen i artikkel 34 nr. 3 første ledd bokstav b) som krever at den informasjonen som repeteres i hovedsynsfeltet etter artikkel 30 nr. 3, uansett pakningsstørrelse, må oppfylle kravet til skriftstørrelse i artikkel 13 nr. 2 (minimum 1,2mm x- høyde). KOMs foreløpige vurdering var at det ikke vil være nødvendig å følge de nye kravene til for eksempel skriftstørrelse før 13. desember 2014, selv om virksomhetene tar i bruk den nye næringsdeklarasjonen, ettersom det nye kravet til skriftstørrelse er helt uavhengig av den nye utformingen av og innholdet i næringsdeklarasjonen. For så vidt angår selve utformingen av og innholdet i næringsdeklarasjonen, antok imidlertid KOM at virksomhetene må velge enten det gamle eller det nye systemet, og at det i denne sammenheng ikke vil være tillatt å blande elementer fra hver av disse. 7

8 For ordens skyld presiserte KOM avslutningsvis at næringsmidler som enten er satt i omsetning eller merket før 13. desember 2014, men som ikke er i samsvar med de nye bestemmelsene, kan sluttselges uten at det er satt noen tidsfrist for dette, jf. artikkel 54 nr. 1. For så vidt gjelder de nye kravene om næringsdeklarasjon, gjelder tilsvarende overgangsordning, men med 13. desember 2016 som skjæringspunkt. j) t) Diverse spørsmål til vedleggene Utsatt. 4. Eventuelt Utsatt. 8