Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH), Seksjon for generell næringsmiddellovgivning (SGF)

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH), Seksjon for generell næringsmiddellovgivning (SGF) Seksjon for forbrukerhensyn 28. november 2013 Forum: Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH), Seksjon for generell næringsmiddellovgivning Sted og tid: Brussel 28. november 2013 Utsteder: Knut Nordviken Møtets formål: Informasjon, diskusjon og eventuell avstemning. Møteledere: Basil Mathioudakis Deltakere fra Norge Knut Nordviken, Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon for forbrukerhensyn Neste møte 5. desember 2013 Del B. Utkast til regelverk til beslutning B.1 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation laying down rules for the application of Regulation (EU) No 1169/2011 of the European Parliament and of the Council as regards the indication of the country of origin or place of provenance for fresh, chilled and frozen meat of swine, sheep, goats and poultry. (DG AGRI) Dette halvdagsmøtet i Standing Committee on the Food Chain and Animal Health, Section General Food Law (SCFCAH, SGF) ( ) var i sin helhet viet til diskusjoner og eventuell avstemming om Kommisjonens utkast til gjennomføringsbestemmelser til artikkel 26. nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen), om opprinnelsesmerking av ferdigpakket, uprosessert, ferskt, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe (slik disse kategoriene er definert i vedlegg XI til matinformasjonsforordningen, jf. opplistingen av de aktuelle Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Knut Nordviken Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 CN-kodene). Fristen for fastsettelse av gjennomføringsbestemmelsene er 13. desember 2013, jf. artikkel 26 nr. 8 i matinformasjonsforordningen. Vi viser for øvrig til referater fra arbeidsgruppemøtene 10. og 30. september 2013 og 28. oktober 2013, der denne saken ble diskutert. Kommisjonen ved DG AGRI presenterte innledningsvis hovedinnholdet i de endringene som var gjort i utkastet til gjennomføringsbestemmelser, både i forkant av det forrige arbeidsgruppemøtet 21. november 2013 og på bakgrunn av diskusjonene i det møtet, jf. det nyeste utkastet (per 28. november 2013) til gjennomføringsbestemmelser, som ble sendt ut til medlemsstatene kort tid før møtet. Diskusjonene i møtet knyttet seg, i likhet med de tidligere arbeidsgruppemøtene, hovedsakelig til artikkel 5 i utkastet, om merking av kjøttet. Det er denne bestemmelsen som Kommisjonen har gjort flest endringer i sammenliknet med det forrige utkastet, blant annet på bakgrunn av innspill fra medlemsstatene. For ordens skyld har vi nedenfor i sin helhet klippet inn artikkel 5 fra det nyeste utkastet (per 28. november 2013), på engelsk: Article 5 Labelling of meat 1. The label of meat referred to in Article 1 intended for supplying to the final consumer or to mass caterers shall contain the following indications: (a) the Member State or third country in which the rearing took place indicated as Reared in: (name of the Member State or third country), in accordance with the following criteria: (i) for swine: the last rearing period of at least four months or the whole rearing period after weaning in case the animal is slaughtered younger than four months, (ii) for sheep and goats: a rearing period covering at least two thirds of the life of the animal, (iii) for poultry: the last rearing period of at least one month or the whole rearing period after being placed for fattening in case the animal is slaughtered younger than one month; (b) (c) the Member State or third country in which the slaughter took place indicated as Slaughtered in: (name of the Member State or third country) ; and the batch code identifying the meat supplied to the consumer or mass caterer. Where the minimum rearing period referred to in point (a) is not attained in any of the Members States or third countries where the animal was reared, the indication referred to in point (a) shall be replaced by Reared in: several Member States of the EU or, where the meat or the animals have been imported into the Union, by Reared in: several non-eu countries. However, where the minimum rearing period referred to in point (a) is not attained in any of the Member States or third countries where the animal was reared, the indication referred to in point (a) may be replaced by Reared in: (list of the Member States and/or third countries where the animal was reared) if the food business operator proofs to the satisfaction of the competent authority that the animal was reared in those Member States or third countries. 2. The indications referred to in points (a) and (b) of paragraph 1 may be replaced by the indication 'Origin: (name of Member State or third country)' if the food business operator proofs to the satisfaction of the competent authority that the meat referred to in Article 1 2

3 has been obtained from animals born, reared and slaughtered in one single Member State or third country. 3. Where several pieces of meat, of the same or of different species, correspond to different labelling indications in accordance with paragraphs 1 and 2 and are presented in the same pack to the consumer or mass caterer, the label shall indicate: (d) (e) the list of the relevant Member States or third countries in accordance with paragraphs 1 or 2, for each species; the batch code identifying the meat supplied to the consumer or mass caterer. I artikkel 5 nr. 1 første ledd i det justerte utkastet, har Kommisjonen holdt fast ved det grunnleggende utgangspunktet om at det skal være obligatorisk å merke kjøttet med opplysninger om: a) hvilken medlemsstat eller tredjestat dyret er oppdrettet, slik: «Oppdrettet i: navn på medlemsstat eller tredjestat» (jf. nærmere om dette nedenfor), b) hvilken medlemsstat eller tredjestat dyret er slaktet, slik «Slaktet i: navn på medlemsstat eller tredjestat» (videreført som før) og c) en «batchkode» (en slags særskilt lotmerking) som sikrer linken mellom kjøttet og den relevante batchen i virksomhetens identifikasjons- og registreringssystem, jf. artikkel 3 (i all hovedsak videreført som før, men tidligere ble begrepet «referansekode» brukt). I artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a) i det nyeste utkastet, har imidlertid Kommisjonen gjort flere endringer i kravene til hva som skal regnes som oppdrettsperioden/oppdrettsstaten. For svin er det nå i artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a) (i), som hovedregel foreslått krav om at oppdrettsstaten skal være den medlemsstaten eller tredjestaten der den siste oppdrettsperioden med en varighet på minst fire måneder fant sted (første utkast bare krav om siste oppdrettsperiode med en varighet på minst to måneder, andre utkast krav om en varighet på minst seks måneder). Dersom dyret (svinet) slaktes yngre enn fire måneder, skal imidlertid oppdrettsstaten regnes som den medlemsstaten eller tredjestaten der hele oppdrettstiden etter at dyret ble avvent fra amming, fant sted (forrige utkast den medlemsstaten eller tredjestaten der hele oppdrettsperioden fant sted). For sau og geit skal oppdrettsstaten etter artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a) (ii) i det nyeste utkastet, være den medlemsstaten eller tredjestaten der dyret har vært oppdrettet minst to tredjedeler av livet (første utkast bare krav om siste oppdrettsperiode med en varighet på minst to måneder, andre utkast krav om oppdrettet minst tre fjerdedeler av livet). For fjørfe er hovedregelen, jf. artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a) (iii), fortsatt foreslått å være at oppdrettsstaten skal være den medlemsstaten eller tredjestaten der den siste oppdrettsperioden med en varighet på minst en måned fant sted. Dersom dyret (fjøfeet) slaktes yngre enn en måned, skal imidlertid oppdrettsstaten regnes som den medlemsstaten eller tredjestaten der hele oppdrettstiden etter at dyret ble plassert for oppfeting, fant sted (forrige utkast den medlemsstaten eller tredjestaten der hele oppdrettsperioden fant sted). I artikkel 5 nr. 1 annet ledd i det nyeste utkastet, er det som i den forrige versjonen av utkastet, foreslått tatt inn en unntaksbestemmelse som skal legges til grunn dersom ikke de relevante kravene til oppdrettsperioder i artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a), er oppfylt i noen av de medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet. I den nyeste versjonen av utkastet, er det foreslått at kjøttet i så fall skal merkes enten med opplysningen: «Oppdrettet i: flere medlemsstater i EU» eller, dersom kjøttet eller dyret er importert til EU, «Oppdrettet i: flere ikke-eu land», avhengig av hvor kjøttet eller dyret kommer fra (i det første utkastet, var det foreslått at oppdrettsstaten i disse tilfellene skulle regnes som den medlemsstaten eller tredjestaten der dyret sist var oppdrettet, før de siste 15 dagene før slakt for svin, sau og geit og før de siste 5 dagene før slakt for fjørfe, og i den forrige versjonen av utkastet, at kjøttet i disse tilfellene skulle merkes med ordlyden «Oppdrettet i: Flere medlemsstater i EU eller tredjestater»). Som svar på ønsker fra flere medlemsstater, har Kommisjonen i det nyeste utkastet, foreslått tatt inn en ny bestemmelse i artikkel 5 nr. 1 tredje ledd. Bestemmelsen åpner for at virksomhetene, i tilfeller der de relevante kravene til oppdrettsperioder i artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a) ikke er 3

4 oppfylt i noen av de medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet, i stedet for å merke kjøttet med de generelle utsagnene om oppdrettsted som følger av unntaksbestemmelsen i artikkel 5 nr. 1 annet ledd, jf. ovenfor, kan merke kjøttet med opplysninger om alle medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet. En forutsetning for at virksomhetene skal kunne benytte seg av dette alternativet, er at de kan godtgjøre/bevise for den kompetente myndigheten, at dyret var oppdrettet i de aktuelle medlemsstatene eller tredjestatene, jf. også lignende bestemmelse i artikkel 5 nr. 2 nedenfor. Medlemsstatene som ønsket denne muligheten, mener at dette vil gi forbrukerne mer meningsfull og fullstendig informasjon i slike tilfeller, enn de generelle utsagnene som skal brukes etter artikkel 5 nr. 1 annet ledd. I artikkel 5 nr. 2 i det nyeste utkastet, har Kommisjonen som i den forrige versjonen av utkastet, foreslått innført en mulighet for virksomhetene til, på frivillig basis, i tilfeller der dyret både er født, i sin helhet oppdrettet og slaktet i samme medlemsstat eller tredjestat, å kunne merke kjøttet med et utsagn om: «Opprinnelse: navn på medlemsstat eller tredjestat». Det er bare i slike tilfeller at det vil være berettiget å kunne si at dyret har sin egentlige «opprinnelse» («wholly obtained» jf. tollregelverkets mulige opprinnelsesdefinisjoner) i denne medlemsstaten eller tredjestaten, i motsetning til bare å kunne si at dyret var «Oppdrettet i:..» og «Slaktet i:..» (det stedet der den siste vesentlige bearbeidingen fant sted, jf. tollregelverkets mulige opprinnelsesdefinisjoner). En forutsetning for at virksomhetene skal kunne benytte seg av dette alternativet, er at de kan godtgjøre/bevise for den kompetente myndigheten, at dyret både var født, i sin helhet oppdrettet og slaktet i den aktuelle medlemsstaten eller tredjestaten. Kommisjonen opplyste at denne bestemmelsen ble foreslått tatt inn på bakgrunn av ønsker fra flere medlemsstater om en mulighet for å fremheve den egentlige «opprinnelsen» til dyret i disse tilfellene, jf. også regelverket for storfekjøtt. Kommisjonen understreket igjen at det per i dag ikke er etablert identifikasjonssystemer på individnivå i EU for disse dyreslagene, som er tilstrekkelig detaljerte til å kunne brukes for å verifisere slike opplysninger, og at det derfor etter deres mening er uaktuelt å gjøre dette til et obligatorisk krav i EU. I artikkel 5 nr. 3 i det nyeste utkastet, har Kommisjonen som i tidligere versjoner av utkastet, foreslått innført et krav om at dersom flere stykker kjøtt fra samme eller ulike dyreslag, som kommer fra dyr som etter kravene i artikkel 5 nr. 1 og 2, skal merkes/er merket med ulike opplysninger om oppdrettsstat og slaktestat eller opprinnelsesstat, er pakket i samme pakning, beregnet for omsetning til den endelige forbrukeren eller storhusholdninger, må merkingen inneholde opplysninger om listen av samtlige medlemsstater eller tredjestater etter artikkel 5 nr. 1 og 2, i tillegg til en «batchkode» som sikrer linken mellom kjøttet fra hvert enkelt dyreslag og de relevante batchene i virksomhetens identifikasjons- og registreringssystem, jf. artikkel 3. Etter presentasjonen, ba Kommisjonen om at medlemsstater som eventuelt ikke kunne støtte det nyeste utkastet til gjennomføringsbestemmelser, ga uttrykk for sine posisjoner. Uenigheten mellom medlemsstatene knyttet seg hovedsakelig til kravet om en hovedregel om en oppdrettsperiode med en varighet av minst fire måneder for svin i artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a) (i). Noen medlemsstater hadde imidlertid også andre merknader, men disse var av mer underordnet karakter. Flere medlemsstater ga uttrykk for at de enten ikke kunne stemme for eller at de eventuelt ville avstå fra å stemme, dersom ikke hovedregelen om en oppdrettstid av en varighet av minst fire måneder for svin, ble endret til tre måneder. Årsaken til dette, er at mange medlemsstater har et oppdrettssystem for svin som er basert på spesialisering og flere stadier i produksjonen, på tvers av landegrenser, ved for eksempel innkjøp av grisunger av en viss alder/vekt fra andre medlemsstater eller tredjestater, for videre oppdrett/oppfeting i medlemsstaten. Dersom kravet til en oppdrettsperiode av en minste varighet settes til fire måneder, ville det i praksis, ut fra det som er en vanlig oppfetingsperiode for svin, medføre at den medlemsstaten der oppfetingen skjer, ikke vil kunne regnes som oppdrettsstat, og at kjøttet i så fall vil måtte merkes etter unntaksreglene i artikkel 5 nr. 1 annet eller tredje ledd. Flere medlemsstater ga på den annen side uttrykk for at de ikke kunne akseptere et krav om en oppdrettsperiode for svin av en minste varighet kortere enn fire måneder. En medlemsstat kunne heller ikke akseptere en kortere periode enn seks måneder. Noen medlemsstater som hadde den ene eller den andre posisjonen, opplyste imidlertid at de subsidiært kunne være fleksible, slik at de kunne godta et krav om en oppdrettsperiode for svin av en minste varighet av enten fire eller tre måneder, avhengig av hva som var nødvendig for å oppnå kvalifisert flertall. 4

5 Konklusjon: Etter en ytterligere gjennomgang av medlemsstatenes posisjoner, viste det seg at det nyeste utkastet til gjennomføringsbestemmelser, ved en eventuell avstemming, ikke kunne fått kvalifisert flertall, som er nødvendig for at komiteen skal kunne avgi en positiv uttalelse. Kommisjonen hadde i dette møtet ikke fullmakt til å foreslå en endring av kravet om en oppdrettsperiode av en minste varighet for svin, fra fire til tre måneder, og deretter eventuelt sjekke ut om dette kunne ha gitt kvalifisert flertall ved en eventuell avstemning. Kommisjonen utsatte derfor ytterligere diskusjoner om saken og en eventuell avstemning til det neste møtet i SCFCAH, SGF 5. desember Kommisjonen ba dessuten medlemsstatene om å avklare om de eventuelt kan være fleksible, slik at de kan godta et krav om en oppdrettsperiode for svin av en minste varighet av enten fire eller eventuelt tre måneder, avhengig av hva deres primære posisjon er. Kommisjonen kunne imidlertid ikke love at de ville presentere et nytt utkast eller flere alternative utkast til regelverk som inneholdt et krav justert fra fire til tre måneder. Kommisjonen ville også avklare om det kunne tenkes andre mellomløsninger, enten for kravet om en oppdrettsperiode av en minste varighet, eller til justeringer i kravet som skal gjelde i tilfeller der dyret (svinet) slaktes yngre enn fire (eventuelt seks) måneder, for eksempel ved å sette en vektgrense, som i praksis vil kunne tilfredsstille ønskene til et tilstrekkelig antall medlemsstater for å kunne oppnå kvalifisert flertall i en avstemning. Kommisjonen viste også til muligheten for at det holdes avstemning om utkastet selv om det er klart at det ikke vil få kvalifisert flertall. I slike tilfeller vil Kommisjonen, etter de gjeldende prosedyrereglene i forordning (EU) nr. 182/2011 for «examination procedure» ved fastsettelsen av «implementing acts», kunne velge å gå videre med utkastet til en såkalt «appeal committee» mv. og eventuelt få det vedtatt. Kommisjonen spurte om medlemsstatene virkelig ønsker en slik løsning i stedet for å vise nødvendig fleksibilitet til å kunne oppnå kvalifisert flertall i SCFCAH, SGF. Kommisjonen vil i forkant av det neste møtet i SCFCAH, SGF 5. desember 2013, sende ut sitt endelige utkast til medlemsstatene, men kunne på det nåværende tidspunkt ikke si hvordan utkastet ville se ut på det omstridte punktet. 5