Referat fra møte i EUs begrensede arbeidsgruppe om muslinger. 27. februar 2013

Transkript

1 Referat fra møte i EUs begrensede arbeidsgruppe om muslinger 27. februar 2013 Forum: Restricted working group on bivalve molluscs Sted og tid: CCAB Centre Borchette, Rue Froissart 36 kl Utsteder: Ragnhild Aursnes Dammen Møtets formål: Diskutere og finne løsninger i forhold til regulering av og tilsyn med muslinger Møteleder: Paolo Caricato Deltakere fra Norge Ragnhild Aursnes Dammen Mattilsynet, regelverksavdelingen Neste møte For sak 1 E.coli ble det foreslått å ha en elektronisk arbeidsgruppe og deretter et eget arbeidsgruppemøte og for sak 3 virus ble det også foreslått å ha et eget arbeidsgruppemøte. Det ble ikke sagt noe om tidspunkt for disse møtene. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 gjaldt prøvetakingsmetoden for E.coli og spørsmålet om å gå over til en metode som allerede benyttes i CODEX. Det var stor enighet om å gå over til denne metoden i prinsippet. Diskusjonen gikk på hvordan metoden i praksis skal anvendes. Prinsippet om å gå over til CODEX skal det informeres om på neste SCFCAH-møte samtidig som diskusjoner om praktisk metodeanvendelse skal fortsette på arbeidsgruppenivå. Sak 2 Salmonella ble heller ikke på dette møtet behandlet. Antagelig ble saken utsatt fordi man først ønsker å løse spørsmålene om E.coli-prøvetakingen. Saken gjelder et forslag om å fjerne salmonella-kriteriet for muslinger, slik man allerede har gjort i CODEX, fordi salmonella i stor grad fanges opp av de E.coli-prøver som tas. Sak 3 gjaldt virus i muslinger, særlig norovirus i østers, og den utfordringen at E.coli har vist seg ikke å fange opp virus slik systemet opprinnelig var tenkt. Det var stor grad av enighet om prinsippet om at det kan være hensiktsmessig å innføre grenseverdi. Diskusjonen gikk på hvorledes dette skal gjøres. Diskusjonene vil fortsette på et eget arbeidsgruppemøte om dette tema. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Sak 1 E.COLl CRITERION FOR CLASSIFICATION OF A PRODUCTION AREAS I forbindelse med klassifisering av produksjonsområder for muslinger (både før og etter klassifiseringen) tas det ut prøver av muslinger, E.coli-analyser. E. coli benyttes som indikator for fekal forurensning i produksjonsområder. I regelverket er dette regulert i forskrift nr om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) jf. forordning (EF) nr. 854/2004 Vedlegg II, Kapittel II A nr 3. Denne bestemmelsen viser til at klasse A-områder skal oppfylle helsestandardene for levende muslinger som er fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt VII kapittel V. Sistnevnte viser igjen til de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004 jf at forskrift nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) gjennomfører både denne forordning (i 1) og forordning(ef) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (mikrobiologiforordningen) i 2. Mikrobiologiforordningen vedlegg I nr. 1 oppstiller krav om at E.coli-innhold i muslinger, så vel for muslinger i områder klassifisert til A som for muslinger som sluttprodukt, ikke skal overstige 230 MPN/100 g skjellmat. Saken gjelder metoder for slik prøvetaking og mer konkret hvorvidt man skal gå fra å vurdere E. coli fra 1 prøve som grunnlag, til vurdering av E. coli-innholdet i flere prøver (overgang fra en 2- klasse-plan til en 3-klasse- plan) slik som allerede er tilfellet i CODEX. EU-RL har laget en rapport som anbefaler en slik overgang. Kommisjonen anser det som en utfordring at medlemsstatene på ulike måter aksepterer overskridelser av grenseverdien for E. coli i A-områder og ønsker derfor en standardisert håndtering av E. coli-data. Saken ble diskutert på møtet i samme arbeidsgruppe i januar 2012, se vedlagt dokument fra EURL distribuert i forkant av det møtet: EU-RL_regarding_po ssible_harmonisation_ Saken var igjen oppe på møtet i arbeidsgruppen 21. januar i år. Se vedlagte referat fra møtet: referat E - fra møte i Restricted w Dokumenter til møtet I forkant av møtet ble det distribuert et notat om saken utarbeidet av EUs referanselaboratorium for muslinger. Se vedlagte notat: Codex criteria for LBMs WG doc EURL.do 2

3 Diskusjonen på møtet På forrige møte i arbeidsgruppen var det sagt at spørsmålet om å gå over til å gjøre som i CODEX, skulle isoleres til klassifiseringstidspunktet. Dette ble på møtet modifisert. Riktignok er hovedfokus den prøvetaking som skjer i forbindelse med klassifiseringen fordi det er her utfordringene i dag manifesterer seg, men det ble informert om at man også ser for seg i forslaget at CODEXvarianten også skal innføres for sluttproduktet. På møtet ble det innledet med diskusjoner om hvorvidt man skulle gå for Codex-varianten eller ikke i prinsippet. Det ble enighet om at man skal gå for dette som prinsipp og at informasjon om dette skal opp på neste SCFCAH-møte. Det syntes også å være enighet om at det er greit at CODEX-varianten da knyttes til både klassifiseringstidspunktet og sluttproduktet. Hovedfokus i den videre diskusjonen var spørsmål knyttet til hvordan man i praksis skal gjennomføre en slik Codex-prøvetaking. Særlig var det diskusjon og uenighet ift. når og hvordan man skal foreta Codex-prøvetakingen. F.eks diskuterte man alternativet «CODEX-over time», der E. coli-resultater skal vurderes fra flere prøver tatt ut over tid og som i praksis betyr at det ikke er behov for å ta ut flere prøver enn det som allerede er anbefalt i EU s retningslinjer til gjeldende regelverk. Et annet alternativ som var oppe var såkalt «moving window.» Et medlemsland foreslo dette og EURL syntes dette ga uttrykk for en god tilnærming. Nok et alternativ som var oppe var å ikke bestemme hyppigheten av prøvetakingen. Og enda et alternativ var at hvert land selv kan avgjøre hva som skal være prøvetakingsperioden. Et vindu på enten 6 måneder eller på 3 år var også foreslått. Endelig ble det foreslått som alternativ å tillate kun 1 prøve, men at den prøven da måtte være under 230. Det ble ikke oppnådd enighet på møtet på dette punkt og diskusjonen vil dermed fortsette på et annet arbeidsgruppemøte. Kommisjonen antydet at diskusjonene hvordan man i praksis skal gjennomføre en slik Codexprøvetaking samt kostnader, kunne avklares ved å gjøre endringer og spesifiseringer i veiledningsdokumentet til forordning 854. I forordningstekstene kan man konsentrere seg om å beskrive at Codex-prøvetaking skal gjelde og når dette trer i kraft. Norge tok ordet og understreket prinsippet om at det man mener det er viktig at landene gjør likt, bør inn i forordningstekst som er bindende, ikke i veiledere som ikke er bindende på samme måte. Norge uttrykte samtidig at vi støtter prinsippet om å gå over til CODEX og at vi er positive til tilnærmingen «CODEX over time». Etter dette ble det registrert økt grad av henvisning til og omtale av forordningstekst. Samtidig ble det konkludert med at spørsmålene i saken her var det nødvendig å bli enige om gjennom endringer/tilføyelser i veiledningsdokumentet til forordning 854. Konklusjoner på møtet Det er enighet i gruppen om prinsippet om at man skal gå over til Codex-varianten og informasjon om dette skal tas opp på neste SCFCAH-møte gjennom et dokument som foreslår endringer i 854 og i Saken vil altså bli presentert for den faste komitè for diskusjon, ikke for avstemming. Sannsynligvis vil dette skje i april. Diskusjonen skal imidlertid fortsette parallelt på arbeidsgruppenivå når det gjelder hvordan man i praksis skal gjennomføre en slik Codex-prøvetaking, særlig når og hvordan man skal foreta Codex-prøvetakingen. Slike diskusjoner er tenkt knyttet til diskusjoner om endring av veiledningsdokumentet til forordning 854. Mest sannsynlig kommer disse diskusjonene til å foregå i en elektronisk arbeidsgruppe ledet av EURL og slik at når retningslinjene er ferdig endret kan saken igjen tas opp i et fysisk arbeidsgruppemøte. Oppfølging etter møtet Den som deltar på neste SCFCAH-møte bør være orientert om saken. Før neste møte i arbeidsgruppen bør det jobbes videre med norsk standpunkt særlig ift. spørsmålet om antall og hyppighet av prøver. 3

4 Sak 2 SALMONELLA CRITERION FOR LBM Denne saken ble, som på møtet 21. januar, ikke diskutert. På forespørsel fra en medlemsstat svarte kommisjonen bekreftende på at denne saken må diskuteres i arbeidsgruppen samtidig som det ble opplyst at det dessverre ikke var tid igjen på møtet her til å diskutere saken. Det er grunn til å tro at saken ble utsatt av samme årsak som på forrige arbeidsgruppemøte, dvs. at man ønsker å vente med å diskutere dette til man har funnet løsninger i spørsmålet om E.coli-prøvetakingen. Saken gjelder Salmonella i muslinger. Per i dag tas det prøver for Salmonella i muslinger i EU, mens det i CODEX ikke lenger er krav til å ta slike prøver. Spørsmålet er om også EU skal fjerne salmonellakriteriet for muslinger. Sak 3 VIRAL CONTAMINATION OF LBM: WAY TO FORWARD EFSA publiserte i januar 2012 en rapport om virus i muslinger. Denne rapporten ble presentert på møtet i den begrensede arbeidsgruppen for muslinger i januar Gjeldende regelverk regulerer ikke spesifikt innholdet av virus i muslinger. Imidlertid skal klassifisering av produksjonsområder i prinsippet redusere risiko for at muslinger som høstes og omsettes inneholder virus som kan gi sykdom (spesielt norovirus, NoV, og hepatitt A, HA). EFSArapporten fra 2012 (NoV i østers) gir ikke grunnlag for å sette grenseverdi, men EFSA mener likevel at en grenseverdi bør vurderes satt av myndighetene i MS. E.coli-prøvene som tas har vist seg å ikke fange opp virus på en slik måte som først tenkt. Hovedutfordringen mht. virus i Europa er knyttet til norovirus og til produkter som spises rå. På møtet 21. januar 2012 ble det diskutert om det var aktuelt å sette noen konkrete grenser for innhold av virus i muslinger og det ble også vist til at det nå er tilgjengelig metoder for å teste for virus (RT-PCR). Standardmetode for NoV-analyse blir trolig publisert før sommeren Det ble videre vist til at man rundt dette temaet også eventuelt kan tenke alternativt, f.eks ved å vurdere alternativer som rensing eller advarselsmerking. Konklusjonen på møtet 21. januar var at det til neste møte skulle utarbeides et «discussion paper» som skulle omtale prosesskriterier, merkekriterier, kriterier for gjenåpning og tidsangivelse for lukking. Se for øvrig sak 5 i referat fra møtet 21. januar, vedlagt ovenfor under sak 1. Dokumenter til møtet Det ble distribuert et 9-siders notat fra EURL i forkant av møtet. Dokumentet redegjør for virusproblematikken og skisserer mulige valgalternativer. Se dokumentet vedlagt her: discussion paper on virus risk managemen Diskusjonen på møtet Diskusjonen på møtet var knyttet til det dokument som EURL hadde utarbeidet om temaet og særlig til de valgalternativer som fremgår av dokumentet. For det første var det en diskusjon rundt i hvilken grad man støttet i prinsippet tanken om å sette grenseverdier. De fleste land var positivt innstilt til dette. For det andre var det en diskusjon knyttet til på hvilket sted i prosessen grenseverdien skal inn. Mange land støttet tanken om at en grenseverdi bør inn både i forbindelse med produksjonen og for sluttproduktet (dokumentet s 6 alternativ b.), mens enkelte land mente at det ville være best å starte med en grenseverdi bare for sluttproduktet (dokumentet s. 6 alternativ a.) Gruppen kom ikke til enighet på dette punkt. Kommisjonen opplyste at ved et eventuelt valg av alternativ b så ville et viruskriterium ses isolert fra klassifisering. Norge stilte da spørsmål om hvor i 854 et slikt kriterium som skal ses isolert fra klassifisering var tenkt plassert. Etter en lang tenkepause ble det informert om at ideen var å tilføye i forordning 854 vedlegg II et punkt E om kriterier for virus. 4

5 For det tredje var det en diskusjon om hva en eventuell grenseverdi skulle gjelde for. De fleste land støttet det alternativ (alternativ b. på side 7 i dokumentet) som begrenser en slik grenseverdi til å gjelde kun for østers, fordi disse vanligvis spises rå. Fra et land ble det imidlertid påpekt at dette ville kunne slå uheldig ut fordi man da ikke ville ha noen grenseverdi for andre muslinger som kunne komme til å bli solgt rå, f.eks blåskjell. Advarselsmerking var oppe i denne sammenhengen og flere land uttrykte at de i utgangspunktet var positive til å advarselsmerke. Andre var imot dette. Norge tok ordet for å si at vi støtter at diskusjonen om grenseverdi begrenses til østers og viste samtidig til hvorfor vi er imot generell advarselsmerking som strider mot prinsippet om at man ikke skal omsette næringsmidler som ikke er trygge.heller ikke på dette punktet kom gruppen til enighet. Mht. hepatitt A mente flere stater at siden problemet er så lite så burde det ikke være slik at man som rutine tester for dette. Et land stilte spørsmål om det i forbindelse med denne saken kunne diskuteres annet enn prøvetaking og kontroll. Vannkvalitet ble nevnt. Kommisjonen sa seg enig i at målet må være så rent vann som mulig. Hvis vannet er rent så blir muslingene også rene. Det er imidlertid slik at dette spørsmålet hører hjemme i en annen arbeidsgruppe. Spørsmål om vannkvalitet må diskuteres i parallell med hva gruppen her diskuterer. Rent vann er imidlertid langtidstiltak og hvis man bare diskuterer det vil det ta mye lenger tid å introdusere tiltak. Det samme landet aksepterte at det var slik men ønsket samtidig å sette fokus på at man i virussaken også burde diskutere punktene 6.1, 6.2 og 6.3 i det til møtet distribuerte virusdokumentet. Kommisjonen var enig i at også det burde diskuteres og at man på neste møte om saken burde ha en mer målrettet diskusjon om forurensning. Konklusjoner på møtet Konklusjonen på møtet var at man skal ha et nytt arbeidsgruppemøte som i sin helhet skal vies dette tema. Kommisjonen antydet også at den skal utarbeide et forslag til neste møte, med de endringene man kan se for seg i forordning 2073 og i forordning 854. Det er sannsynlig at det i et slikt dokument vil avgrenses til de produkter som spises rå, f.eks østers. Det ble også vist til at hvis man gir kriteriene anvendelse både på produksjonsområde og på sluttproduktet så trenger man ingen advarselsmerking. Oppfølging etter møtet Det vil være naturlig at Norge videreutvikler sin posisjon om dette temaet, basert på de diskusjoner som var oppe på møtet og basert på dokumentet som ble distribuert i forkant av møtet. AOB Kommisjonen kunne opplyse at saken om yessotoksiner (se referat fra møtet i arbeidsgruppen 21. januar 2013) nå hadde vært oppe i den faste komiteen. Det forslaget som ble fremmet der var å øke grenseverdien fra 1 til 3,75. Saken skal fremlegges for avstemming en gang i mars. Det kom et forslag fra en medlemsstat om at det dokumentet som følger med muslinger skal være det samme overalt. Ofte mottas slike dokumenter på originalspråket og det er lite formålstjenlig. Kommisjonen var åpen for dette så lenge man kunne unngå administrative kostnader knyttet til oversettelse. Kommisjonen utarbeider et forslag til fellesdokument basert på bidrag fra interesserte land. 5