HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN)

Transkript

1 Deres ref: Vår ref: 2016/36148 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN) Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det fastsettes presiserende/nye spesielle regler som gir fritak fra generelle regler om behandling (som regel frysing) av fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå. Fritak fra frysing av oppdrettet atlantisk laks og oppdrettet regnbueørret gis til 31. desember 2020 under forutsetning av vurderinger og rutiner ved akvakulturanlegget. Bakgrunn for forslaget Forslaget bygger på forordning (EU) nr. 1276/2011 om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III, avsnitt VIII, kapitel III, del D, som omhandler frysekrav til visse rå fiskerivarer for å drepe parasitter. Forslaget ble hørt i brev av og gjennomført i nasjonal lovgivning i forskrift 22. desember 2008 nr (animaliehygieneforskriften). Forordningen ble implementert uten at det ble fastsatt prosedyrer som driftsansvarlige skal følge. Det utfyllende nasjonale kapitlet skulle fastsettes senere. Det er i forordningen krav om prosedyrer (godkjent av kompetent myndighet). De foreslåtte utfyllende bestemmelser i denne høringen vil ved fastsettelse utgjøre slik prosedyre som forordningen krever. Relevant del av forordningen følger vedlagt høringsbrevet. Mattilsynet Saksbehandler: Joseph Vasquez Tlf: E-post: postmottak@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Innholdet i forskriftsutkastet Hovedregelen i forordningen er krav om frysebehandling ( 20 C i 24 t eller 35 C i 15 t) for fiskerivarer som skal spises rå eller dersom annen behandling (marinert, saltet mv) ikke er tilstrekkelig til å drepe de levedyktige parasittene. Unntak fra krav om frysing er mulig for: Varer som varmebehandles før bruk Konservert som frosne fiskerivarer Villfisk fra parasittfrie fiskefelt Oppdrettsfisk oppdrettet under visse betingelser For forordningens bestemmelser om mulig frysefritak for villfisk vurderes det som ikke aktuelt. Mattilsynet er ikke kjent med dokumentasjon på at fiskefelt der fisken har sin opprinnelse, ikke utgjør noen helsefare når det gjelder forekomsten av parasitter. For oppdrettet fisk har Norge i lang tid hatt praksis hvor vi har unntatt atlantisk oppdrettslaks (Salmo salar) fôret på tørrfôr fra frysekravet, fordi det har vært dokumentert at det er neglisjerbar risiko for at slik fisk inneholder parasitter. Muligheten for å gi slikt fritak er nå formalisert i regelverket. Det stilles en del vilkår for å kunne gi slikt fritak. Oppdrettet fisk må være oppdrettet fra embryoer og utelukkende fôret med fôr som ikke kan inneholde levedyktige parasitter som kan utgjøre en helsefare, forutsatt at ett av følgende krav er oppfylt: i) De er utelukkende oppdrettet i et miljø som er fritt for levedyktige parasitter, eller ii) Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har kontrollert, gjennom prosedyrer godkjent av vedkommende myndighet, at fiskerivarene ikke utgjør noen helsefare med hensyn til forekomsten av levedyktige parasitter. For fisk oppdrettet i lukkede systemer vil pkt. i) komme til anvendelse. Her stilles det ingen ytterligere krav utover at fisken må være fôret på tørrfôr hele livet. For fisk oppdrettet i åpne systemer vil pkt. ii) over komme til anvendelse hvis man ønsker fritak fra krav om frysing. Her stilles det krav om prosedyre godkjent av Mattilsynet. EFSAs 1 rapport fra 2010 om risikovurdering av parasitter i fiskerivarer konkluderer med at det er neglisjerbar risiko for levende parasitter i laks som er oppdrettet på tørrfôr hele livet, så fremt det ikke gjøres endringer i produksjonsforholdene. Rapporten sier også at hvis tilsvarende produksjonsforhold brukes på andre oppdrettsarter vil det også der være neglisjerbar risiko for levende parasitter. Kunnskapen om neglisjerbar risiko for levende parasitter i oppdrettet fisk dannet grunnlaget for det aktuelle regelverket og vilkårene om prosedyrer mv Det betyr at selv om oppdrettet fisk har fått tørrfôr hele livet, så skal man ytterligere kontrollere, gjennom prosedyrer godkjent av Mattilsynet, at parasitter ikke utgjør noen helsefare. Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) har gjort nasjonale undersøkelser av forekomst av Anisakis simplex i norsk oppdrettsfisk. NIFES publiserte i 2015 en rapport 2 om forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks. Her konkluderer de med at sannsynligheten for at laks oppdrettet i Norge for human konsum er infisert med Anisakis i filetene, må anses som svært liten. I 2017 publiserte NIFES en rapport 3 om forekomst av Anisakis i norsk oppdrettet regnbueørret. Også denne undersøkelsen konkluderer med at det er svært lite sannsynlig at regnbueørret i Norge til humant konsum er infisert med Anisakis. 1 Opinion of the Scientific Panel on Biological hazards (BIOHAZ) on parasites in fishery products adopted on 11 March Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks, NIFES, Arne Levsen &, Amund Maage Nasjonal undersøking av førekomst av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorchynchus mykiss), NIFES, Irja Sunde Rhoiha, Amund Maage & Arne Levsen, Side 2 av 5

3 Dette er bakgrunnen for at Mattilsynet nå foreslår frysefritak både for oppdrettet atlantisk laks og oppdrettet regnbueørret. EUs veiledningsdokument EUs veiledning til bestemmelsene om mulig fritak for frysing gir også vurderinger om oppdrett av fisk med neglisjerbar risiko for infisering. Veiledningen anerkjenner EFSAs rapport, men sier allikevel at før driftsansvarlige benytter seg av muligheten til unntak fra krav om frysing må de vise/sannsynliggjøre at de anvendte prosedyrene sikrer at produksjonen ikke representerer en helserisiko med hensyn til levende parasitter. Prosedyren skal være godkjent av kompetent myndighet. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å vise til EFSAs rapport, de anvendte prosedyrene og ha et nasjonalt generisk prøvetakingsprogram på plass for å sikre at kunnskapsgrunnlaget risikovurderingen ble gjort på ikke er endret. I visse produksjoner kan en mer omfattende prøvetaking være nødvendig. Godkjenning av prosedyre fastsatt i forskrift Bestemmelsen sier ikke noe om hvem som skal utarbeide prosedyren. Den omtaler bare hvem som må godkjenne prosedyren, nemlig Mattilsynet. Bestemmelsen sier heller ikke noe om antallet prosedyrer som kompetent myndighet må godkjenne. I utgangspunktet kan man derfor se for seg enten mange forskjellige prosedyrer eller en prosedyre som gjelder felles for alle. En løsning kunne ha vært at næringsaktørene selv utarbeider prosedyrer. I og med at forordningen stiller krav til at prosedyren skal godkjennes av kompetent myndighet, ville Mattilsynet da ha måttet godkjenne hver enkelt søknad fra den enkelte næringsaktør. Hver oppdrettslokalitet måtte ha søkt spesielt, noe som ville bety flere tusen søknader. Dette ville medføre uforholdsmessig mye arbeid, både for næringen og for Mattilsynet og det ville være et tungvint system å drifte. Vi legger også til grunn at en felles prosedyre i form av en nasjonal bransjeretningslinje ikke er et mulig alternativ fordi norske myndigheter ikke kan godkjenne en slik bransjeretningslinje, men bare har anledning til å anerkjenne en nasjonal bransjeretningslinje. Med bakgrunn i dette foreslås det at Mattilsynet utarbeider og godkjenner en felles prosedyre som gjelder for alle. Denne vil da måtte benyttes av alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som ønsker å benytte seg av unntaket fra frysekravet. Danmark har også valgt en slik løsning. Når et vedtak skal gjelde rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter), kreves det at det gis i forskrifts form. For å oppfylle kravene i forordningen, foreslås derfor prosedyren fastsatt i en nasjonal forskrift. Prosedyren inneholder: - Kontinuerlig vurdering, og rutiner, som sikrer at produksjonsforholdene ved anlegget tilsier at parasitter ikke utgjør en fare for mattrygghet. - Endringer i produksjonsforhold som har betydning for kontrollen med fravær av parasitter skal meldes Mattilsynet. - Det skal meldes til Mattilsynet dersom det gjøres funn av parasitter i fiskerivarer som kan medføre at fisken likevel kan være en helsefare med hensyn til parasitter. Vi ønsker særlig synspunkter på form og innhold i de utfyllende nasjonale bestemmelsene siden dette er regelverk som kan fastsettes innenfor det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen. Bestemmelsene vil også kunne endres som følge av framtidig utvikling av kunnskapsgrunnlaget. Hvem fritaket skal gjelde for Fritaket foreslås gitt for oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) da en her er kjent med vitenskapelig dokumentasjon som bekrefter fravær av parasitter. For andre oppdrettede arter som får tørrfôr gjennom hele livssyklusen, f.eks. sjørøye, kveite og Side 3 av 5

4 torsk kan det også gis fritak. Da må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon fra næringen, som vurderes og godkjennes av Mattilsynet. Tidsbegrensning av frysefritak Mattilsynet har vurdert at den vitenskapelige dokumentasjonen som foreligger for oppdrettet atlantisk laks og oppdrettet regnbueørret er tilstrekkelig til at vi gir frysefritak for en periode fram til 31. desember En eventuell forlengelse av dette frysefritaket avhenger av hvilken dokumentasjon næringen kan framlegge i form av et generisk prøvetakingsprogram eller lignende, som Mattilsynet kan vurdere. Vi anbefaler at næringen starter tidlig med å utarbeide et slikt program i fellesskap, sånn at prøvetaking kan komme i gang og resultater kan framlegges. Ved utarbeidelse av prøvetakingsprogram må kjent kunnskap og utfordringer legges til grunn. Relevante faginstanser bør også konsulteres. Forlengelse av frysefritaket etter endt tidsperiode kan ikke påregnes uten at ny dokumentasjon er tilgjengelig. De enkelte bestemmelsene Ny 25 Prosedyre ved fritak fra krav om frysing for oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) og oppdrettet regnbueørret (Onchorhynchus mykiss) Driftsansvarlig fritas fra krav om frysing som behandling mot parasitter av oppdrettet atlantisk laks og oppdrettet regnbueørret. Fritaket gis på visse vilkår. Det forutsettes at driftsansvarlig kontinuerlig vurderer, og har rutiner, som sikrer art produksjonsforholdene ved akvakulturanlegget tilsier at parasitter ikke utgjør en fare for mattrygghet. Slike vurderinger og rutiner for produksjonen bør inkludere forhold som er kjent fra vitenskapelige rapporter. Dette kan omhandle faktorer som årstid, ulike områder i landet, hav kontra fjord, bruk av leppefisk, forekomst av sjøpattedyr mv. Egen prøvetaking kan også inkluderes i slike rutiner. Ny 26 Meldeplikt ved funn av parasitter Ethvert funn av parasitter i fisk som skal spises rå eller nesten rå skal uten ugrunnet opphold meldes til Mattilsynet. Plikten gjelder for driftsansvarlig for akvakulturanlegg og virksomheter som senere håndterer fiskerivarer. Konsekvensutredning Mulighet for fritak fra frysekrav for oppdrettsfisk Forskriften gir mulighet til å bruke fersk oppdrettslaks og oppdrettsørret som skal spises rå eller nesten rå, uten at denne må fryses i forkant. For oppdrettet laks har dette vært praksis i Norge en tid allerede. For nye arter vil dette vil kunne gi ressursbesparelser for de aktørene dette gjelder. Ved høring i brev av og gjennomføring i nasjonal lovgivning i forskrift 22. desember 2008 nr (animaliehygieneforskriften) ble forordningens materielle innhold konsekvensutredet og implementert. Tidligere høringsbrev med konsekvensutredning følger vedlagt. Denne nye høringen er kun en presisering av gjeldende regelverk og fastsetter det utfyllende nasjonale kapitlet, med fastsatt prosedyre, som driftsansvarlige skal følge. Det er vanskelig å presist anslå de økonomiske konsekvensene for næringen som følge av presiseringen av bestemmelsene i EU forordning 853/2004. Driftsansvarlig har selv ansvar for at laksen og ørreten som de selger og skal spises rå eller nesten rå er fri for parasitter som ikke kan medføre helsefare. Det er derfor opptil driftsansvarlig å bestemme hvordan de skal dokumentere dette. Kostnadene vil således knytte seg til den kontinuerlige vurderingen og de rutiner driftsansvarlig bestemmer seg for å benytte frem til år Den kontinuerlige vurderingen og de rutiner driftsansvarlige etablerer vil forebygge at parasitter som kan være helsefarlig for menneskelig konsum dersom laksen og ørreten spises rå eller nesten rå, ikke er tilstede. Mattilsynet foreslår derfor at driftsansvarlig melder fra om endringer i Side 4 av 5

5 produksjonsforhold som har betydning for kontrollen med fravær av parasitter. I tillegg foreslår Mattilsynet at ethvert funn av parasitter i alle ledd skal meldes inn til Mattilsynet. For å kunne benytte seg av et mulig fritak fra frysekrav, betyr dette i praksis et økt krav til dokumentasjon og dermed en økt administrativ byrde for næringsaktørene. Som det går fram av forordningen, er de ordningene som fører til fritak fra frysekravet frivillige, det er et unntak fra hovedregelen man kan velge å benytte seg av hvis man ønsker. Mattilsynets primære hensyn i denne saken er å sikre mattryggheten. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Endring av animaliehygieneforskriften forslag om nasjonale regler ved fritak fra krav om frysing av oppdrettet fisk Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 5. juli 2017 Med hilsen Marit Fallebø fung. seksjonssjef Vedlegg: Utkast til forskrift Tidligere høringsbrev 31. oktober 2012 Konsolidert forordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse Nasjonal undersøking av førekomst av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure, NIFES 13. januar 2017 Guidance on viable parasites in fishery products that may represent a risk to the health of the consumer Side 5 av 5