Referat fra møte i felles arbeidsgruppe om muslinger og fiskeriprodukter

Transkript

1 Referat fra møte i felles arbeidsgruppe om muslinger og fiskeriprodukter Forum: Joint working group on bivalve molluscs and issues related to fishery products Sted og tid: CCAB Centre Borchette, rue Froissart 36, Utsteder: Ragnhild Aursnes Dammen Møtets formål: Diskutere og finne løsninger i forhold til regulering av og tilsyn med muslinger og fiskeriprodukter Møteleder: Paolo Caricato (muslinger og fisk) og Lennart Johanson (fisk) Deltakere fra Norge Malin Elisabeth Florvåg og Ragnhild Aursnes Dammen Mattilsynet Neste møte Ikke oppgitt. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Før sak 1 informerte en medlemsstat om et forskningsprosjekt de har gjennomført, om betydningen av prosessering av sjømat i forhold til forskjellige toksiner. Den overordnede konklusjonen i prosjektet var at prosessering ikke fjerner toksiner. Presentasjonen vil bli distribuert til alle møtedeltakerne. Sak 1 E.COLI CRITERION FOR CLASSIFICATION OF A PRODUCTION AREAS: PROPOSAL FROM THE COMMISSION I forbindelse med klassifisering av produksjonsområder for muslinger tas det ut prøver av muslinger for E.coli-analyser. E. coli benyttes som indikator for fekal forurensning i produksjonsområder. Saken gjelder E.coli - prøvetaking og den nærmere gjennomføring av den metode som allerede anvendes i CODEX. Til møtet var det distribuert et dokument som foreslår endring av forordning 2073 om mikrobiologiske kriterier. en dreide seg i all hovedsak om den foreslåtte endring av forordning 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier. Mange land savnet omtale av Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 produksjonsområdene/klassifiseringstidspunktet og viste til at utfordringene som har gitt liv til hele saken er relatert nettopp til klassifiseringstidspunktet. En del land mente også at det, i tillegg til å gjennomføre endringer i forordning 2073 også bør gjøres endringer i forordning 854 om animaliehygienekontroll. Kommisjonen vil utarbeide et nytt forslag hvor klassifisering er tydeligere omtalt inkludert et forslag til dokument som endrer forordning 854. Sak 2 SALMONELLA CRITERION FOR LBM Saken gjelder Salmonella i muslinger. Per i dag tas det prøver for Salmonella i muslinger i EU. Spørsmålet er om man skal/burde fjerne dagens salmonellakriterium for levende og rå muslinger i forordning(eu) nr 2073/2005. Dette er allerede gjort i Codex basert på faglige anbefalinger fra FAO/WHO. I all hovedsak er det enighet blant landene om å fjerne salmonellakriteriet. Kommisjonen foreslår å ta Salmonella-kriteriet for muslinger ut av forordning 2073/2005. Kommisjonen vil deretter gå videre med forslaget om å fjerne Salmonella-kriteriet. Sak 3 VIRAL CONTAMINATION OF LBM: PROPOSAL FROM THE COMMISSION Saken gjelder virus i muslinger. Saken berører forbrukerne og er interessant fordi diskusjonen dreier seg om hvorvidt man overhodet skal regulere, og hvis ja, hvor i produksjonskjeden man bør regulere. Virus er i dag ikke særskilt regulert, fordi virus er tenkt fanget opp gjennom å bruke E.coli som indikator for fekal forurensning. Man ser imidlertid at virus ikke fanges godt nok opp ved å bruke E.coli som indikator slik intensjonen var og dette er en utfordring særlig i forhold til Norovirus i østers. en startet med å ta utgangspunkt i de to møtedokumentene som gjaldt endring av henholdsvis forordning 853 og forordning 854. Hovedtemaene var grenseverdier og advarselsmerking. I løpet av møtet beveget diskusjonen seg gradvis mer mot om man kunne stole på metoden som nå foreligger, om den vil gi den ønskede effekt, og mot muligheten for heller å velge buffersoner ol. for å imøtekomme virusproblematikken. Det ble vist til at dårlig vannkvalitet er årsaken til at produsentene får problemer med produktene. Fokuset i medlemsstatene bør også være på hva som slippes ut. Dette er en pågående debatt. Det er en stor utfordring at vi i Europa høster muslinger for nære kloakkutslippspunkter (sewer pipes). Det er imidlertid utfordringer knyttet til å etablere buffersoner, og slike etableringer må vurderes for hvert område av hver medlemsstat. Mange medlemsstater understreket behovet for mere kunnskap, f.eks. baselinestudier på linje med undersøkelsene som har vært gjort på Listeria monocytogenes. Det ble diskutert muligheter for å skaffe informasjon om NoV-innholdet i muslinger som omsettes. NoV-utbrudd er hyppig i mange land, men det anslås stor grad av underrapportering og store mørketall der kun 1 av 300 tilfeller registreres. Det er vanskelig å bli enige om en grenseverdi før vi har mere kunnskap. Kommisjonen understreket at det er viktig å gjøre noe. Mange blir syke, og mange batcher med spesielt østers blir trukket tilbake. Dette får store konsekvenser for industrien i tillegg til sykdomsutbrudd. Men det er viktig at ansvaret ikke legges på produsentene alene, og at dette blir et community-ansvar. 2

3 Norge tok ordet og uttrykte for det første skepsis til den foreslåtte teksten med tanke på at den nå omfatter alle levende muslinger. Dette kan skape problemer for f.eks. kamskjellmuskel. Vi foreslo å begrense eventuelle kriterier til østers, eller til muslinger som spises hele og rå. EU-RL støttet dette og foreslo at kriteriet kan avgrenses til muslinger som spises hele og rå. Vi stilte videre spørsmålet om hvordan foreslåtte advarselsmerking om at alle muslinger som ikke skal spises rå må kokes, harmonerer med hovedprinsippet om at man ikke skal omsette næringsmidler som ikke er trygge. Tilslutt støttet vi flere medlemsstater i spørsmålet om hvorfor (hvilken effekt det vil ha) å evt. benytte en metode som antagelig uansett ikke gir svar på det man ønsker. Metoden klarer ikke å fange opp når et virus er infektivt. Kommisjonen vil foreløpig ikke foreslå at det blir satt grenseverdier for virus, men vil heller tenke mer i retning av buffersoner etc. Kommisjonen vil vurdere «soft legislation (guidelines) eller regelverk for å implementere lukkeperioder, buffersoner el.l. Forslag kan presenteres på neste arbeidsgruppemøte. Kommisjonen vil be EU-RL om å organisere innhenting av mere data om NoV i muslinger. Slike undersøkelser kan gjennomføres i løpet av omtrent et år frem til analysemetoden er ferdig validert. Kommisjonen mener grenseverdier må vurderes når vi har mer kunnskap. Sak 4 STRUCTURAL REQUIREMENTS FOR FISHING VESSELS ON BOARD WHICH CRUSTACEANS AND MOLLUSCS ARE COOKED, CHILLED AND WRAPPED AND NO OTHER FORM OF HANDLING OR PROCESSING TAKES PLACE Saken gjelder hvilke strukturelle krav som skal gjelde for fiskefartøyer der det ikke skjer noe annet om bord etter selve fiskingen, enn at krepsdyr og muslinger kokes, avkjøles og pakkes. For primærproduksjonsdelen av disse fartøyenes aktivitet, gjelder forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg I. For aktiviteten som skjer etter primærproduksjonen på slike fartøyer, gjelder de strukturelle krav som fremgår av samme forordnings vedlegg II. I tillegg gjelder relevante krav i forordning 853. Spørsmålet er knyttet til forordning 852 vedlegg II, og om det er vedleggets kapittel I og II eller om det er kapittel III som skal gjelde for disse fartøyene. Til møtet (og til en elektronisk arbeidsgruppe før det)var det distribuert et dokumentutkast som foreslår at det er kapittel III som skal gjelde, altså det regelverket som gjelder blant annet for mobile innretninger. Mange land stilte spørsmål ved formålet med å gjennomføre en slik endring. Kommisjonen uttalte på bakgrunn av dette at den registrerte en endring blant landene, i forhold til hva som var spilt inn til den elektroniske arbeidsgruppen. Norge tok ordet og opplyste at vi fortsatt mener, som spilt inn til den elektroniske arbeidsgruppen, at den foreslåtte endring bør gjennomføres. Slik vi ser det er formålet med dette for det første å klargjøre regelverket og dermed unngå ulik praksis. For det andre vil en slik endring medføre krav til disse fartøyene som er mer tilpasset den begrensede aktivitet som foregår om bord. Kommisjonen går ikke videre med denne saken. Det vil ikke bli gjennomført noen regelverksendring. Sak 5 ENDOPARASITES IN FRESH FISHERY PRODUCTS WHEN NOT GUTTED IN PRIMARY PRODUCTION OG Sak 6 ENDOPARASITES IN 'ROUND-FROZEN' FISH (FROZEN FISH NOT BEING GUTTED) Sakene gjelder parasitter i fisk, henholdsvis rund fersk fisk og rundfrossen fisk, og kravet til at ansvarlig for næringsmiddelforetak på ethvert ledd i produksjonen må gjennomføre visuell 3

4 parasittkontroll. Sakene gjelder utfordringene knyttet til dette kravet når fisk selges usløyd. Regelverket krever parasittkontroll i alle ledd og diskusjonen går på om det er behov for presisering i regelverket og hva presiseringen i så fall skal gå ut på. Kommisjonen hadde før møtet (og til en elektronisk arbeidsgruppe) utarbeidet to dokumenter med forslag til regelverksendringer for henholdsvis fersk rund og rundfrossen fisk. Mange land støttet forslaget. Norge tok ordet og understreket at vi etter å ha gitt innspill til den elektroniske arbeidsgruppen, har endret posisjon noe. Vi understreket også at dette innspillet gjaldt både sak 5 og 6 på agendaen. Først viste vi til at det overordnede hensyn bak valg av løsning må være at fisk som er tydelig forurenset med parasitter, ikke når konsumenten. Deretter foreslo vi, istedenfor den foreslåtte tekst, å tilføye følgende setning til forordning 853 vedlegg III avsnitt VIII kapittel V del D: «Removal of parasites shall, when such removal is necessary, be done at any stage before placing on the market for human consumption.» En medlemsstat støttet umiddelbart forslaget. En annen stilte spørsmål om ikke parasittene kryper videre inn i kjøttet når man ikke skjærer bort parasittene med en gang. Vi presiserte da at når ansvarlig for næringsmiddelforetaket skjærer i fisken og gjennomfører en visuell kontroll for parasitter, så må det nødvendigvis også skje en form for grovsortering. Vedkommende må bestemme om fisken kan gå til humankonsum eller om den må gå til fiskemel. Dersom den kan gå til humankonsum må vedkommende ha en ide om fisken kan gå direkte til humankonsum eller om det er behov for å fjerne parasitter først. Kun i det siste tilfellet vil den fra Norge foreslåtte setning være aktuell. Fra norsk side presiserte vi også at det er når fisken er frossen at det fra vår side vil være et behov for å fjerne parasittene på et senere stadium men da likevel før fisken når konsumenten. Landene kom ikke til enighet om en felles tekst. Dette skal kommisjonen jobbe mer og videre med. Det blir Paolo Caricato som kommer til å fortsette arbeidet med dette. Sak 7 FR NOTE ON TEMPERATURE REQUIREMENT FOR FISHERY PRODUCTS Saken omhandler dokument fra en medlemsstat om temperaturer i fiskerivarer og definisjon av smeltende is. Landet beskriver problemstillinger og ønsker avklaringer på flere punkter. Kommisjonen har svart at temperaturen for smeltende is er nær 0 grader. Denne forståelsen av temperaturen for smeltende is er ikke til diskusjon. Kommisjonen ønsker derimot å åpne for diskusjon om dagens regelverk er tilpasset nye produksjonsprosesser og næringens ønske om nye oppbevaringstemperaturer. Smeltende is var det tema medlemsstaten fokuserte på. Det ble antydet at man kanskje vil komme til å be EFSA om å vurdere dette. 4

5 Sak 8 AOB Reefer vessels (fryseskip) Dette var primært en informasjonssak om at en medlemsstat har stilt spørsmål til kommisjonen vedrørende reefer vessels(fryseskip). Brevet fra medlemsstaten og svaret fra kommisjonen, ble utdelt på møtet. Medlemsstaten lurer på om det kan være behov for å utarbeide en egen definisjon i regelverket for denne typen fartøy. Det er mulig at problemstillingen vil kunne bli tatt opp på et senere møte. Spirer og frø til spireproduksjon En medlemsstat stilte spørsmål ved om de nye reglene for spirer og frø til spireproduksjon, som begynner å gjelde fra 1. juli, er absolutte eller om det er mulighet for f.eks en lengre overgangsperiode. Bakgrunnen for spørsmålet er at myndighetene i dette landet har konkret informasjon om at enkelte ikke vil klare å levere innenfor regelverket fra 1. juli. Kommisjonen svarte med at regelverket skal følges fra 1. juli. Samtidig er kommisjonen åpen for eventuelt å se på enkelttilfeller. 5