Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for TSE. Seksjon biologisk mattrygghet

Transkript

1 Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for TSE Seksjon biologisk mattrygghet Forum: DG Health and Consumer Protection/E2 Sted og tid: Brussel, Centre Borschette, Rue Froissart 36 Utsteder: Kristin Ruud Alvseike Møtets formål: Arbeidsgruppen for TSE Møteleder: Marcel Plantady Deltakere fra Norge Kristin Ruud Alvseike Mattilsynet Neste møte Januar eller februar 2015 Oppsummering av sakene: 1)Presentasjon av EFSA-rapporter om a) storfetarmer og krøs, b) atypisk BSE og c) skrapesyke EFSA presenterte tre nye rapporter om TSE. Rapportene skal brukes som grunnlag for videre forvaltning av området. 2) Presentasjon av film som viser hvordan visse deler av storfetarmen kan fjernes i praksis En representant fra industrien i EU viste en film om hvordan fjerning av tarm og mesenterium iht nytt forslag, jf. pkt 4, kan gjøres i praksis. 3) Diskusjon om forslag til endring av vedlegg V i TSE-forordningen for land med neglisjerbar risiko for å ha klassisk BSE (SANCO/12112/2014 CIS rev1) Kommisjonen foreslår at land med status neglisjerbar risiko for å ha BSE ikke lenger må fjerne SRM. Flere land var negative og mener vi har for lite kunnskap om atypisk BSE. 4) Diskusjon om forslag til endring av vedlegg V i TSE-forordningen når det gjelder storfetarm og krøs som spesifisert risikomateriale (SRM) (SANCO/12137/2014) Kommisjonen foreslår å endre listen over hva som er SRM hos storfe iht konklusjonene som fremgår i en ny EFSA-rapport(jf. pkt 1a). Flere land var skeptiske. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Kristin Ruud Alvseike Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 5) Diskusjon om søknad fra Finland og Sverige om å bli anerkjent som land med neglisjerbar risiko for å ha klassisk skrapesyke Sverige og Finland søker om å få status neglisjerbar risiko mhp klassisk skrapesjuke. Kommisjonen etterlyste mer informasjon fra landene. 6) Diskusjon om resultatene fra kartleggingen av landenes gjennomføring av vedlegg VIII i TSE-forordningen Kommisjonen har gjennomført en kartlegging om hvordan landene har gjennomført de nye, frivillige bestemmelsene om klassifisering av småfebesetningene etter skrapesykestatus. 7) Informasjon fra EURL-AP om status angående validering av PCR- test for å oppdage svinemateriale i fôr EUs referanselaboratorium for animalsk protein, EURL-AP, informerte om arbeidet som pågår for å utvikle en PCR-test som kan oppdage svinemateriale i fôr. Testen forventes klar våren ) Diskusjon om bilaterale avtaler for eksport av bearbeidet animalsk protein Det er stilt spørsmål om det juridiske grunnlaget for å kreve bilaterale avtaler med tredjeland før eksport av animalsk protein fra ikke-drøvtyggere. Det ble ikke tid til noen diskusjon. 9) Status om bruk av insektprotein i dyrefôr Kommisjonen har bedt EFSA om å vurdere bruk av insektmel i dyrefôr, ikke bare med tanke på TSE. Rapporten forventes ferdig i juli ) Eventuelt Sammendrag av diskusjoner: Sak 1) Presentasjon av EFSA-rapporter om: a. BSE-risiko fra storfetarmer og krøs Presentasjon av EFSA-rapport om risiko for å overføre BSE fra tarmer og krøs fra storfe Rapporten konkluderer med at man ved bare å fjerne blindtarmen og de siste 4 m av tynntarmen hos storfe <36 måneder vil redusere infektiviteten fra tarm og mesenteriet (krøset) med 90 %. Mesenteriet er infektivt hos også eldre dyr. På denne bakgrunnen foreslår Kommisjonen å justere regelverket tilsvarende, se punkt 4. b. Atypisk BSE Presentasjon av EFSA-rapport om atypisk BSE EFSA har vurdert data som finnes om atypisk BSE og konkluderer med at det trengs mer kunnskap, blant annet om distribusjon og infektivitet i vev. Dette tilsier at man ikke kan vite om dagens SRMliste, som baseres på kunnskap om klassisk BSE, er effektiv mht å fjerne vev med atypisk BSE. De kommer med forslag til hvordan data kan innhentes. Kommisjonen mener rapporten er et meget godt grunnlag for videre arbeid med atypisk BSE. De sa det var viktig å merke seg at selv om EFSA konkluderer med at det mangler data, så ser det ut som distribusjonen av prioner er lik for klassisk og atypisk BSE og at man derfor kan si at risikobildet for atypisk ikke er større enn for klassisk mht SRM. Videre sa de at de eksperimentelle studiene EFSA nevner det er behov for, ikke kan utføres av Kommisjonen og de sendte ballen over til Medlemslandene. 2

3 c. Skrapesyke Presentasjon av EFSA-rapport om skrapesjukesituasjonen i EU etter 10 år med overvåking og kontroll EFSA har vurdert følgende forhold: - Trenden i EU, både for atypisk og klassisk skrapesyke: Det er få fellestrekk for EU-landene. EFSA mener derfor det er viktig å vurdere situasjonen pr land. - Utvikling i medlemsland med og uten avlsprogram: Det var ikke mulig å gjennomføre denne sammenligningen siden land som ikke har avlsprogram heller ikke har skrapesyke. De sammenlignet derfor i stedet land med avlsprogram, men som hadde ulik utvikling mht skrapesyke. Konklusjonen var at godt avlsprogram er viktig for godt resultat. - Muligheten av å estimere minimumsnivå av genotype ARR/ARR som må være i en populasjon før skrapesyke vil utryddes, uten andre bekjempelsestiltak: Ja, det er mulig, men det må gjøres for landene enkeltvis siden situasjonen er så ulik. Resultatene så langt varierer fra %. - Muligheten av å utrydde klassisk skrapesyke uten å innføre avlsprogram: Her har EFSA brukt Island og USA som eksempler. Konklusjonen er at man neppe vil lykkes med en slik strategi, men at det fungerer godt i land med høy prevalens. - Eventuelle tilleggsvilkår som bør iverksettes: EFSA påpeker viktigheten av risikobasert overvåking. Videre at avlsprogram bør være påbudt i land som har klassisk skrapesyke. De mener også at det bør innføres avlsprogram for geit. Sak 2) Presentasjon av film som viser hvordan visse deler av storfetarmen kan fjernes i praksis En representant fra industrien i EU viste en film om hvordan fjerning av tarm og mesenterium iht nytt forslag kan gjøres i praksis. Det er absolutt mulig å identifisere de aktuelle delene og fjerne kun disse, men det krever en viss kunnskap for å unngå kontaminering med tarminnhold. Alt gjøres for hånd. Medlemsland som ønsker tilgang til videoen for bruk hjemme kan få det. Sak 3) Diskusjon om forslag til endring av vedlegg V i TSE-forordningen for land med neglisjerbar risiko for å ha klassisk BSE (SANCO/12112/2014 CIS rev1) Kommisjonen foreslår at land med neglisjerbar risiko for BSE ikke lenger må fjerne SRM. Det samme forslaget kom opp i fjor, men ble da ikke ønsket velkommen av medlemslandene, mye pga usikkerheten rundt atypisk BSE. Endringen vil være i tråd med OIEs anbefalinger, og fjerne dagens skjevhet som består i at EØS-land uansett status må fjerne SRM, mens tredjeland med neglisjerbar status ikke trenger å fjerne SRM. Dette medfører skjevhet i markedet som går utover industrien i EU. Forrige gang forslaget kom opp var det flere som mente et bedre alternativ ville være å kutte ned på SRM-listen gradvis. Kommisjonen begrunner denne gangen forslaget også i at ny viten tilsier at atypisk BSE kan være spontan og at prevalensen derfor trolig vil fortsette å være lav. De minnet om at det uansett er snakk om endringer for land som nettopp har neglisjerbar risiko for å ha BSE. Det er nå 18 medlemsland som har denne statusen nå. Norge også. Kommisjonen mener atypisk er spontan og uansett vil være tilstede med lav prevalens. Det viser seg at Italia har gått til sak mot Kommisjonen pga den nevnte markedsskjevheten. 3

4 Flere land mente at det mangler vitenskapelig grunnlag, spesielt om atypisk BSE, og at de derfor ikke kan støtte forslaget. Fire land, deriblant Norge, sa de kunne støtte forslaget. Både blant landene som støttet og de som ikke støttet, var det flere som foreslo at et kompromiss kunne være å beholde SRM for de eldste dyrene og beholde feks hjernen som SRM uansett alder. Et land påpekte at det var uheldig å ha ulike regler innen EU, siden det foregår mye handel med storfe landene mellom, og at det vil bli en utfordring å holde orden på hvilke dyr som har SRM og ikke. Dagen etter dette møtet skal forslaget fremlegges for votering på møte i EUs faste komité for dyrehelse og dyrevelferd (SCoPAFF) EN CIS - REV1 clean.doc Sak 4) Diskusjon om utkast til endring av vedlegg V i TSE-forordningen når det gjelder storfetarm og krøs som spesifisert risikomateriale (SRM) (SANCO/12137/2014) Det foreslås å endre listen over hva som er spesifisert risikomateriale (SRM) hos storfe iht konklusjonene som fremgår i en ny EFSA-rapport, jf. pkt 1 a. I dag regnes hele tarmen og mesenteriet hos storfe, uansett aldre, som SRM. Kommisjonen foreslår nå at det holder å fjerne de siste 4 meterne av tynntarmen, blindtarmen og mesenteriet. Forslaget gjelder storfe uansett alder, Selv om EFSA-rapporten konkluderer med at det er lite infektivitet i tarm hos dyr > 36 måneder, gjelder forslaget uansett aldre. Siden mesenteriet må fjernes uansett alder, mener Kommisjonen det også bør gjelde tarmer. Forslaget vil også gjøre SRM-listen mer i tråd med OIE sine anbefalinger. Flere land var skeptiske til forslaget og mente det ikke er nok kunnskap om atypisk BSE til å gjøre denne lempingen. Det ble stilt spørsmål om hva slags kategori iht biproduktregelverket tarm som ikke er SRM vil få. Det vil være kategori 3-materiale. Også dette forslaget skal dagen etter presenteres på møte i EUs faste komité for dyrehelse og dyrevelferd (SCoPAFF). Kommisjonene hadde håpet på votering i november, men ser det trengs mer tid til diskusjon EN.doc Sak 5) Diskusjon om søknad fra Finland og Sverige om å bli anerkjent som land med neglisjerbar status for å ha klassisk skrapesyke Sverige og Finland presenterte sine søknader om å få status neglisjerbar risiko mhp klassisk skrapesyke. En slik status vil blant annet gi fordeler i forbindelse med handel. Vilkårene som må være oppfylt ligger i TSE-forordningen og Kommisjonen har laget en veileder om hvordan de vil ha søknaden. Kommisjonen sa opplysningen fra begge landene var noe mangelfulle, og at de måtte få tilsendt mer info før de kunne ta noe standpunkt. Sak 6) Diskusjon om resultatene fra kartleggingen av landenes gjennomføring av vedlegg VIII i TSE-forordningen Kommisjonen har gjennomført en kartlegging om hvordan landene har gjennomført de nye, frivillige bestemmelsene om klassifisering av småfebesetningene etter skrapesykestatus. De har spurt om landene - har/vil søke om nasjonalt program, evt hvorfor ikke - har/vil søke om status neglisjerbar risiko 4

5 - liste over besetninger med status neglisjerbar og kontrollerbar risiko Kartleggingen ble gjort fordi de nye skrapesykereglene er komplekse og man så et behov for å få en oversikt over hvordan landene gjennomfører dem. Survey on implementation of Annex VIII - consolidated answers doc Det ble stilt spørsmål om besetninger på vei fra kontrollerbar til neglisjerbar risiko (dvs har oppfylt kravene >3 år men < 7 år) får lavere status dersom de mottar dyr fra besetninger med kontrollerbar risiko, men som ikke har overvåket like lenge. Kommisjonen bekreftet at det stemmer, og at mottakerbesetning da vil anses som å være overvåket like lenge som avsenderbesetningen. Det ble også stilt spørsmål om en helt ny besetning vil beholde status til avsenderflokken, noe Kommisjonen også svarte ja på. Det ble ikke tid til mer diskusjon, og saken kommer trolig opp igjen på et senere møte. Sak 7) Informasjon fra EURL-AP om status angående validering av PCR- test for å oppdage svinemateriale i fôr En representant fra EUs referanselaboratorium for animalsk protein, EURL-AP, informerte om arbeidet som pågår for å utvikle en PCR-test som kan oppdage svinemateriale i fôr. Testen er nødvendig for å kunne myke opp fôringsforbudet ytterligere og tillate at svin kan fôres med bearbeidet animalsk protein fra fjørfe. Med en slik test kan man sikre at kannibalismeforbudet ikke brytes. Det forventes at testen er ferdig validert og klar til bruk våren. Kommisjonen ønsker å ha en tekst ferdig til da. Sak 8) Diskusjon om bilaterale avtaler for eksport av bearbeidet animalsk protein Medlemsland og Kommisjonen kan inngå bilaterale avtaler med tredjeland om eksport av animalsk protein fra ikke-drøvtyggere. Avtaler må legges frem for Kommisjonen. Fiskemel, fôrblandinger til akvakulturdyr og fôr til kjæledyr er unntatt kravet om avtale. Det ble ikke tid til å diskutere dette punktet. Kommisjonen nevnte bare kort at de hadde noe problemer med det juridiske rundt det å kreve slike avtaler med land utenfor EU. De vil komme tilbake til saken. Sak 9) Status om bruk av insektprotein i dyrefôr Kommisjonen har tidligere foreslått å åpne opp for bruk av insektmel i fôr til dyr. Forslaget genererte da en haug med spørsmål, ikke bare relatert til TSE. Kommisjonen har derfor bedt EFSA om å vurdere slik bruk. Rapporten forventes ferdig i juli Sak 10) Eventuelt Finansiell sak som ikke angår Norge. 5