Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Seksjon for forbrukerhensyn. 29. mai 2012

Transkript

1 Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon for forbrukerhensyn 29. mai 2012 Forum: Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Sted og tid: Brussel 29. mai 2012 Utsteder: Anne Pia Lødemel og Nina Lødrup Møtets formål: Informasjon og diskusjon. Møteledere: Del A: Stephanie Bodenbach Del B: Alexandra Nikolakopoulou Deltakere fra Norge Nina Lødrup, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen, Seksjon forbrukerhensyn Anne Pia Lødemel, Mattilsynet, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen, Seksjon omsetning til forbruker Neste møte Det er varslet at det vil bli avholdt 2. juli. Ellers vil neste møte trolig bli avholdt i september. Generelt om møtets formål og innhold Dette var det fjerde møtet i den nye arbeidsgruppen under Kommisjonen (KOM) om forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen). EU-veileder: KOM er forbeholdne til å utarbeide en egen veileder for matinformasjonsforordningen, da det krever formelle godkjenninger og tar erfaringsmessig svært lang tid. Det vil derfor heller utarbeides Q&A som legges ut på nettet. Det oppnås da et mer dynamisk system. Det enkelte land kan likevel utarbeide sitt eget veiledningsmateriell. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandlere: Anne-Pia Lødemel og Nina Lødrup Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Transfettsyre-rapporten, jf art 30 nr. 7: Arbeidet med rapporten er forsinket. Spørsmålene som skal sendes til MS var ikke klare og sendes ut så snart de er ferdige. Svarene på disse skal tjene som bakgrunnsmateriale i rapporten. Del A: Næringsdeklarasjon Utkast til veiledningsdokument om analysemetoder for å bestemme fiberinnhold gitt i næringsdeklarasjonen. Hensikten med dokumentet er å veilede tilsynsmyndigheter og bransjen om bruk av analysemetoder for bestemmelse av fiberinnholdet i næringsdeklarasjonen. Utkastet ble første gang gjennomgått på møtet i arbeidsgruppen 28. februar. Spørsmål og kommentarer som kom opp fra MS er vurdert av KOM, og revidert utkast er sendt ut med frist 30. mars for ytterligere innspill. På møtet ble utkastet gjennomgått med fokus på endringene som følge av tidligere gjennomganger. Det ble understreket at det må sees hen til Codex og EFSA sitt arbeid med fiberdefinisjoner og analysemetoder. Veiledningsdokumentet omfatter mange analysemetoder, og det ble etterlyst kommentarer på egnethet av de ulike metodene for ulike formål. Det ble også stilt spørsmål om polydekstrose, som kan være tilsatt i isolert form eller forekomme i små mengder i naturlig form. Har EFSA vurdert om disse har effekt på kroppen? Er de egentlig å betrakte som fiber, og hvilke analysemetoder er best egnet? Utkastet til veileder ferdigstilles, og sendes på høring. Teksten revideres etter sommeren, veilederen er planlagt tatt opp på SCFCHA-møtet i oktober. Utkast til veiledningsdokument om tolerabelt avvik fra angitte verdier i næringsdeklarasjonen. Hensikten med dokumentet er å veilede tilsynsmyndigheter og bransjen om tolerabelt avvik i næringsdeklarasjon for vanlige matvarer, særnærprodukter, produkter som er merket med påstander og produkter som er beriket samt kosttilskudd. Utkastet er basert på blant annet flere MS sin praksis på området i dag. Siden det nå blir pålagt med næringsdeklarasjon, er det nødvendig med en felles EU-veileder. Foreslåtte endringer i dokumentet var basert på tidligere møters diskusjoner og innspill fra industrien. Generelt: Det overlates til det enkelte MS å lage en liste over analysemetoder for ulike næringsstoffer. Det ble etterlyst flere eksempler i dokumentet slik at det kan bli lettere å forstå, både for industri og myndigheter. Vanlige matvarer Toleranseverdiene omfatter måleusikkerhet, og er basert på verdier som er i bruk i MS. Siden MS har ulike tilnærminger, er det utfordrende å lage et felles oppsett. Utkastet omfattet derfor en tabell med to ulike alternativer for inndeling av toleranse avhengig av produkters innhold av de ulike næringsstoffer. Det var en runde med innspill fra alle MS på møtet, men MS ga ingen entydig tilbakemelding til KOM, og det ble ikke trukket noen konklusjon. Enkelte råvare har varierende sammensetning i løpet av året, f.eks. fettinnholdet i laks. Det kan da medføre problemer for industrien å sette riktige verdier i næringsdeklarasjonen. Ved tilsyn ble det oppfordret til å ta hensyn til slike utfordringer, og at større variasjoner kan aksepteres. 2

3 Kosttilskudd Enkelte MS mente at det var i utkastet til veiledningsdokument gitt for generøse toleransegrenser for innhold av vitaminer og mineraler, særlig på plussiden for denne type produkter. Flere MS ønsket imidlertid å se nærmere på dette, og vil komme med tilbakemeldinger. Dersom MS har nasjonal lovgivning på ikke-harmoniserte områder, f.eks. nasjonale bestemmelser for ADI-verdier på kosttilskudd, så kan de fortsatt følges som absolutt maksgrense. Produkter merket med påstander eller som er beriket Veiledningen må sees i forhold til krav gitt i forordningene 1924/2006 og 1925/2006. For vanlige matvarer og kosttilskudd inkluderes måleusikkerhet i toleranseverdien. For produkter merket med påstander eller som er beriket, må det i tillegg sees hen på om det nevnte særregelverket er gitt maksimumsverdier eller minimumsverdier som skal være oppfylt. KOM vil se nærmere på om det kan gis rom måleusikkerhet, som medfører at krav til hhv minimums- eller maksimumsverdier i enkelt produkter ikke er oppfylt. Avrundingsregler: MS ønsket råd vedrørende avrunding av tall i næringsdeklarasjonen. KOM påpekte at dette bare er råd, slik at de kan, men må ikke følges. Å merke med «0» i næringsdeklarasjonen i tilfeller hvor verdiene er svært lave kan for enkelte tilfeller være villedende, og det bør da vurderes om en ikke heller kan brukes en forklarende tekst. Det må også sees hen til merkekrav i annet regelverk. For enkelte matvarer, f.eks. melk som inneholderunder 0,5 g fett/100 g kan det ikke merkes med 0 for fett. 1. Spørsmål om næringsdeklarasjon KOM hadde sammenstilt et dokument som omfattet hhv spørsmål og diskusjoner fra tidligere møter om temaer som er tatt opp av MS. Disse er tenkte lagt ut på DG Sanco sine hjemmesider som veiledning. Hensikten på møtet var å prøve å oppnå enighet slik at det kan konkluderes. a) Når kan det merkes med tekst om at natrium er naturlig tilstede i matvaren? Bestemmelsen er gitt i forordning 1169/2011 art Konklusjonen fra tidligere diskusjoner var at det for produkter som melk, vegetabilier, nøtter, kjøtt og fisk som ikke er tilsatt salt (NaCl), eller stoffer som inneholder salt, kan merkes med at saltverdien utelukkende skyldes naturlig forekommende natrium. Det var fortsatt enighet om denne vurderingen, og spørsmålet kan tas inn i en Q&A. b) Må energimengden merkes i både kcal og kj dersom den repeteres på forsiden? Relevante bestemmelser er gitt i forordningens artikkel 30.1, 30.3 og vedlegg XV. Det er krav i næringsdeklarasjonen å merke med verdier for energi angitt i både kcal og kj. Men må det også merkes slik dersom industrien ønsker å repetere energiverdien på forsiden av pakningen? Mange MS mente at forbrukerne forstår angivelse i kalorier best, og at det kan villede å merke med både kcal og kj, og de ønsket derfor å tillate at det på forsiden bare merkes med kaloriinnhold. Andre MS påpekte at fra 1984 har kj vært den internasjonalt avtalte måten å angi energi på. Etter forordningsteksten er det ingen fleksibilitet i dette kravet og begge former skal angis. Det ble KOM sin konklusjon. c) Frivillig næringsdeklarasjon - kan delkomponenter av stoffer angis i næringsdeklarasjonen? 3

4 Relevante bestemmelser er gitt i artikkel 30.3, samt 31,32 og 33. Eksemplet som ble diskutert var om det på et produkt merket med en helsepåstand om innholdet av omega-3, kan mengde omega-3 -fettsyrer angis under flerumettede fettsyrer i næringsdeklarasjonen? Eller må dette angis i nærheten av næringsdeklarasjonen? Det ble en diskusjon om listen angitt i vedlegg XV, er en «lukket liste» eller ikke. Noen MS mente at i dette tilfelle kunne omega-3 angis under flerumettede fettsyrer i næringsdeklarasjonstabellen, mens andre mente at det kun kan stå i tilknytning/ rett under selve næringsdeklarasjonen. Kommisjonens vurdering var at det er lettere for forbrukerne å forstå dersom det angis i selve næringsdeklarasjonen slik at omega-3 står under flerumettede fettsyrer. KOM mente at man kan akseptere en slik merking, men likevel at MS ikke kan kreve at det merkes kun på den måten. - Resten av punktene i punkt 3 ble utsatt. Del B: Generelle merkespørsmål 4.) Allergener FoodDrinkEurope (FDE) har laget et utkast til veileder for matvareprodusenter om håndtering av allergener. Representanter for FDE redegjorde for bakgrunnen for veilederen. Hensikten med dokumentet er å gi god veiledning til produsenter av matvarer ment for den vanlige befolkningen. Dokumentet skal gi velbegrunnet og dokumentert veiledning om risikohåndteringen av allergener i matvareproduksjon. Det er ikke enighet i de ulike regionene i verden om hva som er allergener. Dette er en utfordring med tanke på den stadig økende handelen med mat fra alle verdensdeler. Matvarenes innhold av allergener kan dermed vær en stor utfordring både for forbrukere og produsenter. Undersøkelser viser at i UK, USA og Australia har ca 40 % av alle tilbaketrekninger av matvarer fra markedet, sammenheng med innhold av allergener. Forbrukeren har behov for veiledning og informasjon. Det finnes mange veiledninger og mye informasjon både fra myndigheter og industri, men ikke noen felles og helhetlig. FDE mener at HACCP har vist seg å være en god metode for risikohåndtering ved matvareproduksjon. De mener at HACCP også kan brukes i forhold til allergener. FDE opplyste at veilederen også er ment å omfatte uemballerte matvarer. På spørsmål forklarte de at de mener at produkter som skal merkes med «uten» eller «fri for» som f.eks. glutenfri, er særegne produkter som ikke kan håndteres på samme måte som de matvarene som veilederen er ment å omfatte. FDE ønsket mulige innspill og tilbakemelding på utkastet til veilederen inne noen uker. Etter det vil den bli ferdigstilt. Det ble fra KOM sin side presisert at veilederen er FDE sitt produkt og at denne presentasjonen på arbeidsgruppemøtet på ingen måte medfører at KOM går god for innholdet i veiledningen. 5.) Holdbarhetsmerking KOM redegjorde for hvorfor de har laget et utkast til et faktaark om betydningen av holdbarhetsmerkingen «holdbar til» og «best før». Dette faktaarket er tenkt oversatt til alle EUspråkene og skal distribueres vidt. 4

5 Mengden matavfall er økende i hele Europa, noe som er negativt av mange årsaker. Det finnes ikke en enkelte løsning på problemet. Men man kan kanskje oppnå en reduksjon av mengden matavfall ved å gjennomføre mange ulike tiltak. Det hevdes at holdbarhetsmerking av mat medfører at mye fullt brukbar og god mat, kastes unødig. Dette fordi mange forbrukere ikke skiller mellom opplysningene «holdbar til» og «best før», men kaster maten uansett hvis datoen er overskredet. Dette gjelder også i omsetningsleddet. KOM ønsker også å vurdere om det er mulig og hensiktsmessig, å utvide listen i vedlegg X d) i matinformasjonsforordningen, slik at flere matvarer kan være unntatt kravet om holdbarhetsmerking. MS var generelt positive til et slikt initiativ fra KOM fordi dette er et viktig politisk tema. Det ble poengtert at et slikt faktaark må være lettfattelig, men likevel korrekt. Likeledes mente MS at det er nyttig med eksempler, forutsatt at disse er tydelige og gjenkjennelige i hele EU. Det må sikres at faktaarket bruker korrekte oversettelser av de to angivelsene for holdbarhet, dette har vært en utfordring i flere sammenhenger. Det ble innvendt at det faktisk er matvarer som er unntatt fra kravet om holdbarhetsmerking, som i praksis utgjør den største delen av matavfallet, slik som brødvarer og frukt/grønt. For å redusere dette kreves andre tiltak enn informasjon om holdbarhetsmerking. Det kom ingen konkrete forslag til matvarer som kunne settes på listen over produkter som ikke må holdbarhetsmerkes. Det ble foreslått at merking med «best før» kunne være frivillig. Dette ble tilbakevist av KOM fordi det vil kreve en endring i selve forordningen med den prosessen det medfører. En endring i den omtalte listen er en enklere prosess som er tillagt KOM. Det ble stilt spørsmål om feilmerket mat kan gis fra produsent/detaljist til veldedighet uten at maten merkes om slik at merkingen er ihht. til regelverket. I følge definisjonene i matinformasjonsforordningen og Food Law, er også en slik handling (vederlagsfri overdragelse til veldedighet) i prinsippet omfattet av merkekravene. KOM poengterte at i tilfeller hvor feilmerkingen gjelder innholdet av allergener eller holdbarhet, vil det være helt uakseptabelt å godta at slike produkter gis bort uten ommerking, da de kan utgjøre en risiko for helsefare. Men de enkelte lands myndigheter kan muligvis vurdere det annerledes hvis feilmerkingen gjelder vekt eller volum. KOM var tydelige på at det på et generelt grunnlag ikke går an å forhåndsgodkjenne at feilmerket mat gis til veldedighet. 6.) Generelle merkespørsmål KOM hadde laget et dokument som oppsummerte spørsmål og diskusjon fra tidligere møter om temaer som er tatt opp av MS. Som beskrevet over, er disse tenkt lagt ut på DG Sanco sine hjemmesider som veiledning. Under punkt 6 startet man gjennomgangen av denne oppsummeringen, hvor det ikke er trukket noen konklusjon på flere av spørsmålene. Hensikten på møtet var å prøve å oppnå enighet slik at det kunne konkluderes. a) Største flate, art. 13 pkt.3 og vedlegg V pkt. 18: KOM redegjorde for målet for kravet, som er å få bedre lesbar merking for forbrukeren. Beregningen av flaten (largest surface) er avgjørende for om det må merkes med 1,2 mm bokstaver eller om det kan merkes med 0,9 mm bokstaver dersom flaten er mindre enn 80 cm 2. De påpekte at lovteksten bevisst ikke sier største trykkbare flate eller største synlige flate, men bare største flate. Begrepet må brukes likt uansett hvilken form det er på emballasjen. KOM poengterte at hensikten med kravet er å bedre lesbarheten for forbrukerne. KOM lanserte forslaget om at man kunne forholde seg til anbefaling R 79 fra den Den internasjonale organisasjon for legal metrologi. I denne anbefalingen sies det at beregningen av største overfalte for emballasjer som flasker og boks så skal man gå ut fra den største synbare flaten, det vil i praksis si ca 1/3 av overflaten på en boks/flaske. 5

6 Flere MS påpekte at dette ikke kan være riktig i forhold til ordlyden i art. 13 pkt.3 og vedlegg V pkt. 18, det sies ikke noe om «synbar». Begrepet største flate er brukt også i merkedirektivet 2000/13/EF, slik at det ble påpekt fra MS, at landene allerede burde ha en mening om dette. KOM avsluttet diskusjonen og utsatte å trekke en konklusjon. b) Uthevelse av allergener, art. 21 (B) og vedlegg II - Ihht til artikkel 21 nr.1 (a) skal allergener angis i ingredienslisten, hvilket er som før. Nytt er det at allergenene skal fremheves visuelt på en måte som klart adskiller dem fra de øvrige ingrediensene, f.eks. ved hjelp av skrifttype, typografi eller bakgrunnsfarge, jf art. 21 nr. 1 (b). Det har blitt stilt spørsmål om hele ingrediensenbetegnelsen skal utheves, eller bare allergenet? F.eks. melkepulver eller melkepulver. Flere MS mente at her kunne man være litt fleksibel, lovteksten krever bare uthevelse av allergenet, men det burde også være helt greit å utheve hele ordet. KOM var enig i at lovteksten bare krever uthevelse av selve allergenet. Det ble hevdet fra MS at så lenge lovgiver ikke har vært mer presis, kan begge løsninger aksepteres. Det ble også påpekt at det er hensiktsmessig med fleksibilitet fordi språkene er ulike, eks poudre de lait, melkpoeder, Milchpulver. - Behøver man å utheve allergenene hvis alle ingrediensene står på listen over allergener? KOM mente at fordi bestemmelsen krever utheving må dette kravet oppfylles selv om det i et slikt tilfelle kan synes unødvendig. Men noe av hensikten med kravet er å veilede forbrukeren ved at allergenene alltid skal være uthevet, og da er det viktig at dette alltid gjøres. - Kan gjentagelse av allergenene i såkalte allergenbokser tillates? I noen MS benyttes såkalte allergenbokser hvor produktets allergener gjentas, i tillegg til at de nevnes i ingredienslisten. Hvis art. 36 tolkes strengt, så vil disse boksene muligvis ikke lenger kunne brukes, fordi dette ikke er merking ihht. til kravene i art. 21. Er det hensiktsmessig med en slik tolkning, eller er opplysninger om allergener så viktig at en slik streng tolkning ikke er ønskelig? KOM hevdet at bedre og tydeligere merking av allergener er viktig og støttes også av politikerne i EU-parlamentet. Interesseorganisasjoner for allergikere ønsker at forbrukeren skal styres mot ingredienslisten og venne seg til å bruke den. Men at dette ikke nødvendigvis tilsier at ikke allergener kan gjentas. Det var ikke enighet mellom MS om det er positivt med en slik gjentagelse eller ikke. Noen mener den kan forvirre mer enn opplyse, samt at det kan medføre at allergikerne bare leser opplysningen i boksen og ikke venner seg til å lese i ingredienslisten. KOM vil tenke på saken og komme tilbake til dette. c) Tilsetting av vann, vedlegg VI del A 6 I denne bestemmelsen sies det at: «In the case of meat products and meat preparations which have the appearance of a cut, joint, slice, portion or carcase of meat, the name of the food shall include an indication of the presence of added water if the added water makes up more than 5 % of the weight of the finished product. The same rules shall apply in the case of fishery products and prepared fishery products which have the appearance of a cut, joint, slice, portion, filet or of a whole fishery product. KOM redegjorde for noe av innholdet i denne bestemmelsen og noen MS kom med oppfølgingsspørsmål. KOM poengterte at det er kjøttprodukter som fremstår som et «stykke» kjøtt som dette merkekravet gjelder for. Det er ikke krav om å merke mengden (%) vann som er tilsatt, bare at det er gjort. Men opplysningene om dette skal stå ved varebetegnelsen, «the name of the food shall include». 6

7 Vil angivelsen av tilsatt vann utløse krav om QUID-merking? Dette mente KOM at det ikke vil gjøre fordi hensikten med QUID-merkingen er en annen, det å unngå villedning av forbrukeren særlig om opplysninger som er frivillige. Det vil være for byrdefullt å kreve %-angivelse av vannet. KOM ønsket tilsendt konkrete forslag om hvordan en slik merking kan utføres. d) Fjernsalg, art 14 I artikkel 14 gis bestemmelser om fjernsalg, bl.a. skal obligatorisk opplysninger om matvaren foreligge før kjøpet avsluttes, bortsett fra kravet om holdbarhet, jf. art 14 nr. 1 (a). - Det er stilt spørsmål om hvem som er ansvarlig for at slike opplysninger på en hjemmeside er korrekte? KOM kommenterte at dette er et sammensatt og vanskelig spørsmål som trolig bør deles opp. Man kan se det slik at det er produsenten av matvaren som er ansvarlig for at de opplysningene som gis er korrekte, men at det er eieren av hjemmesiden som er ansvarlig for at opplysningene gis på hjemmesiden. - Begrepet mandatory food information omfatter mer enn de obligatoriske kravene i matinfo, hvordan har MS tenkt å forholde seg til dette? Eksempler på mandatory food information er lotmerking, innfrysningsdato for visse matvarer og næringsdeklarasjon ved bruk av påstander. Dette kan være utfordrende og vanskelig for produsentene, da disse kravene ikke er vurdert og muligvis unntatt slik som holdbarhetsmerkingen. Ofte brukes holdbarhetsmerkingen som lotmerking, og dette kan dermed kanskje bli vanskelig i praksis? KOM stilte spørsmål om det går an å ha en fleksibel tilnærming til dette i de enkelte land. Det ble fra MS poengtert at man under forhandlingene ikke var klar over hvor omfattende disse andre obligatoriske merkekravene var. Det ble foreslått at man kanskje kunne tolke disse andre kravene innenfor eller utenfor forordningen ved å se på om de er forbrukerrettet eller ikke. F.eks. er kravet om lotmerking ikke satt for å gi forbrukerne opplysninger, men for å sikre sporbarhet. KOM synes dette var en brukbar tilnærming og skulle vurdere dette nærmere - Resten av punktene i punkt 6 ble utsatt. 7.) Eventuelt Et MS hadde spurt om man burde kunne akseptere såkalte «peel off» etiketter på matvarer. Disse brukes i stor grad på legemidler og kosmetikk. Det ble ikke tid til å behandle dette punktet. 7