Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Seksjon for forbrukerhensyn. 15. januar 2015

Transkript

1 Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon for forbrukerhensyn 15. januar 2015 Forum: Generaldirektoratet for helse og mattrygghet (DG SANCO), Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Sted og tid: Brussel 15. januar 2015 Utsteder: Nina Lødrup Møtets formål: Informasjon og diskusjon. Møteleder: Alexandra Nikolakopoulou Deltakere fra Norge Nina Lødrup, Mattilsynet, Hovedkontoret Neste møte I relativt nær fremtid - dato er foreløpig ikke fastsatt. Rekkefølgen på sakene ble noe endret i møtet, men referatet følger den oppsatte rekkefølgen. 1. Introduction and general update by the Commission on the state of play of follow-up actions foreseen in Regulation (EU) No 1169/2011 Kommisjonen er i matinformasjonsforordningen pålagt/gitt fullmakt til å utarbeide en del rapporter til Rådet og Europaparlamentet, samt fastsette en del «delegated/implementing acts». Mange av disse forpliktelsene hadde frist den 13. desember Dette gjelder opprinnelsesmerking, merking av drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, endring av definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale, transfett m.m. Kommisjonen opplyste på møtet i arbeidsgruppen 13. oktober 2014, at mye av dette arbeidet var forsinket. Det vil ble gitt en oppdatering om status for arbeidet. Opprinnelsesmerking I forbindelse med fastsettelsen av (EU) 1337/2013 om opprinnelsesmerking av annet kjøtt enn storfekjøtt, ble det etterlyst veiledning om sporbarhet som er viktig den forbindelse. Dg Agri har Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Nina Lødrup Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 bidratt her. Det har tidligere vært gitt anledning til å gi kommentarer til veiledningen. Veiledningen vil bli sluttført i nær fremtid. Kommisjonen skal etter artikkel 26 nr. 5 i matinformasjonsforordningen, innen 13. desember 2014, avgi rapporter til Rådet og Europaparlamentet om det bør foreslås innført nye krav til opprinnelsesmerking av henholdsvis, andre typer kjøtt enn kjøtt av svin, geit, sau og fjørfe, melk, melk brukt som ingrediens i melkeprodukter, uforedlede produkter, produkter som bare har én ingrediens og ingredienser som utgjør mer enn 50 % av et næringsmiddel. Opprinnelsesmerking er et kontroversielt og politisk tema. Utkast til rapportene er ferdige og er nå til intern avklaring i Kommisjonen. Det ble ikke opplyst om rapportene ledsages av utkast til nytt regelverk. Det forventes at de er ferdige medio februar. Transfett Kommisjonen skal etter artikkel 30 nr. 7 i matinformasjonsforordningen, innen 13. desember 2014, avgi en rapport til Rådet og Europaparlamentet om innhold av transfett i næringsmidler. På grunnlag av rapporten skal Kommisjonen vurdere å foreslå innført krav om merking med opplysninger om innhold av transfett eller restriksjoner for bruk av transfett i næringsmidler. Utkast til rapport er ferdig og er til intern avklaring i Kommisjonen. Drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol Kommisjonen skal etter artikkel 16 nr. 4 annet ledd, innen 13. desember 2014, avgi en rapport til Rådet og Europaparlamentet som skal vurdere om drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol i fremtiden bør være omfattet av kravene om ingrediensliste og næringsdeklarasjon særlig om slike drikkevarer skal merkes med opplysninger om energiinnhold. I rapporten skal Kommisjonen også vurdere om det er behov for innføring av en definisjon av såkalt «rusbrus» (alcopops). Utkast til rapport er ferdig og er til intern avklaring i Kommisjonen. Endringer i definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale Kommisjonen arbeider med et nytt utkast til «delegated act» som skal endre definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale i artikkel 2 nr. 2 bokstav t) i matinformasjonsforordningen. Den første rettsakten som Kommisjonen fastsatte om dette, ble opphevet/ikke godkjent av Europaparlamentet. Det betyr at den gjeldende definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale i artikkel 2 nr. 2 bokstav t) i matinformasjonsforordningen må legges til grunn fra 13. desember 2014 og frem til en eventuell endringsrettsakt er fastsatt og har trådt i kraft. (se også sak 3) Kommisjonen opplyste at definisjonen av nano også diskuteres i forbindelse med det nye regelverket om ny mat. Kommisjonen har allerede meldt et utkast til definisjon til WTO, stillstandperioden går ut medio februar. Etter dette kan utkastet sendes til MS og Europaparlamentet for vurdering. Base for merkekrav i EU-landene Mange mener at det vil være nyttig, både for nasjonale tilsyn og virksomheter, å ha en felles europeisk oversikt over alle merkekrav på matvarer. På denne bakgrunn er det utredet om dette er mulig. (se referat fra ) Det er konkludert med at en slik base vil være nyttig, men at den vil være dyr, særlig å vedlikeholde. Hvem skal betale kostnadene? Kommisjonen arbeider videre med saken. 2. issues related to distance selling Saken gjelder spørsmål og svar relatert til den nye bestemmelsen om fjernsalg i artikkel 14 i matinformasjonsforordningen. Kommisjonen orienterte om at disse spørsmålene og svarene ikke vil bli publisert som en del av Kommisjonen Q&A-dokument som ligger på deres hjemmesider. Noen forhold vedr. forståelsen av bestemmelsen ble diskutert. Kommisjonen vil vurdere innspillene og komme tilbake med en ny tekst. 3. Presentation of the decision tree guidance on the labelling of 'engineered nanomaterials' prepared by industry Presentation by Federation of European Specialty Food Ingredients Industries (ELC) 2

3 Se også orientering om definisjonen av nano i sak 1. Den gjeldende definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale i artikkel 2 nr. 2 bokstav t) i matinformasjonsforordningen må legges til grunn fra 13. desember 2014 og frem til en eventuell endringsrettsakt er fastsatt og har trådt i kraft. Federation of European Specialty Food Ingredients Industries (ELC) og Food and Drink Europe (FDE) har utarbeidet et beslutningstre om hva som kan anses å være et industrielt fremstilt nanomateriale, dette ble presentert for arbeidsgruppen. De fremholdt at dagens definisjon er vanskelig å forstå, den har mange usikre elementer, og det er mange kumulative vilkår som må oppfylles for at plikten til å merke med (nano) skal tre i kraft. Kommisjonen har presisert at denne presentasjonen ikke betyr at Kommisjonen gir sin tilslutning til beslutningstreet med medfølgende veiledning. 4. Point of information Articles 42 Expression of the net quantity (short description by the MSs of the national measures adopted before 12 December 2011) Dette punktet ble det ikke tid til. 5. Presentation and discussion of the Report of the Task Force on the food information requirements applicable to transport retail undertakings and catering services provided by transport undertakings Det har vært diskutert hvilke krav til matinformasjon som gjelder for transportvirksomheter som driver detaljisthandel eller catering for eksempel flyselskaper. Aktuelle spørsmål er om bestemmelsene i matinformasjonsforordningen i det hele tatt gjelder i ulike tilfeller, hvilke språkkrav som gjelder (eventuelle nasjonale bestemmelser), hvordan opplysninger om innhold av stoffer som kan fremkalle allergier og intoleranse må gis for næringsmidler som ikke er ferdigpakket (eventuelle nasjonale bestemmelser), andre krav om matinformasjon om næringsmidler som ikke er ferdigpakket (eventuelle nasjonale bestemmelser). Noen MS har sett nærmere på disse spørsmålene. Nedenfor følger en kort oppsummering av Irlands presentasjon av gruppens vurderinger. Det er hensiktsmessig å skille mellom matvarer som selges «på bakken» (typisk taxfreeslag) og matvarer som selges om bord på et transportmiddel (fly, buss, ferge, skip). Det er også av betydning om transportmiddelet bare transporterer passasjer innen ett land, eller mellom land. Hva angår språk har de fleste land innført krav om språk for matvarer som selges på landets territorium. Dette kan medføre at også varer på taxfree skal merkes på landets språk, hvis man ikke anser at områder med begrensninger for hvilke kunder som kan komme inn, er utenfor landets territorium i denne sammenheng. Men det er uansett poengtert at det er viktig at informasjon om allergener forstås av kundene som kjøper matvarene. Når det gjelder matvarer som selges om bord på et transportmiddel, er det enighet om at det er driftsansvarlige for transportvirksomheten som har hovedansvaret for at matvarene er i henhold til lovgivingen. For transport mellom land er det virksomheten som er nærmest til å avgjøre hvilket språk som oppfyller forordningens krav om merking på et språk som «er lett forståelig for forbrukerne» som bruker transportmiddelet. Dvs at virksomheten skal velge språk og kunne dokumentere hvorfor det konkrete valget er gjort. Hva angår opplysninger om allergener i ikke ferdigpakkede matvarer så vil forståelsen av dette kravet avhenge av om MS har fastsatt nasjonale regler om hvordan slike opplysninger skal gis. For transportmidler som bare opererer innenlands vil det nasjonal språkkravet måtte oppfylles. For transport mellom to eller flere land, erkjennes det at dette kan by på utfordringer hva angår å oppfylle kravet til språk. Det er ikke samme krav til utformingen av en næringsdeklarasjon i EU og i land utenfor EU. Gruppen var enig om at matvarer som tilbys på det europeiske markedet, må følge kravet til næringsdeklarasjon slik det gis i EU. 3

4 Kommisjonen bemerket at det kan være hensiktsmessig å skille mellom opplysninger som gis ved omsetning i taxfree, og opplysninger som gis om allergener ved transport mellom land. MS kan selv vedta om de mener at f.eks. opplysninger kun gitt på engelsk vil være tilstrekkelig og gi god nok forbrukerbeskyttelse. Men det er vanskeligere under transport. Viktig å huske på at hovedregelen i art. 15 nr. 1 er at opplysningene om matvarene gis på et språk som er lett forståelig for forbrukeren i MS. Nr. 2 som gir MS anledning til å kreve på sitt territorium at opplysningene gis på ett eller flere språk, skal styrke forbrukerens retter, ikke svekke dem. Dette punktet på agendaen var det siste som ble behandlet på møtet, og det ble liten tid til å gå inn i en god diskusjon. Det er mange MS som mener at det ikke er akseptabelt å gi opplysninger om allergener på et annet språk enn nasjonalspråket. Det ble ikke konkludert noe på dette sakspunktet. 6. Q&A on the indication of net weight for glazed foods I vedlegg IX i forordningen sies det at for næringsmidler som er glasert, så skal glaseringen ikke inngå i nettovektangivelsen. Det har vært mange diskusjoner om hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke måte som er mest hensiktsmessig og opplysende for forbrukeren. Spørsmålet er sendt til avklaring i Legal Service. 7. Finalisation of the updated general guidelines for implementing the principle of Quantitative Ingredients Declaration (QUID) Saken gjelder et utkast til revidert veileder om tolkningen av bestemmelsene om mengdeangivelse av ingredienser (QUID). Den gjeldende veilederen om dette er fra 21. desember 1998 og knyttet til bestemmelsene i artikkel 7 i direktiv 79/112/EØF (det «gamle» merkedirektivet som ble erstattet av direktiv 2000/13/EF). Veilederen er nå revidert med utgangspunkt i de nye bestemmelsene i artikkel 22 jf. vedlegg VIII i matinformasjonsforordningen. Hovedinnholdet i bestemmelsene om mengdeangivelse av ingredienser er imidlertid ikke endret i matinformasjonsforordningen, sammenliknet med de tidligere bestemmelsene om dette. Mye av innholdet i den grunnleggende teksten i den «gamle» veilederen er derfor fortsatt relevant. Hovedformålet med revisjonen er derfor at henvisningene til de enkelte bestemmelsene i regelverket og bruk av terminologi mv. blir oppdatert og at de konkrete eksemplene som er brukt, gjennomgås og eventuelt endres eller oppdateres. Det er presisert at formålet med dokumentet er å gi uformell veiledning om de aktuelle bestemmelsene, og at veiledningen alltid må leses i sammenheng med selve regelverket. Videre tas det forbehold om at veilederen ikke kan betraktes som en offisiell tolkning av regelverket, ettersom dette er forbeholdt the Court of Justice of the European Union. Utkastet til revidert veileder har vært sendt ut til medlemsstatene per e-post for eventuelle skriftlige merknader. 8. Issues related to the labelling of Meat / Fish Saken gjelder videreutvikling av spørsmål og svar til matinformasjonsforordningen. Det er i matinformasjonsforordningen en del nye bestemmelser som er fastsatt for å gi økt beskyttelse mot villedning av forbrukeren. Dette gjelder særlig produkter av kjøtt og fisk. Disse spørsmålene og svarene har det vist seg å være utfordrende å komme til enighet om. Kommisjonen hadde sendt ut nye utkast til spørsmål og svar, disse ble diskutert uten at man nødvendigvis kom til noen videre enighet. Kommisjonen vil bearbeide dokumentet og sende det ut igjen til MS. 4

5 9. Other issues and questions raised by MSs (IT, ES, DE) Tyskland, Spania og Italia har sendt inn kommentarer til spørsmål og svar som allerede er publisert, samt stilt noen nye spørsmål. Dette dreier seg f.eks. om forholdet mellom matinformasjonsforordningen og direktivet som er implementert i Norge som forskrift om e-merking av ferdigpakninger, om særpakkede sjokoladebiter, sukkertøy o.l. som selges i løsvekt, skal anses som ferdigpakkede og derfor merkes ihht. til kravene i artikkel 9 det er unntak for holdbarhetsmerking på sukkervarer som nesten utelukkende består av aromatiserte og/eller fargede sukkerarter. Kan dette unntaket også omfatte tilsvarende produkter som er laget med søtstoff? 10. A.O.B. 5